Gå til innhold
  • Bli medlem

pris setting


elgen

Anbefalte innlegg

Hei

Forumet har mange henvisninger til, hvor enkelt det er å kjøpe på nett fra utlandet, fordi friluftsutstyr er billigere der. Hvorfor er det så dyrt her da?

Norge er et land med meget stort (størst?) salg av sports- og friluftsutstyr pr. innbygger i verden. Jeg skal tro at innenfor ski, særlig langrennsski aller størst i verden. Dette må gi de store sportskjeder bra mulighet for gode priser på innkjøp, selv om befolkningen i Norge ikke er veldig stor. Norske bedrifter må også anses for sikre og solide betalere i en sterk valuta.

Jeg har spandert et par Meindl Island fjellstøvler på mine gamle knoklete føtter. Dette er tyskproduserte høy-kvalitets støvler i god, brei passform. Det ga anledning til noe shopping.

Meindl Island: Globetrotter D 1.840 kr., Bjergkæden DK 2.199 kr., Skovkontoret DK 1.800 kr., XXL N: 3.299 kr., Bjørnsrud & Arnestad N: 2.985 kr.

crispi antarctica: Bjergkæden DK: 1.499 kr,. XXL: 2.299 kr., Oslo Sportslager: 2.079 kr. (rabattpris)

alpina T5: Bjergkæden DK: 749 kr., G-Max: 1.099 kr., XXL: 699 kr.

Butikkspriser inkl. moms!

Skistøvlene er valgt som eksempel på en anerkjent fjellski støvle og billigmodell turstøvel. Ikke alle har alt selvfølgelig.

Skovkontoret i DK og Bjørnsrud og Arnestad er begge datterselskaper av et tysk skogsfirma med mange fine øks mm. til skogsdrift og så bl.a. tyske Meindl (arbeids)støvler.

Det er en del prisforskjell i Norge, så noe konkurranse finnes, men konsekvent dyrere. Er dette bare dårlig vane?

Hvorfor er skisko billigere i Danmark, hvor de selger så relativt få?

Spør du i butikkene, får du noen ulne svar om transport, arbeidslønn, skatt, toll mv.

Om noe blir transportert til Danmark eller Norge i container er transportkostnaden bort i mot den samme.

Arbeidslønnen er høy i Norge, men de unge svenskere i XXl er neppe særlig høyt lønnet. Lønnen er bort i mot den samme i Danmark. Der finnes også minimumslønn på ca. 115 kr./timen. Dessuten må en inkludere arbeidsgiver avgift. Inntekts skatt er høy i Norge, høyere i Danmark, lav i Tyskland. Til gjengjeld er arbeidsgiver avgiften høy i Tyskland, fordi bl.a. sykesikringen betales via denne. I Skandinavia normalt via inntektskatten. Kostnaden pr. arbeidstime er ikke så ulik i Norge – Danmark, men sikkert noe billigere i Tyskland.

Man kan gå inn på hjemmesiden til Toll og se at der stort sett ikke er toll på sportutstyr, støvler mm. Er varene produsert i EU (Meindl & Crispi) kan de importeres direkte med eller uten moms, såfremt produsenten/eksportøren erklærer: «denne varen er produsert innenfor EU og omfattes av den preferensielle samhandelsavtale mellom EU og EØS.» Husk dette ved egenimport! Trylleformularen kan finnes på hjemmesiden til Toll.

Husleien er dyr her i Norge – særlig i Oslo – men forskjellen avspeiles ikke i prisnivået på bygda. Husleien i metropolene København og Hamburg er forresten også nok så høy.

Hvorfor koster 1 liter saltsyre i øvrig ca. 115 kr. i Norge, når den koster ca. 40 – 50 kr. i Danmark? Dette er meget billig å fremstille – også i Norge. Forklar meg det!

Altså la oss få litt konkurranse på prisene og la oss gjøre oppmerksom på dette!

Tilsvarende eksempler finnes sikkert også for klær, sekker, soveposer, telt mm.

Hilsen Elgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kan slå ihjel noen av påstandene dine med en gang:

 

- Reallønna i Norge er en av de høyeste i verden. dvs, at du og jeg har mye mer penger "til overs" enn det lønnstakere i andre land har. Vi har et lavt skattenivå og en nordmann bruker f.eks bare rundt 10% på mat. For 100 år siden brukte vi så mye som 40-50%, og det bare for å overleve.

 

- Transporten i Norge ER dyr. Vi har lange avstander, brede fjorder og høye fjell. Disse kostnadene blir fordelt ut over alle leddene, slik at man kan tilby den samme buksa til lik pris i Oslo og Kirkenes.

 

- Svensken på XXL har den samme lønna som de andre. ref. lov om sosial dumping...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Forumet har mange henvisninger til, hvor enkelt det er å kjøpe på nett fra utlandet, fordi friluftsutstyr er billigere der. Hvorfor er det så dyrt her da?

Norge er et land med meget stort (størst?) salg av sports- og friluftsutstyr pr. innbygger i verden. Jeg skal tro at innenfor ski, særlig langrennsski aller størst i verden. Dette må gi de store sportskjeder bra mulighet for gode priser på innkjøp, selv om befolkningen i Norge ikke er veldig stor. Norske bedrifter må også anses for sikre og solide betalere i en sterk valuta.

(...............)

Tilsvarende eksempler finnes sikkert også for klær, sekker, soveposer, telt mm.

Hilsen Elgen

 

 

Svaret er som oftest at kjedeeiere/grossister tar ut stort utbytte.

Enten det gjelder sportsutstyr, annet hobbyutstyr, klær, mat osv.

 

Ser man på matbransjen så får bøndene omtrent det samme for sine produkter som de gjorde for 30 år siden, mens de største rikingene i landet vårt er de som eier butikkjedene.

Så svaret er nok ikke økte subsidier til landbruket, selvom det kan virke som også bøndene tror det. Men det er kanskje letteste vei å gå?

 

Samme sak med sport og friluftsutstyr.

Produsentene kan vel ikke sies å bli feitere av de kunstig høye prisene?

Fortsatt lages det aller meste i typiske u-land der de som gjør jobben vel ikke kan kalles rike.

Kjedeeierne grein litt i fjor og påsto at de tjente lite og at et par butikker gikk med lavere omsetning enn forventet. Det var altså ikke snakk om de store tapsprosjektene, men at kjedeeier ikke tjente så mye som de så for seg.

 

Hvorfor det er slik?

Det er for mange av oss som er villige til å betale prisen som settes, ganske ofte fordi man ikke er klar over at noen få blir rike, men tror at prisen er slik pga påstandene om høy lønn, dyre varelager, dyr husleie og alt slikt.

Jeg er helt for at den som ønsker og har evne skal få tjene så mye penger de orker.

Det er opp til hver enkelt å vurdere hvor man vil legge igjen pengene sine, og jeg er av den oppfatningen at konkurranse er sunt.

 

Så at prisene er høye er fordi folk ikke gidder eller har evne til å orientere seg om pris.

Hadde flere enn noen få av oss handlet fra billigste tilbyder, så hadde hverken "monopoler", skjult prissamarbeid, høye utbytter, eller juks hatt noe for seg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan slå ihjel noen av påstandene dine med en gang:

 

- Reallønna i Norge er en av de høyeste i verden. dvs, at du og jeg har mye mer penger "til overs" enn det lønnstakere i andre land har. Vi har et lavt skattenivå og en nordmann bruker f.eks bare rundt 10% på mat. For 100 år siden brukte vi så mye som 40-50%, og det bare for å overleve.

 

- Transporten i Norge ER dyr. Vi har lange avstander, brede fjorder og høye fjell. Disse kostnadene blir fordelt ut over alle leddene, slik at man kan tilby den samme buksa til lik pris i Oslo og Kirkenes.

 

- Svensken på XXL har den samme lønna som de andre. ref. lov om sosial dumping...

 

Og jeg kan slå ihjel noen av dine påstander også.

For å kompensere for et "lavt skattenivå" så er vi istedet mestere på tilleggsavgifter.

Av de kronene vi har igjen etter skatt så avgiftsbelegges alt opptil flere ganger til når vi bruker av pengene.

Vi har mva, utallige tilleggsavgifter, mva på avgifter, og avgifter på avgiftene.

Å argumentere med kun skatt er overhodet ikke å se hele bildet, og er en villfarelse som gjøres av noen.

 

Transporten her til lands blir ikke påvirket av høye fjell og dype fjorder. Vi har såvidt infrastruktur til å komme rundt disse hindringene.

Mer og mer av transporten overtas av billig arbeidskraft fra øst-europa. Det er et av områdene der "lov" om sosial dumping tydeligvis ikke er så nøye.

 

Vi kan også ta med i beregningene at vi er i verdenseliten når det kommer til gjeld.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg kan slå ihjel noen av dine påstander også.

For å kompensere for et "lavt skattenivå" så er vi istedet mestere på tilleggsavgifter.

Av de kronene vi har igjen etter skatt så avgiftsbelegges alt opptil flere ganger til når vi bruker av pengene.

Vi har mva, utallige tilleggsavgifter, mva på avgifter, og avgifter på avgiftene.

Å argumentere med kun skatt er overhodet ikke å se hele bildet, og er en villfarelse som gjøres av noen.

 

Transporten her til lands blir ikke påvirket av høye fjell og dype fjorder. Vi har såvidt infrastruktur til å komme rundt disse hindringene.

Mer og mer av transporten overtas av billig arbeidskraft fra øst-europa. Det er et av områdene der "lov" om sosial dumping tydeligvis ikke er så nøye.

 

Vi kan også tam ed i beregningene at vi er i verdenseliten når det kommer til gjeld.

 

Jeg har ikke 100% friske tall i hukommelsen, men sist jeg "sjekkede" var skattetrykket i Norge er på 42,1%, i Danmark 48,3% - dette er verdens høyeste skattetrykk!!! På Marginalskatten ligger Danmark på 68%, det vil sige 68% av den sist tjente krone, går til staten...!

Den gjennomsnittlige skatteprosent i Danmark er 38%, bare overgått av Sverige og Belgien.

Så skatt og offentlige avgifter kan ikke rettferdiggjøre de vanvittige høye priser i Norge.

 

Frakt kostnadene i Norge er veldig høye, men ikke nok til å forklare den store pris forskjell.

 

Det som der i mod er veldig høyt i Norge er lønnsnivået, og her finnes nok både kilden til de høye priser OG at Nordmenn er villige til at betale.

 

For et par år siden brukte jeg noen måneder hjemme i Danmark, hvor jeg var innleide for å hjelpe med å bygge opp et skisortiment i en sportsbutikk. Fra en bestemt fabrikant hadde vi 3 utgaver av "toppskien" til 5000,- 5500,- og 6000,-. Da jeg reiste tilbake til Norge i Februar, så jeg samme 3 ski i 3-4 norske butikker til 10.000,- 12.000,- og 13.000,- (!).

 

Ser vi på hvor stor prosentandel av reallønnen som brukes på et par støvler i Norge, Danmark og Tyskland, så er nok ikke forskjellen så stor.

 

For øvrig en litt morsom observation - I Norge reiser folk til Sverige og handler. "Svensken" reiser til Danmark og handler. "Dansken" reiser til Tyskland og handler. "Tyskerne" reiser til Polen og handler... ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg kan slå ihjel noen av dine påstander også.

For å kompensere for et "lavt skattenivå" så er vi istedet mestere på tilleggsavgifter.

Av de kronene vi har igjen etter skatt så avgiftsbelegges alt opptil flere ganger til når vi bruker av pengene.

Vi har mva, utallige tilleggsavgifter, mva på avgifter, og avgifter på avgiftene.

Å argumentere med kun skatt er overhodet ikke å se hele bildet, og er en villfarelse som gjøres av noen.

 

Transporten her til lands blir ikke påvirket av høye fjell og dype fjorder. Vi har såvidt infrastruktur til å komme rundt disse hindringene.

Mer og mer av transporten overtas av billig arbeidskraft fra øst-europa. Det er et av områdene der "lov" om sosial dumping tydeligvis ikke er så nøye.

 

Vi kan også ta med i beregningene at vi er i verdenseliten når det kommer til gjeld.

 

 

Da spør jeg enkelt:

Hvor stor andel av lønna har du igjen når alle skatter, avgifter, mat og regninger er betalt?

I vår husholdning med to gjennomsnittslønner og 2 unger har vi omtrent 1/4 igjen, som vi kan bruke til akkurat hva vi vil.

 

Har lenge jobba med folk som bor og skatter til andre land, og vil si at jeg kommer vesentlig bedre ut enn dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Jeg er enig i at høy lønn sammen med (ikke al for høy) innkomstskatt gir et bra reallønns nivå i Norge!

Butikkene kan selvfølge sette prisen således, at folk betaler så meget som mulig for produktet - så mye reallønnen kan bære - uten at omsetningen går ned. Det er selvfølgelig en måte å prissette på med absolutt profitt-maksimering. Spørsmålet er så om dette er holdbart med sikte på langsiktig drift eller konkurranse både innlands- og utenlands, når forbrukene oppdager dette og blir mer kritiske.

 

Vanligvis vil en vel sette utsalgsprisen utfra innkjøp + transport + husleie + lønnskostnader + virksomhetsavgifter inkl. skatt mm. + en solid fortjeneste til konsolidering/ekspansjon, aksjonerer mfl. 

Her sir jeg, at det blir brukt vage og vikarierende forklaringer  som import, toll mv. Lønnsnivået + arbeidsgiveravgifter er høyt i Norge, men tross alt til å sammenlikne med Danmark. Tyskland er ikke heller et lavkostland. Det er også med vilje at jeg har valgt et par eksempler på EU produserte varer (Tyskland & Italia), som heller ikke er lavkostland. Jeg vet ikke lenger hvor Alpina får produsert, opprinnelig var det vist Slovensk.

 

Intern frakt i Norge er dyr, men som RAS sir ikke nok til å forklare så skremmende prisforskjeller på fine alpinski. Omtrent dobbelt pris av i Danmark, hvor omsetningen på den type ski er mye mindre. Her er det direkte lønnsomt med en Harry-tur med danskebåten eller bussen, hvis du virkelig skal spare.

 

Det er mange tilbud på friluftsutstyr som viser, at det er mulig å selge dette til "fornuftige" priser - og jeg tror ikke de selges med tap! Ski nå på våren, sykler på høsten mv.

Selv om reallønnen gir mulighet for å kjøpe for dyrt er det jo ingen grunn til ikke å være kritisk forbruker - og bruke den sparte delen av reallønnen på flere turer!

 

Hilsen Elgen 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok både med grossitledd, transport, pris for lager og butikklokaler, ansatte å gjøre. Men det er mye som og selges rimelig.

Men noe er vel og dyrere enn det egentlig trenger og tror mange ganger at grossistledd må ta en del av skylden. For litt siden skulle jeg ha et par deler til et musikkinstrument. Merket jeg skulle ha har ikke norsk importør så butikken bestilte via importør i Sverige. De kom da 50-60% rimeligere ut enn et konkurrerende merke. Merkene er priset stort sett likt i utland. SPurte i butikken hvordan det ble så mye billigere og fikk til svar at det er fordi det ikke er en norsk importør som drar opp prisen.

Har og sett dette på bl.a sykkeldeler. Selv med 30-40% rabattavtale på slitedeler så er det billigere å gå til en liten paralellimport å kjøpe der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok både med grossitledd, transport, pris for lager og butikklokaler, ansatte å gjøre. Men det er mye som og selges rimelig.

Men noe er vel og dyrere enn det egentlig trenger og tror mange ganger at grossistledd må ta en del av skylden. For litt siden skulle jeg ha et par deler til et musikkinstrument. Merket jeg skulle ha har ikke norsk importør så butikken bestilte via importør i Sverige. De kom da 50-60% rimeligere ut enn et konkurrerende merke. Merkene er priset stort sett likt i utland. SPurte i butikken hvordan det ble så mye billigere og fikk til svar at det er fordi det ikke er en norsk importør som drar opp prisen.

Har og sett dette på bl.a sykkeldeler. Selv med 30-40% rabattavtale på slitedeler så er det billigere å gå til en liten paralellimport å kjøpe der.

Hei

 

Ja, grossisten tar nok sin store del av kaka, men de helt store kjeder har formentlig anledning til å importere i hvert fall en del varer selv. 

 

Sykkeldeler får du fx. langt under grossist pris hos fx chainreaction-

 

Det er OK for meg å betale "det det koster", men jeg liker lite å bli "lurt"

 

 

Hilsen Elgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelt forklart...

Høye lagerkostnader + høye importavgifter + høye lønnskostnader + høyere transport kostnader innenlands grunnet dårlig infrastruktur for frakt og samtidig høyeste bensinavg. i verden.

Samtidig dyrt å brenne inne med gamle varer i Norge da vi Nordmenn mer enn alle andre land skal ha det nyeste hele tiden. Elendig kjøperside på bruktmarked grunnet høy gj.sn. velferd.

MVA på sluttbruker og tollregler henger samtidig litt sammen og prøver å balansere personlig importpris med innenlandshandel. Funker spesielt dårlig når Europa sliter mens Norge blåser seg opp (olje og boligboble). Olje er netto for forbrukere (men ikke levedyktig i lengre perspektiv), mens bolig er urealisert gevinst med høy kredittgrad på gj.sn. lånetaker.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brorparten av mitt liv jobbet i detaljhandel og vært grunder/eier de siste 12 årene. Riktignok ikke innen sportsbransjen men vil tro mange momenter er felles. Om man ser på prinivået i Norge skulle man tro de fleste butikkeiere var meget velstående. Det er imidlertid ikke alltid så. Konkurser er utbredt, til og med Gresvik kjeden sliter for tiden.

Som mange her er inne på er det høye driftskostnader i Norge. Det er allikevel ikke bare det som er problemet. La oss tenke at om en lur butikksjef finner ut at om han senker alle priser 10% så ville han bli dominerende i byen og øke omsetning betraktelig. Og siden dette er enkelt gjør han selvsagt det. Problemet er at konkurrentene gjør det samme og så er fordelen borte.. Ergo tenker man da at alle skjønner dette og man danner samarbeid om pris istedet. Vel, dette kunne fungert om det var ekstremt få aktører og de ikke ble fristet over evne til å lure de andre. I praksis blir det slik at så lenge det er konkurranse er pris det enkleste og første virkemiddelet som blir brukt. Er man i tvil kan det lett sjekkes ut ved å lese regnskap hos proff.no med fler. Om et selskap oppnår 10% årsresultat av netto omsetning vil jeg påstå de er flinke. Og selv om 10% i dag ikke høres så ille ut med tanke på inntekter på bankinnskudd, må man tenke på at hus og hjem skal pantsettes. Så skal stat ha sine 28%, men det er en annen skål.

Så hvorfor er det "dyrt"?

For å forenkle litt så er det som sagt bunnlinjen i et selskap som avgjør om en eier blir rik eller ikke. Og hvilke faktorer påvirker den?

Igjen enkelt: alle inntekter minus alle kostnader.

Kjernen i spørsmålet i denne tråden er hvorfor senker man ikke prisene mer. Som nevnt presser markedet dette frem, men hvorfor stopper det så høyt? Jeg vil påstå at dette hovedsaklig skyldes volumet man oppnår i Norge. Vi er rett og slett for få konsumenter.

En annen sak er at egentlig tror jeg ikke sportsartikler er så kostbare som vi tror om man regner gjennomsnittspris inklusive salg inn.

Sportsartikler er i dag mote der de populære artiklene går for full pris mens andre dumpes.

Dette er bare noen tanker ut i fra min opplevelse av å drive egne firma. Jeg er grunder og ikke økonom så andre kan sikkert belyse dette enda grundigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da spør jeg enkelt:

Hvor stor andel av lønna har du igjen når alle skatter, avgifter, mat og regninger er betalt?

I vår husholdning med to gjennomsnittslønner og 2 unger har vi omtrent 1/4 igjen, som vi kan bruke til akkurat hva vi vil.

 

Har lenge jobba med folk som bor og skatter til andre land, og vil si at jeg kommer vesentlig bedre ut enn dem...

Vanlig netto utbetalning er ca 20.000,- pr mnd.

Med to lønninger blir det 40.000,-

Hvis dere da kan sitte igjen med 10.000,- hver eneste mnd så lurer jeg på hvordan dere synes det fungerer å ikke ha tak over hodet og ikke eie en bil eller to.

 

Morsomt at du også nevner utenlandsbeboere. Jeg har også gode erfaringer med slikt, og mitt inntrykk er det motsatte av ditt.

 

 

Det som flere innlegg her bærer preg av er at det er vanskelig å se helheten i markedskjeden.

Bortsett fra en så mangler det å ta med kjede/importør/grossist i det store bildet.

Det er få rike butikkeiere, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi må huske at p.r. i dag er EU på vei opp igjen etter 2008 "krisen", som hadde innflytelse på prisene og. I Norge flyter man fortsatt på en olie/bolig boble, og derfor er lønnsnivå høyt, og kostnadene er generelt høye.

 

Når han i butikken vil ha "bra lønn", eieren av butikken vil ha "bra lønn", ho som jobber for grossisten/importør vil ha "bra lønn" eieren av grossist/import virksomheten vil ha "bra lønn" og de som administrere og eier lokalitetene og vil ga "bra lønn". Revisoren og de bankansatte involverte i driften vil og ha "bra lønn", det samme gjelder mekanikeren der vedlikeholder firmabilen... Det blir jo efter hånden en del "små" ekstra kostnader, som dansken eller tyskeren ikke har - i et marked som der av også har mindre betalingsevne...

 

Alle vil gjerne ha så billige vare som mulig, men alle vil og tjene så meget som mulig... Så lenge mange tjener mye og betalingsevnen er stor, da vil markedsmekanismen justere prisene opp...

 

De høye priser er jo "bare" et resultat av at det går bra med norsk økonomi - endnu. Når boligboblen går på en smell så vil prisnivåer antageligvis og endre seg etter som betalingsevnen endre seg - men me for nok dessverre ikke akkurat bedre betalingsevne.

Skal vi sammen ligne priser på, så må me kanskje ta utgangspunkt i hvor stor andel av den enkeltes rådighetsbeløp en given gjenstand koster. Som jeg skrev tidligere, så tror jeg ikke en sådan sammenligning vil vise den samme forskjell, som hvis man bare ser på prisen.

For 15-20 år siden hadde ingen sikkert "klaget" over prisene, for folk viste ikke i samme omfang hva ting kostet i utlandet. Det har internettet jo endret på, til stor frustrasjon for en del butikker, er detail-markedet og konkurransen om kundene globalisert.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil og variere en del hvilket type utstyr man ser på. Noen merker har "coomon pricing" for mye av verden mens for andre er det større forskjeller.

Etter Outnorth slo seg opp har en del ting fått lavere priser her hjemme.

 

Eks fra USA vil en Jet Boil Titanium koste kr 870,-. Her var veiledende 1.899,- lenge, som og en del selger for. Mens Outnorth er nede på 1.180,-

En Osprey Xenith 88 koster kr 2.542 fra USA, Kr 2.599,- veil her hjemme. Dog får man ofte Free gift på ting så man f.eks får regntrekket gratis fra USA.

Et telt som MSR HUbba HUbba koster ca 2400 fra US mens her koster det 4.500,-. Exped derimot er annerledes igjen. Venus II koster 4,200 fra US mens laveste pris her er 3.899,-

Kompaktkamera er det en del å spare på fra US men ikke på systemkamera. Tilbehør er ofte mye billigere.

Så produsenter har og sin del av "skylda" med hvordan de priser sine produkter for de forskjelliger markeder.

 

US prisene er inkl mva men eks frakt. Det fordi en kan få gratis frakt når man kjøper over visse beløp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet moment er at Norge er et et eget marked. Om et USA brand skal selge til Norge man minimum bruke en nordisk distributør. Dette blir da et mellomledd som også må tjene penger.

For butikkene er uansett dette mellomleddet ofte nødvendig pga tilgang til lager/levering innen rimelig tid. I min verden har jeg sågar sett grelle eksempler der den amerikanske produsenten har valgt å

benytte en Europeisk distributør som holdt hovedlager. Denne sendte så ut varer til de lokale distributørene i hvert land. Det sier seg selv at da kan ikke prisene bli like gunstige som i USA. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanlig netto utbetalning er ca 20.000,- pr mnd.

Med to lønninger blir det 40.000,-

Hvis dere da kan sitte igjen med 10.000,- hver eneste mnd så lurer jeg på hvordan dere synes det fungerer å ikke ha tak over hodet og ikke eie en bil eller to.

 

Morsomt at du også nevner utenlandsbeboere. Jeg har også gode erfaringer med slikt, og mitt inntrykk er det motsatte av ditt.

 

 

Det som flere innlegg her bærer preg av er at det er vanskelig å se helheten i markedskjeden.

Bortsett fra en så mangler det å ta med kjede/importør/grossist i det store bildet.

Det er få rike butikkeiere, men...

 

Hvor stor kostnad folk har avhenger vel litt etter både hvor man bor og hvilke standardkrav man har. Eksempelvis vil man i store deler av landet få en enebolig i grei stand til under 2 millioner (null problem i småbyer utenfor østlandshelvetet). Et lån på 2000000 koster rundt 13000 i mnd over 20 år... Brukbare biler får man for 20 -40000 avhengig av evne til å skru, de har du følgelig kun forsikring (delkasko til under 300 kroner mnd ) + vegavgift og en og annen service - så la oss si 5000 i mnd for 2 biler inkludert drivstoff. Da er vi oppe i 18000. Fremdeles 12000 igjen til mat, klær o.l. bør være nok for det fleste.   

 

Generelt

Det er svært lite som tyder på turutstyr i Norge er for dyrt i forhold til inntekt. Det er sikkert irriterende å få høre det, men se på omsetningen til Bergans og se på endringene i import av sportsutstyr (under 5000 tonn i 1990 - over 250000 tonn i 2006 om jeg ikke husker feil) så er det ikke mye som tyder på at folk har problemer med å skaffe seg utstyr.

 

Da jeg var 12 år gammel speider i 1994 fikk jeg en Lill Sport anatomisk ryggsekk på 82 liter, den kostet da 1300 kroner - det koster en sekk av tilsvarende kvalitet den dag i dag. I 1998 kostet en Tyin Elite over 2000 kroner, i dag får man arvtakeren til rundt 1500 kroner... Prisstigning?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanlig netto utbetalning er ca 20.000,- pr mnd.

Med to lønninger blir det 40.000,-

Hvis dere da kan sitte igjen med 10.000,- hver eneste mnd så lurer jeg på hvordan dere synes det fungerer å ikke ha tak over hodet og ikke eie en bil eller to.

 

Morsomt at du også nevner utenlandsbeboere. Jeg har også gode erfaringer med slikt, og mitt inntrykk er det motsatte av ditt.

 

 

Det som flere innlegg her bærer preg av er at det er vanskelig å se helheten i markedskjeden.

Bortsett fra en så mangler det å ta med kjede/importør/grossist i det store bildet.

Det er få rike butikkeiere, men...

 

Eier både enebolig og to biler. Koster oss rundt 15000 å betjene huslån og andre boutgifter, samt 15000 til resten, så der traff du jaggu godt på vår økonomi. 10 000 til "overs" stemmer ganske godt :)

 

Jeg skal ikke si at alt er billig i dette landet, men mener det ikke er hold for å  svartmale prisnivået, som for de aller fleste er overkommelig og i mange tilfeller rimelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vrient å si hva som er dyrt eller billig.

Her hvor vi bor koster 1kvm 37000kr. Lønna er selvsagt justert mot dette.

Selv synes jeg en flaske rød til helga kurerer de fleste bekymringer vedrørende temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange interessante vinklinger. Og mange uforståelige. F.eks at "her i Norge sitter vi igjen med så mye etter at faste utgifter er betalt". Er det slik at vi ikke skal etterstrebe det optimale fordi vi har det så godt? Da kunne vi jo bygge ned f.eks helsevesentet også da, for vi har det jo uforskammet godt slik sett også. Osv.

 

Jeg tror heller ikke folketall og lave volumer er av så stor betydning. Ta en titt til USA, der har de et uendelig stort utvalg ift her, f.eks hva angår antall i forpakninger osv, og derfor vil hver artikkel ha et sterkt utvannet "volumpotensiale" bak seg. Transport har vært en mange tiår lang unnskyldning for dyre varer i Norge og innad Norge har Nordland, Troms og Finnmark vært i særklasse, men det er marginale forskjeller på å sende en artikkel fra f.eks Kina til et stat i USA og til Norge.

 

Jeg vil påstå det er to grunner til de store prisforskjellene. Det ene er rammebetingelsene og det andre er rent kulturelt. Sistnevnte kanskje den største.

 

En liten kommentar til det første punktet. Jeg kjenner mange fra venstresiden og en del venstreradikale som er veldig opptatt av å forsvare både avgiftsnivå, lønn og sosiale goder, arbeidsmiljølovens soleklare begrensninger her ift mange steder i utlandet vi godt kunne sammenlikne oss med. Det er både prisverdig, vel og bra, men det klapper litt sammen når de ved enhver mulighet omgår de samme forhold de selv kjemper for skal være der. Ved f.eks å handle direkte fra utlandet.

 

:)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke forsvare prisnivået i Norge. Liker selv å gjøre gode kjøp i Utlandet. Uansett er det et faktum at Norge er et høykost land med alt det medfører.

Mener også at Sportsbutikkene i Norge ikke fører noe spesielt usympatisk prising. Som jeg nevnte tidligere er det bare å sjekke regnskapene så ser en selv.

Linken under viser regnskapet til Platou Sport i Sandnes. En "dyr" butikk i en "stor" Norsk by. De har hele 1,9% i drifts avkastning! Tror heller jeg ville hatt

penga i banken enn i denne butikken.

http://www.proff.no/regnskap/platou-as/sandnes/-/Z00109MH/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et regnskap kan si lite eller ingenting om det vi diskuterer. Høy avanse kan rotes vekk på dårlige disponeringer ellers, uten at jeg dermed påstår dette er tilfelle for Platou. Pengeflyt lager ofte(st) det som populært kalles noe slikt som fritt gjenfortalt kalles 'footprint of the smart money'. Et eksempel kan være XLL. Noen som tror investorene ville investert så mye penger i en ny spotskjede om de ikke så det være en ganske drøy avanse å ta av!? Vi er ganske indoktrinerte her til lands, det er nesten rørende å se hvor mye kunnskap mange mener de får fra dyre sportsforhandlere. I noen få tilfeller er det tilfelle, i de fleste andre rent tøv. Også i andre bransjer enn den vi diskuterer her.

 

På slutten av 80 og først på 90-tallet undersøkte jeg en hel del priser på kjente merkevarer rundt om i verden. De fleste merkene var bundet opp til importavtaler, men ingen forhold kunne hindre parallellimport. Med romslige og gode kalkyler var det grunnlag for å importere, markedsføre og distribuere en mengde merkevarer på et fornuftig økonomisk grunnlag og gjøre sterk konkurranse mot eksisterende importører- om en kjøpte varene til forbrukerpris fra ordinære butikker i USA! Jeg snakket med en hel del produsenter i USA som ble svært overrasket over å høre hvilken prisforvandling varene gjennomgikk før detaljprisen ble satt her i Norge. For oss i siste innkjøpsledd er det grunn til å være glade for at flere av disse merkene ikke lengre er markedsledene og at vi har mer å velge mellom i et bredere prisspekter.

 

Dette er for mange vanskelig å svelge, men det er desto tydeligere der hvor leverandøren setter større krav til detaljisten (kan selvsagt være mellom produsent og importør osv også). En kjede eller forretning mister forhandlerstatus og tar inn et annet merke, og vips kan de samme kunnskapsfulle fortelle at i samme øyeblikk ble et annet merke "det beste" eller mest "fornuftige". Jeg synes også det er fascinerende at en arbeidssøkende ungdom som får jobb hos f.eks Gresvig med ett er kunnskapsrik og erfaren (det er jo det en betaler litt ekstra for) enn om han fikk samme jobb hos XXL. Der kan han jo "ingenting".

 

Jada, jeg spissformulerer en smule.

 

:)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er direkte latterlig, og det reneste sludder å hevde at man har oversikt over hvor lønnsom en bedrift er ved å lese regnskapstallene til kun ett selskap i en større gruppe. Et tulletall som lønnsomhet endres betydelig i negativ favør om man feks kanaliserer midler til et annet selskap man også har kotroll over.

Det vanligste eksempelet er at man har et eget eiendomsselskap om man eier bygget, og flytter pengene vekk fra selskapet på den måten via høy husleie.

Og slik kan man bare fortsette. Ikke uvanlig at ansatte er ansatt i et selskap som så utfører handelstjenester på vegne av et annet selskap.

Alt dreier seg om å fordele risiko og flytte kapital på en egnet måte, ikke å presentere regnskaper der man kan lese i klartekst lønnsomheten til det firmaet man forholder seg til.

Å drive på en slik måte har jo også den gledelige sideeffekten for ulike næringer at folk uten forståelse for kapitalflyten vil tro at de handler med selskaper som har lave marginer.

 

Et annet eksemel er matpriser.

Bøndene får ikke mange kronene mer for det de leverer nå, enn hva de gjorde for 40 år siden, likevel så er prisene mangedoblet.

Ser man der også på enkeltledd på veien fra produsent til konsument, så finner man også der samme lave driftsresultater.

Man kan til tider få inntrykk av at varene gis bort om man ikke ser på helheten.

 

 

Eier både enebolig og to biler. Koster oss rundt 15000 å betjene huslån og andre boutgifter, samt 15000 til resten, så der traff du jaggu godt på vår økonomi. 10 000 til "overs" stemmer ganske godt :)

 

Jeg skal ikke si at alt er billig i dette landet, men mener det ikke er hold for å  svartmale prisnivået, som for de aller fleste er overkommelig og i mange tilfeller rimelig.

 

 

15k for lån, forsikringer, kommunale avgifter, eiendomsskatt, forefallende vedlikehold, og alt annet av småutgifter?

15k for drift av to biler der du inkluderer alt, samt mat, klær, uforutsette utgifter, utstyr, utskifte av ting, og dette for fire personer?

 

En normal bil koster ca 3500,- pr mnd inkl vedlikehold for normal kjørelengde før man har kjørt en meter, da tilkommer drivstoff, bompenger, parkering osv.

Jeg bor ikke på et sted der det er bompenger enn så lenge, likevel pådrar jeg meg drøyt 500,- pr mnd der også.

Likeledes så er boligmarkedet her ganske rimelig, men jeg skulle bodd ganske trangt for å ikke bikke 15000,-, om jeg ikke satset på refinansiering eller forbrukslån hver gang noe skal fornyes.

Da er det igjen ca 5000,- til mat, klær, utstyr, fritidsaktiviteter, osv for fire personer pr mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg veit eit produkt der Norge har hatt verdens lågaste prisar, i alle fall har eg ikkje funne nokon andre land de prisane omregna til norske kroner har kunne matcha dei norske prisane. Dette gjeld kikkertsikteserien Classis frå Zeiss. Prisane som XXL hadde inntil ganske nyleg er det ingen andre land som matcher. Sjølv ikkje i Tyskland der Zeiss blir laga. I dag er prisane høgre hos XXL ,men fortsatt ganske rimelege. Så kan ein jo lure på korleis dei klarte å halde så låge prisar over lang tid?   Det må nemnast at norske jegerar(og friluftsfolk generellt?) er blitt veldig kvalitetsbevsste dei siste 10-15 åra så det skulle ikkje forundre meg om andelen Zeiss(eller anna kvalitetsoptikk) hos norske jegerar ligg i verdenstoppen. I tillegg til at vi har god økonomi. Derav vil eg tippe at XXL har fått gode rabattar på store bestillingar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

 

15k for lån, forsikringer, kommunale avgifter, eiendomsskatt, forefallende vedlikehold, og alt annet av småutgifter?

15k for drift av to biler der du inkluderer alt, samt mat, klær, uforutsette utgifter, utstyr, utskifte av ting, og dette for fire personer?

 

En normal bil koster ca 3500,- pr mnd inkl vedlikehold for normal kjørelengde før man har kjørt en meter, da tilkommer drivstoff, bompenger, parkering osv.

Jeg bor ikke på et sted der det er bompenger enn så lenge, likevel pådrar jeg meg drøyt 500,- pr mnd der også.

Likeledes så er boligmarkedet her ganske rimelig, men jeg skulle bodd ganske trangt for å ikke bikke 15000,-, om jeg ikke satset på refinansiering eller forbrukslån hver gang noe skal fornyes.

Da er det igjen ca 5000,- til mat, klær, utstyr, fritidsaktiviteter, osv for fire personer pr mnd.

 

Har du så lite penger igjen, tror det er på tide med noen omprioriteringer. Mye av maten kan man høste gratis fra naturen, og bor man landlig til, er det ikke noe problem å handle direkte fra bonden. Fastrente på lån er noe å tenke på i disse dager, og strømmen kan man også binde. Bilen bytter vi inn når den bikker 100 000 km eller 5 år, så den er det stort sett bare den faste låneutgiften og diesel som koster. Klær ønsker vi oss til jul og bursdag, så den utgiften er tilnærmet null, og det vi trenger av barneutstyr dekker fint barnetrygden (2000 skattefritt av staten hver måned)

 

Alt dette er nøye, men enkelt budsjettert, og penger settes av til alle uforutsette utgifter (vedlikehold, avgifter o.l)

 

Føler vi har avsporet litt her, men tar gjerne debatten om familieøkonomi når som helst...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.