Hundedressur

[Jan Arne]

 Jeg holder meg til positive metoder, fordi jeg vet det funker. Når det er innlært kan jeg fint droppe trening og tenke mer "oppdragelse". Da forventer jeg at de skal vite hva de skal gjøre, men jeg river de ikke i ørene om de gjør feil. De lærer av slik korrigering, men de lærer også det ikke lønner seg å prøve noe selv og være selvstendig. Jeg vil ha selvstendige hunder, men selvstendige hunder som er lydhøre og oppmerksomme på meg.

Hvis det er slik du antyder så betyr vel det at de som driver med jakthunder og dresserer etter "gammelmetoden" har uselvstendige hunder som ikke er oppmerksomme på eieren sin,eller er det å dressere jakthunder annerledes ? 

[jlkm]

Du har mye på hjertet.

Jeg ser du har moderert språkbruken og karakteristikker av andre siden de første innleggene.

Fortsett gjerne med det, det går fint an å diskutere sak uten å rakke ned på og omtale personer og meninger med nedsettende ord.

Det er lettere å bli tatt på alvor da.

Du fremsetter påstander om løgn, jeg er sikker på at både vi og han du omtaler som løgner hadde satt pris på hvordan du kan grunngi en slik uttalelse. Det er jo ganske drøyt å fremsette slike påstander anonymt på nettet.....

Ja, den skal jeg ta til meg, absolutt - men SÅ ille var det da virkelig ikke, jeg kan mye verre enn dette

 

Men ja, løgner. Vel, det oppleves utvilsomt som noe spesielt å lese at "atferdskonsulenter" blant annet;

- fabrikkerer forskningsresultater

- lyver

- er "selverklærte" etologer

- har åpenbart ikke hverken lest eller forstått forskningen til David Mech

- sprer idioti

- kommer med tragikomiske utspill

- er dobbeltmoralister og opportunister

 

Jeg orker ikke å gå inn på en lengre avhandling rundt faktafeil forøvrig i "artikkelen", og det er mulig jeg er smule inhabil som er gift med en slik grufull "teoretiker", men det er en viktig og grandios feil han karen gjør som jeg ønsker å framheve.

Han greier tilsynelatende ikke å skille mellom forholdet hunder imellom, og forholdet mellom hund og menneske. Tenk litt på det. Vi er ikke hunder, eller ulver, og skal ikke behøve å oppføre oss som en ulv for å kunne dressere en hund. Det er litt av det som gjør hunden så fantastisk, den er så ekstremt godt tilpasset et samarbeid med mennesker, at det er helt unødvendig for oss å agere ulv for at den skal forstå hva vi vil. Kommer på en liten arti sak i den forbindelse som jeg leste her om dagen, en forsker som i et forsøk mener å ha vist at hunden kunne lese menneskelige ansiktsuttrykk, positivt eller negativt, og gjorde valg deretter, påvirket av menneskets sinnstilstand (den foretrakk gjenstander som mennesket uttrykte positive følelser overfor).

 

Så er det slik at om han har møtt noen som benekter enhver form for dominansforhold innad i en ulveflokk, så har han møtt noen som ikke visste hva de snakket om. Jeg kan ikke tenke meg til at noen av disse "ekspertene" som virkelig har en utdannelse på dette, noensinne har påstått noe slikt. Hva man derimot betviler, er at det eksisterer et tilsvarende dominansforhold mellom hund og menneske. Det er det INGEN som har påvist, heller tvert om. Dominans er hovedsakelig seksuelt motivert, og har lite med forholdet hund-menneske å gjøre.

Sånn sett faller hele utgangspunktet for den artikkelen sammen, for min del. Den er basert på en kjempefeil. Men igjen frykter jeg at en stor del av uenighetene her bunner i at man har forskjellige definisjoner av feks hva "dominans" er og hva det innebærer. Fagfolkene har sine definisjoner fra lærebøkene og slik de er brukt der, selvlærte hundetrenere a la HFG har sine, ofte litt egenutviklede definisjoner. Og så snakker man om det, bruker samme ord og mener to forskjellige ting. Sånt er jo å be om bråk.

 

I tillegg makter han jo tilsynelatende ikke å se forskjell på folkene. Atferdskonsulent kan hvem som helst kalle seg, man behøver ingen erfaring eller peiling overhodet.. Etolog derimot, som han nevner, mener jeg ganske bestemt er en beskyttet tittel i form av at man ikke virkelig er etolog om man ikke har den riktige utdannelsen. Her er alle skåret over en og samme kam, og det blir ekstremt urettferdig overfor de som faktisk kan faget sitt, som har - i tillegg til et langt liv med hunder - årevis på skolebenken og en god og grundig høyere utdannelse innenfor dette, som faktisk er fagfolk med både erfaring og kunnskaper tilsvarende det man forventer av en erfaren ingeniør feks i andre bransjer.

 

Jeg ender med å spekulere, er faget "hund" det eneste faget man ikke behøver å kunne noe som helst om for å kalle seg "ekspert" - og forvente å bli tatt på alvor?

[Nikke]

Takk. Jeg synes det er dette som er så bra med fruktbare diskusjoner, og nok en gang lærer jeg noe nytt her på ff.

 

@Hermes:

De lærer av slik korrigering, men de lærer også det ikke lønner seg å prøve noe selv og være selvstendig. Jeg vil ha selvstendige hunder, men selvstendige hunder som er lydhøre og oppmerksomme på meg.

 

Hva menes egentlig med en selvstendig hund? Hvilke egenskaper har selvstendige hunder? På hvilke områder har selvstendige hunder fortrinn eller fordeler? Kom gjerne med konkrete eksempler.

 

Mvh

Nikke

[Hermes]

Hvis det er slik du antyder så betyr vel det at de som driver med jakthunder og dresserer etter "gammelmetoden" har uselvstendige hunder som ikke er oppmerksomme på eieren sin,eller er det å dressere jakthunder annerledes ? 

 

Vel, innerst inne er det vel instinktene som teller. Jeg har forsøkt å korrigere min mynde sin lyst til å jage katter, men det er ingen vits, jaktinstinktene er for sterke og han trigger spesielt på katter. Det er jo ikke maskiner vi har med å gjøre, men dyr med sterke instinkter og evner vi har avlet frem.

 

Med selvstendighet mener jeg evne til å vise atferd som ikke er lært inn på forhånd, som dermed kan forsterkes positivt hvis atferden er ønskelig, eller overses hvis den er uønskelig (over tid vil atferden helt eller delvis forsvinne). Noen atferder kan det være nødvendig å korrigere, altså bruke negativ forsterkning, fordi den er sterkt uønskelig (hoppe opp i ansiktet på fremmede mennesker, eller hva det måtte være). 

 

En hunds oppmerksomhet på eier vil du kunne oppnå både med positive og negative metoder. Spørsmålet er hva du får i tillegg, og jeg ønsker selvstendige hunder som viser frem sitt repertoar, samt er kreativ og viser nye atferder, altså er løsningsorientert, i samarbeid med meg. Med andre ord, jeg vil ha en hund som ikke gir opp om den ikke klarer en oppgave, men i stedet forsøker andre løsninger.

[Hermes]

Hva menes egentlig med en selvstendig hund? Hvilke egenskaper har selvstendige hunder? På hvilke områder har selvstendige hunder fortrinn eller fordeler? Kom gjerne med konkrete eksempler.

 

Et konkret eksempel vil være for eksempel hvis hunden skal spore frem noe. Oppgaven er selvsagt å følge visse ledetråder til et objekt som hunden skal finne. Under søket kan hunden miste ledetrådene, miste sporet. Hva gjør den? Jeg vil ha en hund som prøver igjen.

 

Et annet eksempel kan være så enkelt som å lære inn en ny atferd. Hunder blir ikke født med atferden "dekk" og "bli", for eksempel. (Den blir selvsagt født med evnen til å ligge seg ned og ligge i ro, men det blir ikke helt det samme.) La oss si hunden har lært seg sitt, men ikke dekk. Du trener på dette, forsøker å lære inn en ny atferd. Hva gjør du? Jeg går frem slik: Jeg venter ut hunden (i dette tilfellet mest sannsynlig en valp), på et tidspunkt vil den vise en annen atferd enn sitt, som den allerede har lært. I det hunden legger seg ned roser jeg og forsterker (enten med godbit eller en leke hunden liker godt). Det er 99% prosent sikkert at hunden vil forsøke samme atferd like etterpå, og du kan trene inn kommande, "dekk" eller "ligg". Hunden har altså helt selv vist en atferd den ikke har vist for deg før, som den har fått ros og forsterkning for. Du har ikke måtte presse hunden ned i dekk, eller korrigere den om den har gjort feil (sittet, i stedet for å ligge seg ned). Hunden lærer to ting: 1) en ny atferd og kommando, 2) at det lønner seg å vise frem ny atferder for sin "herre". Det kaller jeg selvstendighet i denne sammenhengen.

 

Det finnes selvsagt andre former for selvstendighet, men de er gjerne mer medfødte: for eksempel evnen til å jakte ned et byttedyr uten noen som helst kommunikasjon med sin eier, slik myndene tradisjonelt har blitt avlet frem (men dessverre ikke lenger). Det kan være måten elghunden jobber på, osv.

[Hermes]

Men jakthunders medfødte instinkter blir jo også forsterket: Når du skyter ned en fugl for laikaen din, så får den jo en belønning (positiv respons) for å stå å bjeffe opp i trærne. Haglen blir klikkeren, og fuglen som detter ned blir forsterkeren

[Jan Arne]

Vel, innerst inne er det vel instinktene som teller. Jeg har forsøkt å korrigere min mynde sin lyst til å jage katter, men det er ingen vits, jaktinstinktene er for sterke og han trigger spesielt på katter. Det er jo ikke maskiner vi har med å gjøre, men dyr med sterke instinkter og evner vi har avlet frem.

 

 

Hvor er det den beste og mest moderne dressurmetoden feiler ettersom du ikke får bikkja til å være i ro når den ser katter? Er det ikke bare å tilby den noe den liker bedre og rose den når den tar det istedet ?

[Hermes]

Det er nok fint mulig, men det er kun mengdetrening som funker med slike ting, og det spørs hvor mye jeg ønsker å prioritere å oppsøke katter. En pølsebit er derimot ikke veldig interessant når han kan gjøre det beste i verden: jage dyr. Så når du ikke har noe bedre å tilby, kan du kun trekke bort bikkja fra situasjonen.

[Gumitotten]

man kunne jo prøve og si nei

[Hermes]

Jeg sier nei eller kutt ut når jeg trenger det, men hunden må først vite hva det betyr.

[Gumitotten]

det har den vell lært før den utgjør noe trussel for katter

[Hermes]

Selv om han blir tussete rundt katter, er han ingen trussel i bånd. Det er mitt ansvar at han ikke er løs der det er katter.

 

Jeg vet ikke hvilken erfaring du har med hund med sterke jaktinstinkter, men det er ingen enkel løsning på det, spesielt ikke hvis hunden først har trigget på en spesiell art, om det så er katt eller sau. Det er, som jeg skrev ovenfor, kun mengdetrening og gradvis tilpasning som gir resultater. Du kan korrigere ved hvert tilfelle, men hunden vil trolig ikke lære seg å være rolig rundt dyret den vil jage. Jeg velger å ikke oppsøke katter for å trene på dette. Jeg har derimot oppsøkt sau og hest for å trene på å være rolig rundt disse dyrene, helt siden han var valp, og det er ikke noe problem. Det er ikke noe galt med metodene, du får resultater hvis du vil.

[Elisabeth-81]

Allikevel bruker du begrepet som en slags universalnøkkel for å lykkes med hunden. "Du må være en trygg leder for hunden din, men det er umulig å si hva det innebærer".

På hvilken måte skal det hjelpe? Ser du ikke at slike ting bare kan gjøre forvirringa komplett for de som kanskje ikke er så skråsikre på slikt i utgangspunktet, og at dette igjen kan føre til misforståelser og til syvende og sist negative konsekvenser for hunder rundt om?

Tapatalk / iDiskusjon

Mulig jeg tar feil, men jeg får et inntrykk av at du må ha en teori på alt, noen ting må man bare klare å se. Det er ingen fasitsvar på hundedressur, på samme måte som det ikke er noen fasitsvar på barneoppdragelse, selvom endel førskolelærere mener det er noe galt med barnet om det ikke oppfører seg som boka sier. Vel, min hund kan ikke lese og har ikke den minste ide om hva boka sier om hundedressur eller hvordan mennesket mener en hund skal oppføre seg. Det er derfor viktig at man som eier klarer å finne fram til hva som fungerer på sin hunden og ikke. Er man ikke i stand til å se sånt bør man kanskje ikke ha hund. Altfor mange ganger fikk jeg beskjed om å være mer "klovn" på innkalling for å få hunden til å komme raskt. Og hver gang måtte jeg vise at det ikke funker på min hund. Som valp syns han det var fryktelig skummelt når mor var klovn, men kom gjerne bort om jeg ropte på han med en hyggelig stemme, satte meg ned på huk og klødde han forsiktig på brystet da han kom. En gang har jeg vært borti en instruktør som klarte å se at det er forskjell på dyra. På innkalling på bronsemerket sa dommeren bare "det var jo en bra fart for å være Bajas, og han hadde ihvertfall et jevnt tempo". Han visste at min skeptiske og bedagelige hund ikke kunne sammenlignes med en Border Collie på stereoider.

Men selvom jeg har en skeptisk hund hadde han vært enda mer skeptisk om jeg aldri hadde sagt ifra når han gjorde noe galt. Han vil ikke ta sånne avgjørelser selv, men syns det er helt greit at jeg forteller han det.

[Elisabeth-81]

Et annet eksempel kan være så enkelt som å lære inn en ny atferd. Hunder blir ikke født med atferden "dekk" og "bli", for eksempel. (Den blir selvsagt født med evnen til å ligge seg ned og ligge i ro, men det blir ikke helt det samme.) La oss si hunden har lært seg sitt, men ikke dekk. Du trener på dette, forsøker å lære inn en ny atferd. Hva gjør du? Jeg går frem slik: Jeg venter ut hunden (i dette tilfellet mest sannsynlig en valp), på et tidspunkt vil den vise en annen atferd enn sitt, som den allerede har lært. I det hunden legger seg ned roser jeg og forsterker (enten med godbit eller en leke hunden liker godt). Det er 99% prosent sikkert at hunden vil forsøke samme atferd like etterpå, og du kan trene inn kommande, "dekk" eller "ligg". Hunden har altså helt selv vist en atferd den ikke har vist for deg før, som den har fått ros og forsterkning for. Du har ikke måtte presse hunden ned i dekk, eller korrigere den om den har gjort feil (sittet, i stedet for å ligge seg ned). Hunden lærer to ting: 1) en ny atferd og kommando, 2) at det lønner seg å vise frem ny atferder for sin "herre". Det kaller jeg selvstendighet i denne sammenhengen.

Dette kan være et godt råd om andre triks ikke fungerer. Men det finnes bedre måter som ikke innebærer makt, man kan lede hunden til å gjøre den ønskede handlingen for så å belønne. Venter man til hunden gjør det du ønsker får du fort en hund som går for en sitt-dekk-stå-på plass gjentatte ganger fordi det har fungert før for å få en godbit. Min hund har en tendens til å legge seg om han syns han har sitti for lenge på plass uten å få belønning. Jeg måtte bruke teknikken du forklarer for å lære han dekk fordi jeg ikke klarte lure han på andre måter. Han plukket fort opp at å legge seg førte til godbit og det slo litt feil vei, noe som igjen førte til at jeg måtte bruke mye tid på å lære han å bli sittende inntil han fikk en ny kommando, selvom han syns det var lenge å sitte i 5 min uten å få godbit. Foring betyr stryk og rett ut på konkurranser og det kan være lurt å minimere godbitbruken etterhvert som man faktisk kan forlange at hunden gjør det du ber den om.

[Hermes]

Dette kan være et godt råd om andre triks ikke fungerer. Men det finnes bedre måter som ikke innebærer makt, man kan lede hunden til å gjøre den ønskede handlingen for så å belønne. Venter man til hunden gjør det du ønsker får du fort en hund som går for en sitt-dekk-stå-på plass gjentatte ganger fordi det har fungert før for å få en godbit. Min hund har en tendens til å legge seg om han syns han har sitti for lenge på plass uten å få belønning. Jeg måtte bruke teknikken du forklarer for å lære han dekk fordi jeg ikke klarte lure han på andre måter. Han plukket fort opp at å legge seg førte til godbit og det slo litt feil vei, noe som igjen førte til at jeg måtte bruke mye tid på å lære han å bli sittende inntil han fikk en ny kommando, selvom han syns det var lenge å sitte i 5 min uten å få godbit. Foring betyr stryk og rett ut på konkurranser og det kan være lurt å minimere godbitbruken etterhvert som man faktisk kan forlange at hunden gjør det du ber den om.

 

Klart, det finnes flere metoder, og en så enkel atferd som dekk vil jo lett kunne trenes inn på en valp med litt lokking. De mest fanatiske klikkerkjerringen er derimot ikke for lokking, hehe

Enig om godbitbruk. Jeg prøver å bruke mye lek. Baller, draleker, osv. Er ikke alle ting det passer på, men innkalling og slikt er perfekt. Jeg har en hund som er veldig glad i ball, og da tar man to fluer i en smekk: kaster ball nr. 2 som belønning for å hente ball nr. 1.

[Hermes]

Jeg vil legge til at jeg ikke trener 100% positivt og at jeg sjelden bruker en såkalt klikker. Men jeg har lært mye av den filosofien.

[Elisabeth-81]

Jeg vil legge til at jeg ikke trener 100% positivt og at jeg sjelden bruker en såkalt klikker. Men jeg har lært mye av den filosofien.

Leker har jeg hørt er den beste belønning, jeg har desverre en som ikke bryr seg om leker og er tidvis kun moderat opptatt av pølsebiter, men har merket at han får motivasjon og gjør det faktisk bedre når han trener sammen med andre hunder, enn når vi trener alene. Strider litt imot normalen har jeg hørt. Han er også så skuddredd at da jeg testet en klikker i stua løp han rett inn i dusjkabinettet og gjemte seg. Så mye for den belønninga men prinsippet og ideen bak det er jo fornuftig nok.

[Gumitotten]

u

Selv om han blir tussete rundt katter, er han ingen trussel i bånd. Det er mitt ansvar at han ikke er løs der det er katter.

 

Jeg vet ikke hvilken erfaring du har med hund med sterke jaktinstinkter, men det er ingen enkel løsning på det, spesielt ikke hvis hunden først har trigget på en spesiell art, om det så er katt eller sau. Det er, som jeg skrev ovenfor, kun mengdetrening og gradvis tilpasning som gir resultater. Du kan korrigere ved hvert tilfelle, men hunden vil trolig ikke lære seg å være rolig rundt dyret den vil jage. Jeg velger å ikke oppsøke katter for å trene på dette. Jeg har derimot oppsøkt sau og hest for å trene på å være rolig rundt disse dyrene, helt siden han var valp, og det er ikke noe problem. Det er ikke noe galt med metodene, du får resultater hvis du vil.

vist det er meg du spør så er ikke jeg hunde ekspert men jeg hatt malamutt, siberian husky og Alaska husky. jeg har mest jobbet med grupper mellom 10 og 20 hunder i slengen så litt erfaring med hunder og jakt instikt har jeg.  en ting jeg er blitt sikker på er att når du skal gjennom er flokk sauer eller kuer som står midt i veien og du kommer med ett 18spann så lar det seg ikke gjøre å fjerne hundene fra situasjonen, da er det greit att hundene vet hva NEI betyr, da stoler jeg heller ikke fult å helt på pølse biten.

[Hermes]

vist det er meg du spør så er ikke jeg hunde ekspert men jeg hatt malamutt, siberian husky og Alaska husky. jeg har mest jobbet med grupper mellom 10 og 20 hunder i slengen så litt erfaring med hunder og jakt instikt har jeg.  en ting jeg er blitt sikker på er att når du skal gjennom er flokk sauer eller kuer som står midt i veien og du kommer med ett 18spann så lar det seg ikke gjøre å fjerne hundene fra situasjonen, da er det greit att hundene vet hva NEI betyr, da stoler jeg heller ikke fult å helt på pølse biten.

 

Når jeg snørekjører med hunden er vilt, husdyr eller andre hunder sjelden et problem. Han vet veldig godt hva "videre" betyr, og å få løpe er belønning i seg selv for en mynde.

 

EDIT: Hvordan trener du inn kommando for slike situasjoner?

Endret 22. mai 2013 av Hermes

[Gumitotten]

Når jeg snørekjører med hunden er vilt, husdyr eller andre hunder sjelden et problem. Han vet veldig godt hva "videre" betyr, og å få løpe er belønning i seg selv for en mynde.

 

EDIT: Hvordan trener du inn kommando for slike situasjoner?

for en husky er også  det å løpe en positivt og å stoppe negativt+ att de fleste trekkhunder er litt hjernevaska  så ofte er jo det å bremse traff nok.

 innlæring av nei kommer av seg selv ved å irettesette hunden når den gjør noe galt, tyne kullsøsken for hardt, sloss, under innkjøring eller lignende.

jeg gir ett nei og stopper den adferden jeg ikke vill ha. det tar ikke lang tid før hunden vet att nei er nei i alle situasjoner og sammenhenger,  tror heller ikke att mine hunder blir noe mindre lykkelige av det.

ellers bruker jeg positiv forsterkning.

 

på den kennelen jeg jobbet så kjøres det daglig gjennom saueflokker og det "komanderes" ,fine barna, jaa bra og såå fiiine, altså skryt/positiv forsterkning

men vist noen av hundene skulle vise for mye interesse for sauene er et lite nei fint å kunne bruke.

i ekstreme situasjoner som da du får sau som sitter fast i linene på ett stort hundespann eller nor det att hundene ikke lystrer medfører skade eller død på hunder eller deg selv så er ett NEI fint å kunne ty til, og min erfaring sier att den typen nei sitter best med negativ forsterkning.

[Hermes]

Jeg tror ikke vi er så veldig uenig, jeg bruker også "nei" eller "kutt ut" i situasjoner hvor hundene mine ikke oppfører seg som jeg ønsker at de skal oppføre seg. Det handler vel først og fremst om å sette grenser, og det tror jeg ikke veldig mange er uenige om at er en god ting for hunden. Det kan være en så enkel ting som at hunden ikke skal spise maten din selv om du forlater den på stuebordet mens du går inn på kjøkkenet for å hente noe (jeg snakker av erfaring). Jeg har kjeftet på en hund for å gjøre nettopp dette, og sagt nei. I ettertid er det da enten ikke nødvendig å gjøre noe (hunden gjør det ikke mer) eller et enkelt nei vil stoppe forsøket før mattyven har slått til igjen.

 

Jeg vet noen driver 100% positivt og mener det er unødvendig å bruke nei i det hele tatt, men jeg tror de utgjør unntaket også blant de som i hovedsak trener positivt.

[Nikke]

Vi bestemte oss tidlig for å bruke tydelig NEI innen atferdskorreksjon i situasjoner som er potensielle farer for hunden, oss eller omgivelsene. For oss er det situasjonens karakter som avgjør valg av korreksjon. Synes dette blir illustrert godt i posten som omhandler et hundespann på 18 trekkhunder. For å illustrere dette ytterligere kan to korte historier være relevante.

 

På en tidlig tur i desember i fjor, etter at campen var satt opp like ved iskanten, slapp vi hunden løs. Vi var i sterkt tvil om isen var sikker. Hunden løp rett mot iskanten i høy hastighet, og et høyt og tydelig NEI skar gjennom luften. Hunden bråstoppet. Det samme skjedde med sønnen vår da han var 9år. Han og jeg var på vei tilbake til bilen etter isfiske. Sola hadde stått på i fire dager og isen utenfor løypa var usikker. Jeg ga beskjed om at han måtte følge sporet og unngå de mørkegrå delene av isen. Likevel klarte han å gå ut i elendigheten, men bråstoppet etter et høyt og tydelig NEI. Han hadde imidlertid gått for langt utenfor løypa og med et brast det under bena hans. Med et bykst hoppet jeg framover, med pulk og tung sekk, og fikk tak i sekken hans. Da sto han til livet i issørpa. Et NEI er for oss derfor situasjonsbetinget.

 

Temaet mat på bordet er også interessant. Helt fra vår hund var valp har vi konsekvent brukt kroppsspråk for å «flytte» han til motsatt ende av stua, altså langt fra middagsbordet. Vi har krevd den plassen han oppholdt seg på når vi skulle forberede middagsbordet. Resultatet er at han nå automatisk flytter seg når det rasles med tallerkener på kjøkkenet. Den eneste plassen han er i nærheten av menneskemat er når han ligger i forteltet i dårlig vær. Men selv da har brumming ført til at han ikke stirrer (Les; tigger) på oss når vi lager og spiser mat.

Vi opplevde en tiggende hund på besøk hos et vennepar, og det var mildt sagt slitsomt. Under kaffen fikk hunden på 45kg også lov til å oppholde seg rundt stuebordet, og presset seg mellom bord og stoler på jakt etter en godbit og kos. Halen logret så kaffekoppene og brunvarene havnet på gulvet. Dette er uaktuelt for vår hund.

 

Dressur/trening er noe helt annet, og vi etterstreber å være positive. Så langt ser det ut til å fungere godt.

 

Nikke.

[jlkm]

Det er ingen fasitsvar på hundedressur, på samme måte som det ikke er noen fasitsvar på barneoppdragelse

Jeg er helt enig, om sammenlikninga til barneoppdragelse er ikke dum. Men, en viktig ting ting mener jeg allikevel kan brukes som "all-round" regel, for både hunde- og barneoppdragelse.

Unngå fysisk og mental vold, der vold defineres som enhver handling som forårsaker eller har til hensikt å forårsake ubehag, krenkelse eller smerte.

Fikser du det, skal ikke jeg, og ihvertfall ikke min grusomme teoretiske atferdskonsulentfru, legge meg borti hva du og din hund driver med. Noen må gjerne hilse han HFG-fyren også og si det.

[Jan Arne]

jlkm,mener du at det også er uaktuelt å bruke el-halsbånd(smerte,ubehag) for å hindre hunder i å løpe etter beitedyr som f.eks.sau og rein?

[jlkm]

jlkm,mener du at det også er uaktuelt å bruke el-halsbånd(smerte,ubehag) for å hindre hunder i å løpe etter beitedyr som f.eks.sau og rein?

Ingen regel uten unntak, er det ikke noe som heter det? Det med aversjonstrening mot jaging av beitedyr er en vanskelig sak, synes jeg. Personlig tror jeg det (dessverre) noen ganger er nødvendig, men langt fra så ofte som det faktisk gjøres.

Poenget er at samme jobben helt fint kan gjøres helt uten bruk av vold, men det vil være svært tidkrevende for mange. Så blir det til at mange (forståelig nok) lander på en lettvint løsning som jo per definisjon "løser problemet" selv om det innebærer brudd på Lov om Dyrevelferd (§§ 3 og 26) i de fleste tilfeller.

 

La oss si det sånn; jeg mener ikke nødvendigvis at det alltid er uaktuelt, men det er i de fleste tilfeller for lettvint og bør begrenses i større grad enn idag enkelt og greit fordi det i altfor mange tilfeller innebærer en helt unødig risiko for hunden.