Derfor er jeg på vintertur

[Larsdx]

Klokken er... Jeg aner ikke hva klokken er. Solen har gått ned og jeg har tilbakelagt etappen fra Mysuseter og inn til Rondvassbu og opp til Fremre Illmanntjønne. Bak meg troner Storronden.

Jeg innrømmer det gjerne, jeg synes sjelden det er behagelig å dra på vintertur. Skiformen er langt fra på topp, det blir fort tung oppakning og… vel… det er kaldt.



Nå hadde jeg slept den nye parispulken inn til hjertet av Rondane. Dagen etter skulle den utallige ganger falle sidelengs mens jeg dro meg gjennom skrålier og oppover en li i et mislykket forsøk på å komme meg over til musvordalen. Deretter skulle jeg slepe alt tre mil ned til hytta på kvamsfjellet.

Men. Vanligvis dreier jo vinterturene seg om at det er fint å være på tur og, vel, da må man komme seg ut om vinteren også. Og jeg har aldri angret på at jeg tok en natt utendørs. Men, nå. Nå er teltet slått opp og jeg har nesten leselys fra måneskinnet. Det er helt vindstille. Jeg tar en tur ut av teltet, bare rusler rundt på snøen og ser. Det er mange minusgrader, men i fleecebukse , dunjakke og dunfotpose fryser jeg ikke. Inne i teltet har jeg varmt vann og en varm sovepose.

Akkurat nå er det veldig ålreit å være på vintertur.

[+rayun]

Nå har ikke jeg vært på telttur i påsken,men ak jeg kjenner følelsen du beskriver. Fint å være på tur.

[Veidemannsblod]

Alt koker ned til det enkle livet. De små behovene, som der ute i naturen er vanvittig viktige. Varmt å drikke. En god sovepose, en god primus. Solide plugger eller trepinner som holder teltet til snøen. At hodelykta lyser. Et varmt måltid.. U name it.

 

Det gjør noe med sjelen, med hodet, å tilbringe tid ute i naturen. Langt vekk fra PC-skjermer, stress, skatteoppgjør, jobb, regninger og kolleger du aldri ville ha gidda å tilbringe tid med på privaten.

[Kjell Iver]

Flott turrapport - til inspirasjon for flere. Det er turen i seg selv som er målet. Ofte lett å glemme akkurat det.

 

Den gode følelsen man har av mestring. Å planlegge og gjennomføre.

Skrev du denne turrapporten på direkten i teltet eller?

[Larsdx]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger. Dette er nok skrevet hjemme i Oslo, kunne vært artig å prøve å legge ut noe slik rett fra felt.

[Terje WJ]

Alt det som blir sagt her, stemmer også for meg.

I en ganske lang periode var jeg overdrevent fokusert på utstyret. Den perioden sammenfalt med at fjellet var noe helt nytt for meg, så det er ikke så rart at alt utstyret man er nødt til å anskaffe, særlig for vinterturer, krever en viss oppmerksomhet. Men jeg overdrev det inntil et punkt hvor selve årsaken til at jeg faktisk gikk til anskaffelse av det, forsvant. Årsaken er jo nettopp det dere beskriver.

 

Nemlig det enkle.

 

Jeg vet at godvær er fantastisk, slik som nå for tiden. Jeg var på tur alene i påsken, kun meg, bikkja og et lite telt på Hardangervidda (jf. fjellforumrapport: http://www.fjellforum.no/topic/26759-hvorfor-våkne-opp-på-vidda/). Strålende vær hver dag, ikke en sky. Kaldt om natten, men det gjorde ingenting. Jeg var varm.

 

Men jeg kjenner av og til, kanskje ofte, et savn etter dårlig vær, hvor nettopp det enkle, som for eksempel teltet, står frem med større styrke. For når været er dårlig og det enkle (slik som telt, sovepose, primus, vann, enkel mat, noe klær, eventuelt ski og pulk) viser seg å være mer enn nok også da, synes jeg at jeg får forelagt meg et bevis på at det enkle faktisk er mer enn tilstrekkelig. Gleden av å ligge i teltet og kjenne at vinden river i det (det behøver ikke å være storm, frisk bris er nok til å kjenne på dette). Gleden av å gå i regn og sludd, eller snø, eller kulde, sette opp teltet, skifte klær, krype ned i posen, få varmen og drikke en varm kopp med kaffe, te, solbærtoddy... spise et varmt måltid... Lytte til været utenfor. Regnet på teltduken. Hvis det er trær i nærheten, hvordan de kjemper i vinden.. bruset fra den store skog...

 

Og så åpner man teltet neste dag... Det er tystere nå. Kanskje solen stikker frem, kanskje skyene fremdeles ligger tungt over terrenget, men det er ikke verre enn at man kan gå ut av teltet og strekke seg, kanskje gå og fiske, legge seg utenfor og spise frokost, pakke og gå videre forbi neste fjelltopp, eller inn i neste dal, over neste pass... Alt du trenger i sekken på ryggen, eller i pulken som henger på bak...

 

Eller bare bli liggende.

 

PS. Nedenfor er det et bilde av et sted man kunne finne på å bli liggende (Stabbursdalen i september, Finnmark):

 

[Veidemannsblod]

Fagre ord, med dertil meget beskrivende bilde, som jeg stiller meg 100% bak.
 

[Larsdx]

Jepp, det er deilig å være ute og det er fint å kjenne på følelsen av å klare seg i dårlig vær. Men nettopp fordi man har vært ute en vinternatt før er det deilig når turværrwt er skikkelig bra.

[Imse]

Fin beskrivelse!   Flott det bildet med sol og klart vær og knistrende snø, jeg ser nesten snøkrystallene blinke tilbake.

 

Opplevelsen, uansett om jeg fryser eller sliter med å sove er verdt hvert minutt. Jeg har frosset og sovet dårlig mang en natt( men det gjør jeg hver natt hjemme også), men opplevelsen teller så mye mere.