Gå til innhold
  • Bli medlem

Hva er den beste strategien for å hindre ulykker i fjellet?


REJOHN

Anbefalte innlegg

I en annen tråd blir det diskutert om Spot 1 og Spot2 er seriøse produkter og brukbare i nød.

En seriøs og viktig diskusjon.

(For egen del har jeg hatt satellitt-telefon i noen år, og pga dekningsgraden til Globalstar, har jeg kjøpt ny Iridiumtelefon.)

Men….

I mitt område har det dessverre skjedd en god del ulykker opp gjennom årene. Jeg kan huske opp mot 8-10 ulykker der noen har omkommet i friluftsrelaterte ulykker.

Ikke i noe tilfelle kunne en Spot eller mobiltelefon ha hindret dødsfall.

(Muligens med unntak av de 4 som omkom under snestorm ved Taumevatn. Slik forholdene var det døgnet, tror jeg egentlig heller ikke de hadde klart seg om de hadde hatt Spot eller telefon.)

Gjennom mange år, kan jeg heller ikke komme på mer enn ett par tilfeller der en skadd person har blitt liggende ute i terrenget uten hjelp i noe tid.

(Det ene tilfelle jeg kommer på, gjelder tyskeren som ødela seg nær en turistforeningshytte og hvor det tilfeldigvis (nok så ekstraordinært på den tiden) kom folk forbi som fikk varslet.)

På bakgrunn av dette stiller jeg spørsmålet om det ikke blir litt ”feil fokus” å se på Spot eller telefon, eller for den saks skyld nødpeilesender. I begge tilfellen der Spot eller telefon muligens kunne ha hjulpet, var det vurderingsfeil eller overdreven tro på egne evner som var årsaken.

Det vi trenger, etter min mening, er å fokusere på de reelt farlige situasjonene, og få mer kunnskap rundt disse.

Dette gjelder spesielt for snøskred, kryssing av bekker/elver, og hvordan håndtere ekstremvær.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest Srx (Ron)

Det vi trenger, etter min mening, er å fokusere på de reelt farlige situasjonene, og få mer kunnskap rundt disse.

Dette gjelder spesielt for snøskred, kryssing av bekker/elver, og hvordan håndtere ekstremvær.

Interesant vinkling. Jeg jobber i byggevarebutikk. Der kjører vi ofte kurs for proffen. Kansje dette hadde vært ide for sportsbutikker. Vet de pleier å ha smørekurs, fluebinding og flueasting. Men thats it.

Men ville du og jeg og vi dratt på kurs om g-sport kjørte kurs i snøskred, kryssing av bekker/elver, og hvordan håndtere ekstremvær???

Tvilsomt for egen del. Da måtte det minst vært en eller annen profilert frilftsperson/polfarer som holder foredrag.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som ofte er grunnen til at ulykker og redningsaksjoner forekommer er at folk overvurderer sine evner og forventer at de kan bli redda/få hjelp når uhellet er ute. Tror det kan være en fordel for "uerfarne" turfolk å være med på fellesturer i starten da man lærer å kjenne begrensninger og også hvordan man skal klare å navigere seg ut av lendet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den beste strategien for å hindre ulykker har å gjøre med mental innstilling. Det betyr å ha ydmykhet for forholdene i fjellet, et realistisk forhold til egne ferdigheter og krefter, observere omgivelsene og værskifter og ikke minst observere seg selv. Alt fra gnagsår til kalde partier på kroppen eller lavt energinivå.

Når man begynner å "gå på viljen", skal man være ekstra oppmerksom, for da presser man grensene. Da er det vanskeligere å være objektiv.

Stoppe og sette telt, eller returnere i tide. Legge forholdene til rette for å ha god tid, ved feks å avtale retur med god margin, og ved å beregne nok mat og brensel. Ikke forkusere for mye på hvor langt man skal gå pr dag. Når fortvilelsen kommer, snu seg fra vinden og puste dypt med "hele kroppen", holde kodet kaldt. På korte turer ha med dobbel mat og brenselmengde, på lengre turer, en god margin.

Og selvfølgelig riktig utstyr, som man kan bruke.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som ofte er grunnen til at ulykker og redningsaksjoner forekommer er at folk overvurderer sine evner og forventer at de kan bli redda/få hjelp når uhellet er ute. Tror det kan være en fordel for "uerfarne" turfolk å være med på fellesturer i starten da man lærer å kjenne begrensninger og også hvordan man skal klare å navigere seg ut av lendet.

Mitt poeng er at det IKKE hindre liv å gå tapt om det kommer hjelp utenfra. Det er alt for sent.

Og det er hva vi gjør med dette som er spørsmålet.

At det likevel er helt nødvendig med et apparat for få ut hjelp til folk som trenger det, er en annen sak, men det hjelper ikke ved dødsulykker....

(I de aller fleste tilfellene der det blir sendt hjelp, kunne skadde ha klart å komme seg til folk på en eller annen måte. Som i gamle dager.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er derfor jeg sa at "uerfarne" folk burde være med på fellesturer hvor de kan få opplæring. Turistforeningen org. fellesturer. Koster jo noe å være med på disse vil jeg tro, men bedre det enn at man må sette i gang leteaksjoner som kunne vært unngått med nødvendig opplæring. Jeg har tatt med noen med mindre erfaring i marka i fjor sommer. Måtte lære de å bruke øks, kartnavigering og det som var. Alene tror jeg de hadde hatt behov for hjelp, men nå stoler jeg i det minste mer på at de faktisk kan klare seg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spot er vel først og fremst til glede for de som sitter igjen hjemme og bekymrer seg for ulven.

Hva man gjør med folk som har sin erfaring fra fjernsyn?

Jeg ville først og fremst tatt godt vare på folk som søker hjelp, altså de som skjønner at de ikke har peiling (det er meg på vidda vinterstid). For dem finnes det ressurser som f.eks DNTs fellesturer og hytter. Samt forum på nettet (ingen nevnt, ingen glemt). Folk som har selvinnsikt nok til å si "Jeg vet ikke" minst en gang om dagen, er verdt å redde - og de er godt på vei til å redde seg selv.

Det egentlige spørsmålet er hvorfor vi eventuelt skulle gjøre noe med dette, men det er en annen diskusjon.

Kurs er vel og bra, men det er begrenset hvor mye du lærer av prat om kryssing av elver, snøskred og dårlig vær - uansett hvor fin presentasjonen er. Holder en knapp på fellesturer. Kanskje en slags turskole hvor du starter i bynære områder og får vingene (lavrosen), på en eller annen fjelltopp. La oss si syv fellesturer før du slipper ut på egen hånd. Et antall turer uten "lærer" mellom hver fellestur. Etterutdanning i bre og vinter.

Redder nok et og annet liv, forlenger og beriker mange flere. Men jeg garanterer at det kommer til å stryke med folk i fjellet for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å avkreve kurs er jo ikke veien å gå, men mange kunne ha hatt godt av noen fellesturer. Men ett råd om bruk av sunn fornuft og at man ikke tar unødvendige sjanger og ikke overvurderer sine egne ferdigheter før man legger ut på tur er viktig. Fjellvettreglene gjelder hele året vil jeg si. Snu heller for tidlig enn for sent eller slå opp leir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min friluftskarierre har så langt vært ganske bratt - fra en fellestur i Jotunheimen i fjor sommer, så solo fra hytte til hytte i Rondane og deretter fem soloturer på fjellet med telt i år, vinter og sommer, pluss markaturer. Tilsammen ca 30 utedøhn, nesten alle alene.

Har hele tiden søkt kunnskap, lagt inn marginer og trukket erfaringer. I forkant av flere av turene søkte jeg råd på Fjellforum. Jeg er i hvert fall veldig glad for at ingen ga meg rådet "vent til du har gått syv fellesturer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt viktigste råd og påminnelse for meg selv: Gå defensivt. Dette er alfa og omega for meg. Deretter: Gamble aldri med utstyret. Ta aldri en sjanse. Stopp marsjen i tide og etabler leir, selv om du bare har en time til å gå.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er gjerne siste timen at alt som kan gå galt går galt - stort sett fordi du er sliten, trøtt og litt i ørska. Lummert, mygg, gnagsår, du fabler om kald øl... vent, vi snakker generelt her :)

Og "turskolen" er ikke noe krav, bare et tilbud ut fra hvordan jeg ser enkelte bærer seg ad der ute i det store rommet. Jeg ville antagelig passe best som instruktør i 1. klasse - "Dette er en sti. Legg merke til at det ikke er asfalt og at underlaget ikke er jevnt hele tiden."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at den dagen folk forstår at ting tar tid har man kommet litt på vei. Det vil si, i dette tilfellet mener jeg at å tilegne seg kunnskap vil ta tid. Kunnskap kommer gjennom erfaring. Erfaring får man gjennom gjentatte turer. Det er bare det at man trenger ikke nødvendigvis å ta første overnattingstur høyt oppe i fjellet i midten av januar.

Start i det små så lærer man underveis. Jeg vet ikke, men det kan jo hende at i en hverdag hvor mye skal fremstå som mest mulig ekstremt enkelte blir "smittet av dette...

Holdninger er kanskje et stikkord?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går mye aleine i fjellet, og tar derfor aldri unødvendige sjanser. Tenker på hva skjer hvis jeg gjør sånn osv. Men kunnskap om det du har med deg er vell så viktig. Hvis du ikke vet hvordan du skal bruke utstyret, kan det like gjerne bli hjemme, da har det ingen nytte. Forsiktighet og en smule forutseenhet, er gode ting å ta med seg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og "turskolen" er ikke noe krav, bare et tilbud ut fra hvordan jeg ser enkelte bærer seg ad der ute i det store rommet. Jeg ville antagelig passe best som instruktør i 1. klasse - "Dette er en sti. Legg merke til at det ikke er asfalt og at underlaget ikke er jevnt hele tiden."

På mange måter er dette en god ide. Vi har en flott natur som vi alle sikkert vil at skal fortsette å være det. Tror det er mange som kunne trengt å lære litt om at det man tar med inn, tar man med ut igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt viktigste råd og påminnelse for meg selv: Gå defensivt. Dette er alfa og omega for meg. Deretter: Gamble aldri med utstyret. Ta aldri en sjanse. Stopp marsjen i tide og etabler leir, selv om du bare har en time til å gå.

"Hvor er buksa mi, hvor er skjorta mi - jeg hadde den jo her i går"

En viktig ting som jeg ofte synder i mot, men som jeg likevel anser som meget viktig,

Å holde orden på utstyret, spesielt i campen, legg tingene tilbake på plass etter bruk. Her prøver jeg å være streng med meg selv:

Noe skjer midt på natta, og det du trenger mest av alt: Hvor er lommelykta?

Akkurat dette har jeg helgardert meg mot. I telttaket henger det alltid sydd fast en liten lommelykt. Bruker "Pin on reel" en mindre utgave av eiskortholder. Og i sekkens lokklomme har jeg en liten sveivelommelykt. Også den festet vha "PoR. Lykta veier 10 gram, kjøpt I Benidorm, Spania, i en kineserbod for 3 euro, Og så virker den!! Og best av alt, DEN vet jeg alltid hvor er. (men hvor er sekken?

Konklusjon: Sørg for at tingene er på den plassen du selv har valgt ut, også etter at de har vært i bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de som måtte være i tvil: om sekken forsvinner, så er det et meget dårlig tegn.

Men godt poeng, torø; orden i sysakene er viktig når det er langt mellom butikkene. En ting som hjelper, er å ikke ha med seg for mye dill. Balansegangen mellom dill og nødvendig er vanskelig - såpass vanskelig at mange ikke prøver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grimmer sa: For de som måtte være i tvil: om sekken forsvinner, så er det et meget dårlig tegn.

Nei, så galt er det ikke, men jeg var sammen med en kar en gang, og han skulle fortelle meg noe viktig når vi forlaot terltplassen. "Se deg om, sa han, "og sjekk at du ikke har glemt noe". Jeg forventet at han skulle si teltplugger eller noe annet smått, men hva sa ha: "Jeg gjør det alltid og vet du, der lå soveposen min":

For meget dill? Jeg er kongen av duppeditter - og en gang for 15 år siden fikk jeg bruk for en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke mistet sekken ,men det var en gang nære på. Det var i Børgefjell og vi, jeg og fattern var kommet oss opp mot Jengelen fra Store Namsvatn. Og vi hadde brukt to dager opp dit, og ut på ettermiddag da vi nærmet oss Jengelen kom vi inn i ett område med bra med bær. Vi vrengte av oss sekkene og begynte å plukke. Det ligger vel i kortene hva som skjedde. Vi beveget oss etterhvert sikkert ett par hundre meter fra der vi hadde lagt fra oss sekkene, og vi klarte bare ikke å finne dem igjen. Jeg vet at fattern var skikkelig bekymret , jeg var ikke så gammel da. Vi lette og lette og hadde sikkert gått forbi sekkene mange ganger på mindre enn 20 meters avstand, uten å se dem. Etter lang leting fant vi dem, og lettet var vi. Lærte ei lekse der, ikke gå fra sekken uten å være sikker på at man finner den igjen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er derfor jeg sa at "uerfarne" folk burde være med på fellesturer hvor de kan få opplæring. Turistforeningen org. fellesturer. Koster jo noe å være med på disse vil jeg tro, men bedre det enn at man må sette i gang leteaksjoner som kunne vært unngått med nødvendig opplæring.

For noen år siden var jeg på en av DNTs fellesturer, og jeg ble nesten skremt av hvor liten kunnskap om fjellet lederne hadde. De gjorde mange gale valg, et par som var direkte farlige. Det er slett ingen garanti for å ha en trygg tur, men det er klart at om man går sammen med mange andre er det en ekstra sikkerhet i det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å vite. Tenker selv å prøve å bli en turleder da jeg er en som er fjellvant og vant med å være ute. Er nok varierende kunnskapsnivå blant de som er turledere også. Jeg bare venter på at det dukker opp en kursmulighet her og nå da jeg er medlem av turistforeningen.

@Robinson: Kjenner meg igjen i den å ikke finne igjen sekken når man bedriver "matauk". Bedrev sopplukking m/tursekk og fant søren meg ikke igjen sekken og gikk å lette i tette granskauen en god stund før jeg fant igjen sekken da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke mistet sekken ,men det var en gang nære på. Det var i Børgefjell og vi, jeg og fattern var kommet oss opp mot Jengelen fra Store Namsvatn. Og vi hadde brukt to dager opp dit, og ut på ettermiddag da vi nærmet oss Jengelen kom vi inn i ett område med bra med bær. Vi vrengte av oss sekkene og begynte å plukke. Det ligger vel i kortene hva som skjedde. Vi beveget oss etterhvert sikkert ett par hundre meter fra der vi hadde lagt fra oss sekkene, og vi klarte bare ikke å finne dem igjen. Jeg vet at fattern var skikkelig bekymret , jeg var ikke så gammel da. Vi lette og lette og hadde sikkert gått forbi sekkene mange ganger på mindre enn 20 meters avstand, uten å se dem. Etter lang leting fant vi dem, og lettet var vi. Lærte ei lekse der, ikke gå fra sekken uten å være sikker på at man finner den igjen.

Minner om første gang jeg brukte GPS på alvor. La igjen sekken i lyngen på jakt, lot GPS'en huske posisjonen og gikk en runde. Gikk rett på sekken takket være GPS'en, men så den ikke før jeg var fem meter unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt er det vel her ligesom for resten af livet at have respekt for at det ukendte og være parat til at noget skal læres fra andre.

For at reducere mængden af ulykker generelt gælder det at gå systematisk til værks ligesom et arbejdstilsyn gør for at mindske arbejdsulykker og en trafikstyrelse gør for at mindske trafikulykker. Jeg kender til, at Norges Klatreforbund foretager en ulykkesregistrering og forsøger af den vej at blive klogere - se her:

http://www.klatring.no/Sikkerhet/tabid/4740/Default.aspx

Der er måske også andre i Norge, som forsøger at blive klogere ud fra rapporter på ulykker og næsten ulykker - det ved jeg ikke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt er det vel her ligesom for resten af livet at have respekt for at det ukendte og være parat til at noget skal læres fra andre.

For at reducere mængden af ulykker generelt gælder det at gå systematisk til værks ligesom et arbejdstilsyn gør for at mindske arbejdsulykker og en trafikstyrelse gør for at mindske trafikulykker. Jeg kender til, at Norges Klatreforbund foretager en ulykkesregistrering og forsøger af den vej at blive klogere - se her:

http://www.klatring.no/Sikkerhet/tabid/4740/Default.aspx

Der er måske også andre i Norge, som forsøger at blive klogere ud fra rapporter på ulykker og næsten ulykker - det ved jeg ikke.

Det er faktisk en god tanke. Å legge opp til en registrering av friluftsrelaterte ulykker, mener jeg. Og hvem bør stå for dette.

Jeg har litt med turistforeningen å gjøre, og jeg undres på om ikke dette burde være en oppgave fo de - med sitt tette nettverk over hele landet.

Jeg skal ta med denne ideen videre, tro jeg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.