Hvem bestemmer vareutvalget i sportsbutikker?

[Gauken]

Hvordan velger en butikk ut hva de skal selge? Jeg legger for eksempel merke til at Oslo Sportslager ikke selger Osprey-sekker, at Sportsnett ikke selger Bergans-sekker, at du ikke får kjøpt noe annet enn  Bergans på G-sport osv Jeg får nyhetsbrev fra Platousport i Bergen (finnes vel Platou i både Sandnes og andre steder også) og der skriver de av og til om hvordan de «oppdager» ting på messer som de «bare er nødt» til å selge fordi det vil være «perfekt» til norsk bruk osv. Selv om det sikkert er rett med noen produkter må vel vareutvalget også ha en sammenheng med større økonomiske avtaler? Er det vanlig at sportsbutikker selger produkter de selv kan «gå god for» eller er det som oftest et resultat av at de har avtaler med forskjellige agenturer og leverandører og har et varesortiment basert på det?

 

Jeg kan forstå at store kjeder som G-Sport og XXL sannsynligvis har et varesortiment som er et resultat av ganske store krav fra deres side til leverandører om å få store kvanta til en svært billig penge. Men hvordan er det med andre og mindre aktører? Selger de produkter de selv mener er best, selger de «populære» ting som de vet at folk vil ha selv om det kanskje finnes vel så gode ting ellers, eller er det egentlig en eller annen ekstern leverandør som «bestemmer» hva de kan og ikke kan selge?

I dagligvarebransjen er det ofte slik at Rema og Rimi presser produsenter til å lage produkter under butikkenes egne varemerke, «First Price», «Eldorado» osv Med andre ord har butikkene makt over produsentene. Hvordan er det i friluftsutstyrsmarkedet?

 

Nevnte Plaou i Bergen hadde for eksempel en egen «Berghaus-avdeling» på 90-tallet. I regnfulle Bergen så du omtrent ikke noe annet enn Berghausjakker en periode. Nå er det omtrent umulig å kjøpe Berghaus i Norge, jeg kan vanskelig forstå at Berghaus ble kvalitativt dårligere eller at det kom aktører som var så mye bedre? På utsidan.se nevnes Lundhags nesten alltid som den største konkurrenten til Arcteryx når det gjelder sekker, mens det i Norge er andre merker. Spørsmålet mitt er vel egentlig hvem det er som påvirker/bestemmer hva som er «trenden» når det gjelder frilutsutstyr i Norge. Er det kvaliteten på produktet  eller er det økonomiske avtaler mellom produsent og butikk?

[Gemajohn]

Tror nok at økonomiske avtaler regulerer og også blokkerer for hvilke produkter butikk-kjeden kan ta inn.

[Jan Erik Hansen]

Kort svar: Produsenter, importører, agentur, den enkelte butikk og avtaler mellom disse.

 

Eksempel: For kjedebutikker som G-sport er det Gresvigkjeden som forhandler frem avtaler med produsenter og importører, og så har den enkelte butikken et basissortiment og velger resten fra sortimentet til Gresvig basert på hva de tror selger lokalt. Dette gjør at G-sport har faste merker i hver butikk, og fremover vil det sannsynligvis komme en del North Face klær hos G-sport.

 

For uavhengige-/nisjebutikker som Oslo Sportslager eller VPG er det ofte kortere vei mellom produsent og butikk. Flere slike butikker tar inn varer de selv benytter/liker og mener vil selge godt hos norske friluftsfolk. Vareutvalget vil ofte være delvis styrt av hvilke importører de har avtaler med, og at de ikke blir blokkert av de større kjedene. 

 

For Platousport i Bergen er vel de som er "agenturet" i Platoukjeden, slik at de er på messer for å plukke ut nye varer for de norske butikkene?

 

Angående Berghaus, så er de på vei tilbake på det norske markedet gjennom Intersport. 

 

"First Price" merkene finnes også i kjedebutikkene, der de største har sine egne merker, som f.eks. Norheim.

[Lompa]

Hvordan velger en butikk ut hva de skal selge? Jeg legger for eksempel merke til at Oslo Sportslager ikke selger Osprey-sekker, at Sportsnett ikke selger Bergans-sekker, at du ikke får kjøpt noe annet enn  Bergans på G-sport osv Jeg får nyhetsbrev fra Platousport i Bergen (finnes vel Platou i både Sandnes og andre steder også) og der skriver de av og til om hvordan de «oppdager» ting på messer som de «bare er nødt» til å selge fordi det vil være «perfekt» til norsk bruk osv. Selv om det sikkert er rett med noen produkter må vel vareutvalget også ha en sammenheng med større økonomiske avtaler? Er det vanlig at sportsbutikker selger produkter de selv kan «gå god for» eller er det som oftest et resultat av at de har avtaler med forskjellige agenturer og leverandører og har et varesortiment basert på det?

 

Jeg kan forstå at store kjeder som G-Sport og XXL sannsynligvis har et varesortiment som er et resultat av ganske store krav fra deres side til leverandører om å få store kvanta til en svært billig penge. Men hvordan er det med andre og mindre aktører? Selger de produkter de selv mener er best, selger de «populære» ting som de vet at folk vil ha selv om det kanskje finnes vel så gode ting ellers, eller er det egentlig en eller annen ekstern leverandør som «bestemmer» hva de kan og ikke kan selge?

I dagligvarebransjen er det ofte slik at Rema og Rimi presser produsenter til å lage produkter under butikkenes egne varemerke, «First Price», «Eldorado» osv Med andre ord har butikkene makt over produsentene. Hvordan er det i friluftsutstyrsmarkedet?

 

Nevnte Plaou i Bergen hadde for eksempel en egen «Berghaus-avdeling» på 90-tallet. I regnfulle Bergen så du omtrent ikke noe annet enn Berghausjakker en periode. Nå er det omtrent umulig å kjøpe Berghaus i Norge, jeg kan vanskelig forstå at Berghaus ble kvalitativt dårligere eller at det kom aktører som var så mye bedre? På utsidan.se nevnes Lundhags nesten alltid som den største konkurrenten til Arcteryx når det gjelder sekker, mens det i Norge er andre merker. Spørsmålet mitt er vel egentlig hvem det er som påvirker/bestemmer hva som er «trenden» når det gjelder frilutsutstyr i Norge. Er det kvaliteten på produktet  eller er det økonomiske avtaler mellom produsent og butikk?

Gode observasjoner. Jeg har også ofte irritert meg over de såkalte "ekspertbutikkene" som så ensidig kjører på ett merke. Oslo Sportslager snakket for eksempel ned Åsnes mens de ikke solgte merket. Plutselig er det bra igjen.. 

 

Man må ikke tro ensidig på det man hører i butikken. Når en selger får beskjed av sin sjef om at butikken tjener mer penger om man selger mer av akkurat den skien, så finner man gode argumenter for akkurat den.. På åttitallet jobbet jeg en periode i en fotoforretning. Det var til stadighet visse kameramodeller kjeden hadde gjort spesielt gode innkjøp på. Vi ble da foret med gode salgsargumenter for akkurat det kameraet. Gjett hva som solgte mest...?

 

Forum som dette kan fungere som gode korreksjoner for den ensidige informasjonen man får i butikkene. 

[svingen]

Det mest frusterende jeg opplever er sport1,dem har like greit forskjelige utvalg i alle butikker,bytte en bukse jeg fikk til jul på en "lokal" butikk og dem har nesten ingen ting vs butikker i oslo (fikk et til godelapp i reutur),på en annen side er det moro og gå i sport1 butikker og se hva dem har da siden dem ikke har nett side og alle har forskjelig utvalg

 

Når det er sakt så er det rimlig greit og gå i "nisje" butikker som oslo sportslager/sportsnett osv hvis dem ikke har produktet man vil ha inne så bestiler dem gjerne produketet enda det er noe dem ikke har i sortimanget,tror ikke man får det til på xxl (jeg spurt om en sko en gang på xxl men siden dem ikke hadde dem inne så var det ikke mulig og bestile inn siden det ble bestilt sentralt og dem kunne eller ikke si når skoen komm inn igjen)

[Fimax]

Oslo Sportslager er vel den mest atypiske butikken i sportsmarkedet. De er uavhengige, har stor omsetning, er relatvt billige, og har stort vareutvalg - men det varierer. Slik jeg skjønner det kjøper de inn store partier fra leverandørene sine uten å binde seg. Har de kjøpt inn for mye havner varene på salg. Får de ikke gode nok avtaler velger de en annen leverandør. Dermed opplever en at de ikke lengre fører et merke de hadde før. Liker konseptet, men synes de har blitt litt for snobbete og dyre de siste åra.

[Gauken]

 

Nevnte Plaou i Bergen hadde for eksempel en egen «Berghaus-avdeling» på 90-tallet. I regnfulle Bergen så du omtrent ikke noe annet enn Berghausjakker en periode. Nå er det omtrent umulig å kjøpe Berghaus i Norge, jeg kan vanskelig forstå at Berghaus ble kvalitativt dårligere eller at det kom aktører som var så mye bedre?

Under ett halvt år etterpå faller argumentet mitt i grus   Leste akkurat annonsen fra Platou i BT. "Vi relanserer Berghaus". http://www.platousport.com/blogg.aspx?pageId=42&articleId=379&news=1 Kunne vært interessant å vite om det bare er på bakgrunn av at Berghaus har vært kraftig markedsført via  http://www.tv2.no/underholdning/amazingrace/  at Platou setter i gang med Berghaus igjen eller om det er nostalgien fra våte bergensere, alternativt at Berghaus har tekniske nyvinninger som bryter Arc`teryx- og Norrønaduopolet på friluftsklær...

 

Kan uansett bli interessant å se om Berghaus får samme "boost" som Bergans fikk etter 71 grader nord markedsføringen. Plutselig dukker det vel opp masse Fjällrevenprodukter i Farmen eller Helsportsoveposer  i Robinson..