Galdhøpiggen 03.08.03

[Julia]

Både Morten og jeg har vært på Piggen før, henholdsvis 5 og 3 ganger, og alle fra Spiterstulen. Deriblant var det en fantastisk solnedgangstur i fjør sommer hvor vi var helt allene på Norges tak bortsett fra to som jobbet på hytta.

Vi hadde planer om en "vanlig" tur over breen til Galdhøpiggen en stund (for erfaringen sin del), og den 03.08.03 ble det det. Jeg hadde besøk fra forldrene mine fra Tyskland som aldri har vært på noen norsk fjelltopp, og mammen min hadde lyst å være med og prøve seg.

Vi reiste tidlig fra Fagernes og ankom Jyvasshytta en drøy time før den første guidede turen startet. Denne timen brukte vi til å drikke en varm sjokolade og rusleturer ute i noen solgløtt som snek seg gjennom den ellers gråtte skydekken. Det var fortsatt noen flotte høyfjellsplanter som brearve og tuesildre som sto i blomst, men ellers var det vondt å se all den søpla som ligger rundt omkring hytta. Jeg skjønner ikke at ikke de tar mer ansvar og sørger for noen dugnadsinnsatser der. Det er ikke noen fin velkomsthilsen til hytta hvis det ser ut der som på en søppelplass.

Etterhvert begynte det å bli folksomt og det var vel en 150 stkker som ville være med til toppen den første turen denne søndagen. Været så fortsatt heller trist ut med tåke rund toppene rundt omkring inklusive Piggen, men det var i alle fall tørt.

Etter en kort informasjon fra guidene (det var 4 guider) ruslet hele flokken bortover mot brekanten. I starten var det som i en maurtue, med etterhvert fant folk sin egen tempo og det var deilig å seg falle litt tilbake og komme som sistemann til breen. Mammaen min som bare er vant til flotte, flate skogsstier i det nordtyske flatlandet måtte venne seg først til å gå på så mye stein, og det gikk litt smått den første delen av turen. Mye styr med utstyret gjorde at også vi fikk oss en pause ved brekanten før guidene hadde lagt ut tauet, og siden sola valgte å titte fram akkurat der ble den veldig fin.

Etter at alle hadde funnet seg en slynge i tauet (noe som ikke var helt problemfritt) gikk det i rolig med stødig tempo over den sørpete breoverflaten. Sola takket snart for seg for denne gangen og turen over breen ble etterhvert tåkete og surlig kjølig. Da vi kom inn på fjellryggen som fører til topps ble mammaen min litt mer engstelig om hun ville klare det. Det steinete og litt luftige høyfjellsterrenget i tåka virket nok ikke så veldig innbydende og i tillegg begynte hun å bli sliten. Vi tok oss den tiden vi trengte, forsikret henne at dette ville hun klare helt fint og gikk sakte men sikkert opp til toppen. Vi var omtrent de siste som kom opp og hadde ikke så veldig god til til en lang pause lenger. Men siden det var kaldt og surt var ikke det så farlig heller. Dessverre ble det ikke noen utsikt fra toppen for oss denne gangen. Etter en drøy kvarter begynte vi å rusle nedover igjen og kom ned til tauene i akkurat riktig tid til å knute oss inn før det bar ned på breen igjen. Guiden valgte en litt mer nordvestlig bue denne gangen og vi krysset en liten sprekk og en større en på en snøbro som holdt fint. Det var ikke mindre vann på breoverflaten nå på ettermiddagen, men støvlene våre viste seg til å takle denne utfordringen helt fint. Til og med sola tittet fram igjen. Nesten nede ved hytta igjen så vi at toppen ble skyfritt for noen korte øyeblikk. Uflaks for oss.

Bortsett fra på en tur over Besseggen for lenge siden har jeg alldri møtt so mange folk i fjellet på en gang, og denne opplevelsen var nok litt spennende den og, i hvert fall når en ser hvor mange forholdsvis små barn var med på turen og tydeligvis hadde det veldig gøy. Til familier, enslige og uvante folk som har lyst på en flott fjelltur er dette et flott tilbud.

Vi må nok opp igjen fra denne kanten lel, selv om vi var sikre på at vi ikke skulle opp til Juvasshytta så snart igjen, siden vi ikke fikk tatt de bildene som vi ville ha pga tåka. Men den gangen kommer vi til å gå alene.
Mammaen min har i femtiårene sine klart sine første topp i Norge og vært på sin første skikkelige høyfjellstur (med brepassasje og lett klyving) i det hele tatt. Hun mente først at dette var en fin erfaring hun gledet seg over å ha fått med seg men at hun ikke trengte det nødvendigvis igjen, men allerede på kvelden da vi kom hjem og måtte fortelle om turen til pappaen min hørtes det ut som vi har sjans til å få henne på en eller annen topp igjen en gang. Det kan jo være noe så enkelt som Mugnetind eller Skaget, men også Glittertind fra Glitterheim hører blant potensielle oppfølgere.

I hvert fall ble det en fin tur også uten utsikt som kan anbefales til alle nybegynnere i fjellet, familier og andre som ikke tørr å gå alene. Men skikkelig fottøy og varme klær - det bør man ha!

Julia
(dessverre fungerte det ikke å legge den inn mens jeg var innlogget)

[espen0102]

Når jeg gikk der gikk vi i kø hele veien. Det hadde nesten aldri vært så mange der før å mange fikk ikke vært med. Jeg synes det er bedre å gå fra Spiterstulen siden da går alle spredt utover dagn isteden for alle på en gang