Millitæret, hvilken betydning har det hatt for friluftslivet ditt ?

[Dag G - Evje]

Tjenestegjorde i Brig N 75-76. Kaldeste vinter på mange år. Var i artilleriets OP. I fremste linje kan man si. Drev mye med friluftsliv i årene før millitæret, men det var først her jeg fikk systematisert hva som trengtes av utstyr og å holde orden på det. Det var ingen internett den gang nei. Tjenesten med sine mange øvelser, utedøgn og marsjer var en skikkelig pådriver til å fortsette med friluftsliv i voksen alder. Har derfor også vært på tur flere ganger i Troms i ettertid. Alt i alt en positiv opplevelse.

[torti]

Har ikke gjennomført førstegangstjenesten, så må vel si at millitæret har hatt lite å si for min del Men jeg må nok inn i forsvaret etter endt utdanning, og interessen for friluftsliv gjør at jeg er positivit innstilt. Har inntrykk av at man kan plukke opp mange nyttige tips dersom man er interessert. Er dette inntrykket i tråd med virkeligheten?

[+Sig Man]

Torti: bare prøv å komme deg til en avdeling som driver med jegertjeneste. Artillerijeger, fjernoppklaring, grensevakta osv. Er du i grei fysisk form, så søker du fallskjermjegeren, da får du deg mange utenetter, og mye bra læring!

Havner du der de fleste havner i førstegangstjenesten, så blir utedøgna tilbragt i vogn, og den store læringa uteblir..

Men ikke se mørkt på det heller, kommer du til nordnorge, så har du jo muligheten til å dyrke friluftslivet der, mer eller mindre gratis. Jeg fikk ihvertfall låne feltvogn, og andre ting jeg trengte når jeg skulle ut og jakte, eller gå tur. Det hadde vell en sammenheng med at NK-tropp var en friluftsidiot selv..

[lysaar]

Jeg drev også mye med friluftsliv før militærtjenesten, og jeg husker så godt vi var på en tredagers "tilvenningsøvelse" i skogen, og det regnet hele tiden. Jeg var ekstremt kald, våt og misfornøyd med det netting-undertøyet, bomullsklærne, vraket av en primus og et knappetelt som ikke lignet grisen. Men etter det gikk det seg til - man lærer å bruke det man har best mulig og innarbeider rutiner for å ta vare på seg selv og utstyr når man er ute. Etter "helvetesuken" og andre harde øvelser lærer man også en hel del om egen fysikk og psyke. Jeg var i Telemark Bataljon, så vi hadde ganske mange utedøgn og reiste mye rundt på øvelser. Til tider hardt, men bare positive minner fra den tiden.

[ruggen]

Jeg har hatt mine år i forsvaret (det ble tosifret gitt), i både inn og utland. For mitt vedkommende drev jeg som andre har nevnt også aktivt friluftsliv før jeg begynte i forsvaret. Før jeg var i forsvaret var jeg lite eller ikke opptatt av utstyr. Jeg er heller ikke nå utpreget interessert i utsyr.

 

Det er mange ting jeg drar med meg som positive erfaringer og har nytte av i dag, men hva angår friluftsliv må jeg vel si at trygghet på seg selv og mestring har hatt størst innvirkning.

[surre]

Var også mye ute i skog/hei og mark før mitt første år i infanteriet i 6. batalion brig 3. nordnorge. Der ble det mange fine turer/marsjer og øvelser med store tunge sekker.

Lovte meg dyrt og hellig at jeg aldri skulle sette mine føtter i nordnorge noe mer....

Men etter en 20 år +, så begynner lysten å komme igjen.

Etter det første året ble det vel en 19 til i kongens klær, så forsvaret har betydd en del for friluftslivet. Men interessen og utøvelsen har hvert der leenge før en var gammel nok for forsvaret.

 

Men har lært mye i årene for konge og fedreland. Det er sikkert!

Både om utstyr, meg selv og planlegging.

 

Åge

[Holm]

Som gammel flysoldat ( brannmann på flystasjon ) må jeg si minimalt. Vi hadde to netter i telt på rekruttskolen ! Ingenting etter det

Turer med familien i oppveksten har betydd uendelig mye mer

[afe]

For meg var det nesten slutten på all turglede. Med gjennomført dårleg utstyr byrja eg å tru at alt som hadde med tur å gjera, var grusomt. Sekk som var vond å ha på ryggen, sovepose som bare nådde meg til oppunder armane, primus som alltid fuska, telt som lot regnet renne inn, støvlar som var konstant klissvåte osv.

 

 

Det tok lang tid å få det inn i skallen att, at tur faktis var heilt Ok. Eg hugsar at eg grudde meg til å bæra sekk på påsketuren det året, men då sekken kom på ryggen, vart eg overraska over kor lite vondt det var å ha ein sivil sekk på ryggen. Men det tok lang tid å få att all turgleda, og eg trur det gjekk to år før eg låg i telt att etter eg var ferdig med fyrstegongstjenesta.

[Dag G - Evje]

Tydlig at utelivet i milliæret har vært svært variert.

En annen ting er at forskjellige avdelinger hadde ulik prioritet på utstyr.

Noen fikk nytt mens andre overtok det gamle.

Noe av det dårligste var sikkert fra Marshallhjelpa etter krigen.

[Gal Krokfot]

Interessa låg nok latent (tok blant anna jegerprøve som valgfag på videregåande som 16 åring) men det var eit år i Oppklaring (aktiv og prioritert avdeling) som fekk sparka meg igang.

[Koppen]

  Dag G - Evje skrev (På 3.5.2013 den 15.54):

Noe av det dårligste var sikkert fra Marshallhjelpa etter krigen.

Ja, det må være lov å tro at alt utstyr har blitt bedre på alle disse årene!

 

Tråden vil vel bli litt skjevfordelt i svarene. Jeg kjenner flere som ble "kurert" og de finner en definitivt ikke i et forum for friluftsliv. De fleste jeg kjenner som virkelig elsker friluftslivet har hatt "utetendenser" fra de var små, meg inkludert.

 

En annen ting er at folk som snakker om at det endelig er ferie og at de skal innom bensinstasjonen å kjøpe et fiskesett og engangsgrill regner seg som ihuga friluftsmennesker. For meg er det helt greit, skulle jo bare mangle, men dere skjønner hva jeg mener.

 

[Gjest Srx (Ron)]

Personlig for meg.....

Ingenting, var inne i 93/94.

Utstyret var ikke noe bedre enn det jeg hadde.

Lærte å bli glad i primus, M77 og helsetrøya.

Hadde gått på fjellet alene siden jeg var 10 år så var godt rutinert i militæret som 19/20 åring.

 

Før forsvaret gikk jeg i støvler, ikke enn dag etterpå.

Helestrøyer bruker jeg den dag i dag, spesielt i områder med mye mygg.

Primuser, har 2 sånne forsvarets.

 

Ellers har forsvaret hadd ingen innvirkning på mitt friluftsliv.

[Gal Krokfot]

  Koppen skrev (På 3.5.2013 den 16.34):

En annen ting er at folk som snakker om at det endelig er ferie og at de skal innom bensinstasjonen å kjøpe et fiskesett og engangsgrill regner seg som ihuga friluftsmennesker.

No er vi vel litt inne på noko som vart diskutert i ein tidlegare tråd: kva er friluftsliv?

Men ja, enig med deg...

  Koppen skrev (På 3.5.2013 den 16.34):

For meg er det helt greit, skulle jo bare mangle, men dere skjønner hva jeg mener.

[surre]

Selvfølgelig hatet en, det var vel litt av hele poenget med militære. Brytes ned og bygges opp, slik de ville. Tror nok også at de som er friluftsmennesker, får dette inn tidligere i livet. Men unntak kan det jo være..

Jeg synes en lærte mye av det, på godt og vondt. Jeg hatet også mye av utstyret vi fikk, sikkert derfor en har holdt seg borte fra slikt utstyr så lenge...

 

Men til små dagsturer og jakt, gjorde jeg noe så rart og kjøpte meg en gammel "Ludvik" sekk i seildukstoff. Kostet meg rundt 100 kr på forsvarsbrukt. Har jammen blitt min favoritt sekk til slikt som nevnt.

Arvet også 2 par M77 Alfa støvler etter tjenesten, disse har også blitt brukt til dagsturer.

 

På lengere turer, velger jeg andre produkter..

 

Åge

[JEKA]

Jeg var på GSV (Garnisonen i Sør-Varanger) på grensen til Russland. Dette er en avdeling som hovedsaklig er satt opp for forlytning til fots/på ski. Det ble mange lange skimarsjer vinteren i utdanningshalvåret. Vi gikk blandt annet fra Polmak i Tana til Neiden i Sør-Varanger med pulk og full oppakning.

 

Det siste halvåret var jeg stasjonert i Grense Jakobselv, og der ble det patruljering av grensen i alt slags vær. Man lærer jo å sette pris på fine øyeblikkene de ulike årstidene, det var mye fint å se!

Etter snøen kom i september/oktober stengte veien til omverden, og da var det kun oss soldater igjen i dalen. Ikke hadde vi mobildekning heller, men savnet det i grunn ikke. 

 

Jeg likte friluftsliv før militæret også, men terskelen for overnattingsturer på vinteren og lange turer ble senket kraftig. Lærte mye nyttig som jeg har fått bruk for på tur i ettertid, spesielt til vinterturer. 

[Thorudo]

Jeg jobber i forsvaret nå og vil si at det har hjulpet meg mye med det å være ute i naturen. Kanskje ikke så mye på motivasjon og gleden, (har igrunnen alltid likt meg ute) men mer på å lage rutiner, bruke utstyr riktig, mengde utstyr, bekledning og slikt. Til daglig er jeg oppsatt på lastebil og driver med tungtransport på og ved E6, men er fortsatt mye en kan hente fra rekrutten og tjenesten generelt og ta med seg til friluftsliv sivilt. Holde orden på leirplassen (bo i sekk), vite hvor ens egne begrensninger går og ikke minst det med å være effektiv og ikke somle bort tiden på tull og usikkerhet.

 

Til dere som klager på utstyret så vil jeg si at dette er brukerfeil. Noe som er synd for inntrykket deres i ettertid kunne nok vært mye bedre om utstyret hadde blitt brukt ordentlig og dermed fungert optimalt. Gjennomgå full prosedyre ved opptenning av primus, pusse sko, bruke fotposer er ting som tar tid og er stress, men sikrer at dere er tørre og varme.

[eirikw]

USK jeger Sessvoll /  2.Bataljon Skjold og Brennfjell i 1976. Var MYE ute, spesielt i kursperioden. Kan ikke si at militærtjenesten var avgjørende for mitt seinere friluftsliv. Hadde vært mye på tur gjennom speider'n tidligere og fortsatte i samme spor etterpå.

Fikk imidlertid et meget bevisst forhold til fottøy i løpet av tjenesten. Etter endt tjeneste har jeg aldri hatt på meg marsjstøvler / M77. Dette pga en skikkelig seneskjedeaffære  i forb.m marsjmerket / Sørlandsmarsjen. Sannsynligvis underlagets skyld,  asfalt er ikke favorittunderlaget.

 

EirikW

[Humle]

Jeg var i en sambandsavdeling (nedlagt nå), og vi måtte ut på hver eneste øvelse, og når andre avdelinger (infanteriet, opplesk, jegeravdelinger, panser etc endelig kom ut hadde vi gjerne vært ute en ukes tid, og dro inn en dag eller to etter endex. Hadde vel vel rundt 120 øvelsesdøgn i lagstelt under førstegangstjenesten. Noe som gjorde oss til verensmestre i å ha det bhagelig i felt. Og opsatt med BV206 ble det heller ikke mye labbing.

 

Det hele har ført til at den dag i dag, liker jeg meg best i en eller annen leir ute i bushen, og giddder ikke gå mange mterne for å komme dit. Så friluftslivet mitt består i å komme meg så langt ut i terrenget med bil som jeg kommer på veier. Så får man gå noen hundre meter til man finner en plass som ikke vises fra vei, og man ikke plages av trafikklyder. Så slår man leir og blir der til man drar hjem, avbrutt av små rusleturer i nærområdet og litt fisking.

 

Jeg syns labbing med sekk på ryggen milevis er dau kjedelig. Jeg er på tur for å kose meg på min måte. Og å labbe å gå er ikke å kose seg.

[Thoreau]

Var grensejeger på 90-tallet ved GSV i Kirkenes. Hadde vært på Hardangervidda som ungdom før det, men her lærte jeg mye om friluftsliv om vinteren - for å si det på den måten...

[surre]

  Sitat

 

Til dere som klager på utstyret så vil jeg si at dette er brukerfeil. Noe som er synd for inntrykket deres i ettertid kunne nok vært mye bedre om utstyret hadde blitt brukt ordentlig og dermed fungert optimalt. Gjennomgå full prosedyre ved opptenning av primus, pusse sko, bruke fotposer er ting som tar tid og er stress, men sikrer at dere er tørre og varme.

 

 

Vel.. For min del var det ikke slik.. Vet ikke hvordan utstyret i Hæren er i dag. Men den gang jeg var der (88), uniformen var tung.. (Ikke lett slik tur-tøyet jeg ønsker) Hvis det ikke var vasket for mange ganger, og etterimpregnert gikk det, ellers trakk det vann. Tørket seint. Marsj støvlene jeg hadde i førstegangstjenesten var det en bøy inn bak,  som presset på akk-iles senen (disse kunne jeg selvfølgelig skiftet).

Men ble ikke gjort, noe som jeg sliter med den dag i dag mange år etter.. Hvis de ble pusset og stelt korrekt, var de rimelig motstandsdyktige mot vann.

Sekken med de lastene vi hadde og i kombinasjon med laaange marsjer.. Var ikke spesielt bra!

Men en klarte seg i tjenesten. Og utstyret holdt, selv om det ble mishandlet. Primusen var bra, bare den ble brukt og vedlikeholdt riktig!

 

Men jeg velger tøy som er betydelig lettere, tørker raskere. Passer bedre, mer komfort osv.. Kanskje ikke like holdbart. Men noe må jo vike..

 

Åge

[Hokus]

Har innsett for et fantastisk plagg anna'en er. Stygg som fy mer veldig bra. Den og fingervanter er det jeg tok med meg fra militæret, hva utstyr angår.

[Rolf_E]

  Humle skrev (På 3.5.2013 den 17.34):

Jeg var i en sambandsavdeling (nedlagt nå), og vi måtte ut på hver eneste øvelse, og når andre avdelinger (infanteriet, opplesk, jegeravdelinger, panser etc endelig kom ut hadde vi gjerne vært ute en ukes tid, og dro inn en dag eller to etter endex. Hadde vel vel rundt 120 øvelsesdøgn i lagstelt under førstegangstjenesten. Noe som gjorde oss til verensmestre i å ha det bhagelig i felt. Og opsatt med BV206 ble det heller ikke mye labbing.

 

Det hele har ført til at den dag i dag, liker jeg meg best i en eller annen leir ute i bushen, og giddder ikke gå mange mterne for å komme dit. Så friluftslivet mitt består i å komme meg så langt ut i terrenget med bil som jeg kommer på veier. Så får man gå noen hundre meter til man finner en plass som ikke vises fra vei, og man ikke plages av trafikklyder. Så slår man leir og blir der til man drar hjem, avbrutt av små rusleturer i nærområdet og litt fisking.

 

Jeg syns labbing med sekk på ryggen milevis er dau kjedelig. Jeg er på tur for å kose meg på min måte. Og å labbe å gå er ikke å kose seg.

 

Jeg var selv i sambandsavdeling med BV206 i Bardufoss i 07/08. Det er som du sier luksus i felt og man hadde med seg mye ut da på leirplass. Mye luksus.

Lærte jo en del i forsen og vi gikk også en del lengre marsjer. Ble glad i membranuniformen jeg hadde der og ikke funnet noe helt som den den dag i dag. Men bruker nå litt annet og bedre tøy vil jeg tro. Mine M77 blir i år pansjonert til fordel for Gore-Tex sko ser det ut til .

Oppdaget netting og som andre sier anna bukse og hvor god den er. Har tatt med meg en del kunnskap til den type frilufsliv jeg utfører den dag i dag. Selv så går jeg mer og mer lengre turer og liker å komme seg vekk fra all luksus som er i verden.

[Thorudo]

Ser nå i etterkant at jeg kanskje var litt "skarp" og generaliserende i mitt innlegg om utstyr og bruk av utstyr i forsvaret. Må beklage hvis noen opplevde meg som ufin! Det jeg mener er at både meg selv og mine kollegaer gjerne syntes f.eks. primusen var noe herk frem til vi begynte å se det totale bildet og sammenhenger. Merker også på soldatene at dette er noe som utvikler seg gjennom førstegangstjenesten, selv om noen aldri klarer å forstå det...

 

Skal heller ikke legge skjul på at det har vært mye rart utstyr i forsvaret gjennom tiden og at jeg er veldig glad for å ha stort sett nytt utstyr i min tjeneste i dag.

[+ost]

Kan ikke si at militæret ga så veldig mye, annet enn akillesbetennelse som jeg sliter med den dag i dag. 

 

Ut i fra svarene i denne tråden ser det ut til at de som har hatt en eller annen form for jegertjeneste har hatt mer igjen av militærtjenesten friluftsmessig. Jeg var i en geværtropp, motorisert sådan, og mye labbing i felt var det ikke. Har mange netter i telt, men friluftsliv kan en ikke si at var en del av dette.

[Skaaningen]

I førhold til friluftsliv har jeg lært meg, som ex artillerist

• å vokse støvlene vel - da holder man seg tørrere, med mindre fotproblemer.
• like poncho - den gir god lufting ved passe mengde vind.
• at en god lomme/hodelykt er bedre en enn som aldri virker.
• at det er lurt å ha med første forband.
• en del om eget psyke, og hvordan det påvirkes av brist på energi og/eller søvn

Vil ikke si at dette på noen måte vart noe avgjørende før friluftslivet mitt idag.