Urdadalsryggen 09.07.05 - Sol, snø, smil

[eaa]

Karaktersvikt
Jeg fikk en pm på Fjellforum fra Kim vedr. valg av kameraoptikk. Etter et par avklaringer att og fram, hektet Kim ei enkelt linje på i slutten av ei melding sent på torsdag: "Urdadalsryggen på lørdag, hele traversen fra Store til de sørvestre. Bli med?"
Jeg hadde fortsatt verandasnekring på menyen denne helga, men trakk nå særs villig og lynraskt fordeler av å ha kjøpt trykkimpregnerte materialer: de råtner da ikke så fort (der de ligger, for ikke å si blir liggende)! Etter en smørblid ( ) og halvt smiskende avklaring med en overrumplet kone, ble den karakterløse avgjørelsen om å skulke byggeprosjektet avklart temmelig tvert. Jippi!

Snill snø
Jeg fór hjemmefra i varmt nydelig vær kl. 0405. Avtalen var å møte Kim og Morten v/ Leirvassbu kl. 0800. Utmed Vågåvatnet pep en sms fra Kim inn, om at de holdt leir attmed vegen innunder Jervefonni. Jeg fant dem der et kvarter før tida, og traff der også Line. Kim og Line hadde sovet under åpen himmel. Morten var ute på tredje dagen, etter turer over Skarstind og Smørstabber dagene før. Tett program han kjører, må si meg imponert over hans driv og steyerevne!

Vi gikk fra Leirvassbu 0830, og allerede da var det varmt og godt. I lette antrekk ruslet vi motsols på snille solmjuke snøflater langs Leirvatnets østside, der Kyrkja/2032 speilte seg i voksende smeltedammer langs fonnkantene. Etterhvert skred Visbretind majestetisk inn på scena i sør. Oppe på snøflankene under Tverrbytthornet gryntet en høylytt reinsdyrflokk. Morten, som hadde nær solstikk etter sine to foregående intense høyfjellsdager, gikk med ei T-skjorte hengende over hodet, og liknet svært en nomadisk kamelgjeter der han vandret langs dalføret. Vi skjønte jo derfor raskt at dyrehjorden måtte være hans... Mogopen lyste skjær i morralyset langs rabbene, der vi tilfredse strenet østover mot dagens mål - Urdadalsryggen fra A til Å- det vil si:
Store/2116 i nord, over sekundærtoppen 2010 langs egga mot Midtre/2060, så over denne til S-1/2025 og S-2/2017. Videre over Semmelholsbandet og opp igjen til SV-1/2080, og endelig sørover til dagens siste, Urdadalstind SV-2/2005. I alt 7 topper over 2k altså.

God pause
Kim og Morten har gått disse toppene før, mens dette var nye topper for Line og undertegnede. Vi skilte derfor lag oppe i flanken mellom Store/2116 og Midtre/2060. Kim og Morten gikk til Midtre, og "la seg" der for og vente/nyte, mens Line og jeg gikk opp på laveste bandet sør for Store. Snøen forble god, jevn og fast å gå på, så vi valgte å følge ei snørenne helt opp på Urdadalsryggen. Først oppe på nær 2000 moh ble snøen noe løsere, da spesielt nær åpen ur og sten. Der kunne man brått tråkke igjennom til skrevs, noe som ikke bare var kaldt, men også litt skummelt med shorts og nakne legger. Vel oppe på egga tok vi en matpause, la igjen sekkene, og tok så egga nordover til Store. Herlig landskap, herlig vær, herlig temeratur, og lett fin klyving. Line stakk utom den aller nørdste toppen også, mens jeg forble ved varden på Store og fotograferte litt. Kongeutsikt utover Visdalen, og Heillstugutindene legger virkelig bredsida til sett herfra. Vestover så det hele nesten vinterlig ut, islagte vann, og Tverrbytnet og Smørstabban gnistret fortsatt snøkvite under julihimmelen. Men Bukkehø/2314 sto som før, svart, bratt og uendelig diger over Tverråbrean.

Deretter tok vi ryggen tilbake, over sekundærtoppen langs egga mot Midtre, som Morten har GPS-målt til 2010 m/ PF 13m. Den er pt. uten navn, men skal vi kalle den M-2 (og nåværende Midtre/2060for M-1)? På Midtre døste Kim og Morten i sommervarmen, en virkelig godpause, særlig for Morten, med sine forutgående turer sittende i bena. Og med slike vær- og temperaturforhold, hadde de ingen innvendinger overhodet overfor den tålmodige ventingen på Line og meg - nesten tvert imot faktisk ! I østveggen på Midtre sto også en annen tolmodig og steintøff kar, en som nok vil bruke lenger tid til topps enn de fleste (jfr. bilde) ...

Kremklyving
Videre sørut egga fra Store ligger et særs artig strekke. Flere mindre skar og småhammere må forseres. Som nå, på tørt føre, var dette helt kurant og kun morsomt. Med gode håndtak og lite løst fjell, klorte vi oss svært greit videre. Kim ville for sikkerhets skyld hjelpe Line på et punkt, men utover det ingen vanskeligheter. Men under glattere og mer snørike forhold, kan sikkert visse partier her bli en utfordring... Laaangt under oss så vi folk som sneglet seg på snøen langs tråkket nedi Urdadalen. Hadde nok vært like greit på ski som til fots, selv langs dalbunnen. Vestenfor ruvet Semmelholstindene over en tilsynelatende silkeglatt og sprekkfri bre, og som gulv for det hele, den rene og brudehvite isflaten på Semmelholstjennet. Foran oss i retning med Urdadalsryggen raget Semmeltind/2236, flott og symmetrisk som en pyramide. Bakenfor den igjen lå den mangfoldige topprekka i Gjendealpene, fjernt ute under en horisont skapt av fjelltopper og cumulusskyer. Særlig Knutsholstind/2341 og Mesmogtind/2264 utmerket seg der ute...

Valgets kvaler
Vel nede av S-2/2017, den siste toppen på selve Urdadalsryggen, tok vi iveg over Semmelholsbandet. Her hadde ikke engang Kim vært før ! Vi vandret over snø og sva, og tanket litt vann i en grunn rislebekk undervegs, så grunn at kun ei kvart flaske kunne fylles om gangen. Det knaste litt i tenna etterpå, men mineraler er da vel sunt? Snart sto vi innunder østveggen på de sørvestre Urdadalstindene. Her vurderte vi veivalget litt (se bilde).
Alt.1: Skulle vi følge bart fjell direkte opp den østre eggen mot høyde 2061?
Alt.2: Eller skulle vi følge snøkanten til venstre for eggen?
I så fall ville vi ende opp på noen hylbratte sva, som lå øverst og oppunder en siste bratt vegg før selve toppryggen…
Alt.3: Holde enda mer mot venstre (sør), og traversere hele snøflanken skrått opp østsida,
for så stikke opp på toppryggen via ei lita snørenne som syntes å gå helt til topps.
Vi valgte det siste. Alt.1 så ut som vedig løst fjell (uten at vi var nær nok til å si noe sikkert).
Alt.2 så verst ut, svaene oppunder toppen så meget bratte og glatte ut, og siste bergveggen over dem var virkelig bratt. Snøflanken viste seg suveren å gå i, solmjuk og fast snø. Etter en lang og varm vandring var det rent godt å komme inn i slagskyggen her. Over oss hang på enkelte steder noen digre våte skavler mot himmelen, og under oss lå enkelte utraste kjempesnøballer fra disse. Men snøen virket nå så tung og fast at rasfare ble neppe påtenkt engang. Det brattnet mot toppen i den tilsiktede snørenna, så isøkser ble tatt i bruk opp mot kanten. Der trakk vi unna til høyre innunder selve toppskavla, og nådde bart fjell som førte oss opp på ryggen.

På gummisåler
Der oppe møtte sola oss igjen, stadig like blid og varm. En liten vestatrekk føltes rent varm, enda klokka nå nærmet seg 19, og vi var over 2000 moh. Snørenna munnet ut kun få meter nord for Urdadalstind SV-1/2080. Et siste tilbakeblikk på dagens løype, en håndfull bilder, og vi tuslet så sør og ned til SV-1/2005. Der satte vi oss nedpå og tok dagens siste matbit. Morten fotograferte i både med- og motlys, og snakket om vanskelige eksponeringsforhold. Det var som sagt stadig varmt, men Morten hadde brukt langbukse hele dagen. Her ble det nok for varmt, for Morten luftet seg med å dra langbuksa nedpå knea. Det var da vi måtte påstå at også fotografen ble overeksponert!

Nedfarten ble meget enklere enn vanlig. Snøen lå i store ubrutte leier helt fra toppen og nedover hele SV-sida. Øverst fotsatt løst, så vi gikk igjennom med fynd og klem først, men dette bedret seg raskt. Noen småtryn hist og her måtte vi tåle! Kim hadde på korte gamasjer her, men disse stengte kun snøen inne i stedet for ute, så han fikk skikkelige klumpføtter av kald kramsnø, og ble søkkvåt og kald på bena. Snart kunne vi lettvint bare renne og skli på gummisålene utover bratta, og en del rimelig sære løpe- og gangsett ble observert, for ikke å snakke om spor… Dette passet særlig Morten godt, som hadde et litt ømt kne etter turingen før i uka.

Mot vest, mot vest…
Vel nede ved Langvatnet, gikk vi atter på en gjeng med reinsdyr. Sikkert kamelnomaden sine disse også… Og turens heldigste ble Line, som her fant en oppblåst ballong! Lyseblå og blank, et øgleliknende dyr eller noe. Og med denne nye lekekameraten i hånd, hoppet hun lykkelig vestover mot solnedgangen…

Det er langdrygt langs Langvatnet (heter jo ikke slikt for ingenting!), og endatil videre forbi Høgvagltjennene mot bandet på Høgvaglen, og endelig forbi Leirvatnet til bilene som ventet. Men praten vekslet lett og selvfølgelig om alt fra lovverk til bikkjehvalper, om fiske og grunnmurer, om kriminalitet og bønder, snøforhold og magnetisme, samt masser av andre ting som hører sammen…

Morten dro på skikkelig her, og red fra oss inn i sola. Vi andre stoppet på for en kjeks og en vannslurk, før vi så nådde igjen Morten som satt med kameraet i hånd ved varden på Høgvagl-bandet. Derfra skled vi atter på mjuk snø ned til Leirvassbu, der et par glorete turister som røkte stinkende sigarer, fotograferte seg selv ”i villmarka” attmed veggen på hovedbygningen . Morten skar innom og kjøpte et par cola til seg selv, og spanderte en perlende dugghvit eplecider på undertegnede (eller var det bare jeg som glemte å gjøre opp? ). Aaaahhhhhh - tro om det smakte ! Sola var gått ned, og klokka var blitt 2230. Ca. 1350 hm, 25 delvis ulendte km, sju 2k-topper og 13 timer var unnagjort.

Til alle kanter
Så gjensto kun hjemturen. Kim og Line hadde pakket om morran, mens Morten hadde fortsatt leiren stående nedfor Jervefonni uti Leirdalen. Vi sa "hadet" til Kim og Line. Line hadde bilen stående i Lom, og ble med Kim dit. Morten pakket snippasken, og ble med meg til Vågåvatnet, der Julia ventet etter å ha krysset Valdresflya for å hente ham. Så dro vi alle retninger - Line østover til Rendalen, Morten vestover til Valdres, Kim nordover til Melhus, og jeg sørover til Hamar. Jeg vet at Morten og Julia ble liggende i telt på Valdresflya, og ruslet litt deroppe på søndag. På fjerde dagen med varme fjellturer uten dusj, liknet nok ikke Morten bare en kamelnomade lenger, men luktet nok som en kamel også, kan jeg tenke! (stakkars Julia )!

I Bøverdalen plukket Morten og jeg opp en haiker, som viste seg å være en særdeles trivelig kar. Han og jeg hadde mye å snakke om, så tida gikk for en gangs skyld fort på hjemvegen. 22 timer etter start stupte jeg god og møden i seng kl. 0200.

Så takk igjen for en ytterst trivelig tur folkens!
Denne suksessen bare må vi gjenta om ikke så altfor lenge.

Endret 27. mai 2013 av nitraM
overskred grensen for antall smilefjes

[eaa]

Og en to-tre bilder til...

[Julia]

På fjerde dagen med varme fjellturer uten dusj, liknet nok ikke Morten bare en kamelnomade lenger, men luktet nok som en kamel også, kan jeg tenke! (stakkars Julia )!

Hihi, det var faktisk ikke så ille en gang (eller var jeg bare for glad for å ha ham hel tilbake etter 3 dager med luftige fjellturer mon tro ?)

[eaa]

Hihi, det var faktisk ikke så ille en gang

Hehe, ja da er du ikke akkurat godt vant!

[morten]

Hehe, du er neimen ikke nådig med den overeksponerte fotografen du Erik, men det var en trivelig tur, både med og uten overeksponering. Dessuten var det jo utrolig flott at forslaget ditt til veivalg opp "dødens flanke" viste seg kun å være "pyserenna", og ingen av mine våkne mareritt materialiserte seg.

[Alek]

Noen av dere som sjekket primærfaktoren på Urdadalstind, S-1 og 2?

[Tom]

Dette så fantastisk ut. Kjenner dragningen mot fjellet. Utrolig mye snø, men det er vel bra med smelting for tiden...

[morten]

Noen av dere som sjekket primærfaktoren på Urdadalstind, S-1 og 2?

Glemte S1, men målte på S2 som hadde noe over 10 meter og er grei. S1 var ikke så farlig fordi den med gooood margin var utenfor / innenfor de kriteriene jeg opererer med: hhv. 10 og 50, men kan vel egentlig ikke fatte at den er stort mer enn 20 meter. Det var ikke langt opp fra skaret...

[Nils]

Åhhh - utrolig herlig lesning og mange nydelige bilder! Godt å se at noen har brukt godværet til den slags fornuftige aktiviteter, mens andre har vandret gatelangs i gloheite storbyer med barnevogn. Når fjellet har vært langt unna noen dager, er det en fryd å stikke innom forumet igjen for å kose seg med rapporter og bilder. Det blir fort sent på kvelden da....