Sunnmørsalpane 29.06.05: Nesten 6 topper ved Standaleidet

[Svein]

Jeg har i flere år hatt lyst til å stå på toppen av Søre Sætretind ved Standaleidet, midt i hjertet av Sunnmørsalpane. Denne våren har den stått på turlista med store bokstaver, ”bare må ha den, bare må…”. Turen har av ulike årsaker drøyd utover våren, men nå skulle det være dagen. Den alpine toppen har ”4-meters-hammeren” på toppegga hvor tauet absolutt bør være med for å komme seg over. Det legges en plan der toppen skal være nummer en i rekken av 5-6-7 topper på en lang dag- og evt natt-tur, Geir er ”som vanlig” turfølge når utfordrende ruter står på tapetet.

Etter halv arbeidsdag møtes vi på Solevågen, været er av ypperste kvalitet. Godværsskyene omkranser lett de nordligste Sunnmørsalpetindene, lenger sør er det helt skyfritt. Prognosene sier klarvær, klarvær og atter klarvær, men uten de helt store temperaturene. Heldigvis. Vi parkerer øst for Standalsætra og stropper skiene til sekken., tunge sekker kjennes det fortsatt på skuldrene, og vi tar fatt på den snøløse oppstigningen til Fladalen. Krysser elva på bru og følger den fuktige stien som slynger seg opp gjennom stedvis tett bjørkeskog. Kroppstemperaturen stiger raskt og svetten renner…. fluer…. etter hvert mange fluer. Og enda flere fluer. De blir med 1 times tid Geir plages ikke, så det må være min dyriske tiltrekningskraft...

Skiføre
På ca 600m finner vi fast og fint skiføre på smale snøfelter som strekker seg ned fjellsida, under buldrer snøsmeltinga. Vi må av og på med skiene et par ganger før vi går inn på den snødekkede Fladalsbreen.

Søre Sætretind (1358)
På vei opp breen ser vi et bratt snøfelt som strekker seg fra breen og opp på toppegga nord for toppen av Søre Sætretind. Det må være denne som skal følges til topps. Geir blir raskt oppmerksom på snørester som henger i svaene ovenfor innsteget til snøfeltet, det virker utsatt et lite stykke i nedre del. Sprekkene på breen har fortsatt ikke åpnet seg, men de er nok ikke langt unna. Etter ei kort matpause leter vi fram tau og seler, og går sikret over siste del av breen før vi stopper bak en hammer. Vi diskuterer et par rutealternativer, og går for den brede snørenna som tilsynelatende går strake veien opp på egga. Stegjerna spennes på og vi tar fatt på oppstigningen, i raskt tempo forserer vi på fast, fin snø de mest utsatte partiene. Midtveis blir vi overrasket over at snøfeltet er 2-delt. En loddrett bruddkant gjør at vi må prøve å komme oss rundt. Vi setter standplass og Geir prøver ut mot høyre/nord, får satt ei sikring før han prøver å runde skavelen. Vått og sleipt, litt utsatt, han returnerer usikker på mulighetene for å sette sikringer videre. Vi prøver på motsatt side, ei fuktig og bratt skråhylle går 10-15m opp før siste del av snøfeltet kan forseres. Gruffsete terreng står det i ”fottur-boka”, det skjønner vi godt. Stegjern på det sleipe fjellet gir bedre feste enn bar skosåle. Etter å ha klatret 4-5 m opp viser det seg å være for sleipt også opp der, så det blir ny retur. Nå returnerer vi helt ned til skiene, og ser på ei ny renne lenger nord. Denne kan gi muligheter til å komme opp forbi det vanskelige partiet vi allerede hadde gitt opp. Klokka går fort, vi har allerede ”rotet vekk” et par timer. Skal vi gjøre et siste forsøk? Eller skal vi være sikre på å rekke resten av turen? Mislykkes denne siste renna er det mulig at vi ikke heller får med oss alle de resterende toppene som er planlagt. Vi avbryter og går mot Nordre Sætretind, Søre blir gjevere på forsøk nr. 2

Nordre Sætretind (1365)
De øvre delene av Fladalsbreen krysses i retning bandet øst for Nordre Sætretind. Over kanten åpner utsikten seg nordover, hvilket deilig syn... Selv om kameraet viste 90 bilder etter turen, glemte jeg å ta bilde akkurat der 4.juli 2001 var jeg også opp på Nordre Sætretind, men jeg kjente meg overhodet ikke igjen. Det må den snørike forsommeren ta skylden for… Snøbakken opp til toppområdet har sola holdt løs og fin. Siste 10m er bart og vi klyver opp med gode tak til toppvarden. Geir klyver også videre til høyeste punktet, telemarkskoene mine er lite egnet til slik klyving. Jeg har dessuten vært der før… Utsikten er formidabel. Dette påstås å være et av de beste utsiktspunktene mot Kolåstinden, det betviles ikke. Vi returnerer til skiene og setter noen svinger før vi står ned på ei stor snøflate hvor sekkene blir satt på vent. Nå venter Søre Snarhornet.

Søre Snarhornet (1158)
Ei fin snøegg strekker seg ned og ut mot denne toppen. Jeg gikk også denne i 2001, men da var den helt snøfri…. Skiene settes igjen under toppen, og vi når enkelt toppegga. Vi har nå god utsikt tilbake til både Søre- og Nordre Sætretind. Den vardeløse toppen er i boks, så vi returnerer opp til sekkene for å fortsette runden. Vi hadde sett at der ligger en topp rett NV ad Nordre Sætretind, ca 1240m, med ”irriterende” høy primærfaktor. Og med varde… Vi må bare opp dit også

Topp ca 1240
Undersøkelser må til, om denne toppen har navn. Den har i alle fall fått varde, og tar seg flott ut fra flere retninger. Absolutt verdt å ta turen til topps, mest aktuelt som nå kanskje: -på en rundtur. Toppen nås enkelt, mot Kvanndalen stuper den loddrett ned. Neste blir Lissjehornet.

Lissjehornet (1211)
I mot oss kneiser en flott tind med ei rufsete egg i retning Kvanndalsskaret. Etter ei kort matpause tar vi sikte på toppen, ski i første del og til fots siste. Toppen smalner til mot slutten og vi sitter til slutt luftig til med panorama over den skyggelagte Kvanndalen. Det er godt skiføre også til Kolåstinden, også fra denne kanten tar den seg godt ut. Vi ser også en topp på egga mellom Lissjehornet og Kvanndalsskaret, denne ser overkommelig dersom man går opp fra Kvanndalsskaret.

Nordre Snarhornet (1134)
Etter å ha gått ned igjen fra Lissjehornet sklir vi raskt ned til foten av Nordre Snarhornet og går opp mot toppen. Toppen er dekket av en 2m høy snøskavel, varden står snøfritt til litt lenger nede på kanten mot ytrestandaldalen. Fra denne kanten har Nordre Sætretind kanskje sin flotteste profil, der den skyter til værs. I øst tårner Langenestinden seg opp omkranset av skarpe egger fra Ureggene, Høgenipa og Storhornet. En tur langs disse eggene håper vi også å få gjennomført om ikke lenge.

Returen overrasker
Sola har nå ikke lenge igjen før den tar dagen, skyggene har blitt lange. Vi kikker på klokka og finner ut at 00.20 ferga bør passe greit på returen. Fellene legges i sekken, i det vi nyter synet av Ureggene og Langenestinden. Det blir flere bilder av disse på vei ned dalen. Snøføret er skarpt med lett frossen sommersnø som vi lett setter svinger i. Nede ved Fladalsvatnet møter vi ei lita utfordring: Svære skavler går langs vatnet, vatnet er dels åpent langs kanten. Skavlene er på vei ut i vatnet, og det har åpnet seg sprekker. Vi prøver å gå langs toppen av skavelen, men den smalner av og ei skummel snøbru stopper oss. Det går mer eller mindre loddrett i vatnet på venstre side. Vi sklir heller ned og følger bratta langs vatnet, utsklidning i den bratte snøsida vil bety trøbbel, big-time. Etter et ca 50m langt utsatt parti kommer vi oss over skavelen, og sklir raskt ned på snøfeltene. Litt barmark-trasking mellom snøfeltene må til på vei ned Fladalen.

Skiene festes til sekken, sola skinner så vidt på toppene… og etter hvert er også de for lave for sola. En vellykket topptur er tilbakelagt, til tross for at den gjeveste toppen ble stående igjen uten toppbesøk.

BILDER

[Svein]

Kart over ruta

[gi]

Jeg drømmer meg tilbake, selv om jeg i dag opptrer i fullt våken tilstand igjen......

Mye bra bilder, spesiellt likte jeg det med motsol mot Lissjehornet.

[Svein]

Hehe.. det ble vel sent for deg ja. Var en smule trøtt i går selv, men jeg var jo i seng et par timer før du kom deg hjem.... Var usikker på det bildet, bra det falt i smak

[eaa]

Flotte snøforhold fortsatt, selv i slike høyder. Gromt med skiturer innunder fellesferien da! Litt av et eldorado dere har borti der, ikke bare enkelt for oss utenforstående å orientere seg i toppmylderet. Bra at du/dere er så imponerende godt kjente som dere er etterhvert!

Kunne du også legge ut et bilde av snøegga langs vatnet?

Kartet sier Flatdalen, du sier konsekvent Fladalen...

Feil på kartet her?

[Svein]

FLAdalen er det riktige ja, kartet er feil.

Kameraet låg i sekken i det vi kom ned til vatnet, tok et bilde fra Søre Snarhornet der vatnet er i nedre del. Legger ved et lite utsnitt, akkurat forbi den snøløse hammeren er det utsatte partiet. Kan på bildet se ut til at vi kunne holdt 50m høyere opp og kommet over skavelen på den måten... Jeg kan ikke huske annet enn at det var bratt opp der, muligens loddrett langs skavelkanten. Kan ikke si det sikkert. Fra hvor bildet er tatt fra er det ca. 400m ned til vatnet.

Snøforholdene var meget bra, hvis du ser vekk fra under 6-700m Det er normalt med 2-3m snø (eller mer) på disse høydene, så da blir det litt å tære på også. I år har det vært særs mye snø sent. Jeg gikk over Søre Snarhornet, Nordre Sætretind, Lissjehornet og Nordre Snarhornet også 4.juli 2001. Da var det vesentlig mindre snø. Jeg kjente meg ikke igjen opp under Nordre Sætretind pga den store snøfonna som låg opp langs ryggen. Der gikk jeg opp i bart terreng....

[Tom]

Har du en kortversjon?

[Svein]

Har du en kortversjon?

Det var kortversjonen, originalen er allerede redigert og klippet til et minimum

[Erling]

Nordre Sætretind (1365)

Siste 10m er bart og vi klyver opp med gode tak til toppvarden. Geir klyver også videre til høyeste punktet, telemarkskoene mine er lite egnet til slik klyving. Jeg har dessuten vært der før… Utsikten er formidabel. Dette påstås å være et av de beste utsiktspunktene mot Kolåstinden, det betviles ikke.

Jeg ble dratt med på tur til Nordre Sætretind av noen kamerater da jeg var 16-17 år gammel. Jeg var ikke så veldig vant med bratt terreng. Jeg husker at turen til topps gikk fra nord/nord-øst, og at det var bratt som fy. Klatreutstyr hadde vi ikke, og skotøyet var joggesko. Ned igjen fulgte vi ei renne på sørsiden som jeg tror måtte være cirka 10 meter høy. Det var overhodet ikke særlig morsomt. Det måtte vel ha vært 3-klatring Var det denne renna du ikke gikk opp Svein

Ellers har jeg noen spektakulære bilder av en ungdommelig Erling og en majestetisk Kolåstind fra Nordre Sætretind

[Svein]

Jeg stoppet ved varden, enkel klyving videre ned i skaret mot sør, kanskje 5m ned? En vanskeligere hammer opp på høyeste punktet. Ikke særlig egnet for plastsko... Fra skaret mellom "toppene", lå snøen helt opp til. Jeg såg derfor ikke hvordan terrenget var ned der. Bratt ja, en mulig stegjerns-adkomst til toppen. Et par sprekker ned i der nå så sent på "vinter'n"