Utstyrshysteri.

[fumigatus]

Hei igjen. Er ganske enig med Vegar i forrige innlegg, og jeg har filosofert litt rundt relevante temaer.

For meg er en av grunnpilarene ved friluftsliv og nærhet med naturen vært en slags flukt. En flukt fra materialisme og ønske om økonomisk vekst, vekk fra handlegatene i byen og kravet om vellykkethet og status. Slik har det vært hele mitt liv. Samtidig har jeg utviklet en sterk trang til å ta vare på naturen som omgir oss, redusere de avtrykk vi setter og derfor valgt et liv som i så liten grad som mulig forer forbruksspiralen med næring. Friluftsliv som interesse innebærer automatisk et økologisk ansvar og for å strekke strikken langt, et ansvar for å vise moderasjon. Moderasjon, vår tids største mangelvare.

Dersom interesse for utstyr og stæsj betyr stadig innkjøp av nye mer eller mindre nødvendige artikler, savner jeg miljøsammvittighet.

En sammenligning: ved siden av de største avfallsstasjonene i Oslo er det plassert flere butikker av typen Clas Olson ol. Folk svinger innom Brobekk og kaster alt mulig ræl og duppeditter ofte av dårlig kvalitet. Stopper innom alt-mulig-butikken og fyller lageret igjen. Konsumentpolitikken er dermed vellykket og man er plutselig blitt en aktør for bruk og kast-samfunnet, uten ide om hva som egentlig skjer med dritten man kanskje aldri har hatt bruk for. Derfor min filosofi, kjøp gjerne det dyreste/beste som finnes. Som varer lenge eller helst er uslitelig. Og som gjør at man kan klare seg med så lite utstyr som mulig. 

Når jeg leser følgende: http://www.nrk.no/ytring/er-jegeren-den-nye-hipsteren_-1.10900407 blir jeg litt bekymret for hvordan friluftslivet vil utvikle seg. Da særlig for mine barn som jeg har strebet etter å lære hva kantarell var før de ble kjent med mobiltelefoner.     

[Nils Martin]

Hei. Her har friluftsinteresserte mange meninger. Vi lever i en fri verden og det er vel ikke rett eller feil her hvis du har det bra med deg sjøl i naturen med ditt eget favoritutstyr. Hvis du er mer i sportsbutikken enn i skog og mark så er det så det er. Helt ok. Er du mer på fjellet en i butikken, så er det helt ok det og. Det er lett at bli hektet på nye ting og ska du ut til årets alle tider så er det vel helt i sin ordning å pakke ner det du ønsker. Er du minimalist og nyter friluftslivet med filosofien at "less is more" så er det fint og...

Hysteri betyr å få kroppslige symptomer, lammelser, epilepsilignende tilstander, besvime etc som et psykiskt symptom på noe. Utstyrshysteri vil da muligens bety at en er så opptatt av friluftsutstyr at en får slike symptomer hvis ikke behovene blir tilfredstilt. Enten at en er helt mot nye ting og begynner å besvime eller må voldsomt dårlig hvis det dukker opp en goretexjakke i sekken. Eller at en ikke kan ha det bra hvis en ikke har all tenkbar utstyr i lageret. det viktige er at en mår voldsomt dårlig pga friluftsutstyr i noen mening slik at det ikke er mulig å leve et normalt liv uten proffesionell hjelp, eks av en psykolog.

Tror ikke det er så vanlig.

[mindviruz]

Dette kan bare gjelde byfolk. Mine forfedre har levd av utmarka. Mine formødre har bodd og jobbet deler av året i fjellet omgitt av utmark. De har skrevet dikt og sanger for å prise fjellet. Alle fester og danser foregikk på fjellet. Skulle de treffe kjente måtte de over fjellet for å treffe de.  

Interbond har forstått hva jeg mente. Naturen var ansett som en ren arbeidsplass. Dine forfedre hadde sin arbeidsplass i fjellet sier du.

 

Det å vandre rundt i fjellet for å gå på tur var sett på som noe rart før romantikkens tid kom til Norge. Hvis du ikke vet når det var, får du slå det opp. Det var på den tiden mange av de kjente dikterene vi har hatt ble inspirert av romantikken, og først da begynte folk så smått å snu på synet på naturen og fjellet. Dette gjelder det generelle synet til den gemene hop, og det finnes sikkert unntak. Dette er det som står står skrevet i historiebøkene (eller ihvertfall i norskbøkene jeg bruke første året på teknisk fagskole i 2011), og jeg har aldri lest eller hørt at dette kun gjaldt byfolk.

[HakonJ]

Hei igjen. Er ganske enig med Vegar i forrige innlegg, og jeg har filosofert litt rundt relevante temaer.

For meg er en av grunnpilarene ved friluftsliv og nærhet med naturen vært en slags flukt. En flukt fra materialisme og ønske om økonomisk vekst, vekk fra handlegatene i byen og kravet om vellykkethet og status. Slik har det vært hele mitt liv. Samtidig har jeg utviklet en sterk trang til å ta vare på naturen som omgir oss, redusere de avtrykk vi setter og derfor valgt et liv som i så liten grad som mulig forer forbruksspiralen med næring. Friluftsliv som interesse innebærer automatisk et økologisk ansvar og for å strekke strikken langt, et ansvar for å vise moderasjon. Moderasjon, vår tids største mangelvare.

Dersom interesse for utstyr og stæsj betyr stadig innkjøp av nye mer eller mindre nødvendige artikler, savner jeg miljøsammvittighet.

En sammenligning: ved siden av de største avfallsstasjonene i Oslo er det plassert flere butikker av typen Clas Olson ol. Folk svinger innom Brobekk og kaster alt mulig ræl og duppeditter ofte av dårlig kvalitet. Stopper innom alt-mulig-butikken og fyller lageret igjen. Konsumentpolitikken er dermed vellykket og man er plutselig blitt en aktør for bruk og kast-samfunnet, uten ide om hva som egentlig skjer med dritten man kanskje aldri har hatt bruk for. Derfor min filosofi, kjøp gjerne det dyreste/beste som finnes. Som varer lenge eller helst er uslitelig. Og som gjør at man kan klare seg med så lite utstyr som mulig. 

Når jeg leser følgende: http://www.nrk.no/ytring/er-jegeren-den-nye-hipsteren_-1.10900407 blir jeg litt bekymret for hvordan friluftslivet vil utvikle seg. Da særlig for mine barn som jeg har strebet etter å lære hva kantarell var før de ble kjent med mobiltelefoner.

Dette er nok det innlegget på Fjellforum jeg har nikket mest til. Deler synet ditt fullt ut. Folk kjøper det som er billigst, ikke det som varer lengst. Dermed overlever de som produserer billig søppel, mens de som fokuserer på skikkelig kvalitet og holdbarhet blir skviset ut av markedet med sine "latterlig" høye priser. Om produktet varer i 3 eller 13 år spiller liksom ingen rolle. Å få noe reparert er uøkonomisk, ofte er det rimeligere å kjøpe nytt. Spesielt er det slik for elektronisk utstyr. Som hobbyfotograf ser jeg i alle fall trenden innen fotoutstyr. Å kjøpe eldre optisk utstyr har vært en oppvekker for meg. Nesten like god optisk kvalitet, og flere ganger mer solid (metall vs plast, produksjonspresisjon osv). Planlagt foreldelse (planned obsolescence) er jo også et kvalmende eksempel på hvordan miljøbevissthet overkjøres fullstendig av profittjag. Lyspærer, nylonstrømper og mange andre gode eksempler. (Nylonstrømpene som først ble laget var så sterke og solide at de aldri ble hullete, og det ga jo fint lite mersalg. I dag ryker strømpene bare du stirrer litt hardt på de.)

I forhold til å minke sitt eget miljømessige avtrykk har jeg virkelig fått øynene opp for brukthandel. Jeg handler ikke svært mye, men samvittigheten lettes betraktelig om jeg handler brukt i stedet for nytt. Jeg får dekket de (kunstige?) behovene jeg måtte ha, samtidig som verden ikke belastes like hardt for mine overskuddsaktiviteter. Wikipedia regjerer nok soleklart på toppen av min liste over favorittnettsider, men Finn.no havner ikke veldig langt ned.

[Larsdx]

Hippier...

[afe]

Dette er det som står står skrevet i historiebøkene (eller ihvertfall i norskbøkene jeg bruke første året på teknisk fagskole i 2011), og jeg har aldri lest eller hørt at dette kun gjaldt byfolk.

Men så var det også byfolk som skreiv historiebøkene.

[turopplevelser.blogg.no]

Ser at uttrykket "det enkle friluftsliv" ofte blir nevnt her, men hva er det enkle friluftsliv? Min erfaring er, og jeg har godt over gjennomsnittet med døgn ute i naturen, at godt utstyr gjør friluftslivet enklere. At man tar på seg olabukse og en ullgenser fra 1968 betyr jo ikke at man får en bedre friluftsliv opplevelse enn en som har ny softshellbukse og en vindtett skalljakke.

 

For meg er friluftslivet ikke bare å dra ut når været er bra. Jeg synes også at det er en flott turopplevelse og være ute på tur når været blir en utfordring. Da bør man ha klær og utstyr som holder mål. Jeg vil påstå at i de fleste tilfeller vil gode klær og godt utstyr gjøre selve naturopplevelsen bedre!!

 

Klær som holder mål koster som regel en del og da synes jeg det er flott at man her på fjellforum kan dele sine erfaringer med klær og utstyr. Er jo kjedelig å bruke mange tusenlapper på et produkt som ikke holder det det lover.

 

Det som også er flott med å dele slike erfaringer er at man ofte finner ut at det dyreste ikke er det beste. Dette tror jeg også kommer "nybegynnere" til gode, for drar de i en butikk og spør hva de bør kjøpe så kommer de som oftest ut med det dyreste.

 

Til syvende å sist så tenker jeg at det er dumt hvis utstyret man har setter begrensinger til hvilken tur man kan dra på, for hvilket utstyr man bruker bør bestemmes i forhold til hvilken tur man skal på og ikke omvendt.

[Karita]

Interbond har forstått hva jeg mente. Naturen var ansett som en ren arbeidsplass. Dine forfedre hadde sin arbeidsplass i fjellet sier du.

 

Det å vandre rundt i fjellet for å gå på tur var sett på som noe rart før romantikkens tid kom til Norge. Hvis du ikke vet når det var, får du slå det opp. Det var på den tiden mange av de kjente dikterene vi har hatt ble inspirert av romantikken, og først da begynte folk så smått å snu på synet på naturen og fjellet. Dette gjelder det generelle synet til den gemene hop, og det finnes sikkert unntak. Dette er det som står står skrevet i historiebøkene (eller ihvertfall i norskbøkene jeg bruke første året på teknisk fagskole i 2011), og jeg har aldri lest eller hørt at dette kun gjaldt byfolk.

Dei fleste av oss syns godt om stedet vi bor og bønder setter vanligvis pris på egen gård (også når denne innbefatter utmark og fjell) som de forvalter.

 

At folk i Norge oppdaga hvor vakkert fjellet er og hadde glede og følelser for naturen først under romantikken blir for meg som å si at Colombus oppdaga Amerika. Dette står også i historibøkene...

 

Ukjente diktere skrev også dikt før romantikken. De utrykte sine føleser for fjella og naturen som f. eks. "et syn du aldri gløyme"

 

Akademikerne i sentrale strøk har hatt sine oppfatninger om hva den gemene hop tenkte. Veien var lengre før mellom disse gruppene.  Biskopen i Stavanger på visitasbesøk på østlandet måtte krysse Hardangervidda. De kom forbi en seter oppi fjellet. Bispefrua så på disse menneskene og spurte sin mann og disse også kom til himmelen. Ja, svarte biskoppen, men ikke så langt opp som oss. Noen års siden fjellbygder øst for vidda tilhørte Stavanger.

 

Det som jeg syns er utstyrshysteri er folk som må ha rette merket kun for merkets skyld. Hørte ei som sa at hun ville aldri vist seg i fjellet med anorakk eller rød jakke i bomullsstoff. Hun brukte kun dress fra Swix eller Bjørn Dæhlie uansett vær eller vind når hun gikk på ski til fjells. En hyttenabo skjemdes over ektefellen som gikk på tur i vindtett bukse og jakke. Hun håpte de ikke traff på kjente. Men nu ble skiturene så mye trivelige fremover for nu hadde hun kjøpt ny dress i rette farger og merke til ham.

 

Opplevelsen er viktigere enn utstyret, men moro med nytt utstyr og flott når det fungerer og gjør at en kan "glemme" utstyret under turen og bare nyte.

[Gjest Srx (Ron)]

Det som jeg syns er utstyrshysteri er folk som må ha rette merket kun for merkets skyld. Hørte ei som sa at hun ville aldri vist seg i fjellet med anorakk eller rød jakke i bomullsstoff. Hun brukte kun dress fra Swix eller Bjørn Dæhlie uansett vær eller vind når hun gikk på ski til fjells. En hyttenabo skjemdes over ektefellen som gikk på tur i vindtett bukse og jakke. Hun håpte de ikke traff på kjente. Men nu ble skiturene så mye trivelige fremover for nu hadde hun kjøpt ny dress i rette farger og merke til ham.

 

Opplevelsen er viktigere enn utstyret, men moro med nytt utstyr og flott når det fungerer og gjør at en kan "glemme" utstyret under turen og bare nyte.

Når det kommer til (på) dette nivået blir det feil.

Personlig driter jeg i hva eller hvem som har laget utstyret bare det fungerer for mitt formål.

Digresjon: Er det ikke mer flaut å gå på fjellet med Bjørn Dæhlie eller Swix klær? Har de i det hjele tatt utstyr som er beregnet utenfor trikkesporet/lysløypa??

[borgern]

Swix lager noe anorakker og slikt.

Kommer jo litt an på når man er på fjellet da. Kryssing av vidda i januar utenom løyper krever litt annet enn et par timers påsketur i finvær i lavfjell.

Da har jeg gått i shorts, tynn ulltørye og vindvest f.eks. når det er skikkelig vårstemning. Har lit forskjellig merker alt etter behov og hva som var på tilbud når jeg kjøpte.

Men det er vel og slik som merkejag og slikt jeg forbinder med utstyrshysteri. De som må ha riktige merker/farger, må ha nytt hver gang det kommer nye versjoner etc. Men det er nok mer utbredt i løypene rundt Frognerseteren enn på fjellet

At folk har mye utstyr er jo helt greit, amnge driver med mye. Selv har jeg div par ski, flere telt og soveposer, et par sekker etc. Kunne sikkert greid meg med litt mindre men kunne og hatt mer. Alt til sitt bruk.

Men tråden her startet vel egentlig om at det ble skrevt for mye om utstyr her på forumet så vidt jeg husker.

Selv synes jeg deling av brukserfaring, tilbud etc er fint. Spesielt for mange i startgropa. Fort gjort å kjøpe noe som var ett knepp under det man burde hatt, dyreste måten å handle på det.

[Koppen]

Har en sterk følelse av at “alle sammen” snakker forbi hverandre på denne tråden. Tillegges ikke de fleste litt sterkere mening enn de kanskje har?

[+Grimner]

Etter "litt" lesing av denne tråden så tar jeg utgangspunkt i Humles flukt:

 

Kansje definasjonen er at det er utsyrshysteri når en som som kun rusler i lysløypene på søndagstur, utstyrer seg som om han skal delta på 72*N uten støttetaparat...og tror at dette er nødvendig for å overleve turen i nevnte lysløype....

For å utvide en smule, så går det også på de som kjøper mye utstyr som de 1) ikke trenger og 2) ikke har filla pelling på hvordan eller hva de skal bruke det til. Det siste punktet føler jeg som viktigst. De som virkelig driver med en eller annen form for sport bruker fort mye tid og ressurser på det. Så har du de som kun driver med søndagsturer i Frognerparken, men likevel har minst like mye utstyr som proffene.

 

Bare så det er sagt, jeg er skyldig som bare rakkern på 1) og særlig 2), men begynner etterhvert å krafse til meg litt dyrkjøpt erfaring. Det er lett å la seg rive med av hva reklamen sier, hva de store jentene og gutta har på vei opp Everest, samt usikkerheten rundt den farlige villmarka. Hva om det blir storm? Hva om jeg brekker beinet? Hva om jeg får en meteoritt i hodet?

 

Egentlig ser jeg ikke noe galt i "utstyrshysteri", men da må en og annen få kalle seg det de er: samlere. Og det tror jeg vi har godt med takhøyde for - host, primussamlertråden, host - så lenge man er ærlig på det. Jeg har flere kniver enn jeg trenger og samler på dem. Min bruk av kniver er ikke i nærheten av stor nok til å si noe annet. Andre ting i f.eks garderoben er rene bruksting; jeg har en Jervenduk (Orginal), den er til bruk. Jeg kunne startet en Jerven samling og utvidet med diverse andre "fjellduker" og ponchoer, men av en eller annen grunn har det ikke blitt til det.

Bruker eller samler? Litt galskap i begge leire.

[Larsdx]

Ut fra tråden her virker det som en del som er plaget av misforstått dårlig samvittighet.

Ser ikke noe stort problem å handle utstyr som tåler ekspedisjonsbruk selv om det bare skal brukes en sommerdag på fjellet. Da har man trolig utstyr som uansett vil holde også om behovene skulle bli mer ekstreme. Det er langt mer fornuftig enn å kjøpe noe billig fra Stormberg som man uansett bytter ut etter et halvt år... Så får det bli opp til en hver hva man velger å legge penger i.

Selv bruker jeg en del på turutstyr og har masse ting jeg strengt tatt kunne klart meg uten. Men jeg bruker enda mer penger på annet tull som jeg virkelig ikke trenger i det hele tatt.

[fant]

For de aller fleste er antall turer omvendt proposjonal med mengden utstyr....

Virker som det er en tendens ja.

Noe utstyr er selvfølgelig nødvendig, og kvaliteten har nok noe å si for turopplevelsen (for å holde seg tørr og varm feks).

Men jeg synes det er merkelig at utstyret er hovedfokus hos mange.

I tillegg veit jo mye om hva materialismen gjør med jorda vår...

[Veidemannsblod]

Tiltredes.

[fumigatus]

Virker som det er en tendens ja.

Noe utstyr er selvfølgelig nødvendig, og kvaliteten har nok noe å si for turopplevelsen (for å holde seg tørr og varm feks).

Men jeg synes det er merkelig at utstyret er hovedfokus hos mange.

I tillegg veit jo mye om hva materialismen gjør med jorda vår...

Den enkeltes interesse for friluftsliv bør ikke vurderes etter antall turer, lengden på disse eller mengden utstyr. Vi lever i et overflodssamfunn, noe som også reflekteres i et "utstyrshysteri". Det er uansett bedre med en overnatting i Bibler-telt i året, enn kun TV, bilkjøring og pizza grandiosa. Som nevnt tidligere savner jeg miljøbevissthet og dermed moderasjon, noe jeg tror henger sammen med hvor mye tid man bruker i naturen og hvor ekstravagant man velger å være på utstyrsfronten.      

[JHR]

I mine øjne så betyder bra utstyr en del for om man får en bra tur, men dermed ikkje sagt at det dyreste utstyr er det beste.

Utstyr i Norge er generelt veldig dyrt og der finnes absolut ingen grunn til at kjøpe den dyreste Norrøna Gore-Tex jakke til 6000 spir når man kan få en ganske fin utgave til under det halve. Der finnes ofte mange gode tilbud på utstyr.

Kjøpte selv en Mountain Hardwear Gore-Tex Pro Shell jakke i Norge for tre år siden til bare 1200 kr på salg. Dette var en veldig god pris, og det er ofte mulig at finne slike tilbud hos Sportnett og liknende.

Jeg kjøper til tider også brukt utstyr på nettet, her er det muligt at finne virkelig gode fund.

 

Jeg har selv været ramt af utstyrshysteri og har kjøpt veldig mye utstyr, men er i disse år ved at gå tilbake til "basic". Jeg trenger ikke 3 forskellige Gore-Tex jakker og seks ryggsekker.

Jeg mener selv at jeg er veldig flink til at finne virkelige gode tilbud på det utstyret jeg trenger og kjøper oftest nytt utstyr med mere end 50% rabat. Dette er fuldt ut muligt ved at bruke litt tid på nettet.

 

Jeg går nu efter "mere tur og mindre utstyr".

 

Som så mange andre så har jeg det også veldig svært med den mote tendens som efterhånden er kommet ind i friluftslivet. Skrækkelige farver som Bergans og Norrøna lager deres kleder i!

[uppis]

Dette er vel en diskusjon man aldri kommer til noen konklusjon på. Så forresten i DN i dag en reportasje om en kar som brukte 100.000kr på langrenn i året. De som er hobbysyklister, alpinister, golfere, fotografer osv. bruker antakeligvis mer penger på dette enn de fleste her bruker på turutstyr. Nå sitter jeg og sjekker tracking på et par ting som er på vei fra USA og England. Gleder meg som en unge

[Gemajohn]

Her er utstyrshysteri:

[+Grimner]

Kanskje ikke så mye utstyrshysteri som...

 

"...glad jeg er i Norge hvor vi slipper å rense vannet."

"...glad jeg ikke skal filme hele turen, hele tiden."

"...glad jeg er i superform i forhold til den karen... som for øvrig ligner litt på @Gemajohn... "

[Tor Magnus]

Tror han har vært å handlet på REI ja. Han er tydelig overbevist om at han er mer erfaren enn han egentlig er. Men er ikke det viktige at han ihvertfall kommer seg ut i skogen?

[Tor Magnus]

Kanskje ikke så mye utstyrshysteri som...

 

"...glad jeg er i Norge hvor vi slipper å rense vannet."

"...glad jeg ikke skal filme hele turen, hele tiden."

"...glad jeg er i superform i forhold til den karen... som for øvrig ligner litt på @Gemajohn... "

 

Tenkte det samme egentlig. Men han burde kanskje heller satset på å koke fremfor å filtrere vannet.

Mye lys er vel kjekt når man skal filme tenker jeg.

 

Men som sagt så var det litt mangel på erfaring der synes jeg. Pluss at jeg himlet med øynene hver gang han sa "Kick-ass"...

[+Grimner]

Du mener... bruke bålet til noe nyttig?

 

Alltid underholdende å lære av andres feil. Mitt ord er "Awsome".

Ikke helt på viddene, da. Fint par Ribz der, selv om det hørtes ut som han hadde lastet dem noe i overkant, og den soveposen kunne man kanskje tatt en kikk på.

[Tor Magnus]

Og jeg har litt sansen for den Sawiver sagen og.

[Gemajohn]

... som for øvrig ligner litt på @Gemajohn... "

Det er min broder av en annen moder

Og Jeg har nok en overkant full utstyrsbod, men her kommer selv jeg til kort karen i filmen har har med seg backup til backupen.

Det var en forøvrig en fiffig løsning med liggeunderlaget som stol. Hvor finner jeg det?