Finse - Rjukan i februar

[qwer993]

Jeg har prøvd meg på denne turen før. For to år siden ble kameraten forhindret, og jeg var syk uken før turen. Den gangen kom jeg meg til Finse da jeg var over det verste, men var for svak til å gjennomføre. I fjor førte manglende eller feil utstyr (hos kamerater ) til retur eller avkorting av to turer.

 

I år la skjebnen inn et dødsfall i turkameratens nærmeste familie, to dager før turen. Det var interessant igjen å føle på kroppen hvordan det mentale presset økte da jeg ble klar over at jeg skulle gå alene. Å gå alene er etter min mening ikke mye annerledes enn å gå med en kamerat. Terrenget er det samme, været er det samme, vekten på pulken er kanskje noen prosent større, rutinene i leir med telt (mindre og lettere), brenner osv., er stor sett de samme.  Med gode rutiner, kan man godt være mer effektiv på en alenetur. Men selv om det praktiske er ganske likt, så merket jeg likevel en ekstra kribling i magen. Skulle noe skje så er jo ting vanskeligere. Jeg pakket i allefall med en god del mat i tilfelle uvær, tror det ble opp mot 8kg til sammen.

Finsehytta

 

Jeg ankom Finse rundt tolv, og brukte  en drøy halvtime på vannfylling og litt ompakking. Kursen over Finsevannet la jeg mer vestlig enn vanlig, for å prøve å gå rundt haugene på andre siden av vannet. Det var ganske vellykket, litt lengere, men litt flatere. Opp bakkene gikk det greit, og første leir ble som vanlig ved Brattefonnvannet. Jeg er som regel ganske tom når jeg kommer dit. Det kan være flere som har det sånn, for på andre siden av en haug lå det et kompani med fire med parispulker. Når jeg treffer et større antall parispulker ved Finse, innbilder jeg meg alltid at det er hvitserk-folk som trener til grønlandstur. Særlig hvis de har en arctic bedding på toppen.

 

Brattefonnvannet er nok et dårlig sted for plassering av telt. Mitt inntrykker er at det alltid faller en hard vind ned fra jøkulen. Derfor bygget jeg en levegg foran teltet. Det angret jeg på hele natten. Antagelig var det turbulens fra leveggen som ga en kraftig blafring i teltduken. Teltet hadde nok greid seg greit uten levegg.

Kaitum 2 med levegg

 

Neste dag var sikten ganske bra. Jeg pakket min arctic bedding, som jeg skulle prøve på denne turen. Så tok jeg den raskeste ruten over Midtnutvannet mot Krækkja. Den andre ruten ned Jøkleelva er mer spennende, men jeg ville komme litt raskt igang. Føret var ok, og fellene under amundsen bremset ikke altfor mye.

Arctic bedding på pulken

 

Jeg fulgte i sporet etter parispulkene, som hadde valgt en god linje ned mot Finsbergvannet. Så opp bakken og over Drageidfjorden og Storekrækkja. På vei over Storekrækkja ble sikten gradvis blitt dårligere, og var nå bare et par hundre meter. Da parispulkene tok mot Fagerheim, gikk jeg mot Båtstjørnet og Halnefjorden. Jeg krysset veien noen kilometer øst for Halne fjellstue. Så bar det vestover langs veien et stykke, før jeg skrådde nedover mot Halnefjorden, der jeg slo leir. Lyset var flatt og føret var trått med fellene på, og var det ikke mye gli nedover. Ved Halnefjorden, ikke så mange kilometerene fra riksveien, var det eneste stedet jeg fikk god fm-dekning i løpet av turen.

Telt og pulk

 

Neste dag krysset jeg Halnefjorden og tok letteste vei mot Rauhellern over Skaupstjønna. Jeg hadde ikke gått lenge før tåka kom og sikten ble redusert til mindre enn 100 meter. Ved Tormodfloti var det mye spor etter rein, men sikten var dårlig og jeg kunne ikke se noen. Men den sjansen fikk jeg senere på turen. Temperaturen lå på rundt minus 10-15 disse dagene, og tåka fikk det til å kjennes kaldere.

Utsikten de første dagene

 

Uten gpsen  så ville jeg ikke kunnet fullføre turen. Halve dag 2, dag tre og dag fire var sikten så dårlig at jeg ikke kunne orientert etter kartet. Jeg gikk kontinuerlig etter gpsen, og hadde den lett tilgjengelig på skulderstroppen til pulkselen. Uten den ville jeg måttet ligge i ro og vente på oppklaring, for deretter å avbryte. Likevel ble ikke rutevalget alltid optimalt med gpsen, det er mye grums mellom kotene i kartet. Været var i det hele tatt så kjedelig at jeg ikke tok en eneste sitte-ned-pause hverken dag 3 eller 4. Jeg hadde kjeks og knekkebrød i brystvesken, og gikk og spiste istedet jevnt hele dagen.

Ting og tang lett tilgjengelig

 

For å slippe å skifte batterier underveis, og fordi nimh ikke fungerer i kulde, så brukte jeg et "hjemmesnekret" lipo-batteri. Det har en levetid på nesten 50 timer for denne gpsen, og veier halvparten av tilsvarende kapasitet i AA-batterier.

Batteriet ble eksponert for 10-15 kuldegrader, og drev gpsen fint hele turen. Ulempen er kabelen til gpsen, men for meg fungerte det bra.

lipo-batteri til gps

 

Det bar videre forbi Rauhellern, der det ikke fantes et menneske.

Rauhellern i tåke

 

Planen var nå å gå Geitvassdalen, Slettedalen og Grasdalen videre mot Rjukan. Dette er en flott rute jeg har gått før, men pga den dårlige sikten så valgte jeg å holde meg til "landeveien" over Mårbu. I dårlig sikt er det selv med gps vanskelig å vurdere hva som er beste ruten,  vurdere skredfare, skavler man kan falle ned fra osv. Derfor fortsatte jeg i tett tåke landeveien mot Mårbu. Ved en anledning så jeg to karer foran meg. De var i bevegelse, på kryssende kurs. Etter et minutt eller to, så jeg at det var to ca 40cm høye busker jeg hadde sett. Flere ganger trodde jeg en liten skavl var et stort fjell. Etterhvert ble jeg ganske sliten av alle synsbedragene og den dårlige sikten. Ned mot Mårbu bedret sikten seg noe, men denne reinflokken er likevel vanskelig å få øye på:

Ja faktisk, en reinflokk ved Mårbu

 

 

Det var så lite snø før Mårbu, at det var vanskelig å finne vei igjennom ura. På Mårbu traff jeg noen hyggelige jenter som kom fra Ustaoset, og vi tok delvis følge på resten av turen.

 

Sikten holdt seg dårlig, og etter å ha tatt fellene av skiene (burde gjort det før)  ble Mår krysset på godt under to timer. Jeg gikk for hardt på, og ble svett som bare det. Leirplassen ved Stegaros ble litt ubehagelig nær hyttene, for det var så lite snø på Kalhovdfjorden at det var umulig å slå opp telt der. Nå klarnet været opp, og temperaturen sank raskt. Ulltrøya fra Mår-kryssingen ble en isklump som aldri ble seg selv igjen. Om morgenen målte jeg minus 26 grader.

Minus 26 om morgenen

 

Her er et bilde som viser hvor god plass det kan bli i det lille ytterteltet på Kaitum 2 når man graver snøgulvet 10cm ned. Hadde jeg hatt stormklaffer på denne delen av teltet (lesiden), så ville jeg kunne gravd helt inn til teltduken og gulvplassen ville blitt enda bedre.

Yttertelt Kaitum 2 med saker og ting

 

Var været flott, men med minus 25 og 9 m/s gjaldt det å bruke så lite tid som overhodet mulig på å få ned teltet og komme av gårde. Tåladdene i neopren reddet definitivt tærne, som var presset ned i litt for små hardfrossne støvler.

Utsikt innover Kilsfjorden.

 

 

Mellom Kilsfjorden og Gøystavannet tok jentene meg igjen, og da vi alle syntes vi hadde for lite bensin igjen til nok en ute-natt i ned mot minus 30 grader, så la vi kursen mot Hellberghytta. Planen var vinterløypa opp fra Strengetjønnan, men der fikk vi oss en overraskelse, for Strengetjønnan var åpent vann. Nedtappingen av vassdraget var antagelig så stor, at det som er en fjordarm, var blitt til en elv. Isblokker stod 3-4 meter til værs, og topologien stemte ikke lenger, hverken med kart eller gps.

Isblokk på Gøystavannet

 

Det var tegn til å ha vært vann på isen flere steder rundt oss, så med en viss nervøsitet ble innløpet mot Strengetjønnan krysset. Kursen ble så lagt mellom Gryvlenuten og Undornsnuten, det var tungt men virkelig flott å komme opp i høyden. Vi så to reinflokker og spor etter rein over alt, og var glade for at vi hadde forlatt vassdraget.

Litt opp i høyden

 

Etter å ha vedlikeholdt gnagsårene noen timer i nylig skuterkjørt og kvistet løype, var jeg sjeleglad for å komme frem til Hellberghytta i skumringen.

Hellberghytta

 

Det er utrolig hvor uthvilt jeg følte meg etter en natt i varm hytte, kontra kaldt telt. Opptil seks timer leirbygging og leir-rydding ble byttet med komfortabelt hytteliv. Løypa til Gvepseborg og Krossobanen ble unnagjort på en drøy time. Dessverre bestemte jeg meg for å droppe taubanen og forsøke "veien" ned. Jeg tenkte å unngå å ta av meg pulken og spare bæring. Det viste seg å være veldig dumt og bortimot livsfarlig, da bekker hadde islagt stien og området på begge sider av denne, flere steder. Ved siden av stien gikk det gjerne flere titalls meter nesten rett ned. Med minst fire av- og på-koblinger av pulken, kom jeg meg ned med skiene i hendene og hjertet i halsen.

 

Slik så gpsen ut etter å ha logget hele turen fra Finse til Rjukan (Gvepseborg).

Finse-Rjukan i følge gpsen

 

Alt i alt ble dette ingen kosetur. Det var ganske hard jobbing det meste av tiden. Kulda kryper mye raskere inn når gjennomsnittstemperaturen er ti grader lavere enn feks i påsken.

[+Grimner]

Flott tur, tross jobbingen. Sånt noe minner meg om at jeg må trene MYE før jeg våger meg ut på lengre vinterturer.

 

Ryes vei er nok morsom på vinteren, ja

[Dag G - Evje]

Litt rart men aleneturer huskes mye bedre i etterkant.

Kanskje er man mer mentalt med på turen da ?

Denne husker du nok lenge.

[oyvindbr]

Det der er en tur jeg drømmer om! Alene over Hardangervidda vinterstid. En gang skal det skje...

 

Det finnes nok ingen fjellområder hvor det føles bedre å gå alene vinterstid enn vidda. Spesielt når blåtimen setter inn og man sklir rolig over store vann med rene hvite vidder over alt.

[qwer993]

@Grimner Så det er Ryes vei den heter. Det var skumle greier, og jeg angret veldig da jeg forstod hvor mye is det var. Angeren forsvant raskt til fordel for fullt overlevelses-fokus. De advarte meg på toppen, skulle hørt på dem  Når det gjelder trening (kondis), så tror jeg ikke det trengs så veldig mye av det for å gjøre en sånn tur. Vidda er ganske flat, og så lenge ski og pulk ikke synker for nye nedi, blir det stort sett middels intensitet. Jeg er ikke særlig glad i å trene selv, i byen blir det stort sett bare en skitur i ny og ne.

 

Det var en spennende og fin tur som jeg kommer til å huske godt  Å gå dagevis i tåka var ikke så spennende, men nå i ettertid er det morsomt å ha gjort det. Tror du har rett i det at man er mer mentalt med på aleneturer @Dag G - Evje, for ellers går som regel mye av oppmerksomhet mot turkompisen. Var sliten noen dager etter turen, men nå planlegges påsketuren

 

@oyvindbr Slik kan det være ja!

[AneG]

Moro å lese om hvordan du opplevde turen din, og veldig hyggelig å være følge de siste 3 milene. Nå blir det lipo-batteri testing på neste tur. Har du noen link til hvor jeg kan kjøpe det jeg trenger for å bygge selv?

[qwer993]

Hei @AneG tusen takk for hyggelig turfølge! Burde vel tenkt at du var her på fjellforum du også  

Har listet ingrediensene for lipo-batteriet under. Du må ha en spesiell lader for lipo-batterier. Lipobatterier krever også litt ekstra forsiktighet under lading og bruk. Hvis du ikke har loddesaker, så har Hobbyking det også. Alt i alt blir det ganske mye greier. Den enkelste løsningen er vel rett og slett to litium aa batterier i gpsen. De tåler ganske mye kulde og varer lenge (har aldri brukt dem selv). Antar at man kan krysse vidda med 4 eller 6 sånne batterier. Et annet alternativ (som må holdes varm innenfor jakken) kan være å bruke 4 vanlige oppladbare aa-batterier i denne
http://dx.com/p/4-x-aa-batteries-holder-case-box-with-leads-142995
og med denne (finnes i flere lengder)
http://dx.com/p/usb-to-mini-usb-charging-cable-70cm-length-48933
Du har kanskje både lader og batterier fra før. Men litt lodding må til. Send en pm om du trenger hjelp til loddingen etc.

------------------lipo----------------
Det meste går under 200kr-grensen, kan evt deles opp i to pakker. Enkelte ting som er utsolgt i øyeblikket kommer på lager etter noen dager eller få uker. Ting som er utsolgt i fra asia, kan du også kjøpe fra Hobbykings europeiske varehus (samme nettside). Det er også flere andre alternativer til ting som er utsolgt, linker bare til ting jeg har en viss erfaring med.
Batteri: http://www.hobbyking.com/hobbyking/store/__18560__Turnigy_5000mAh_1S_20C_Lipoly_Single_Cell_.html
Du kan også bruke
http://www.hobbyking.com/hobbyking/store/__18594__Turnigy_5800mAh_1S_25C_Lipoly_Single_Cell_.html
som er litt større.
Lader:
http://www.hobbyking.com/hobbyking/store/__11060__HobbyKing_ECO6_50W_5A_Balancer_Charger_w_accessories.html
Hobbyking har mange andre ladere som kan brukes, men styr unna Accucel-6, den er ikke god på 1s-batterier, det er min erfaring. Les kunde-erfaringene-
Kontakter:
http://www.hobbyking.com/hobbyking/store/__20958__15CM_Servo_Lead_Extention_JR_with_hook_26AWG_5pcs_bag_.html
Kabel:
http://dx.com/p/usb-to-mini-usb-charging-cable-70cm-length-48933
loddesaker:
http://www.hobbyking.com/hobbyking/store/__10904__Soldering_Iron_230V_80W_w_Spare_Tip_.html
http://www.hobbyking.com/hobbyking/store/__21263__Solder_Wire_1mm_3m.html
http://www.hobbyking.com/hobbyking/store/__21260__Solder_Paste_50g.html

[AneG]

Fantastisk! Takker og bukker for god tilbakemelding!

[Bård Haug]

Ser veldig flott ut denne turen (og opplevelsene). Gikk en nesten lik tur med start 28. februar 2013: