Taulagskommunikasjon

[goggen]

Hvordan kommuniserer dere i storveggen? Standplass, tau inn osv. Det er ikke alltid like lett å høre hverandre på slutten av en taulengde... Vind, overheng, egger ol. begrenser muligheten for effektiv kommunikasjon.

[bertil]

Små PMR-radioar er jo ganske hendig då.

Viss ikkje kan du nytte "rykk i tau"-protokollen:

3 kraftige rykk i tauet: Standplass (må kvitterast med likt antal rykk)

4 ----"---- : Sikring klar

1-2 kraftige rykk : eg klatrar (kvitterast med stramt tau

bertil

[Yngve]

Akkurat kommet hjem fra en klatreuke i Romsdalen,meget sterk vind gjorde verbal kommunikasjon omtrent umulig.

Da ble det signal på tauet som Bertil nevnte.

[goggen]

Ok, tausignal er mulig, men stort taudrag og elastisitet i tauet kan vel gjøre signalene noe utydelig? Hva med disse radioene? Går det an å bruke disse små rimlige walkie-talkiene?

[lph]

Jeg har brukt tausignaler med hell, men da i enkleste form - 3 tydelige, harde drag for standplass/kom igjen, og jeg klatrer. Viktig da å unngå å trekke på samme måten når man bare trenger mer tau

Radioer er sikkert bra, men et lavteknologisk alternativ er en alminnelig plastfløyte.

[Dr Gonzo]

Kan jo ellers bare tenke seg litt om også...

Når han du sikrer klatrer vil du fort merke om han/hun stopper. Og om det tar en liten stund er det stor mulighet for at han/hun lager standplass.. Deretter vil tauet bli dratt inn, og man vil merke en annen hastighet på det enn når han/hun klatret.

Og ellers er det jo lett å kommunisere med nykk og napp i tauet som sagt her. Har tenkt på radio selv, men fant ut til slutt at jo mindre man er "avhengig" jo bedre.

[Gjest Anonymous]

Kan jo ellers bare tenke seg litt om også...

Når han du sikrer klatrer vil du fort merke om han/hun stopper. Og om det tar en liten stund er det stor mulighet for at han/hun lager standplass.. Deretter vil tauet bli dratt inn, og man vil merke en annen hastighet på det enn når han/hun klatret.

Og ellers er det jo lett å kommunisere med nykk og napp i tauet som sagt her. Har tenkt på radio selv, men fant ut til slutt at jo mindre man er "avhengig" jo bedre.

Tja, førstnevnte situasjon kan jo også tolkes som at den som leder har måttet bruke en del tid på å sette en vrien kile, og deretter klatrer et lett parti videre oppover. Da er det rom for sikreren å gjøre farlige beslutninger.

Lenge siden jeg har klatret i fjellet nå, men det er ikke tvil om at jeg lurer med en WT neste gang. Koster og veier nesten ingen ting, og hvis det er windy gjør det hele klatringa mye tryggere...

[Dr Gonzo]

Jeg drar inn tau fortere enn jeg klatrer uansett

Men poenget mitt er når du blir vant til og bruke den, så blir man kanskje avhengig av den fordi man kommuniserer bedre. Og hvis så, hva skjer når den mistes, går tom for batteri, blir ødelagt osv? Eller at sikrer ikke følger med fordi han skravler med sin taulagskammerat..

Klatret til nå fint uten. Og til alle situasjoner når jeg klatrer så løser alt seg med tolmodighet og tid. Det er klart tauet stopper, og tar pauser i draget. Det er sjeldent man vinner høyde i samme fart... Men de jeg klatrer med vet når tauet er dratt helt ut, standplass kommer før det. Så når tauet napper i sela mi er det min tur.

Er det noe som er effektivt og som man hører uansett så er det plystring. Det hører man gjennom vind og rundt hjørner og overheng. Men veldig sjeldent brukt

[Gullkalven]

Har vært en del turer i Nissedal (Hægefjell) og mine erfaringer er at det er en billig forsikring å kjøpe med seg et sett av de billige radioene. Har vært med på i "jamme" tauet fast og regnet høljet ned. Hadde heldigvis med jakt radio så det ordna seg til slutt. Etter den episoden har radio vært fast med i sekken om ikke alltid brukt så har du den om du trengern!

[Dr Gonzo]

Da blir det glatt der ja!

Er nok mange situasjoner det er kjekkt med det. Man har store spørsmål og avgjørelser under klatringa noen ganger. Og man vil da gjerne selvklart ha svar, vite hva som er den beste avgjørelsen å ta. Lærer man seg å gjøre dette med hjelpemidler som radio, kan det bli spennende når den ikke er i orden, evt mistet. Jeg vet bare fra andre at folk som bruker og har med, får litt panikk når de ikke får brukt den. Og siden jeg klarer meg uten ser jeg ingen grunn til ha det. Ingen vits å utsette seg selv for situasjoner hvor man føler man ikke har kontroll over. Jo mer av disse uønskede situasjonene man erfarer jo mer effektiv, bedre og tryggere blir man neste gang.

La oss si radioen datt ut mens du tok radioen ut av sekken, eller den bryter sammen pga regn? (billige saker gjør det). Mange får litt panikk her, og i de situasjonene gjøres mye rart. En som f.eks binder seg ut, eller sikrer tar tauet ut av bremsen av en eller annen grunn, eller noen drar i tauet mens noen leder. Vanskelig å si hvordan man reagerer, deg eller taukammerat.... Folk som har radio vil jeg tørre tippe har dårligere rutiner for hva man gjør i en sånn situasjon. Om ikke det kanskje ikke har noen måte å sende signaler til hverandre på, når radioen er kaputt. Hittill så er det å gi ting god tid det som løser alt, for meg i hvertfall. Så jeg ville aldri anbefale f.eks en som er fersk klatrer å ha med radio. Dersom det skjer noe med radioen, vil jeg tro at ting kan bli spennende for han/hun!

Det å foretrekke å ha med radio, det skjønner jeg godt. Har tenkt på det selv endel ganger også. Men fant ut for meg selv, at det er best å klare seg med minst mulig hjelpemidler, og ikke skape unødvendig behov. Kanskje jeg er litt sta, eller gammeldags. Men det er litt befriende følelse syns jeg, det å legge fra seg alt "stashet" hjemme, når jeg drar på klatretur også. En annen herlig følelse er når taukammarat blir forlatt fra standplass, og det er kun deg, fjellet og klatringa... Alene til dere møtes igjen på neste standplass. Også bytte og se din venn fare av sted videre opp med samme glede!. Vil ikke forandre noe her!

Har jeg med meg litt ekstra mat, vindsekk, regntøy og førstehjelpsutstyr, så er det nok føler jeg. For å ikke glemme sjekke ruta så godt som man kan. Ellers så er dette diskutert litt før. Og klatreinstruktører, guider og folk fra Alpinredningsgruppe anbefaler å la være med radio.

Stol på dere selv, og det dere kan! Trenger ikke noe mer enn det

[Gjest Anonymous]

Folk som har radio vil jeg tørre tippe har dårligere rutiner for hva man gjør i en sånn situasjon. Om ikke det kanskje ikke har noen måte å sende signaler til hverandre på, når radioen er kaputt. Hittill så er det å gi ting god tid det som løser alt, for meg i hvertfall. Så jeg ville aldri anbefale f.eks en som er fersk klatrer å ha med radio. Dersom det skjer noe med radioen, vil jeg tro at ting kan bli spennende for han/hun!

Synes det virker som et flaasete utsagn, at de som har med radio automatisk er mindre sikkerhetsorientertere enn andre. Jeg har selv radio, men bruker den sjelden eller saa og si aldri da det er raskere og mer praktisk aa rope, og ser den mer som en ekstra sikkerhet hvis det blaaser for mye til aa hoere noe i fjellet. Og naar det gjelder ideen om "aa legge igjen alt stashet hjemme foer man drar paa klatretur" saa er jo det ganske selvmotsigende. Skal man vaere purist er jo 90% av utstyret man bringer med seg paa en klatretur kun "staesj" for aa gjoere turen tryggere

[Dr Gonzo]

Vel siden det ikke er noe diskusjon om frisoloering, og klatring uten sirkingsmidler. Så regner jeg med folk skjønner at man må ha det med seg.

Da jeg mener "stash" så er det mobil, GPS, bærbar PC, radio, TV, nyheter, jobb og stress. Det syns jeg er deilig å dra fra.

Og ja det virker nok som et flåsete utsagn for de av dere hvor jeg tar feil. Men jeg er også sikker på at det stemmer i endel tilfeller. Hadde jeg ment samtilige som bruker radio, hadde jeg nok skrevet akkurat det.

Dersom du vil ha det formulert på en annen måte er det bare å si fra!

[Gjest Anonymous]

Etter noen uker i Lofoten i sommer, så står Walkie Talkie helt klart på handlelisten. Her var det mange taulangder jeg verken fikk kommunikasjon gjennom tau eller å rope med min parter.

Men rutinen da ble sikre til tauet er dratt ut til enden. Da ventet jeg noen minutter før jeg selv begynte å gå og merket at tauet ble dratt inn. Når man leder går man til man ikke får tau lenger eller antar at man har gått ca 60 meter eller bare føler for å sette stand. Så lager man stand og begynner å dra inn til man ikke får mer. Da starter man å sikre, og passer hele tiden på å holde tauet stramt. Dette krever at man stoler på parteneren sin, noe jeg gjør.

Grunnen til at WT er et godt alternativ mener jeg er fart. Jeg er av oppfatningen av at en tau lengde ikke skal ta mer enn 30 minutter for at både leder og sikrer skal gå en taulengde. Dette viste seg å være svært vanskelig uten noen form for kommunikasjon.

[Gjest Anonymous]

Angående dette med radioer, så er det situasjoner der jeg har vært glad for at jeg har hatt med radio, og andre der jeg har irritert meg blå på at jeg ikke hadde de med.

Jeg har vært ansvarlig for noen klatrekurs i Innerdalen i etpar av de forgående årene, og det har vært veldig greit å utstyre hvert taulag med radio, slik at vi hadde kontroll på om folk var forsinket eller ikke ned igjen.

En gang måtte jeg gå i fra en kompis med brukket fot i en renne på Store Trolla, og måtte klyve og klatre for å få tak i mobildekning til nødnummer. Da angret jeg på at jeg ikke hadde radio for å kommunisere med ham imens jeg forsøkte å få ordnet med helikopter, noe som tok tid. Det var ikke morsomt å stå og ikke vite hvordan det gikk med ham oppi der, og det var sikkert ganske stusselig å ligge der og fryse seg halvt i hjel uten å vite hvorfor det tok så lang tid.

En annen gang greide vi å kile rapelltauet fast etter en rapell, og jeg gikk opp i andre tauenden for å løse det opp. I en slik situasjon er det greit å kunne gi klare instrukser når man kommer opp i spesielle situasjoner der man ikke er rutinert på den situasjonen man har havnet i. Da var det greit med radioene for å gi nøyaktige instrukser til han som sikret meg.

Senest i sommer var det to klatrere som brukte veldig lang tid på Raudetårnet i Molladalen, og havnet opp i skikkelig drittvær, og vi nede i leiren ble svært bekymret for de, og endte opp med å sende en delegasjon opp til innsteget, mens vi i leiren hadde kontakt med politiet via telefon, pluss radiokontakt med de som gikk til innsteget. Hadde vi ikke hatt radioene da, hadde det trolig blitt aksjon med fjellredningsgruppe og helikopter. Heldigvis greide vi å få kontakt med klarerene som var kalde, men ellers hadde relativt grei kontroll, og vi fikk sagt fra til politiet at de kunne avblåse alle aksjoner ganske mye tidligere vi ellers hadde greid.

Jeg har brukt radioene på vanlige klatreturer også, men det er vel heller varierende om det er særlig nyttig, som oftest fungerer det greit med roping og taulagsrutiner. Det som er nyttig er å ha kontakt med andre klatrelag, for å holde hverandre oppdatert på status og slikt. For meg er dette et pluss, men hvis jeg er på tur med folk som synes slikt er stressende, så prøver jeg å ligge lavt mhp. radiobruken.

Så jeg har stort sett radioene med hvis vi skal på spenstige turer. I løpet av noen få år har jeg vært involvert i såpass mange uheldige situasjoner i fjellet at jeg først og fremst stoler på egne vurderinger når det gjelder radiobruk.

Når jeg tenker etter så er det slik temmelig hyppig at når jeg har vært på tur med mange, så er det ganske ofte man går rundt i leiren og er bekymret i timevis over lag som ikke kommer ned igjen etter dagsturer, og det er mye triveligere å sitte i telt eller hytte å ha det ålreit, framfor å engste seg i timevis over folk som ikke har gitt beskjed om hvorfor de er sene ned igjen.