Kuer og jomfruer

[Gjest Anonymous]

På mine fjellturer opplever jeg av og til uforutsette situasjoner som jeg ikke er forberedt på. Hvordan takler vi disse og, i ettertid, hva burde vi ha gjort annerledes? Det samme gjelder vel for de fleste av oss. Sist helg syklet jeg Rallarvegen til Finse. Etter etpar kilometer støtte jeg på den første hindringen; 15-20 kuer i veien. De skulle i retning Haugastøl, og jeg skulle til Finse. Alle sto og stirret i en retning,- på meg. Slik ble vi stående og glo på hverandre. Det virket ikke som de kunne tenke seg å flytte seg ut av vegen, og jeg på min side, hadde ikke videre lyst til å sykle rett inn i flokken. Ingen andre syklister var å se så tidlig på morgenen. Regnet med at de som ikke hadde jur, men bare en liten hårdusk under buken, var stuteknotter. Jeg er som dere forstår, ikke oppvokst på gård!

Hva gjør man for å få krøttera til å flytte seg? Jeg satte fra meg sykkelen og kløv opp på en laglig stein ca 2,5 meter høy. Etterhvert flyttet de seg sakte en og en, og jeg kunne stige ned og fortsette ferden.

Litt lenger fremme oppsto nok en situasjon, omenn noe hyggeligere. Jeg så på avstand et telt ved siden av veien ved vannkanten. Da jeg nærmet meg steg en skjønn jomfru opp av vannet etter morgenbadet. Med et altfor lite turhåndkle prøvde hun å skjule det hun ikke ville at jeg skulle se. Jeg kunne jo ikke gjette meg til at folk badet nakne langs Rallarvegen akkurat der, så jeg hilste litt forsiktig og prøvende.

Hva gjør man i en slik situasjon?

A. Spør om hun har fyrstikker til primusen slik at jeg kan få kokt havregrøten?

B. Sykler videre i dritfart

Kom med forslag, folkens

Hilsen Roddyblom

[Gjest Anonymous]

Hei.

Kyrne går ein berre rundt!

Ho som steig opp av vatnet går ein sjølvsagt IKKJE..... rundt!

Mvh. Anders Skjelde

[Tom]

Du sjekker henne opp og ligger med henne, hva ellers?

[morten]

Tom, mannen er på fjelltur - drifter og kjønnslige avsporinger blir blåbær i forhold til storslagen fjellnatur, fosser i fri utfoldelse og blaut snøfonner. Det er klart han hilser genert og farer videre. Huldrer og andre enslige fjellfruer er farlige greier.... Ikke sant Kristin?

[Celine]

Hi, hi Helt riktig, morten. Klart han bare skal hilse..

(PS. Det heter sjenert. Måtte bare rette det opp, ikke ta det ille opp )

[Tom]

Celine,

og det heter forfattere. Måtte bare rette det opp, ikke ta det ille opp.

[Tom]

Morten,

hvis du insinuerer at kvinner er oppskrytte, så er jeg selvsagt enig i det. Likevel er det vanskelig å ta stilling i slike vanskelige spørsmål. Natur mot kvinner, det er ikke noe enkelt valg, og de to er kanskje ikke sammenlignbare heller?

[Stuttjukken]

Kyr på stiane sender ein eit drepande blikk. Til slutt må kyrne bøya av. Send ikkje drepande blikk til jomfruene, for då vert de bergteken før de anar.

Helsing Stuttjukken.

[Celine]

Celine,

og det heter forfattere. Måtte bare rette det opp, ikke ta det ille opp.

Måtte svare sarkastisk??

[Gjest Anonymous]

....Til slutt må kyrne bøya av.

Ikke alle kuer gjør det...

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=283965

[jarle]

Morten,

hvis du insinuerer at kvinner er oppskrytte, så er jeg selvsagt enig i det. Likevel er det vanskelig å ta stilling i slike vanskelige spørsmål. Natur mot kvinner, det er ikke noe enkelt valg, og de to er kanskje ikke sammenlignbare heller?

ja takk, begge deler...

[Gjest Anonymous]

He, he, mange artige innfallsvinkler.

Det enkleste er tydeligvis å gå utenom kuflokken. Men det er ikke alltid det lar seg gjøre. Spurte svigerfar. Han er fra Finnskogen. På Finnskogen hadde de kuer da han var gutt. Joda, han hadde svar. Man skulle ta en mørk hette, finlandshette, sjal eller lign. og træ over hodet, gå truende mot kuene mens en utstøtte stygge lyder! Da pleide ihvertfall kuene på Finnskogen å rase avgårde så møkkaspruten sto ut bak, iflg. svigerfar. Hensikten var at kuene ble redde når de ikke så ansiktet og fikk øyekontakt med personen. Det er jo verdt å prøve.

Når det gjelder damer så har jeg tydeligvis ikke så stor frimodighet som Tom. Dessuten har jeg dame.

Hva med Tom? er det noen som vet om Tom har dame?

Poenget er at folk foretar seg ting når de tror seg usett. Det behøver nødvendigvis ikke være en jomfru eller dame, men like gjerne en mann. I dette tilfelle var det en ung dame som badet naken fordi hun trodde at det ikke var andre syklister i området der og da, eller at hun trodde hun hadde oversikten over når noen kom.

En annen gang opplevde kona og jeg at da vi rundet en sving på Blefjell, hadde en eldre dame satt seg ned midt i veien for å pisse. Hun trodde seg usett, og var ikke akkurat smal over hoftene, jeg vil heller si at hun hadde et bakhjulsoppheng som en Scania Vabis. Som ufrivillig "tilskuer" kan man av og til bli litt forlegen over andres atferd.

[Tom]

Om jeg har dame? Tja, du får sette Sherlock på saken

Dette var nok en eksibisjonistisk dame som håpet å tiltrekke seg en kjekkas. Men da hun så hvem som kom farende ombestemte hun seg selvsagt, og skjulte seg med håndkle.

[Gjest Anonymous]

Dersom en dame tilfeldigvis får øye på en naken man, er HAN en blotter.

Får derimot en mann tilfeldigvis øye på en naken dame, er HAN en kikker.

Og løsningen på problemet er selvsagt å spørre damen om hun kunne tenke seg å kle på seg og hjelpe til med å jage bort noen kyr...

[Stuttjukken]

Kyr er nok nøydd å bøya av for eit drepande blikk uansett. Dei overlever jo ikkje det, så klart. Eg kjem nok ikkje til å treffa udødelege kyr, garantert. Mannevonde kyr er noko anna, og bøyer dei ikkje unna, er det fordi ein ikkje kan bruka eit drepande blikk. (I Åsedalen følgde kyrne til og med dei T-merka stiane).

Helsing Stuttjukken.

[Tom]

Dersom en dame tilfeldigvis får øye på en naken man, er HAN en blotter.

Får derimot en mann tilfeldigvis øye på en naken dame, er HAN en kikker.

Et ekstremt godt poeng, Panda. Kanskje ditt beste gjennom din tid på Forum.

[Gjest Anonymous]

Kyr er nok nøydd å bøya av for eit drepande blikk uansett. Dei overlever jo ikkje det, så klart. Eg kjem nok ikkje til å treffa udødelege kyr, garantert. Mannevonde kyr er noko anna, og bøyer dei ikkje unna, er det fordi ein ikkje kan bruka eit drepande blikk. (I Åsedalen følgde kyrne til og med dei T-merka stiane).

Helsing Stuttjukken.

For meg som ikke har jevnlig kontakt med kyr høres dette fryktelig eksotisk ut. Funker det virkelig ?

[ozzi]

Jeg satt og dreit bak en stein da et eldre ektepar dukket opp på en kolle like ved. Heldigvis klarte jeg å holde hodet kaldt og hilse god dag som om ingenting var skjedd. Da var det de som blei flaue, og jeg og turkameratene fikk oss en god latter.

[Kristin]

Tom, mannen er på fjelltur - drifter og kjønnslige avsporinger blir blåbær i forhold til storslagen fjellnatur, fosser i fri utfoldelse og blaut snøfonner. Det er klart han hilser genert og farer videre. Huldrer og andre enslige fjellfruer er farlige greier.... Ikke sant Kristin?

Jeg hadde en opplevelse her på jobb på tirsdag som jeg fikk lyst til å dele med deg:)

Oppdraget var å dra til Holmevatnhytta og Bleskestadmoen med engangsfullmakter, og fordi jeg skulle ha med malingsspannet og friske opp løypa, kjørte jeg helt opp en gammel anleggsvei og parkerte ved Sandvatnet (1000 m.o.h.) - bilen befant seg da midt mellom de to STF-hyttene, bare 4 timers gange hver vei.

Da jeg var klar til å gå, klarte jeg å smekke igjen bagasjerommet på bilen med bilnøklene inni bagasjerommet... Gjett hvem som hadde mest lyst til å sette seg ned å grine! Men jeg tenkte at jeg fikk holde meg til planen å gå opp til Holmevatnhytta og heller blekke inn vinduet da jeg kom ned igjen.

Da jeg hadde gått i en halvtimes tid, traff jeg på en barsk nordlending med en diger samekniv. Jeg ble med ham nedover mot bilen, og tror du ikke han klarte å dirke opp døra mi! Det endte med at vi tok følge til Bleskestadmoen og delte delte rødvinen min der! Så avogtil er det kjekt å treffe på mannfolk også, selv om vi fjellryper liker å si vi er tøffe og klarer oss fint selv:)

[lph]

Morsom diskusjon!

Jeg er ikke oppvokst på gård, men derimot i et område med mye kyr på beite om sommeren, og jeg har erfart en ting: kuer flytter seg ikke før du stirrer dem rett inn i hvitøyet og brøler.

Jeg har en teori om at kuer lever i sin egen "ku-tid" som går 15 sekunder saktere enn vanlig tid. De ser at du kommer, de ser at du stopper bilen/sykkelen, de ser at du nærmer deg, men det synker ikke inn før du "plutselig" står der. "Åh! Menneske! Flytte seg! ...kanskje."

[Gjest Anonymous]

Da jeg hadde gått i en halvtimes tid, traff jeg på en barsk nordlending med en diger samekniv. Jeg ble med ham nedover mot bilen, og tror du ikke han klarte å dirke opp døra mi! Det endte med at vi tok følge til Bleskestadmoen og delte delte rødvinen min der! Så avogtil er det kjekt å treffe på mannfolk også, selv om vi fjellryper liker å si vi er tøffe og klarer oss fint selv:)

Kjipt. Jeg som hadde tenkt å gå fra hytte til hytte og krysse Hardangervidda i sommer med eneste grunn å flørte med personalet fra Sirdal når jeg kom til Haukeliseter. Er nok litt for sent ute nå da, så det er nok enklest å ta den vanlige veien til Jotunheimen likevel

[Stuttjukken]

Det fungerer kun om de har eit drepande blikk, Panda. Elles ikkje, så då styrer de unna.

Helsing Stuttjukken.

[paalv]

Murdercows should make you worry, take care, no reason to be happy.

Killersheep are no better.

Concerning the naked maid - don't worry, be happy ...

[Gjest Anonymous]

Om jeg har dame? Tja, du får sette Sherlock på saken

Dette var nok en eksibisjonistisk dame som håpet å tiltrekke seg en kjekkas. Men da hun så hvem som kom farende ombestemte hun seg selvsagt, og skjulte seg med håndkle.

Tom tar helt feil som vanlig. Da hun så at jeg kom, ble hun selvfølgelig interessert og dekket seg til med sitt lille håndkle fordi hun ønsket å gjøre seg kostbar.

Hun er ikke som de billige damene Tom går etter, som må kle av seg for å få tak på mannfolk.

Roddyblom

[jarle]

alt tyder på et dette var ei såkalla rovrype, uheldigvis for deg var ho tydeligvis mett...

rovryper er forøvrig nært beslekta med en nordgudbrandsdalske oksesnapparen, som er eit vanleg problem for febønder i skjåk...