OT: Glimrende høyfjellswhisky

[panda]

Etter diverse prøving og feiling kom vi i løpet av forrige ukes mislykkete men gøyale Rondanetur frem til at følgende skotske landbruksprodukt fungerer glimrende på undertegnedes lommelerke:

Caol Ila "Dun Bheagan" Cask strength 12 years old single malt/single barrel 55%.

Bak dette uleselige navnet skjuler det seg noe av det ypperste innen keltiske himkok-tradisjoner. Whiskyen er tappet rett fra tønna og alt kommer fra samme tønne. De fleste single malt er som kjent blandet av flere tønner, men ikke denne.

Prosenten ligger på 55 for det er ikke tilsatt hverken vann, sukkerkulør eller annet tøys og tull. Lagringen i 12 år har foregått i vindskeive naust mellom fjæresteinene ut mot Atlanteren, så man kan trygt si at salt og tjæresmaken er "integrert". Smaken kan vel best beskrives som å svelge et stegjern.

Produksjonsstedet er den lille forblåste øya "Islay" hvor ferga går en gang i døgnet (hvis det ikke blåser for mye men det gjør det jo hele tiden..) og det bare finnes torv, stein og brakkvann, samt syv av verdens beste whiskydistillerier. De mest kjente er Lagavullin og Laphroaig men det aller beste heter Ardbeg.

Vi kom til at whiskyen funket helt ypperlig mot alt fra depresjoner (over å ikke komme opp..) 2 grads solbrenthet, sår hals og dyp snø. Hva mer kan man forlange ??

[Svein]

Smaken kan vel best beskrives som å svelge et stegjern.

Stemmer ganske godt med min oppfatning av whisky generelt

[lph]

Hm, må prøves!

Laphroaig ble en gang beskrevet som "smaken av et medisinskap som har eksplodert på en branntomt", og jeg kan også gi den ypperlig skussmål som avledningsmanøver ved diverse høyfjellsdepresjoner så som sult, kulde, storm og knekt teltstang.

|-)

[gi]

Stemmer ganske godt med min oppfatning av whisky generelt

Første gang jeg har hørt om noen som har prøvd å spise stegjern

...og at på til to som har prøvd.

[Gjest]

For de som liker whisky (nå uten e) med litt smak er cask strength'en til Laphroaig absolutt å anbefale! Ikke en gang en termos med kakao varmer bedre enn den når man sitter langt oppe i tåken i halvveis ly av en varde på en eller annen forblåst og øde fjelltopp og trenger litt trøst!

Jeg husker ikke alkoholprosenten i farten, men den er....vel....høy nok!

Det som kommer nå er muligens litt upassende å dra frem på et fjellforum, men jeg prøver likevel....

Det er et velkjent faktum at de fleste whisk(e)y-forståsegpåere i Norge sverger til skotsk single malt og fnyser av all annen whisk(e)y. Dette skyldes vel først og fremst at det virkelig ER noe spesielt med de skotske single-maltene, noe som muligens ingen andre whiskeyer kan måle seg med. Jeg har smakt noen forskjellige bourbon/Tennessee-whiskeyer, og bare én av dem var verdt å merke seg (Wild Turkey bourbon, som ikke er å få tak i i Norge). Selv om bourbon/Tennessee, som er whiskey laget av minst 51 % mais (såvidt jeg har forstått det), er den mest kjente hovedtypen whiskey fra Nord-Amerika, lages det også en annen type whiskey der borte som mange av "kjennerne" på den andre siden av Atlanterhavet sverger til, nemlig rye whiskey - whiskey laget av minst 51 % rug. Jeg har vært på utkikk etter ren rye whiskey (ikke noe blended-greier!!) ganske lenge uten å finne det. Er det tilfeldigvis noen på dette forumet som har noen tips til hvor/hvordan man kan få tak i det?!

[eaa]

Etter diverse prøving og feiling kom vi i løpet av forrige ukes mislykkete men gøyale Rondanetur frem til at følgende skotske landbruksprodukt fungerer glimrende på undertegnedes lommelerke:

Caol Ila "Dun Bheagan" Cask strength 12 years old single malt/single barrel 55%.

...

Smaken kan vel best beskrives som å svelge et stegjern.

Håper det stegjernet ikke skraper rundt i skallen neste morgen da...!

Må bare nevne en annen historie fra Rondvassbu, der vi overnattet ei natt innunder påske i 1975 (grøss, så lenge sia!):

På hytta huserte også en flokk engelskmenn (på ski!). Jeg og kameraten hadde med norskavlet "moonshine". Denne blandet vi på flasker med Villa Farris, kjøpt i koisken. Vi kom i snakk med angelsakserne, og delte også vår edle Villa Farris med dem. De ante lite om at vi spritet den opp, men syntes det hele var både godt og morsomt. Kompisen og jeg skulle gå langt neste dag, så vi sa derfor godnatt til de etterhvert muntre englenderne relativt tidlig, og gikk og la oss. Men da vi skulle dra neste dag, lenge før de noble gentlemen hadde stått opp, sto det minst 25 Villa Farris, kjøpt i koisken, på bordet!! Hørte jeg noe om placebo-effekten...?

Fin tittel på whiskyen forøvrig. Som dere vet står det ofte meget respektable og sofistikerte tekster og signaturer på fine flasker.

Bla. kan man relativt vanlig lese om lange (familie)tradisjoner for destilleriet, med formuleringer om fortrolige varefakta som fx:

"Tapped and destilled..."

Slik står det ikke på flaskene på Hedemarken. Der står det kort:

"Tappet i all stillhet!"

[Gjest Anonymous]

Med fare for å virke noe belærende nå, i Storbritannia og Usa skriver og sier de whisky, og i Irland bruker de whiskey. Det betyr det samme som vår egen akevitt - nemlig livets vann. Er vel på betydlig tynnere is nå, men tror det kommer fra kelterne. Personlig synes jeg den irske varianten er best, dvs mildest da den er uten røyksmak, selv om det er anledninger da finere skotsk ikke er å forakte. Noen vil vel si at jeg plumper i det med begge beina når jeg påstår at jeg ville valgt dårlig hjemmebrent i steden for den beste amerikanske whisky/bourbon, men jeg tar sjansen alikevel

[Gjest Anonymous]

Noen vil vel si at jeg plumper i det med begge beina når jeg påstår at jeg ville valgt dårlig hjemmebrent i steden for den beste amerikanske whisky/bourbon, men jeg tar sjansen alikevel

Ok - i "Manko" for noe bedre da...?

[eaa]

Sorry, glemte innloggingen. Det var jeg som prøvde å være morsom på dine vegne, Manko!

[pjacklam]

Med fare for å virke noe belærende nå, i Storbritannia og Usa skriver og sier de whisky, og i Irland bruker de whiskey.

Jeg tror ikke det. Whisky brukes generelt om whiskyer destillert i Skottland, Canada og Japan, mens whiskey brukes generelt om whiskyer destillert i Irland og USA.

[jarle]

den beste amerikanske whsiky? hallo??

de bruker jo umaltet korn, akkurat som irene, og destillerer på feil måte (den billige)...

nei, en ekte whisky kommer fra skottland, og det skal den fortsette å gjøre

heller lite single malt enn mye blend,,,

[Gjest Anonymous]

Ok, så lærte jeg noe nytt i dag og, pjaclam har vel helt rett og jeg feil. Forøvrig står jeg på det jeg har sagt om det amerikanske skvipet. Det egner seg vel best i "banjoland" og ikke kan det sammelignes med det irske heller da det som oftest består av store deler mais og rug. Irsk whiskey lages da vel også av maltet bygg og singel malt betyr vel strengt tatt at det bare er tatt av en tønne og ikke blandet fra flere. (men jeg har jo tatt feil før )

[harhauga]

Single malt betyr faktisk at alt kornet er maltet (dvs spiret), mens i blended er noe bare tørket/røkt.

[lph]

cool. det visste jeg ikke.

Vet du hvordan de får til den torv og røyksmaken også?

Jeg drikker lite hjemme, og da stort sett øl til maten, men det er helt *utrolig* hvor godt en god munnfull whisky smaker når man er sliten og kald på fjellet. Jeg kommer aldri til å bli med i noen whisky-smaker-klubb el.l., for

å drikke den hjemme i lavlandet blir bare en kjempenedtur i forhold.

[lph]

He-he, med mindre noen starter en høyfjellswhiskysmakerklubb, og det kan det jo nesten se ut som om det er grunnlag for her

[panda]

Høyfjellswhiskysmakeklubb høres glimrende ut, både fonetisk og på annen måte.

-Single malt betyr at alt er maltwhisky og kommer fra samme destilleri.

-Vatted malt er også bare malt, men fra forkjellige destillerier (ikke noe å bekymre seg særlig om dette fordi det omtrent ikke lages).

-Blended er en blanding av kornwhisky (grain) og maltwhisky vanligvis 80 % korn. Her er mange av de kjente danskebåt/flyplassmerkene som Johnny Walker - Chivas - Ballantines (eller "ballan tines" som de sier i Finnmark)

-Single barrel betyr at alt er fra en tønne

Caskstrength betyr at det er tappet rett fra tønna og ikke vannet ut (f.eks til 40 %)

Normalt ligger den på 55-62 prosent og det er jo praktisk på fjellet for man slipper da å bære med seg unødig mye vann...

Det er heller ikke slik at Highlandwhisky passer best oppe på fjellet og Lowland nede i dalen. Tvert imot passer Highland stort sett best overalt. Highland betyr at whiskyen er fra nord-Skottland mens lowland er fra sør. Har ingenting med høyde over havet å gjøre.

[tyssevassbu]

Hjemme bærer vi skjelden vann til fjells. Det går i såkalt "Rødvin for menn"- dvs solbærtoddy og seksti (pluss pluss)

(Men når det er sagt er whiskey og whisky meget godt når noen tullinger har giddet å bære det inn!)

[jarle]

man kan jo eventuelt variere med litt islay eller speyside whisky...

forøvrig vil også tønnene ha mye å si,,, mange whiskyprodusenter i skottland reiser til spania og kjøper brukte brandytønner, som vil gi en ekstra spiss på whiskyen... i og med at en god malt whisky gjerne står i tønnene i 10-12 år, så skjønner man jo at tønna setter igjen litt smak,,,

forøvrig kan det nevnes at i vatted, eller blended whisky som har oppgitt en alder er dette alderen på den yngste whiskyen i blandingen,,,

og all whisky er ved lov pålagt å godgjøre seg i en viss periode, 2 eller 3 år tror eg det var...

forøvrig kan det jo legges til for de som "kjäkar" fruktkake på fjellet; den blir ikkje dårligere av å settes inn med en fin single malt,,, da får man whiskey kake, en skål i kakeform, om man vil...

Som et lite apropos kan det jo legges til at single highland malt er en god grunn til å legge neste store sommertur til utlandet, og bruke litt tid i den dyre delen av taxfreewhiskyavdelingen,,,

[Gjest Anonymous]

Et skånsk ordtak rinner meg i hu; "Av dom svage franska vinorna tycker jag best om Courvesoir". Men Skåne blir vel fort veeeldig OT her...

Ingenting er som en knert på knausen, og fjell og sprit har jo århundreders tradisjoner som følgesvenner. I Alpene er man jo ikke på fjelltur hvis man ikke er full, og Obstler og Jäger og Apfelkorn er en like naturlig del av oppakningen som sigaretter og brylkrem. Hvem har noen gang vært innom en fjellkneipe i Alpene uten å supe en skvett? Nei, vi drekker til vi detter, og så får vi heller ta smellen.

[jarle]

her persolig rekord i å gå sti fortere enn estimert tid fra dolomittene,,, men en "Birra Picollo" innabords,,, fikk testa "forbikjøringsegenskapene" da,,,

[friflex]

Whisky? Ja, takk!

Sjelden jeg har med på fjellet, men drikker da en del maltwhisky.. Også her er Islay-området favoritten, men Lagavulin Double Matured distilled '84, bottled 2001 som favoritten hittil! Ardbeg og Laphroigh har også en del maltwhisky jeg verdsetter høyt!

Ellers anbefales "The Malt Whisky Companion" av Michael Jackson (nei, ikke han som driver og klår på småbarn). Finnes også på norsk!

[Kristin]

Den er glimrende å ha i kaffen eller kakaoen - og selvfølgelig god å drikke bar. Men enkelte kamerater av meg påstår at det er "damewhiskey". Selv om jeg har klart å lure en av dem til å tro at det var Southern Comfort. Da var den god,da!

[panda]

Hmm..jaaa... det er nok en damewhisky ja. Men det er vel ikke noe galt i å drikke damewhisky så lenge man er dame vil jeg tro.

Og det viktigste er vel ikke hva slags whisky man har med, så lenge man har med whisky.

Synes jeg