Anbefalle rase?

[Gjest]

Mener du da at det er opp til hvermansen å gjøre som de vil og at det er helt greit? Det er til det beste for hundenorge?

Det er det beste og unngå registre og statistikk? Det er det beste og unngå krav som settes for å kunne registrere kull?

Det finnes mange rene raser som er "ihjelavlet", enig idet. Det var derfor jeg skreiv at fokus må være å forbedre eksisterende raser. Ikke lage sine egne "mixer". Flere raser er på bedringens vei, siden andre raser er blitt mer populære.. Men det er fortsatt langt igjen hos mange. Enkelte raser burde også nærmest "dø ut", da de er direkte usunne. F.eks mange av flat-tryne rasene..

Ved å blande vet man ikke hva man får. Det skal mange generasjoner til, til at man vet det. Man vet ikke hvilke egenskaper som vil bli fremtredende i ett kull. Det kan også variere veldig innad i kullet. Det finnes også mange raser det kan være direkte farlig ( spesiellt for uerfarne) å blande. Man skal f.eks være forsiktig med å mikse for mye jaktlyst med en rase som har mye vokt i seg osv...

Ett annet eksempel er "Doodlene" som er blitt så populære fordi de markedsføres som allergivennlige.. Liksom!! Og vips så var det en hel masse unghunder til salgs på Finn.no.

Hva som bedrives innad i trekkhundmiljøet har jeg ikke peiling på å skal ikke uttale meg om. Det er nok mange som vet hva de driver med som du sier.. Men tror ikke det miljøet er så stort.

Blir også litt nysgjerrig på hva som skjer med individene som ikke når opp til "kravene"? For jeg tipper at for hver gode hund, er det mange som ikke er så gode..

Prinsipielt er jeg sterk motstander av bevisst blandingsavl. Synes heller ikke noe om å anbefale det på ett Internett forum. Det er feil fokus for de aller, aller fleste av oss

[elgen]

Hei

Mitt innlegg ovenfor fik et merkelig grafisk utseende pgr av omleggingen av fjellforum. Det gjorde det vanskelig lesbart.

Jeg mener stadig, at man bør se de 2 skremmende BBC programmer om hunde (inn)avl:

www.youtube.com/watch?v=yZMegQH1SPg

BBC Four - Pedigree Dogs Exposed: Three Years On, en oppfølger, som jeg ikke klarer å finne på youtube.

Disse viser med all tydelighet, at mange "seriøse" avlere fra British Kennel Club - den høyest ansete i verden - har et fullstendig låst syn på utseende.

Flere raser er så degenererte fx. "flatnesene" - at det er synd at de overleverer genene vha avl.

Alaskan husky i sprint og langdistanse utgaven er vel eksempel på bra blandingsavl med hunder med ensartede egenskaper, men ikke utseende. De har da også sitt eget register -bare utenfor kennelklubbenes regi. Det finnes ingen rasestandard for utseende, men reale brukskrav mht fart, utholdenhet, pels og bra lynne, så du kan sette hunder sammen fra fremmede spann uten slagsmål.

Hilsen elgen

[Lindus]

Vil nevne storpuddel jeg... Flotte å kløve litt med, fine å snørekjøre med. Lette å trene, veldig glade i å jobbe.

Finn en oppdretter med fokus på brukshund, så har man en flott turkamerat, som liker å bli brukt. Men som også har en av-knapp.

 

[Gumitotten]

som jeg sa tidligere så er ikke all blandingavl bra, og det er selfølgelig ikke alle krysninger som er heldige.

og de fleste forstår att det ikke er bare bare å mixse å blande og tro resultatet blir topp.

det er mere påstanden om att all blandings avel er useriøst som jeg reagerer på.

 

  når det kommer til nkk,raseklubbene og disse avelsrådene rundt om så er de ikke altid oppegående.

for noen årsiden ble det importert noen renrasede hunder fra   fra ett land som har forbud mot andre hunder enn akkorat denne rasen og som er rasens opprinelsels sted,disse kunne ikke registreres i norge da noen mente det ikke var renrasede hunder.

disse hundene hadde selfølgelig vert ett fint tilskudd for rasen i norge men komm desverre ikke med i genpolen, så det er nok ikke altid registerne og de som avgjør  er til det beste for hundene.

 

mange av disse rasene trenger jo i dag ett avels råd nettopp på gunn av dårlig avel å liten genpol

 

men som jeg prøvde å si tidligere så er det mye bra avel og hunder hoss de renrasede også

 

når det gjelder hundekjørere med blandings hunder er nok dette ett ganske stort miljø

og som elgen nevner så er det registre her også.

 

det er ikke slik at man avler noe mindre målrettet på AH enn noen andre hunder.

her føres det stamtavler og det settes krav til avels dyr, vell så strenge som på andre hunder.

 

 

det å anbefale en av verdens sunneste hunde typer til vurdering for tur å familie hygge ser jeg ikke att kan vere så feil fokus

hadde AH vert en registrert rase så hadde den vert en av de største rasene i norge

 

 

 

har hatt noen fine rasehunder i årenes løp (mutt og siberian)

dette var fine hunder og hadde sine styrker og svakheter sammenlignet med Ah.

muttene var rolige og fantastiske kløvhunder, det største problemet var varmen.

skulle jeg hatt bare EN hund til kløving og kunn det så hadde mutt eller grønlandshund vert valget

 

til mitt tur liv så syntes jeg AH passer bedre da jeg liker litt mere fart, jeg syntes ikke det var særlig stas og sykle med mutter om sommeren, bere kløv er heller ikke no problem med AH, mine 2 hunder berer henholdsvis 12 og 7 kilo ligger da på ca1/3 av vekta på hundene

[Lira]

Nå har jeg ikke lest alle de andre svarene, så det kan hende jeg gjentar noe der.

 

Jeg skal ikke komme med noen anbefalinger av rase, men det er en del ting jeg synes dere bør tenke igjennom når det gjelder deres hundevalg.

• Båndhund eller ikke? Om dere helst vil ha en hund som faktisk kan gå løs innimellom så styr unna alle polarhunder, også inkludert alaska husky. Det finnes selvfølgelig unntak, noen siberians/malamute/alaskans kan gå løse, men de fleste kan ikke det. OM deres hund viser seg å være en drapshund på vilt så må dere være innstilt på det og takle det de neste 15årene. Hvis dere ønsker en hund som kan gå løs i ny og ne så kan dere velge retirever, spaniel eller gjeterhund. Trivelige hunder som er med på det meste og som finnes i forskjellige størrelser.
• Hvis dere vil ha hunden løs, hvor mye vil dere at den skal bry seg om dere/hvor langt unna kan den gå? Jakthunder og en del spanieler har tildels lange utslag og kan gå tur ganske langt unna eier, hvorav feks gjeterhunder gjør kortere utslag og tilogmed kan gå i bena på eier.
• Hvor stor hun vil dere ha? Maks størrelse? Minst størrelse?

 

• Når dere har siktet dere inn på noen raser er det lurt å sette opp en liste med pluss og minus på rasene. Vær ærlig, spesielt med minussidene. Er dere skikkelig uheldige med rase og individ så er det alle minussidene dere skal leve med i 15år framover. Tenk igjennom hva dere faktisk kan takle å ha i hus!
• Det er flest hverdager, vær ærlige med hva dere kan gi en hunden i hverdagen.

 

Her i huset har vi to alaska huskyer og en australian shepherd. To vidt forskjellige typer hunder, til hvert sitt bruk (en er konkurransehund i lydighet og spor, to er "langdistansesnørekjøringshunder", pulk-, sykkel-, og kløvhunder). En er totalt båndhund, en er stortsett båndhund og en kan gå mye løs, derimot er den ene en vakthund og to er ikke

[Elisabeth-81]

Hehe...merkelig hvordan noens uskyldige spørsmål om anbefalt rase endte med en lang diskusjon om renrase vs. blanding. Det er ikke nødvendigvis noe galt med blandingshunder, de har ofte et godt gemytt, men som noen nevnte tidligere, man vet ikke hva man får. Det er ingen garantier i livet, uansett, men det er noe med sjansene man velger å ta. Han som avlet fram labradoodle, angret villt da han så hvor mye dette tok av. Ja, noen av de er allergivennlige fordi puddelen er det, men labradoren er ikke det og det kan like mye være de genene som går i arv. Årsaken til at denne rasen først ble avlet fram var fordi det var ei med allergi som trengte førerhund (var også blind)også tok det bare helt av. Men det tar fullstendig av blandt enkelte renraser også. Problemet er at raseklubbene fokuserer og ønsker de "syke" trekkene hos hunden. Her burde NKK og dommerene på utstillinger sette ned foten. Jeg har en Finsk Lapphund og i lapphundklubben er det et stort fokus på å kun avle på friske hunder. Klubben krever at hunder som skal brukes i avl er fri for hd og arvelige øyesykdommer. Det burde være et krav i alle klubber. Jeg har vært på noen utstillinger fordi det er en bra måte å få sett mange hunder av samme rase og få en oppfatning av hvordan rasen er om man vurderer å skaffe en slik hund. Har også vokst opp med et par hunder som ble stilt ut endel. "Utstillingsbransjen" er skitten butikk. Jo flere juksetriks du kan dess bedre er det, så normale mennesker med en eksteriørmessig fantastisk hund har ikke sjans. Det burde være mer fokus på brukegenskaper i avl og ikke bare utseende og at du har lært bikkja å være snill den lille tiden den er i ringen.

Så uansett....blanding eller renrase, man bør passe på hva man skaffer seg.

[knutis]

Det finnes useriøs avl innen renrasa miljøer. :eg vil strekke det så langt som at det finnes hunderaser man ikke burde avla på i det hele tatt. Og det finnes useriøs avl innen blandingshund. Ikke så rart kanskje ettersom mye av denne avlen er "uhell". Og det finnes mye bra avl på renrasa hunder, sunne, friske og med flotte egenskaper. Og det finnes seriøs avl på blandingshunder. Hundekjørermiljøet er et eksempel på det,(stamtavla på alaskahuskyen jeg har: http://www.stamtavla.no/utvidet_stamtavle.asp?id=32295) Men krysninger brukes også bevisst for å bedre egenskapene / få nytt blod til renrasa hunder, spesielt der antall hunder er lavt med innavl som resultat. Å slå hverandre i hodet om at det ene er mye bedre enn det andre tror jeg ikke man kommer noen vei med.

[+Tom42]

Vi ønsker oss en hund etterhvert (om noen år) 

Vi har hatt rottweiler, tibbe, st bernhard, staffordshire bullterrier,, shæfer/rottweilerblanding, og australsk kelpie..

Vi er ganske aktive og tenker vi kommer oss enda mer ut i skog og opp på fjellturer nå som minstemann bikker året..

Vi har 3 barn eldste er 4 år.

Kløve kan jo de fleste hundene (selvfølgelig med forskjellig vekt) , trekke kan jo også de fleste gjøre.. Det er det vi syns er morro ihvertfall, kløv, og trekking, utstilling er ikke så farlig med,men det er jo også morro å kunne få vært med på, så trur vi satser på en renraset. 

Jeg bikker litt mot alaskan malamute, mens gubben vil ha en litt mindre (roligere , sier han -uten å ha møtt en AM ) 

Tenker vi kommer til å finne oppdrettere  av forskjellige raser som kan passe inn i vår hverdag og besøke de å se ha vi liker og kommer frem til.. bruke tid på dette..

Så lurer jeg på om dere har noen tips til raser, evt positive / negative erfaringer med den rasen... 

"Jo, mer jeg ser til mennesker, jo mer elsker jeg min hund"!  En hund er alltid like glad i deg.  Er du trist og lei, trøster hunden deg.  Og du er aldri alene.

 

Ser at der hundevante, men dere har også et problem ved valg av hund.  Men generelt, når dere ønsker dere en hund, tror jeg ikke at rasespørsmålet er det første dere bør ta.  Om dere leser de mange spørsmål her på Forumet hvor vi stiller spørsmål om hvilket telt, støvler, primus, sovepose osv så spriker svarene i alle retninger.  På den andre siden om de spriker har jeg hatt stor nytte av dem likevel, fordi jeg får input om ting jeg ikke har tenkt på.

 

Om jeg skal våge å hive meg på anbefalinger ville jeg starte slik:

Har dere tenkt dere godt om?  Er dere villige til å gå tur når hunden må ut, midt i dagsrevyen, eller du ser på den filmen.  Den vil ut når du har fest, og mange kan bare glemme å gå bort på nyttårsaften, og der i det hel tatt blir bedt bort pga alle de vakre hjemmene.  Tenk også mer enn nøye over:  Vil huset være tomt for folk f eks på dagtid er det dyreplageri for et flokkdyr å være alene.

 

Vurder også hvordan det er å være småbarrnsforeldre i dag.  Dere kommer hjem og har dårlig tid fordi en skal på fotballtrening, en annen spiller håndball.  Så er det full fart med middag, deretter å kjøre den ene på fotball og den andre på musikken, og om en time senere skal de håpfulle hentes igjen.  Og hjemme sitter en hund som så gjerne skulle ha vært ute på en lang tur.

 

Jeg mener at disse spørsmålene er så viktige at "hvilken hund" ikke burde være tema ennå.

Husk også at dere skal ha hunden i 8 - 12 år, og at masete barn: "vi skal passe den" ikke holder.  De gjør det ikke likevel.

Ta dere også tid til å lese mitt innlegg i Hund og friluftsliv:  "Min hund skal ut på sin siste reis".

 

Om dere fortsatt vil ha hund så er det flott.

 

Det neste jeg vil foreslå er å lage et skjema

Det ene arket skal ha tittelen:  Ufavikelige krav.

Det andre:  Ønsklige krav.

 

Det som er kjekt med et slik skjema er at om dere under Ufavikelige krav setter:  Er noen i familien allergiske mot dyr, og svare et ja, så er det unødvendig å fortsette diskusjonen. Kanskje like viktig; er det allergi hos deres venner, er dere velkomne til slekt og venner med hund. 

Så er det ønskelige krav:  Stor,liten, ikke bjeffe, lett å dressere, lang/kort pels, røyting. tispe og løpetid, hanhund alltid løpetid, ferier i utlandet, hundepass osv.  Så er det bare å telle svarene tilslutt og se om de positive svarene har f eks 2/3 overvekt.

 

Om dere nå har kommet frem til at:  "Vi skal ha hund"  er det fremdeles lurt å stille noen spørsmål før type og rase kommer opp.

 

Type hund:  Ønsker dere en hund som "ingen er redd for" ekskluderes allerede her mange.  Husk likevel at uansett hvor snill den er vil du møte andre som er redde, og da er det en tåpelig argumentasjon å si "Den er så snill så".

 

Kanskje et nå er det rette tidspunktet å avsløre min favoritt og hvorfor?

 

For mange år siden svarte vi på en annonse fra Blindeforbundet om å være forvert.  Og inn i livet vårt kom Labardoren Bosse - og tok oss med storm.  Det var trist å lever den fra oss, men en stor glede å se han i aksjon med en blind.

Altså er det god grunn kanskje ta en prat nettop med Blindeforbundets kennel og spørre om hvorfor akkurat Labrador, krysning Labrador - Golden eller kongepuddel.  Det er opplagt at disse må ha mange sosiale kvaliteter. 

 

Mine to Labradorertisper var myke med store personligheter.  Uni den første hatet enhver for for bånd.  Når hun skulle ha på seg kløva la hun seg på ryggen, og når hun først hadde fått den på under mye latter presterte hun å dra venstre bakben etter seg.  Men når alle ritualene var unnagjort gikk hun fint, likevel da vi tok en pust i bakken demonstrerte hun hvor utrolig godt det var.

Shalka ville vær venn med alle, og hennes stor sorg var at hun og nabokatten ikke ble bedre venner enn 1 meters avstand.

 

En kvalitet som begge hadde var at de ikke brydde seg om sau.  Ble sauen for innpåsliten jaget Uni dem 10 meter unna teltet, og ferdig med det.  Shalka den flegmatiske brød seg ikke i det hele tatt.

 

Tro meg.  Jeg har besvart alle spørsmålene og flere til - og kom hjem med hund - to ganger.

 

Håper dette er til noe hjelp - og lykke til.

Endret 25. april 2013 av torø

[Elisabeth-81]

Vil huset være tomt for folk f eks på dagtid er det dyreplageri for et flokkdyr å være alene.

Å si at det er dyreplageri å la hunden være hjemme alene hele dagen er vel å ta litt hardt i. Selv min bekymrede hund ligger som et slakt på sofaen når jeg kommer hjem fra jobb. Det blir en rutine for dem. Når jeg tar på arbeidsklær, gjør de daglige morgenrutinene og gjør meg klar til å dra, går han og legger seg, mens jeg kjører avgårde og tenker "skulle vært hund". Om jeg derimot hadde vært opptatt med andre ting på kveldene og i helgene hadde det vært fullstendig unødvendig å ha hund. Men jeg finner på ting som inkluderer hunden, det være seg tur, lydighetstrening eller at vi besøker folk han kan være med til. Det hører til skjeldenheten at han ikke får være med, er det på en ukedag hvor han allerede har vært alene i 8 timer så drar jeg ingen steder uten han.

Hunder trenger 16-20 timer søvn i døgnet så tror ikke de kjeder seg nevneverdig om de må være alene på dagtid. Men om man f.eks jobber mye overtid er det ikke noen god ide å skaffe seg hund, med mindre den kan være med på jobben og du kan lufte den i arbeidstiden. Det man bør ta med i vurderingen er om man har lyst til å stå opp enda tidligere om morgenen for å gå tur med hunden. Men siden ts har hatt hunder tidligere tror jeg nok de vet hva det innebærer å ha hund og ønsker å gjøre det som trengs for at hunden skal ha det bra.

[+Tom42]

Å si at det er dyreplageri å la hunden være hjemme alene hele dagen er vel å ta litt hardt i.

Jeg visste godt at jeg ba om "bråk" når jeg skrev som jeg gjorde, men det er fremdeles min mening. 

Nå skal ikke jeg være snerpete, men når du sier:  "er vel å ta for hardi" så er du vel litt enig?  Likevel er det ikke til å komme bort i fra at en hund er et flokkdyr, og et flokkdyr liker mest av alt å være sammen med flokken, lese eieren.  Om du ikke insisterer på at jeg skal utdype dette mer anser jeg meg ferdig med diskusjonen.

 

Og når det er sagt høres det ut som om du har et godt opplegg for hunden din.

Mvh

torø

[Elisabeth-81]

Jeg visste godt at jeg ba om "bråk" når jeg skrev som jeg gjorde, men det er fremdeles min mening. 

Nå skal ikke jeg være snerpete, men når du sier:  "er vel å ta for hardi" så er du vel litt enig?  Likevel er det ikke til å komme bort i fra at en hund er et flokkdyr, og et flokkdyr liker mest av alt å være sammen med flokken, lese eieren.  Om du ikke insisterer på at jeg skal utdype dette mer anser jeg meg ferdig med diskusjonen.

 

Og når det er sagt høres det ut som om du har et godt opplegg for hunden din.

Mvh

torø

Vel, jeg er ikke enig i at det er dyreplageri, men jeg kan forstå at du mener det. Jeg mener at man skal ikke strekke det noe særlig mye lenger enn en normal arbeidsdag. Det mest optimale hadde vært å ha han med på jobben, men med den jobben jeg har tror jeg virkelig at han har det best hjemme. Nå har hele hjemmesituasjonen forandret seg også, så han er veldig skjeldent alene og i tillegg har han fått seg ei dame som det er selskap i Helt klart godt for min samvittighet, men nå er jeg også over snittet opptatt av at dyr skal ha det bra og at det tross alt er jeg som tok hunden til meg og ikke han som valgte å bo hos meg. Men jeg tror virkelig ikke han ligger hjemme og synes synd på seg selv når jeg er borte. De dagene jeg kan snike meg fra jobben tidligere ser det ut som han blir tatt på senga når jeg kommer inn døra, den ene gangen jeg kom litt for sent (dritt når garasjeporter ikke åpner seg) sto han ved døra når jeg kom. Stort sett ligger han og daffer et eller annet sted når jeg kommer hjem.

Og når det kommer til flokkdyr og mishandling så er jeg omtrent så introvert som man får blitt, det er ikke mishandling at jeg må forholde meg til altfor mye folk for å tjene til tak over hodet og mat til bikkja fordet. Alt i livet er ikke gøy, min hund har det fortsatt bedre hos meg enn om han skulle klart seg på egenhånd

[+Tom42]

Hei igjen Elisabeth.

 

Ta og les innlegget mitt en gang til.  Det er mulig at jeg ikke har vært presis nok, men den situasjonen jeg beskriver er ikke slike som din, men en travel familie som ikke burde ha hund. 

Jeg hadde også håpet at måten jeg skriver på viser at jeg regner meg over gjennomsnittet når det gjelder hundvelferd (les gjerne dyr). 

Takk likevel for at du aksepterer min mening, selv om du ikke er enig. 

 

Mvh

torø

 

Ps.  Jeg har ikke lenger hund, tre ganger hos dyrlegen, tre ganger å spørre "er den dør nå" holder. 

[Elisabeth-81]

 Om jeg skal våge å hive meg på anbefalinger ville jeg starte slik:

Har dere tenkt dere godt om?  Er dere villige til å gå tur når hunden må ut, midt i dagsrevyen, eller du ser på den filmen.  Den vil ut når du har fest, og mange kan bare glemme å gå bort på nyttårsaften, og der i det hel tatt blir bedt bort pga alle de vakre hjemmene.  Tenk også mer enn nøye over:  Vil huset være tomt for folk f eks på dagtid er det dyreplageri for et flokkdyr å være alene.

Jeg vet ikke hvordan denne setningen kan feiltolkes, du har jo skrevet ganske direkte. Men uansett...jeg tror nok at noen som har så mye erfaring med forskjellige hunderaser som ts har vet hvordan det er å ha en hund og vet hva som kreves.

[krølla50lapp]

renraset eller blandingshund?

 

http://www.canis.no/innlegg.php?nr=83891&start=1

 

så lenge hunden er frisk og glad, spiller det vel ingen rolle om det er en blandingshund eller ikke.

[Gjest]

renraset eller blandingshund?

 

http://www.canis.no/innlegg.php?nr=83891&start=1

 

så lenge hunden er frisk og glad, spiller det vel ingen rolle om det er en blandingshund eller ikke.

På individnivå er jeg enig med deg. En blanding er like mye "verdt" som en rasehund. Men for meg har det mye med kontroll å gjøre. Rasehunder er underlagt en hel rekke krav for å idet hele tatt kunne parre. Hannhund og tispe må røntges fri for HD. De må øyelyses. De kan ikke ha allergi eller andre sykdommer. Hannhund må ha en testikkelsjekk. Det foretas også en sjekk av innavlskoffesient og er den for høy, er parringen ikke godkjent. Og så må gemyttet være bra.

Alt dette og mer til tar seriøse oppdrettere hensyn til. Og da har vi kontroll på avl med hundene våres. De svake lukes vekk og de sterkeste føres videre...

Det finnes mange useriøse som avler på rasehunder som ikke bryr seg om dette. Det er derfor det er så utrolig viktig å være nøye med oppdretter etter at man har funnet "sin" rase. Mange av disse vil heller ikke få stamtavle med hunden siden de ikke oppfyller nkk sine krav. Mens noen klarer å unngå enkelte krav og allikevel få tavle.. VÆR NØYE MED OPPDRETTER!

Blandingshunder er det ingen kontroll over. Ingen "oppdrettere" av disse melder fra om syke/skadede individer i ett kull, slik som raseoppdrettere er pliktige til. Det er få som røntger hoftene og sjekker øyene, på de som avles på.

Men 1 generasjons blandinger tar gjerne de sterkeste sidene fra hverandre og "svakhetene" blir mindre fremtredende. Men dette gjelder kun 1 generasjon.

Jeg tror også det er en myte at blandinger skal være friskere. Det er heller det at, syke ikke blir registrert noen plass.

Som jeg skreiv i ett annet innlegg over her, skal man også være ekstremt forsiktig med egenskaper som blandes. Da kan man være med på å skape farlige hunder.

Legger man opp til at å parre på blandinger er "helt greit", legger man til rette for kontrollundragelse. "Alle" vil sette kull på den "søte, snille" tispa si. "For den har jo så utrolig godt gemytt". Men så gidder de ikke å røntge hoftene, for det koster jo en slump penger og "dems hund har jo aldri vist svakheter før"

Jeg synes det er skremmende...

[krølla50lapp]

Sterke motstridende instinkter skal/burde jo ikke blandes, det er jeg enig i. Vil ikke ha noe jaktende kamphund, satt på spissen.. Men siden "evulosjonen" til dagens hunder har vært på å blande raser med ønskede egenskaper, ser jeg ikke noe galt i å blande forskjellige raser med samme egenskaper. Vizsla som jeg har selv, er jo avlet opp på tyrkisk gul jakthund, weimaraner, og en type pointer. Verdens beste hund, i mine øyne.. litt objeltivt, men... Men om man kan hund og drevet med oppdrett, så er det vel bare bra og blande gener, få friske gener istede for å få all innavl, pga man bare bruker utstillingschapioner og jaktprøvevinnere.

[Gjest]

Seriøse oppdrettere henter hunder i utlandet. Eller tar med seg tispa si til utlandet

[LadyA]

Seriøse oppdrettere henter hunder i utlandet. Eller tar med seg tispa si til utlandet

Ja, den samme tanken har jeg, men feks med AM, er det land med bedre/dårligere linjer ifra? Anbefallinger? 

 

Jeg vet ikke hvordan denne setningen kan feiltolkes, du har jo skrevet ganske direkte. Men uansett...jeg tror nok at noen som har så mye erfaring med forskjellige hunderaser som ts har vet hvordan det er å ha en hund og vet hva som kreves.

Føler selv at vi har bra erfaring med hund og alltid hatt et bra hundehold. Uansett rase, Nå har vi kun hatt ei tispe (rottweilern), men jeg tror vi skal gå for det denne gangen. 

Så det med hva en hnd trenger er vi ganske inneforstått med..

 

[LadyA]

Skal du ha en rendyrket arbeidshund for trekk og kløv er alaskahusky noe som absolutt bør vurderes. Dette er en skikkelig blandingshund!

Jeg har selv hatt malamute i en del år, Har nå en alaskahusky. Malamuten er sterk, folkekjær, tåler alt av vær selv om den kan slite i varmen, minimalt vaktinstinkt. Skal du ha pulktrekker og kløvbærer er det vanskelig å finne noe bedre. Til snørekjøring er alaskahuskyen mye artigere! Av negative sider hos malamuten kan nevnes tildels sterkt jaktinstinkt og hannhundene kan være bøse overfor andre hannhunder. De krever en bestemt eier! (bestemt, ikke voldelig)

Får bare mer og mer lyst på malamute!! Husky er en flott hund uten tvil... er det mer "liv" i den ? Den er jo litt mindre ? = mer spretten?? 

Hva vil du si er negativt med AH?

 

Nå har jeg ikke lest alle de andre svarene, så det kan hende jeg gjentar noe der.

 

Jeg skal ikke komme med noen anbefalinger av rase, men det er en del ting jeg synes dere bør tenke igjennom når det gjelder deres hundevalg.

• Båndhund eller ikke? Om dere helst vil ha en hund som faktisk kan gå løs innimellom så styr unna alle polarhunder, også inkludert alaska husky. Det finnes selvfølgelig unntak, noen siberians/malamute/alaskans kan gå løse, men de fleste kan ikke det. OM deres hund viser seg å være en drapshund på vilt så må dere være innstilt på det og takle det de neste 15årene. Hvis dere ønsker en hund som kan gå løs i ny og ne så kan dere velge retirever, spaniel eller gjeterhund. Trivelige hunder som er med på det meste og som finnes i forskjellige størrelser.
• Hvis dere vil ha hunden løs, hvor mye vil dere at den skal bry seg om dere/hvor langt unna kan den gå? Jakthunder og en del spanieler har tildels lange utslag og kan gå tur ganske langt unna eier, hvorav feks gjeterhunder gjør kortere utslag og tilogmed kan gå i bena på eier.
• Hvor stor hun vil dere ha? Maks størrelse? Minst størrelse?

 

• Når dere har siktet dere inn på noen raser er det lurt å sette opp en liste med pluss og minus på rasene. Vær ærlig, spesielt med minussidene. Er dere skikkelig uheldige med rase og individ så er det alle minussidene dere skal leve med i 15år framover. Tenk igjennom hva dere faktisk kan takle å ha i hus!
• Det er flest hverdager, vær ærlige med hva dere kan gi en hunden i hverdagen.

 

Her i huset har vi to alaska huskyer og en australian shepherd. To vidt forskjellige typer hunder, til hvert sitt bruk (en er konkurransehund i lydighet og spor, to er "langdistansesnørekjøringshunder", pulk-, sykkel-, og kløvhunder). En er totalt båndhund, en er stortsett båndhund og en kan gå mye løs, derimot er den ene en vakthund og to er ikke

Båndhund er helt greit, vi vil ha hundegård hjemme, og har stor plass på gården her... 

Vi vil ikke ha en tynn spinkel hund, det må være litt kraft i den... Ikke noe mindre enn knehøyde GD er max høyde hehe

Vi er jo ganske hundevante, og hundene har alltid vært med oss på det vi gjør, ikke mange alenetimer, har man hund så har man hund... 

Da legger man opp hverdagen etter hva det kreves...

Tenker det blir masse kløv og trekk turer iløpet av uka,  og langturer i skog og mark med familien i helgene... 

 

"Jo, mer jeg ser til mennesker, jo mer elsker jeg min hund"!  En hund er alltid like glad i deg.  Er du trist og lei, trøster hunden deg.  Og du er aldri alene.

 

Ser at der hundevante, men dere har også et problem ved valg av hund.  Men generelt, når dere ønsker dere en hund, tror jeg ikke at rasespørsmålet er det første dere bør ta.  Om dere leser de mange spørsmål her på Forumet hvor vi stiller spørsmål om hvilket telt, støvler, primus, sovepose osv så spriker svarene i alle retninger.  På den andre siden om de spriker har jeg hatt stor nytte av dem likevel, fordi jeg får input om ting jeg ikke har tenkt på.

 

Om jeg skal våge å hive meg på anbefalinger ville jeg starte slik:

Har dere tenkt dere godt om?  Er dere villige til å gå tur når hunden må ut, midt i dagsrevyen, eller du ser på den filmen.  Den vil ut når du har fest, og mange kan bare glemme å gå bort på nyttårsaften, og der i det hel tatt blir bedt bort pga alle de vakre hjemmene.  Tenk også mer enn nøye over:  Vil huset være tomt for folk f eks på dagtid er det dyreplageri for et flokkdyr å være alene.

 

Vurder også hvordan det er å være småbarrnsforeldre i dag.  Dere kommer hjem og har dårlig tid fordi en skal på fotballtrening, en annen spiller håndball.  Så er det full fart med middag, deretter å kjøre den ene på fotball og den andre på musikken, og om en time senere skal de håpfulle hentes igjen.  Og hjemme sitter en hund som så gjerne skulle ha vært ute på en lang tur.

 

Jeg mener at disse spørsmålene er så viktige at "hvilken hund" ikke burde være tema ennå.

Husk også at dere skal ha hunden i 8 - 12 år, og at masete barn: "vi skal passe den" ikke holder.  De gjør det ikke likevel.

Ta dere også tid til å lese mitt innlegg i Hund og friluftsliv:  "Min hund skal ut på sin siste reis".

 

Om dere fortsatt vil ha hund så er det flott.

 

Det neste jeg vil foreslå er å lage et skjema

Det ene arket skal ha tittelen:  Ufavikelige krav.

Det andre:  Ønsklige krav.

 

Det som er kjekt med et slik skjema er at om dere under Ufavikelige krav setter:  Er noen i familien allergiske mot dyr, og svare et ja, så er det unødvendig å fortsette diskusjonen. Kanskje like viktig; er det allergi hos deres venner, er dere velkomne til slekt og venner med hund. 

Så er det ønskelige krav:  Stor,liten, ikke bjeffe, lett å dressere, lang/kort pels, røyting. tispe og løpetid, hanhund alltid løpetid, ferier i utlandet, hundepass osv.  Så er det bare å telle svarene tilslutt og se om de positive svarene har f eks 2/3 overvekt.

 

Om dere nå har kommet frem til at:  "Vi skal ha hund"  er det fremdeles lurt å stille noen spørsmål før type og rase kommer opp.

 

Type hund:  Ønsker dere en hund som "ingen er redd for" ekskluderes allerede her mange.  Husk likevel at uansett hvor snill den er vil du møte andre som er redde, og da er det en tåpelig argumentasjon å si "Den er så snill så".

 

Kanskje et nå er det rette tidspunktet å avsløre min favoritt og hvorfor?

 

For mange år siden svarte vi på en annonse fra Blindeforbundet om å være forvert.  Og inn i livet vårt kom Labardoren Bosse - og tok oss med storm.  Det var trist å lever den fra oss, men en stor glede å se han i aksjon med en blind.

Altså er det god grunn kanskje ta en prat nettop med Blindeforbundets kennel og spørre om hvorfor akkurat Labrador, krysning Labrador - Golden eller kongepuddel.  Det er opplagt at disse må ha mange sosiale kvaliteter. 

 

Mine to Labradorertisper var myke med store personligheter.  Uni den første hatet enhver for for bånd.  Når hun skulle ha på seg kløva la hun seg på ryggen, og når hun først hadde fått den på under mye latter presterte hun å dra venstre bakben etter seg.  Men når alle ritualene var unnagjort gikk hun fint, likevel da vi tok en pust i bakken demonstrerte hun hvor utrolig godt det var.

Shalka ville vær venn med alle, og hennes stor sorg var at hun og nabokatten ikke ble bedre venner enn 1 meters avstand.

 

En kvalitet som begge hadde var at de ikke brydde seg om sau.  Ble sauen for innpåsliten jaget Uni dem 10 meter unna teltet, og ferdig med det.  Shalka den flegmatiske brød seg ikke i det hele tatt.

 

Tro meg.  Jeg har besvart alle spørsmålene og flere til - og kom hjem med hund - to ganger.

 

Håper dette er til noe hjelp - og lykke til.

Tror ikke det er dyreplageri om hunden er noe aleine hjemme, men uansett så jobber vi begge meget flexibelt, og kanskje den blir alene en 3-4 timer 3 ganger i uka pga jobb. 

Utenom det så vil vi ha den med oss overalt.. Den skal jo være endel av familien, der den ikke får være med, der er ikke vi heller, uten et godt alternativ... Dette er vi inneforstått med, og som sakt, og som du hadde lest, så har vi erfaring med hund... og disse tingene... 

Syns også disse øsnkelige kravene du kommer med (om eksempel da)er ganske uviktige for oss, vi har hatt hund som røyter/ikke røyter, hund som elsker å være ute året rundt, eller en sofagris, en som bjeffer litt og en som holdt kjeft, 

Man kan ikke reise på "alene"ferie før man har hundepass,  Det er noe man skjønner om man skal ha hund vel.... 

I dont care, om folk er redd hunden min sitt utseende, personligheten som teller, Dessuten har de fleste av vennene /familien vår hund og er ikke nevneverdig redd noe.....   Favorittene mine så langt er vel ikke av noe "supersnilt" vennlig utseende..... AM, Rottis, Staff...

Til forslaget om "blindehund", så blir det et nei hehe... forslaget er supert , men passer ikke oss, vi vil ha en hun.. for resten av dens liv.. 

Vi har hatt forhund, og vi har hatt hund vi har måtte avlive pga sykdom, (det kan jo self skje igjen) men vil ikke at vi SKAL ha h*n ett år, også for å måtte levere den fra oss... 

Labrador, puddel, ol er heller ingen rase  vi kunne tenke oss..  

Takk for innspill altså Supert svar, selv om jeg syns vi har besvart det meste her fra førav  

 

[LadyA]

Forresten, er det forskjellig tid man kan begynne med kløv/trekking på forskjellige hunderaser?
Vet vi begynte tidlig med sele og tom kløv, men sånn med tanke på vekt? 

Feks, 15 kg på pulk ... med st bernharden så skulle vi vente til han var 3 år med det... men det er jo pga vekst såpass lenge.. er det likt på feks polarhundene? 

[Ida Sollie]

Forresten, er det forskjellig tid man kan begynne med kløv/trekking på forskjellige hunderaser?

Vet vi begynte tidlig med sele og tom kløv, men sånn med tanke på vekt? 

Feks, 15 kg på pulk ... med st bernharden så skulle vi vente til han var 3 år med det... men det er jo pga vekst såpass lenge.. er det likt på feks polarhundene? 

 

Når hunden er utvokst kan dere begynne å trene hunden med kløv og trekking. 

[Elisabeth-81]

Forresten, er det forskjellig tid man kan begynne med kløv/trekking på forskjellige hunderaser?

Vet vi begynte tidlig med sele og tom kløv, men sånn med tanke på vekt? 

Feks, 15 kg på pulk ... med st bernharden så skulle vi vente til han var 3 år med det... men det er jo pga vekst såpass lenge.. er det likt på feks polarhundene? 

Når hunden er ferdig utviklet varierer fra rase til rase og det er det som er avgjørende for når den kan begynne å trekke/kløve. Små hunder er fortere ferdigutviklet enn store, de har heller ikke så store problemer med skuldre som må festes o.s.v. Hadde en Dobbermann før (de er jo ganske store) og fikk beskjed om at den helst ikke skulle gå i trapper før den var så stor at det var et pes å bære den Men en generell regel jeg har hørt fra flest hundefolk er 2 år. De kan så klart kløve før det, men med en veldig lett kløv. Kan være lurt å begynne tidlig så de venner seg til selve kløven. Om de trekker litt i selen for å vende seg med å trekke tror jeg heller ikke er noe problem, men da bør det nok være et menneske i andre enden som kan "dytte på" litt. Snørekjøring f.eks hvor man kan stake i selv på ski så det egentlig ikke blir særlig belastning for hunden. Min hund bar kløv da med vekt da han var et år uten å ta skade av det, men han er jo heller ikke så stor (Finsk Lapphund) og har ikke forandret str eller vekt siden den gang.

[knutis]

Alaskahuskyen er først og fremt en mye raskere hund enn malamute. Mere spretten kan du godt si selv om malamuten er utrolig smidig til å være såpass stor og tung.

Alaskahuskyen varierer veldig. Fra under 20kg til langt over 30. Noen har pels nærmest som en renrasa polarhund, andre er mer tynnpelsa og trenger ekstra isolasjon i kulda. Skal du ha alaskahusky bør du vite hva du skal ha den til og velge linjer ut fra det. Blanding alaskahusky og renrasa polar er det også mange som har gode erfaringer med. En ulempe med ah er at den liker fart mer enn å trekke tungt. Varierer selvsagt fra hund til hund, både ut fra bygning og hva den er vant til. En annen ulempe er at en del er ekstremt rastløse og blir fort urolige om de ikke får MYE trening. Vil dere ha en hund med kraft til tungt arbeid høres det mere ut som malamute enn ah.

[LadyA]

Alaskahuskyen er først og fremt en mye raskere hund enn malamute. Mere spretten kan du godt si selv om malamuten er utrolig smidig til å være såpass stor og tung.

Alaskahuskyen varierer veldig. Fra under 20kg til langt over 30. Noen har pels nærmest som en renrasa polarhund, andre er mer tynnpelsa og trenger ekstra isolasjon i kulda. Skal du ha alaskahusky bør du vite hva du skal ha den til og velge linjer ut fra det. Blanding alaskahusky og renrasa polar er det også mange som har gode erfaringer med. En ulempe med ah er at den liker fart mer enn å trekke tungt. Varierer selvsagt fra hund til hund, både ut fra bygning og hva den er vant til. En annen ulempe er at en del er ekstremt rastløse og blir fort urolige om de ikke får MYE trening. Vil dere ha en hund med kraft til tungt arbeid høres det mere ut som malamute enn ah.

Faller mer og mer for AM  hehe... JEG vil ihvertfall ha en større , tyngre hund som kan bære mer og trekke litt, trekking tenker jeg mest på som med pulk & på hjul sommern ) , med ungene... 

Leser alt jeg kommer over ang de rasene som er interessant for oss...

Trur det står om AM, AH , rottweiler, mens min kjære også har lyst på australian kelpie igjen :S hehe... 

[OttoStover]

Faller mer og mer for AM hehe... JEG vil ihvertfall ha en større , tyngre hund som kan bære mer og trekke litt, trekking tenker jeg mest på som med pulk & på hjul sommern ) , med ungene...

Leser alt jeg kommer over ang de rasene som er interessant for oss...

Trur det står om AM, AH , rottweiler, mens min kjære også har lyst på australian kelpie igjen :S hehe...

Som du ser har jeg nå en BC, stor hann på ca 30 kilo. Dette med størrelse har faktisk litt å si når det gjelder trekking av pulk. Hovedregel er jo at en trent hund kan trekke egen vekt under vanlige føreforhold. En pulk veier ca 5 kilo, og litt hundemat og saker veier fort 5 kilo. Har du da en 20 kilos hund får du en "nyttevekt" på 10 kilo, har du derimot en 30 kilos hund blir nyttevekta 20 kilo.

Jeg har tidligere hatt to stk SH, også de i det tyngere av rase-standard. Vi var en gjeng aktive i en trekkhundklubb og det var et par AM der også. Det jeg husker er at de var utrolig sta og svært lysten til å krangle med andre hunder. Du bør beregne skikkelig kjetting og også å betale for litt sying av andre hunder hvis "mutten" kommer seg løs, og det skjer utrolig fort. AM krever også IMHO en stødig og vant hundeholder. De kan være skarpe, hvis du forstår hva jeg mener, men det kan også Rottweiler. For vinterbruk er jo AM bedre pelset, men rottis går fint selv i svenske fjell, det har jeg sett.

Selv om jeg fremdeles er betatt av polarhunder,(særlig SH) så er jeg utrolig fornøyd med at jeg nå ikke trenger tenke på å binde hunden om vinteren. I Sverige forresten gjelder de samme reglene som vi har om vinteren i Norge hele året. Dvs at en hund som oppfører seg lydig og greit kan gå løs hele året der, og det utnytter jeg. Utrolig greit å gå på bærtur uten bånd. Det kunne jeg ikke den tiden vi hadde SH, da var det kjetting over allt.

Likevel er det viktigste valget i rase det som fungerer i hverdagen for dere. Turdager er alltid i mindretall til hverdager. Alle raser har pluss og minuspunkter. Lykke til med valg av hund.

Otto