Gå til innhold
  • Bli medlem

Er det egentlig verdt det ..... ?


Rune

Anbefalte innlegg

Jeg sitter her og tenker på sommerens aktuelle 2000 metere! Jeg ser for meg fine turer i Jotunheimen, der målet er å bestige noen topper til over den magiske 2000 meter-grensen, både med og uten turfølge! :twisted:

Etter at jeg begynte å lese turrapporter her på Fjellforum, må jeg bare ærlig innrømme, at disse referatene har påvirket mitt eget ønske om flere toppturer!

Siden den planlagte turen i mai gikk i vasken, har jeg sittet og fundert over om de aktuelle toppene, egentlig er verdt alt slitet for å komme dit ..... Jeg tenker ikke bare på forberedelsene (dvs. all treningen i forkant), men også på avstanden iform av all kjøringen. Det blir jo fort både 60 - 70 - og 80 mil for å få en liten tur.

Jeg liker nemlig ikke å kjøre spes. langt, og tenker med gru på avstanden opp til de aktuelle stedene. For ikke å snakke om hjemveien .....

Planlegging og forberedelser er jo også endel av turen. Uten dette, blir opplegget fort noe mislykket! Det første er jo egentlig bare morsomt og interessant. Det andre punktet, har også sine positive sider rent helsemessig (både fysisk og psysisk), men kan fort bli et slit, hvis man legger listen i planleggingen for høyt, dvs. at målet ikke står i forhold til egne forutsetninger. Man burde derfor trene etter evne og ikke la seg påvirke av for høye mål!

Jeg pleier derfor å legge listen noe lavere, enn hva disse forutsetningene tilsier, slik at turen og målet blir enklere å gjennomføre.

Jeg nærmer meg de 50, og merker at det begynner å bli et lite "helvete" eller et slit for å komme seg i noenlunde god toppform. Jeg liker å trene, men merker tydelig at jeg må slite mer nå enn før, for å oppnå samme effekt av treningen.

Summen av dette (dvs. avstanden iform av kjøring og all treningen i forkant), gjør at jeg stiller meg selv følgende spørsmål:

Er det egentlig verdt det ..... :)

Noen vil sikkert svare et bekreftende ja, andre vil svare nei, og atter andre vil svare et tja ..... Spørsmålet er ikke bare ment for meg selv, men også til andre som driver med fjellsport, og - eller har et ønske om flest mulig 2000 metere i samlingen!

Min egen liste er ikke spes. høy, men denne listen ville sikkert vært noe høyere om ikke avstanden hadde vært så stor! Jeg liker utfordringen med å svette å slite litt for å nå konkrete mål, kombinert med flotte naturopplevelser. :twisted:

Hvis man allikevel synes utbyttet og fortjenesten av å nå en 2000 meter, er mindre verdt, enn det man gir iform av svette og slit i forkant, burde man ikke heller velge enklere og lettere turmål, som kan gi like fine naturopplevelser ..... :D Jeg vil svare et ubetinget ja på det! :roll:

For min egen del, merker jeg at jeg har kommet til et metningspunkt når det gjelder slike toppturer, dvs. at jeg egentlig gir mer enn jeg tar, og at det derfor ikke lenger har like stor verdi å ta slike turer!

Det er litt vemodig å ta slike valg, siden man trives med slike interesser, men alt har jo sitt endepunkt her i livet!

Allikevel håper jeg på å få gjennomført sommerens planer ..... (og kanskje enda flere til neste år). :wink:

____________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hmmm...

Jeg ser at min egen situasjon kan sammenliknes med din. Jeg har heller ingen imponerende liste, jeg er i samme aldersgruppe, bor like langt unna fjellene - og er også i altfor dårlig form.

Men for meg er det intet alternativ å slutte med dette. Det har flere grunner. For det første har jeg flere andre hobbyer som hver seg kunne ta all min fritid. Jeg har fx fisket hele mitt liv, jeg har drevet med naturfoto lenge, og er også ivrig hobby-ornitolog. De siste 10-12 åra har utelukkende gått til trollingfiske (båtfiske), og isfiske på vinteren.

Men som deg er jeg nå såpass voksen at formen ikke lenger er noen selvfølge, den holder seg ikke noenlunde oppe av seg selv. Derved er stillesittende aktiviteter, i tillegg til en stillesittende jobb, med på å forverre situasjonen. Følgelig må jeg selv vri på den flisa, og gjøre noe fysisk mer aktiverende. Alle ovenstående hobbyer er relativt bedagelige, og kan alle medføre mye "venting": på fotolyset, på bettet, på fuglene... Moro? Ja bevares vel - men jeg råtner på rot! Når man da samtidig jobber nesten støtt, så hverken vil eller kan jeg bruke den smule fritid man har til å jogge husimellom eller langs ei hvitstripe på asfalten... Nei, fjellturene er selve treningen. Tas de ikke altfor sjelden, så funker dette godt for meg. Det holder ihvertfall grunnformen ved lag. Man får allsidig trening også, nesten enhver muskel blir brukt, musklaturen får kjørt seg, rygg, ledd og lemmer likeså, for ikke å snakke om lungene... :roll: Videre synes jeg det ofte er godt å slite, bli dønn utkjørt, og etterpå være daff og møden, tidvis også litt støl kanhende. Det ligger en slags tilfredsstillelse der, man vet at ytelsen gjør en godt, og man er fornøyd med å ha mestret og gjennomført en god lang fjelltur :twisted: . Og heldigvis har jeg ingen ambisjoner om noen toppform i ordets rette forstand heller.

Nå er jeg såpass heldig at alle mine turkamerater er vesentlig yngre enn meg, ja jeg kunne nesten vært far deres - "kopplamma" kaller jeg dem. Jeg sa "heldig" - tidvis føles det jo ikke sånn da, for mitt gamle skrøpelige legeme må jo tross alt holde følge med kopplamma. Og i en sånn situasjon er det jo godt man liker å slite litt ja! Så jeg prøver etter fattig evne ikke bare å dasse på mine alene-turer heller. Men man blir nok noe seigere med alderen, og etter drøye 10 timer er de oftest slitne, mens jeg får ofte en liten "high" derfra, fra 10-16 timer går det svært så greit ofte, og det hender fortsatt at bjellesauen kommer først tilbake til gards... :wink:

Så derfor fjellet. Der oppnås spenning, naturopplevelser, storslått landskap, ettertanke, kameratskap, frisk luft, og ikke minst fysisk slit - også kalt trening. Og det kan gjøres året rundt. Det kan vel uttrykkes som brodern sa her om dagen, da han i et begrepsforvirret øyeblikk blandet det meste av ordtak og uttrykte:

"Ja da får man jo både i flue og smekk!" :twisted:

Faktisk blir man så ivrig at man tenker og sanker info om en slik tur lenge i forkant, sjekker kanskje tidl. bilder fra området, og man sitter og gleder seg over kartene, studerer høyder, navn og veivalg. Og etter turen har man jo masser av bilder og opplevelser å dele, og sjøl bruker jeg normalt flere dager på å "lande" etter en slik tur faktisk.

Så for all del Rune, la ikke noen skarve kilometer kjøring og litt praktiske forberedelser ta fra deg slike verdier. Tenk etter på følelsen du har, når du sitter ved din neste varde, og stilltiende ser dagen vandre solleia mot vest over dalene. Ser lyset som skifter og flytter over viddene, høre det evige vindsjoet langs gråurene, mens heiloa fløyter sin vemodige tone i sommerkvelden, et sted vestpå flyene under messinghimmelen...

Da kan du etterpå rusle hjemover i kveldskjøla, drikke inn angen av ennå solvarm kvae og røsslyng nedi lia, før du ved bilen snur deg en siste gang, og ser tilbake på lyset som ennå dveler en stakket stund på himmelranda. Med slike minner på netthinna, og tung og sliten av en lang tur, reiser du likevel fulladet og mettet av gode inntrykk hjemover. Og noen blåmandag blir det ikke, for du lander ikke før ut mot neste helg likevel... :)

Så god tur da, for jeg håper og vet at den kommer...! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt slike tanker noen ganger, som regel i sommerferien midt mellom diverse toppturer. Motivasjonen forsvinner, og det blir et ork å dra til fjells. Da skal det ikke komme mange skyer i horisonten før neste tur blir avlyst... Dette på tross av av at jeg har base på hytte ved Lustrafjorden, bare en god halvtimes kjøring fra Turtagrø. Jeg er kanskje fortsatt litt sliten fra forrige tur, og har rett og slett ikke lyst til å stå opp i 5-6-tiden og stresse til fjells.

Men det går over. Når jeg tenker på utsikten fra Skardstind en godværsdag... Eller fra Midtre Heillstugutind med nysnø i september... Slike opplevelser sitter i hukommelsen resten av livet, og de var absolutt verdt både kjøring og slit. Da kommer fjellysten tilbake, og jeg vil atter ut på tur. Og når jeg sitter på kontoret i Bergen er det veeeldig lett å drømme seg til fjells :roll:

Poenget er vel å komme seg ut på tur... Om toppen er 1999 eller 2001 meter er ikke det viktigste. Men så er det jo noe spesielt med Jotunheimen da, et fjellområde som svært mange er glad i. Ingenting er som å stå på en høy topp og skue utover dette fjellriket :) Og en "høy" topp i Jotunheimen er alltid over 2000 meter...

Hvis du, som meg, elsker å se ulike deler av Jotunheimen fra alle mulige vinkler, så vil du neppe la være å reise dit på grunn av noen timers bilkjøring :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe å lure på det da Rune? Er lysta der, drar man på tur. Er den ikke der drar man ikke. Man trenger jo ikke akkurat ta de store melodramatiske avgjørelsene om å legge fjell-livet bak seg eller noe sånt - er man lei, tar man bare en pause.

Man må jo heller ikke på noen som helst måte samle for å gå på 2000-metertopper.

De fleste fjellglade som bor langt unna nøyer seg da også kanskje med en ukes ferie i august, og 1-3 helger ellers i året.

Formen er det jo ikke så farlig med, det er (innen rimelighetens grenser) bare å justere tempo og ambisjoner. Man kan f.eks. gå en fin tur til Store Bukkeholstinden og ned igjen fra Leirvassbu uten å få mindreverdighetskomplekser eller tvangstankedepresjoner fordi man ikke gikk over de andre 134 mindre fremtredende Bukkeholstindane på samme tur.

Dessuten dersom det er så problematisk å holde seg i brukbar form burde du gjøre noe med hverdagslivet: Kom deg oftere ut i marka, ut på tur, på ski, til fots og på sykkel - det gjør deg bare godt i livet ellers usavhengig av fjellturer.

50 år er ingen alder for tinderangling. Det er bare å ta det litt mer med ro. Det man mangler på andre områder tar man gjerne igjen på erfaring og utholdenhet. (Tinderanglere i 50 årene er ofte noen virkelig seige skinn - de går ikke så himla fort eller hardt alltids, men de går og går og går og går og går...., bare de får brødskivene sine...)

Til syvende og sist er det noe hver og en må ta stilling til og veie "inntektene" mot "kostnadene" og gir fjellturene totalt sett et overskudd, er vel svaret gitt?

Jeg tror nok du snart får se fjellene igjen Rune :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mange betraktninger av utspillet mitt .....

:roll:

Jeg ser at min egen situasjon kan sammenliknes med din. Jeg har heller ingen imponerende liste, jeg er i samme aldersgruppe, bor like langt unna fjellene - og er også i altfor dårlig form.

Bor ikke du i nærheten av Hamar Erik ..... Det er da noen mil fra Oslo det (Kan det være ca. 10 mil)

For meg er 10 mil ganske langt, og utgjør derfor ganske mye når vi snakker om den nevnte avstanden (60 - 80 mil og vel så det)! Det blir vel ca. 20 mil totalt (t/retur).

Når man da samtidig jobber nesten støtt, så hverken vil eller kan jeg bruke den smule fritid man har til å jogge husimellom eller langs ei hvitstripe på asfalten... Nei, fjellturene er selve treningen.

For meg er ikke det noe problem. Jeg har nemlig nok av fritid. Jeg bor også slik til, at jeg omtrent kan løpe rett ut i skogen fra utgangsdøra. Dette gjør situasjonen noe annerledes for meg ...... For meg er treningen i forkant endel av forberedelsene, og fjellturene en slags opplevelsestur! :)

Så derfor fjellet. Der oppnås spenning, naturopplevelser, storslått landskap, ettertanke, kameratskap, frisk luft, og ikke minst fysisk slit -

Jeg er enig i mye av dette Erik, men ikke det siste - "fysisk slit". For meg er det svært viktig å være i så god form som mulig før man drar på tur, nettopp for å unngå dette såkalte slitet. :idea:

Jeg har også hatt slike tanker noen ganger, som regel i sommerferien midt mellom diverse toppturer. Motivasjonen forsvinner, og det blir et ork å dra til fjells.

Yep, her har du et viktig poeng Torgeir! Jeg tror nok de fleste, har slike tanker iblant. Motivasjon er noe som kommer og går for de fleste. Man blir rett og slett lei iblant, men slike negative tanker går som regel over.

:D

Min hensikt med utspillet over, var ikke å virke ensidig negativ til Fjellsport og tinderangling generelt, men heller å fokusere på sider som kan virke noe demoraliserende i enkelte perioder.

Jeg er fortsatt glad i både fjell og 2000 metere, og vil nok fortsette med dette en stund til, sålenge motivasjon og lyst er tilstedet. Avstanden er dog et minus som gjør antall turer noe begrenset, men dette skal selvsagt ikke få ødelegge turgleden! :twisted:

Er det noe å lure på det da Rune? Er lysta der, drar man på tur. Er den ikke der drar man ikke. Man trenger jo ikke akkurat ta de store melodramatiske avgjørelsene om å legge fjell-livet bak seg eller noe sånt - er man lei, tar man bare en pause.

Jeg er helt enig i denne betraktningen, Morten. Slike turer skal jo ikke være noen man gjør fordi man føler seg tvunget til det, men skal være lystbetont! Noe man gjør for å oppleve turglede. :twisted:

Dessuten dersom det er så problematisk å holde seg i brukbar form burde du gjøre noe med hverdagslivet: Kom deg oftere ut i marka, ut på tur, på ski, til fots og på sykkel - det gjør deg bare godt i livet ellers usavhengig av fjellturer.

Litt forsiktig her Morten ..... :wink: Jeg er en ivrig bruker av både skog & mark (sommer og vinter), så dette utsagnet tror jeg bygger på et feilaktig grunnlag!

50 år er ingen alder for tinderangling. Det er bare å ta det litt mer med ro. Det man mangler på andre områder tar man gjerne igjen på erfaring og utholdenhet.

Helt enig, 50 år er ingen alder for denne sporten, og jeg ser heller ingen grunn til å gi meg enda, selv om innlegget mitt kanskje bar preg av det. Som du kanskje så av den siste setningen jeg skrev, lå det et visst preg av humor i det!

Jeg tror nok du snart får se fjellene igjen Rune.

Ja, jeg tror også det Morten. :roll:

_____________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor ikke du i nærheten av Hamar Erik ..... Det er da noen mil fra Oslo det.
Stemmer det, Rune. Og det er ca. 13 mil til Oslo. Så ytterligere 1,5 t kjøring hver veg vil jo merkes. Med slike avstander blir det også mye mørkekjøring, unntatt kanskje midtsommers...

Hjemturene er jo verst. Man er sliten, og blir også trøtt når man kommer inn i bilvarmen og den monotone kjørerytmen langs hovedvegene. I verste fall blir man sløv og uoppmerksom, særlig når man kjører alene. Da gjelder det å skjerpe seg litt, sette på litt digg musikk kanskje - aberet med det er at jo mer digg, jo fortere kjører man! :? Men så gæernt det enn er, kjører man litt fortere, så blir man automatisk også mer konsentrert. Faktisk så er nok dette turens farligste fase. I selve fjellet er man vesentlig friskere og mer skjerpet, og man er mer alene også, om evt. å skape farene, mener jeg (langs E6 reker jo så mangt...)

Så det blir drøye turer ofte. Man går i fjellet 10-16 timer, og oppå der tilkommer for min del 7-9 timers kjøring. For deg ytterligere 3 timer... Ille ja, at man bor så langt unna storfjella, men hva skal en stakkar gjøre da? Overnattinger er noe bal, og å flytte blir vel noe drøyt... Så foreløpig får selv jeg, som ikke røyker, investere i en fyrstikkeske, spjelke øyelokka, på med Creedence - og peise mot sør! :?:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Julia,

Dagsturer over slike distanser, er ikke aktuelt for meg! Når jeg drar på slike turer, blir det alltid overnatting i telt eller hytte, så du har nok misforstått mine betraktninger en smule .....

Jeg er enig i at 30 - 40 mil ++ (1 vei), egentlig ikke er så mye å snakke om, så jeg sitter her med en litt flau smak i munnen! :?: Allikevel blir man dritt lei (unnskyld uttrykket), av å kjøre slike distanser flere ganger på rad i løpet av en sommer!

For meg greier det seg med enten 1 eller 2 turer.

Poenget med innlegget over, var hovedsaklig å sette fokus på ting som kan virke noe demoraliserende på å få gjennomført slike toppturer! For min del, dreier det seg hovedsaklig om tre ting:

- avstand.

- motivasjon.

- trening i forkant.

Hvis man ikke liker å kjøre spes. langt (noe jeg ikke gjør), blir avstanden fort et problem. Løsningen er selvsagt å være borte i flere dager, for å begrense kjøringen mest mulig.

Er man så heldig å ha hytte eller bolig innenfor en radius på 10 - 15 mil, er jo dette problemet egentlig løst. Torgeir er jo svært heldig på den måten!

Motivasjon er jo et annet viktig moment. For å ta slike turer, bør man helst være motivert for det. Uten den rette innstillingen, blir det fort et ork og nærmest tvangspålagt å ta slike turer. Da er ikke lenger turgleden tilstedet. Motivasjon er noe mange sliter med i perioder (jfr. Torgeir sitt svar), men heldigvis går slike destruktive tanker over etter en viss tid.

Man bør dra når man har lyst og ferdig med det! :?

Trening og forberedelser i forkant, synes jeg er like viktig. Er man ikke skikkelig trent på forhånd (dvs. i god fysisk form), blir slike turer fort et slit! Da mister man både noe av turgleden og opplevelsen!

NB: Det var ikke meningen å drive å sutre og klage, fra min side med dette innlegget, men heller å sette fokus på ting som kan virke negativt eller demoraliserende på motivasjonen til å ta slike turer.

____________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes avsnittet til Morten, egentlig trenger en grundigere kommentar, nemlig dette:

Dessuten dersom det er så problematisk å holde seg i brukbar form burde du gjøre noe med hverdagslivet: Kom deg oftere ut i marka, ut på tur, på ski, til fots og på sykkel - det gjør deg bare godt i livet ellers usavhengig av fjellturer.

Som jeg har nevnt tidligere i denne tråden, er det svært viktig for meg å være i god fysisk form før jeg dra på tur (dette gjelder spes. 2000 metere)! Dette kommer ikke av seg selv, men krever både tid og innsats (ofte flere uker og kanskje måneder i forveien).

Jeg er ikke like aktiv hele året, men driver mest kondisjonstrening i sommerhalvåret (dvs. april - august). Vinteren går med til ski- og div. turer i skogen!

Dessverre er jeg plaget med en lidelse som i perioder, gjør livet svært vanskelig. Denne lidelsen går ut over både aktuelle turplaner, forberedelser og ofte gjennomføringen av selve turen!

Vi snakker om en av de verste lidelser et menneske kan være plaget med, og som vitenskapen (den med.), egentlig vet svært lite om!

Selv om den planlagte turen (en 2000 meter) i mai måned gikk fløyten (p.g.a. været), har jeg allikevel vært på to fine turer i løpet av våren, pluss en bomtur. En skitur på Folgefonna og en topptur i nærheten av hytta!

Jeg synes derfor at uttalelsen din over virker noe flåsete og uten rot i virkeligheten! Jeg har ikke det samme behovet som deg ..... nemlig å publisere alle turer jeg har vært på her på Forumet.

Dette et ikke ment som noe personlig kritikk av deg Morten, men hovedsaklig skrevet for å irettesette din uttalelse! :?:

Kanskje du nå skjønner hva jeg legger i overskriften - Er det egentlig verdt det ..... :?

____________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes derfor at uttalelsen din over virker noe flåsete og uten rot i virkeligheten! Jeg har ikke det samme behovet som deg ..... nemlig å publisere alle turer jeg har vært på her på Forumet.

Jeg beklager hvis den aktuelle uttalselsen virket flåsete, det var uansett ikke vondt ment. For øvrig burde du holde deg for god til å uttale deg om mine behov. Jeg har intet behov for å publisere alle turene jeg er på på fjellforum, og publiserer da heller ikke alle turene her. De turene jeg lager turrapport fra, gjør jeg fordi jeg synes det er artig og fordi jeg synes det er interessant å lese om andres turer og innbiller meg at kanskje noen synes det av og til er interessant å lese om det.

Jeg skjønner imidlertid fortsatt ikke problemet ditt med temaet. Er det verdt det? Det er jo en fullkommen personlig vurdering. Mange synes det er det, andre ikke, og det regulerer seg på en naturlig måte. Jeg forstår du til tider ikke synes det, men er det et problem? Jeg håper da inderlig ikke et nettsted som fjellforum hvor fjellturer hele tiden er et tema øker stressfaktoren for deg og følelsen av at "nå burde jeg komme meg til fjells". Da får jo de positive sidene av et slikt nettsted en negativ motvekt, og det håper jeg virkelig ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke noe problem for meg. Det er nettopp derfor jeg begrenser antall turer til 1 eller 2 pr. år!

Fjellforum er heller ikke med på å øke min egen stressfaktor på dette området. Jeg velger mine turer, ut fra helt andre behov og kriterier!

__________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke noe problem for meg. Det er nettopp derfor jeg begrenser antall turer til 1 eller 2 pr. år!

Da kan man vel gå ut fra at du også synes det er verdt det. Det hender vel at man har hatt en skikkelig bomtur og føler i ettertid at det ikke var verdt alt styret, men samtidig har jeg jo opplevd å "kjempe mot" en trang til å ta det med ro og reist på tur og i ettertid overhode ikke angret på det, og derfor konkludert med at: Det var verdt det.

De som er av de ivrigste og reiser fra Oslo til fjells en rekke helger og dagsturer, gjør nok dette også kun en periode tror jeg, så går man litt lei. Personlig må jeg si at jeg imponeres av de som en rekke ganger i løpet av sommeren står opp grytidlig reiser til fjells, bestiger topper og kjører ned igjen.

Det er klart det er en stor fordel å bo nære fjellene. Jeg hadde ikke vært til fjells brøkdelen så ofte om jeg hadde bodd i Oslo, eller Porsgrunn der jeg er fra. Se på Svein, bor midt i Sunnmørseventyret og er trolig oftere til fjells en du og jeg Rune er i butikken, men nei - nå må jeg komme meg tilbake til den gørrkjedelige korrekturlesningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender vel at man har hatt en skikkelig bomtur og føler i ettertid at det ikke var verdt alt styret, men samtidig har jeg jo opplevd å "kjempe mot" en trang til å ta det med ro og reist på tur og i ettertid overhode ikke angret på det, og derfor konkludert med at: Det var verdt det.

Er man i tvil av forskjellige årsaker, og fornuften sier at man helst bør la være, og reiser allikevel, kan jo dette slå begge veier! Enten får man en positiv opptur iform av en vellykket tur, eller så kan man få en nedtur iform av en bomtur!

Her blir spørsmålet om man synes verdien av å ta en slik tur, står i forhold til det å la være!

De som er av de ivrigste og reiser fra Oslo til fjells en rekke helger og dagsturer, gjør nok dette også kun en periode tror jeg, så går man litt lei. Personlig må jeg si at jeg imponeres av de som en rekke ganger i løpet av sommeren står opp grytidlig reiser til fjells, bestiger topper og kjører ned igjen.

Ja, dette ville neppe jeg ha gjort med den avstanden! :?:

___________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se på Svein, bor midt i Sunnmørseventyret og er trolig oftere til fjells en du og jeg Rune er i butikken, ...

He,he.. Julia som går i butikken...:?:

Nei, det hjelper på å bo nært. Reisetid/-avstand er sjelden tema, selv om det fort kan bli 20-25 mil t/r på en dag, inkl. hviletid på ei eller to ferger... Ukentlige turer i fjellet, høyt eller lavt, må til for å holde sjela fornøyd og kroppen sunn. Kan være nok med en times tur over skoggrensa... :?

Bomtur, hva er bomtur? Ikke å ha nådd det planlagte målet? Toppen? Har hatt flere av de selv, eller at sikten har vært dårlig. Litt drøyt å kalle det bomtur av den grunn. De fleste turer har ingredienser/opplevelser som gjør dem unike, stunder som blir husket på osv. Kanskje naturlig at man tenker annerledes når det blir større reiseavstander... "fallhøyden" blir større??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bomtur, hva er bomtur? Ikke å ha nådd det planlagte målet? Toppen? Har hatt flere av de selv, eller at sikten har vært dårlig. Litt drøyt å kalle det bomtur av den grunn. De fleste turer har ingredienser/opplevelser som gjør dem unike, stunder som blir husket på osv. Kanskje naturlig at man tenker annerledes når det blir større reiseavstander... "fallhøyden" blir større??

Du har så rett Svein, det finnes egentlig ikke noe slikt som bomtur, alle turer har i alle fall noe ved seg, det er bare slik tullebegreper jeg drar inn når et av målene er å komme hjem igjen med illustrative bilder. Mosjonen, den friske lufta, alle sanseinntrykkene - de er jo der i fullt monn likevel, og så er det jo noen ganger litt spennende å se om man finner den bortgjemte varden i white-outen da, i all fall dersom man lar GPS'n bli hjemme eller i det minste nede i sekken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke det samme behovet som deg ..... nemlig å publisere alle turer jeg har vært på her på Forumet.

Jeg er glad for at han og andre forteller om turene sine. Det gir meg verdifulle tips om turområder, turutstyr og så videre. Ingen slik informasjon er mer pålitelig enn den som kommer fra dem med førstehånds erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Rune,

nå har du jo gitt oss temmelig lite informasjon om din situasjon i utgangspunktet. Du skriver i innganginnlegget ditt at du sliter med trening og treningseffekten i forkant av fjellturer, men du sier ikke at du trener jevnlig over hele året. Du sier også at du ikke liker å kjøre langt, men du skriver ingenting om at du vanligvis tar overnattingsturer og at du har en lidelse som kanskje (dette gjetter jeg) også bidrar til at lange bilturer blir ekstra slitsomme.

Så da må vi som antok at du kanskje ikke trente jevnlig over hele året eller kanskje dro på dagsturer (det er mange nok som gjør det fra Oslo, det skal du vite, så det kunne godt hendt at du var en av dem) bare beklage at vi ikke visste dette og at svarene derfor ble helt feil! Men det skyldes jo ikke at vi er for flåsete og uten rot i virkeligheten, men at vi gikk ut fra feil situasjon fordi vi ikke visste bedre!

På bakgrunn av informasjonen som du kom med etter hvert nå, ville jeg jo svart på inngangsspørsmålet ditt: ja, det er ubetinget verdt det. Det er jo ofte slik at jo større slitet er for å oppnå noe, så er gleden og tilfredstillelsen over å ha oppnådd det tilsvarende større. Bragden og prestasjonen med å ha oppnådd det er også mye større.

Men det er helt klart at det går en grense et elller annet sted der man synes at slitet blir for stort til å oppveie gleden og tilfredstillelsen. Det er vel dette du egentlig lurte på. Men denne grensen er jo så i høyeste grad individuell at ingen av oss kan gi deg et tilfredstillende svar her. Hver og en kan bare svare for seg selv. Men du kan jo veldig gjerne fortelle oss etter din neste tur om du fortsatt syntes det var verdt det!

Jeg ønsker deg i hvert fall mange flotte turer til som du kan glede deg over, være det over 2000 m eller under, langt vekk eller i nærområdet ditt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir spørsmålet om man synes verdien av å ta en slik tur, står i forhold til det å la være!

Jeg kunne også stilt deg et motspørsmål: angrer man etterpå at man lot være eller kan man leve godt med det?

I første tilfelle bør man nok ha kjørt, i andre er det helt greit å ikke ha gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm ..... her var det mange kommentarer! Jeg har vært litt opptatt idag, og har derfor ikke hatt anledning til å svare, men nå er jeg her! :wink:

Jeg er glad for at han og andre forteller om turene sine. Det gir meg verdifulle tips om turområder, turutstyr og så videre. Ingen slik informasjon er mer pålitelig enn den som kommer fra dem med førstehånds erfaring.

Yep, jeg er igrunnen enig i dette pjacklam! Jeg synes også det er både interessant og verdifullt og lese andres turrapporter! :D Min kommentar til Morten, var ikke ment som noen kritikk, men kun å fortelle at jeg ikke har samme behov som han og mange andre, til å publisere omtrent enhver tur jeg har vært på her på Fjellforum! At andre gjør det, er jo deres sak.

Du skriver i innganginnlegget ditt at du sliter med trening og treningseffekten i forkant av fjellturer, men du sier ikke at du trener jevnlig over hele året. Du sier også at du ikke liker å kjøre langt, men du skriver ingenting om at du vanligvis tar overnattingsturer og at du har en lidelse som kanskje (dette gjetter jeg) også bidrar til at lange bilturer blir ekstra slitsomme.

Det spørs hva man legger i ordet trening. Jeg driver ikke noen utpreget form for kondisjonstrening i vinterhalvåret, men såpass at jeg ikke slukner helt!

Hvis du leser litt nøyere over hva jeg skrev Julia, vil du se at jeg skrev følgende: "Når jeg drar på slike turer, blir det alltid overnatting i telt eller hytte". Når det gjelder den lidelsen jeg snakket om, så gjør ikke dette kjøreturen noe særlig enklere, enn om det motsatte var tilfelle. Tvert om faktisk!

På bakgrunn av informasjonen som du kom med etter hvert nå, ville jeg jo svart på inngangsspørsmålet ditt: ja, det er ubetinget verdt det. Det er jo ofte slik at jo større slitet er for å oppnå noe, så er gleden og tilfredstillelsen over å ha oppnådd det tilsvarende større. Bragden og prestasjonen med å ha oppnådd det er også mye større.

Svaret på dette synes jeg må bli en vurderingssak for hver enkelt! Hvis man synes det er "verdt det", er jo saken egentlig grei, da er det jo ingenting å lure på ..... Hva man f.eks. er villig til og gi og ofre iform av tid og energi for å oppnå noe man egentlig ikke må gjøre ..... er jo en annen sak! Jeg henviser igjen til det jeg skrev over: "Hvis man allikevel synes utbyttet og fortjenesten av å nå en 2000 meter, er mindre verdt, enn det man gir iform av svette og slit i forkant, burde man ikke heller velge enklere og lettere turmål, som kan gi like fine naturopplevelser" .....

Her vil jeg som sagt, svare et ubetinget ja!

Men det er helt klart at det går en grense et elller annet sted der man synes at slitet blir for stort til å oppveie gleden og tilfredstillelsen.

Ja, nettopp! Blir slitet i forkant eller undeveis for stort, bør man jo heller finne på noe annet å gjøre .....

Denne grensen er selvsagt individuell, og er noe hver enkelt må finne ut av selv! Jeg har selv to tidligere klatre- og turkamerater, som syntes verdien av slike turer ikke lenger var den samme (bl.a. p.g.a. manglende motivasjon ol.), så disse sluttet med toppturer for 10 - 15 år siden.

Jeg skal nok fortelle om hvordan det gikk med sommerens planer, og om vedien av slike turer fortsatt står i forhold til anstrengelser og innsats i forkant!

Jeg ønsker deg i hvert fall mange flotte turer til som du kan glede deg over, være det over 2000 m eller under, langt vekk eller i nærområdet ditt!

Omtenksomme og fine ord dette Julia!

Takker & bukker. :?:

____________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du leser litt nøyere over hva jeg skrev Julia, vil du se at jeg skrev følgende: "Når jeg drar på slike turer, blir det alltid overnatting i telt eller hytte".

Ups, beklager :wink:.

Når det gjelder den lidelsen jeg snakket om, så gjør ikke dette kjøreturen noe særlig enklere, enn om det motsatte var tilfelle. Tvert om faktisk!

Hvis det hjelper at noen annen kjører, ville det jo vært fint med turfølge. Hvis det er den lange sittingen i bil som er ille, da er det verre. 2000m-toppene er jo dessverre noen mil unna Oslo, ja (og de kommer nok heller ikke nærmere :?:, nei).

Men i stedet for å sitte 4-5 timer i bil for å komme seg til Jotunheimen, hadde kanskje 2 timer i fly til Tromsø vært en ide en gang for å kose seg i Lyngsalpene? Ikke 2000 m, men jammen flott for det! Ikke at man gjør det ofte, men det er kanskje en absolutt aktuell variant en gang?

Eller en kanutur på Lågen eller Glomma? Det jo ikke bare være 2000m-topper, Rune. Det finnes jo heldigvis så mye flott natur overalt rundt oss, hvor vi enn bor i dette landet.

Bare noen tanker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i stedet for å sitte 4-5 timer i bil for å komme seg til Jotunheimen, hadde kanskje 2 timer i fly til Tromsø vært en ide en gang for å kose seg i Lyngsalpene? Ikke 2000 m, men jammen flott for det! Ikke at man gjør det ofte, men det er kanskje en absolutt aktuell variant en gang?

Lyngsalpene er nok en flott opplevelse, men om jeg noengang reiser helt dit, har jeg ikke tenkt særlig mye på ..... Det er igrunnen nok av andre muligheter, som ligger adskillig nærmere enn det. :wink:

Du behøver ikke tenke så mye på dette med kjøring til og fra Julia! Den avstanden er absolutt overkommelig, hvis man ikke reiser for ofte og tar tiden til hjelp.

Eller en kanutur på Lågen eller Glomma? Det jo ikke bare være 2000m-topper, Rune. Det finnes jo heldigvis så mye flott natur overalt rundt oss, hvor vi enn bor i dette landet.

Ja, det finnes flust av andre muligheter for gode naturopplevelser her i landet, så det må jo ikke nødvendigvis være 2000 metere! Jeg har vært på mange turer som ikke dreier seg om akkurat dette, både på sjøen, på sykkel og til fots!

___________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man allikevel synes utbyttet og fortjenesten av å nå en 2000 meter, er mindre verdt, enn det man gir iform av svette og slit i forkant, burde man ikke heller velge enklere og lettere turmål, som kan gi like fine naturopplevelser ..... :?: Jeg vil svare et ubetinget ja på det! :wink:

Det er her folk er så vanvittig forskjellige... Noen setter faktisk pris på selve slitet, altså veien mot toppen. Deilig å svette litt, og kjenne at lår og legger jobber hardt.. Å høre at hjertet banker. Å kjenne at pusten går i høyt tempo, der man sliter seg oppover lia... Alt innenfor rimelighetens grenser, selvsagt :D I tillegg har vi den deilige fjellufta. Og forventningene til utsikten fra toppen :)

Så lenge denne innstillingen er tilstede blir turen dobbelt positiv hvis man når toppen. Desverre har motivasjonen en tendens til å dabbe av når målet er nådd, så returen blir ikke like positiv... Da oppdager man at det har utviklet seg et gnagsår eller to underveis mot toppen, at man egentlig er ganske sliten og at det er veldig langt tilbake til teltet/bilen. Men alt i alt synes jeg de fleste 2000m-turer har vært overveiende positive så langt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er her folk er så vanvittig forskjellige... Noen setter faktisk pris på selve slitet, altså veien mot toppen. Deilig å svette litt, og kjenne at lår og legger jobber hardt.. Å høre at hjertet banker. Å kjenne at pusten går i høyt tempo, der man sliter seg oppover lia.

Jeg har også igrunnen sansen for dette, men hvis utbyttet og fortjenesten er mindre verdt enn det man gir i forkant, selv om man liker å svette og slite for å nå en 2000 meter, synes allikevel ikke jeg at innsatsen står i forhold til fortjenesten. Man får riktignok en fortjeneste ved å nå topp-punktet, men dersom slitet opp ikke oppveier fortjenesten, synes ikke jeg det har like stor verdi å bestige en slik topp!

Hvis noen mener det motsatte, må slitet opp være det primære og selve toppen det sekundære. Enig ..... :?:

Man kan jo si det på en annen måte også: Hvis turen er det primære, og selve toppen det sekundære, og man av en eller annen grunn snur før topp-punktet, har allikevel turen samme verdi som innsatsen!

Ellers er jeg enig i at de fleste 2000 meter-turene, absolutt har vært positive (også for min del), selv om det allikevel finnes enkelte unntak! :wink:

___________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite innspill;

Er det slik at du som regel drar på tur alene, Rune?

Du nevner et par tur-partnere som har gitt seg pga manglende motivasjon.

Føler selv at motivasjonen fort kan styrkes om man er flere om både planlegging og gjennomføring av slike turer. Dessuten har du den åpenbare sosiale gevinsten ved det, og muligheten for å dele på lange kjøreturer(bor selv i Oslo, og vet det kan bli langt å kjøre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.