Tor Magnus Skrevet 9. mars 2013 Del Skrevet 9. mars 2013 Denne torsdagen lærte alle i familien hvor viktig det kan være å ha en nødsender. På et par tidligere turer hadde min far blitt kjent med noen engelskmenn som hadde spurt ham om han kunne bli med dem på en vintertur i Saltfjellet. Den ene engelskmannen hadde nylig hatt en lungebetennelse og da de desverre hadde endt opp med en overlastet pulk slet han seg helt ut i den dype løssnøen på dag to. I totiden var han helt tom og begynte å gjøre irrasjonelle beslutninger. De lagde midlertidig leir og begynte å lete mobil signal for å få hjelp til å få ham ned fra fjellet, men da de var utenfor dekning besluttet min for at det var på tide å sende en Help melding via Spoten. Deretter lagde de seg en snøhule og satte seg til å vente. Vi hjemme så meldinge og regnet med at siden det var en hjelp melding og ikke sos så sto det ikke om liv men at de trengte assistanse. Politiet ble kontaktet og 6 timer senere var de på vei ned igjen takket være politi, røde kors, norsk folkehjelp og statsskog. Nå snakkes det i familien om at alle skal få hver sin spot... http://mobil.an.no/nyheter/article6539299.ece 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Pikachu Skrevet 9. mars 2013 Del Skrevet 9. mars 2013 Vurdere å kjøpe meg en spot. Da kan jeg legge ut på lange turer alene uten at familien blir alt for bekymret og folk slipper å miste nattesøvnen dersom man blir liggende værfast. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
+Grimner Skrevet 9. mars 2013 Del Skrevet 9. mars 2013 Stort sett nyttigere enn mobiltelefon når det gjelder viktig kommunikasjon, men prisen da... Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
+Tom42 Skrevet 9. mars 2013 Del Skrevet 9. mars 2013 (endret) Vurdere å kjøpe meg en spot. Da kan jeg legge ut på lange turer alene uten at familien blir alt for bekymret og folk slipper å miste nattesøvnen dersom man blir liggende værfast. Gratulerer, Har hatt SPOT i mange år, og sender en OK melding jevnelig til min kone. Som blir glad. Og skulle noe skje meg vet hun også at jeg har en "HELP" funksjon, for de mindre uhell, og skulle det helt store skje har man jo 911. Og skulle dette være nok info fra en som har brukt SPOTen på Hardangervidda, LIfjell, Hjartdalsfjella + en uendelighet av lokale fjell og vann de siste 6 årene uten at en eneste melding ikke har kommet frem, så anbefaler jeg deg. Slå av PCen øyeblikkelig, ta på deg ytterjakka og bikkja og gå til nærmeste sportsforretning, for jeg fikk akkurat inn på øre en melding at "Hylekoret" akkurat nå varmer opp. Hva leser du ennå??? Da gjør du det på eget ansvar! Og oppvarmingen varte nok for kort. Hørte akkurat sopranen spakk midt i en skringende arie: "Den har dåååååååååååååååårlig (og der var det slutt), men alten kom henne til unnsetning og fullførte de velkjente ord: "deeeekning på Svvaaalbard" og tenoren sluttet seg til med "og i "Kuala Lumpur og Nord Koreeeeea" Ja, ja tenkte jeg. Godt de ikke sang om dårlig dekning i Spania. For da hadde jeg vartet opp med en variant av den kjæreste av alle julesanger. "O jula som varer helt til påske". Da hadde jeg tatt frem barytonstemmen og fremfør: "Det er ikke sant, det er ikke sant" og lagt til "for i Spania gikk det supert" (Hadde tenkt å synge helt supert, men da rimte det ikke). Dirrigenten så nå bort på første og annen bassen, som skrev på harde livet sitt bidrag til notene av "Å eg vei meg eit land" Temaet deres: "Ettersøkning av folk hvor SPOTen ikke virket, i kjeller og loft, under berghyller og i huler", "Glemte å bytte batterier", "og jeg hater orange". Jen glemte å trykke inn sendeknappen" "Jeg får ikke lov av kona" ble strøket (lite maskulint) Men dette gikk helt galt, så de la vekk "Å eg veit meg ei land", og valgte en Lady Gaga låt istedet, (Hva hører du på henne sa de til den sprutrøde yngstemannen på 84)? Men etter å ha spilt en melodi gikk de for den, for tekstene ble jo borte i all støyen. Den eneste som ikke sa noe på en stund var annen tenoren: "Men hva med deg" messet dirrigenten pompøst, mens dobbelthakene disset. Da skjedde det uhørte. Annen tenoren rensket stemmen og sang: "Jeg har en Spot jeg er glad i".¨ Lengre kom han ikke. Han ble avbrutt, kastet på dør og nå lå han på gaten og tenkte. Ja, ja, jeg har jo SPOTen Kanskje jeg skal sende en HELP melding Men før han kom så langt, et øyeblikk glemte han i alt ståket at han ikke var på Hardangervidda Men heldigvis kom noen til og kjørte han på legevakten. Og der går det som på alle legevakter. Da han hadde ventet i 4 timer tok han frem SPOTen, og skulle til å sende en 911 melding, men så smilte han lurt, istedet trillet han rullestolen ut i friluft og sendte en OK melding, "Å gid" sa kona, hun hadde symøte hjemme. "Er han ikke søt"! og så viste hun vennindene meldingen på mobilen. Og tilslutt som en avslutning lik Asbjørnsen og Moes eventyr. "Neste dag, gikk de alle og kjøpte en SPOT til mennene sine. Og de levde glade og lykklige alle sine dager". Endret 14. mars 2013 av torø 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.