Utstyrshysteri.

[Veidemannsblod]

En ting som slår meg som latterlig er når jeg ser rekker av toppturfolk iført utstyr og bekledning som må være i flere titusenkronersklassen, og så er det knapt så de er i stand til å gå på ski. Toppturtrenden har jo bredd om seg, og jeg føler meg (ut fra egne observasjoner) rimelig sikker på at det er mange som har "hoppa på vogna" uten å helt ane hva de driver med eller hva de begir seg ut på. For all del, det er fint at folk kommer seg ut og benytter seg av naturen til fysisk aktivitet og opplevelser, men det finnes da grenser for hvor fancy utstyr man trenger!

Det er jo helt vilt å se utstyret dagens fjellamatører dresser seg opp i. Det er Oakley-briller til en tusing eller tre, det er fancy luer i skrikende farger, det er svindyre jakker og bukser fra Norrøna, Bergans eller Arcteryx tilsvarende, og det er de feiteste skia og stavene du får tak i på Skandinavisk Høyfjellsutstyr. Den heftigste rosa trend-topptursekken skal de helst også ha, gjerne med en Camelbak under. Pluss en vill hodelykt til et par tusinger, som lyser opp halve fjellsida selvsagt.

Så ser man disse individene da, komme veivende, hylende og plogende ned fjellsida - går på trynet hver 30'e meter.. Men hva gjør vel det? De har jo fått flasha utstyret sitt.

[Lompa]

Litt pepper i all vennskapelighet må en tåle når en spissformulerer seg litt for å få en diskusjon om et interessant tema. Undertegnede er i aller høyeste grad opptatt av å ha riktig utstyr og bekledning for ulike forhold. Det har blitt litt gjennom femti år. Det som er mitt anliggende er at jeg blir mer og mer skeptisk til at sider ved friluftslivet er blitt storindustri hvor moter og merkevarer blir hovedfokus. Det er bare å tømme postkassa, så har en lesestoff for hele uka. Når det er sagt er utstyrsboden min delt av to sønner, ei datter og ei turglad kjerring. Her finnes en 25 år gammel lavvo, en allykano fra 1989, fjelltelt til ca. 700 kr. kjøpt gjennom Bokklubben villmarksliv. Når jeg ser på bilder tatt på turer for 20-25 år siden er bekledningen stort sett den sammen . Men en og annen ny duppeditt vanker jo, hovedsakelig til jul og bursdager. Packraft neste.

Litt temperatur er bare fint.

En stor forskjell fra åttitallet for meg er at jeg låner bort mer utstyr. Denne helga har for eksempel pulken min vært på tur med en kamerat, mens jeg var på hytta.

[martin.m]

For de aller fleste er antall turer omvendt proposjonal med mengden utstyr....

Dette synes jeg vel var et noe flåsete utsagn. Hva med litt mer "kjøtt på beina" i innlegget eller evidens for påstanden?

[+Tom42]

I 1976 var jeg i ferd med å ta av på utstyrsfronten. Min familie og jeg var beordret til Andøya, et eldorado for friluftsliv. Og ikke nok med det der fikk jeg gode kontakter for å handle alt som kunne tenkes av friluftsutstyr for en billig penge fra USA. Og jeg hev meg på - og det var spesielt en flott sak - en en komplett dun jakke og bukse. Den måtte jeg bare ha.

Det var da min kone stilte meg ett spørsmål - og samtidig gav svaret: Hva er hensikten med ditt friluftsliv? Jeg trodde det var å klare seg med det enkle?!!

Den satt! For med alt det fantastiske utstyret jeg var i ferd med å anskaffe ble en tur til Bødalen - omtrent som å sitte hjemme i stua. Ingen utfordring.

Jeg ble ingen asket etter dette, men adskillig mer nøktern, og faktisk noe av det utstyret fra den gang er i full bruk i dag.

Legger ved 5 bilde fra 1979. Teltet er et kassert nylon endukstelt jeg fikk av Velferden. Det var ikke verre enn at etter en omgang med symaskin ble det riktig så bra. Men om det holdt tett for påvirkning utenifra, så var kondensen mer enn plagsom, og siden vi manglet fortelt måtte vi ut når maten skulle lages - regn eller ikke. Og regnet gjorde det - hele tiden. Inntil en morgen opprant - med et par timers oppholdsvær.

Men. til tross for regn, vind og kulde og innimellom litt opphold, bet fisken overraskende bra, og når jeg tenker tilbake er det ingen tur jeg har så gode minner fra som denne.

[atari]

Jeg har stor glede av å ferdes i naturen og diskuterer gjerne utstyr på fjellforum! Har alt for mye utstyr selv men syns det å prøve nytt utstyr er litt av moroa!

[uppis]

Turopplevelsen blir vel ikke forringet om man har "fancy" utstyr? Jeg husker mange turer fra sytti- og åttitallet med gummistøvler og kalde soveposer og utette telt. Nå kan jeg nyte (na)turen og ha det relativt behagelig med mer moderne utstyr. Synes ikke jeg er hysterisk av den grunn.

[Koppen]

Dette synes jeg vel var et noe flåsete utsagn. Hva med litt mer "kjøtt på beina" i innlegget eller evidens for påstanden?

Du mener vel ikke i fullt alvor at det skal føres bevis for meningsytringer?!

Forøvrig ser jeg ofte tendenser til påstanden. Helt klart en god del (svært mange) som kompenserer manglende erfaring og kunnskap med overdreven mengde og utstyr. Det gjelder på mange andre områder også. Men det er jo ikke dermed sagt at det gjelder alle.

[Larsdx]

Jeg er nokså ny i gamet, startet med et aktivt friluftsliv høsten 2011. Siden har jeg kjøpt masse utstyr, alt for mye. Merker med meg selv at i de mest aktive periodene handler jeg mindre. Utstyrskjøp blir på en måte en del av turdrømmingen. Så jeg kjenner meg til en viss grad igjen her.

[REJOHN]

Jeg må innrømme at det er givende å bruke penger på utstyr. Det trenger ikke være det ”beste” (i betydning ”dyrest”). Men det må være funksjonelt og godt til det jeg skal bruke det til.

Jeg blir litt ”deppet” når det ikke er nødvendig å anskaffe nytt utstyr til en tur.

Jeg har derfor begynt å ta med ”arvinger” (barnebarn) på tur. De trenger nytt utstyr – hele tiden – heldigvis.

Her en søndagsmorgen tidlig en vinter, så ville jeg på ski. Det var ikke mye snø, og fjellskiene kunne bli oppskrapet under.

Jeg gikk og ergret meg over at ikke butikkene var åpne. Jeg gikk likevel ut i bua for å finne fram skiene.

Der sto det et par ”rimelige” ski klar til bruk i dårlige løyper.

Innkjøpt på slutten av forrige sesong og glemt.

[MH]

En ting som slår meg som latterlig er når jeg ser rekker av toppturfolk iført utstyr og bekledning som må være i flere titusenkronersklassen, og så er det knapt så de er i stand til å gå på ski. Toppturtrenden har jo bredd om seg, og jeg føler meg (ut fra egne observasjoner) rimelig sikker på at det er mange som har "hoppa på vogna" uten å helt ane hva de driver med eller hva de begir seg ut på. For all del, det er fint at folk kommer seg ut og benytter seg av naturen til fysisk aktivitet og opplevelser, men det finnes da grenser for hvor fancy utstyr man trenger!

Det er jo helt vilt å se utstyret dagens fjellamatører dresser seg opp i. Det er Oakley-briller til en tusing eller tre, det er fancy luer i skrikende farger, det er svindyre jakker og bukser fra Norrøna, Bergans eller Arcteryx tilsvarende, og det er de feiteste skia og stavene du får tak i på Skandinavisk Høyfjellsutstyr. Den heftigste rosa trend-topptursekken skal de helst også ha, gjerne med en Camelbak under. Pluss en vill hodelykt til et par tusinger, som lyser opp halve fjellsida selvsagt.

Så ser man disse individene da, komme veivende, hylende og plogende ned fjellsida - går på trynet hver 30'e meter.. Men hva gjør vel det? De har jo fått flasha utstyret sitt.

Ja, huff. At folk på fjellet kjøper luene sine i farger de liker... At noen bruker mer penger på utstyret enn det de trenger kan diskuteres mye og er absolutt enig i at det kan være teit å se på. Har vært borti folk som kjøper utstyr til skyhøye summer for engangs foreteelser og det kan jo sies å være alt annet enn nøysomt. Det som jeg derimot synes virker litt pussig i innlegget ditt er at det virker som at du mener at fordi folk ikke er mestere på ski så bør de ikke kjøpe det utstyret de ønsker. En del av utstyret kan det nok også hende blir brukt i andre sammenhenger(friluft eller annet) og ser ikke da noe nøysomhetsproblem i det. Dessuten så er det nok slik at deres turopplevelse ikke nødvendigvis er mindre fordi de ikke er på et høyt nivå enda. En økende interesse for noe vil jo føre til flere nybegynnere innen feltet. At skibriller til flere tusen nok er unødvendig(muligens også for de som er særdeles dedikert) og andre gadgets kan jeg nok være enig i er overkill men at de kjøper den bekledningen som er tilgjengelig i butikkene kan jeg ikke skjønne skal være så galt. Rød anorakk var jo også nytt og "best" en gang i tiden. Jeg levde ikke på 70-tallet men jeg lurer litt på om det relative prisnivået på bekledningen den gangen var veldig forskjellig fra det som er nytt i dag.

[TL]

For meg er friluftsutstyret en dyd av nødvendighet - og kun det. Ingen tvil om at godt og riktig utstyr gjør turopplevelsen bedre enn med turutstyr som ikke holder mål. Likevel kjøper jeg ikke nytt før det strengt tatt er nødvendig.

Jeg tar meg ofte i å dagdrømme om turer jeg har lyst å gjennomføre: nye fjell, vann, landskaper og naturperler. Jeg drømmer derimot aldri om den nye sekken jeg snart må gå til anskaffelse av eller en ny primus. Utstyr er som penger - det er et middel for å realisere drømmer - og kun det

[Skaaningen]

Som en del andre her, så har jeg brukt FF før å finne ut hva som trengs i en annen verd (natur/klima) enn jeg kommer fra. Fått mye inspirasjon fra FF, og i flere anledninger kjøpt det som passer mitt bruk. Det er ibland dyrt, ibland utrolig rimelig. Jeg finner stor glede i å bruke lang kalendertid på å finne riktig utstyr - og sen fortest mulig in og ut ur en butikk. Jeg lurer på om ikke selve tanken på turen gjør meg like glad som selve turen? Det som gir glede er klart forskjellig for forskjellige mennesker.

De som kommer i dyrest-av-alt-og-ikke-kan-stå-på-ski gjør nog hva som er i egen makt å gjøre noe med. Sitter selv idag og skriver fra et hotell i Utlandet; neppe tid eller mulighet for skitrening der. Men jeg kan finne ut av hvilken sekk som passer meg, og hvordan jeg skal få sovit best, og hvor lenge dunkvalisort X holder. At jeg sen er ute altfor få helger er en annen ting, og at jeg velger - i første hand - basecamp-baserte turer passer min tid, min kropp, og mine evner. Setter stor pris på at jeg kunnet bruke FF til å finne ting og tang som ikke trekker ned min opplevelse, innen mine rammer. Tvertom, har jeg nå brukt et år på å finne en jakke (nei, ikke rose eller dyrest for mitt bruk - som faktisk virker - ög det gir meg glede.

En eldre slekting til meg, en dam, har helt andre hensikter med sin turtid. Rosa er veldig viktig for henne. Faktisk, så føler hun seg bedre, dersom hun bruker rosa. Det blir en del ting som jeg opplever som helt unødvendig, men som gir henne glede. På samme måte som noen finner glede i Lars Monsen-style turer, så finner andre gleden i å kunne poste bilder på FF - med rosa jakker eller liknende.

For de som seiler, så pleier man å spørre: Er du båtbygger, eller er du seiler? Noen er det ene, andre er det andre. Begge finner glede, men i litt forskjellige områder. Selv er jeg båtbygger (om jeg hadde hatt penger til båt). Jeg elsker å tenke over løsninger, se på hva andre gjort, og sen bygge/lage noe. Jeg bruker det ikke så mye, men både tanken, og konfirmasjonen på at noe virker, gir meg glede. Det er noe med mestringsfølelse, tror jeg.

[Gal Krokfot]

En ting som slår meg som latterlig er når jeg ser rekker av toppturfolk iført utstyr og bekledning som må være i flere titusenkronersklassen, og så er det knapt så de er i stand til å gå på ski. Toppturtrenden har jo bredd om seg, og jeg føler meg (ut fra egne observasjoner) rimelig sikker på at det er mange som har "hoppa på vogna" uten å helt ane hva de driver med eller hva de begir seg ut på.

det er fancy luer i skrikende farger, det er svindyre jakker og bukser fra Norrøna, Bergans eller Arcteryx tilsvarende,

For dei som byrjar med friluftsliv no så er det den type utstyr du får kjøpt.

I tillegg køyrar media reklame og/eller skremselskampanjer over alt utstyr du MÅ ha for å være trygg på tur så mange med meire lyst enn

forstand overfyller utstyrsboden.

Det viktigaste er å få folk på tur. Mange i dette toppturtrendsegmentet vil raskt falle av og finne andre interessar men nokon vil kanskje klamre seg fast

og etterkvart vil dei lære meire om kva som er nødvendig og ikkje.

Og som hobbyfotograf likar eg godt trenden men skarpe farger på klær og utstyr, det gjer seg litt betre på bileta.

Dette synes jeg vel var et noe flåsete utsagn. Hva med litt mer "kjøtt på beina" i innlegget eller evidens for påstanden?

Ein einsam svale gjer ingen vår, men eg kjennar til fleire som har langt feitare, større og dyrare utstyrsbod enn meg men ikkje er langt

nær så ofte på tur. Og no vil ikkje eg påstå at eg er av dei mest aktive heller, sjølv om enkelte vil meine eg er litt meire aktiv enn gjennomsnittet...

[martin.m]

Jeg tar litt selvkritikk for mitt innlegg (#53). Det jeg ønsket var en litt mer utdypning fra stormåsen, jeg syntes at det var litt tynnt. Men altså, jeg tar selvkritikk på den.

[atari]

Naboen min har mye dyrere bil enn meg og det skjønner jeg ikke fordi den jeg har er mere en god nok. Ikke kjører han så mye som meg heller.

Beklager avsporingen

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

[Gemajohn]

Kan det være slik at turutstyr gir glede til den som er interessert i det, på samme måte som frimerker gir glede til en frimerkesamler?

Eller er det slik at vi har så mye penger at vi kan kjøpe utstyr til alle aktiviteter vi ønsker, på samme måte som fluefiskeren velger en flue etter lysforhold og temperatur, Velger vi jakker, telt og primus etter turlengde, høydemeter og antall deltakere?

[Joker]

Jeg tar litt selvkritikk for mitt innlegg (#53). Det jeg ønsket var en litt mer utdypning fra stormåsen, jeg syntes at det var litt tynnt. Men altså, jeg tar selvkritikk på den.

Hold an litt nå, ikke bli for selvkritisk. Hvis det er som stormåsen sier så vil jo de som har masse utstyr være lite på tur, og de som har en helt avsindig mengde utstyr er aldri på tur. Hvem befinner seg da i den andre enden av skalaen? Jo, de med lite utstyr, og de må jo da være mye på tur, mens de som ikke har noe utstyr i det hele tatt farter vel nærmest konstant rundt i terrenget.

[+ASI]

Kan det ha noe med at turutstyr relativt sett blir billigere og billigere - og dermed settes det ikke like stor pris på det? Både syntetsoveposer (dun har jeg ikke hukommelse til å kommentere) og ryggsekker koster omtrent det samme nå, om ikke mindre enn for 15 år siden.

Nå husker ikke jeg 70 - tallet og priser der, men vi har en del DetBeste hefter fra 70-tallet liggende på hytta og selv om det ikke er spesielt mye reklame for turutstyr har andre priser stått mer eller mindre på stedet hvil, både klær og elektronikk (tv /steroer) er annonsert med omtrent de samme kronebeløpene (eller høyere) som i dag - forskjellen var at folk hadde langt lavere kronebeløp i lønningsposen. Ting som før var det vi kan kalle varige konsumgoder har nok til dels gått over til kortvarige forbruksgoder, det gjelder nok også friluftslivsutstyret. Det er mulig den opplevde komforten går opp, men den reele kvaliteten har nok gått betraktelig ned hva gjelder varighet, slitasjestyrke og mulighet for å reparere. Likeledes oppfattes nok et produkts funksjonsvarighet anderledes - en 30 år gammel bomullsanorakk vil stort sett være vindtett og følgelig "funksjonsfrisk", men en 3 år gammel gore-tex jakke vil lekke og følgelig være utbrukt mye fortere, eller hva?

[CNB]

I sommer fikk jeg litt penger til overs, siden sommerferien til syden ble skrinlagt sammen med forholdet til hun jeg skulle på ferie med. Jeg bestemte meg da for å bytte ut rimelig mye gammelt utstyr i utstyrsgarderoben min. Så den gamle sekken min, som trofast har skrellet hudlag på hudlag av hoftene mine i sikkert ti år ble byttet ut. Til en dritdyr sekk, som den skranglete ryggen min klarer å leve med. Den gamla jakka mi ble hengt pent på plass i skapet, og jeg sprader nå rundt i en arcteryx som jeg fikk for prisen av flybilettene. Norønnabukser med fancy farger på glidelåsene erstattet de klamme gamle grønne, og jeg har også en irrgrønn norønnalue som faktisk er ganske så digg. Nytt liggeunderlag fra exped og ny sovepose ble det også, selv om jeg måtte leve på havregrøt resten av mnd.

Problemet er jo bare hva naboene tror? Når de ser meg sprade rundt i dette utstyret til flerfoldige tusen? Kanskje de tror jeg er en av de som kun har kjøpt meg disse dyre plaggene, kun for å lufte bikkja? For jeg bruker jo dette daglig på småturer i skogen.

Eller kanskje noen humrer av meg, hvis de møter meg på fjellet med alt dette nye og fancy. De kan jo ikke vite at også jeg har fryst meg gjennom en haug av netter med elendig utstyr siden jeg begynte å "sove ute" for 15 år siden..

Ting er ikke nødvendighvis sånn som man tror, selv om man til stadighet ser de som er "grepet av utstyrshysteriet"

[trape]

Jeg skal ikke mene noe om hva folk bruker pengene sine på, og om det er fargerikt eller fancy... Det får bli derers sak, og jeg håper virkelig de har glede av investeringene sine. Jeg orker heller ikke å gå å irritere meg over hva andre har på seg eller med seg i sekken når jeg er på tur. Men bruk for all del vett og forstand og ikke legg avgårde på en lengre fjelltur med dårlig utstyr, uansett hva andre måtte mene om det.

Fjellvettregel 4: Vær rustet mot uvær og kulde, selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever.

"Det utstyret fjellet krever" når det slår seg vrangt finner man stort sett ikke på Europris.

[Robinson]

men en 3 år gammel gore-tex jakke vil lekke og følgelig være utbrukt mye fortere, eller hva?

Jeg tror ikke dette er en helt presis beskrivelse av gore-tex jakker generelt. Bruk&kast klær finnes i mange kategoriere, men mindre tror jeg blandt klær med gore-tex membran enn andre klær. Min Finnskogenjakke har jeg hatt ( og brukt mye) i mer enn 15 år nå. Og den er ikke en gang trelags gore- tex. Den er nok ikke så tett som den var for 15 år siden, men den beskytter meg fortsatt bedre mot regn enn en bommuls anorakk vil gjøre. Og er like vindtett. Buksa har riktignok byttet ut en gang, men bukser slites mer. Og så har jeg ei Forelhogna jakke & bukse ( trelags) som jeg har hatt i 5-6 år nå, og den er robust og viser ingen tendenser til at membran er forringet. I mine øyne er gore-tex ( og etterligningene) det beste som har skjedd med klær siden bukser ble oppfunnet...

[Eirik78]

men en 3 år gammel gore-tex jakke vil lekke og følgelig være utbrukt mye fortere, eller hva?

Min turjakke er tolags GT, og er godt brukt siden den var ny i 2004.

Fortsatt like fin, om ikke finere enn de man får tak i nå, da den er både lang og har dobbel stormklaff.

[MH]

Jeg tror ikke dette er en helt presis beskrivelse av gore-tex jakker generelt. Bruk&kast klær finnes i mange kategoriere, men mindre tror jeg blandt klær med gore-tex membran enn andre klær. Min Finnskogenjakke har jeg hatt ( og brukt mye) i mer enn 15 år nå. Og den er ikke en gang trelags gore- tex. Den er nok ikke så tett som den var for 15 år siden, men den beskytter meg fortsatt bedre mot regn enn en bommuls anorakk vil gjøre. Og er like vindtett. Buksa har riktignok byttet ut en gang, men bukser slites mer. Og så har jeg ei Forelhogna jakke & bukse ( trelags) som jeg har hatt i 5-6 år nå, og den er robust og viser ingen tendenser til at membran er forringet. I mine øyne er gore-tex ( og etterligningene) det beste som har skjedd med klær siden bukser ble oppfunnet...

Gore-tex holder ikke mange årene om plagget brukes aktivt(det gjelder også annet jeg har prøvd). At membranplagget fortsatt har bedre vannbeskyttelse(altså at det tar lengre tid før vannet trenger inn) enn et plagg uten membran vil nok være sant. Allikevel vil levetiden være kortere. Hele poenget med en membranjakke vil jo være å kunne bruke den både når det regner og når det bare blåser og dermed slippe å ha både en dedikert vindjakke og en dedikert regnjakke med på tur. (Det er hva man må gjøre om man velger å bruke bomullsjakker eller andre uten membran. Bomull er jo ikke vanntett og har aldri blitt framhevet som regnplagg selv om det i diskusjoner i blant kan virke som at noen har fått intrykk av at det er dette bomullstilhengerne mener.) Bomullens fordeler(eller for ordens skyld: plagg uten membran. Det er tross alt mange jakker å kjøpe i høyst moderne og farverike materialer som ikke er med membran på markedet) ligger i at den puster mye bedre pga mangelen på membran. Dermed er den behagelig å bruke i vind også når det ikke regner. Kjøper man et plagg med membran inngår man et kompromiss som går ut på at pusteevnen forringes mot at jakken også kan brukes i regn. Dette er ganske praktisk og antagelig mye av grunnen til membranplaggenes popularitet. En ulempe er jo at det ikke egentlig tar så lang tid før jakken er slitt såpass at vanntettheten ikke lengre er god. Dermed er også egentlig levetiden i stor grad over om en har som premiss at den skal kunne brukes i regn. Om vanntettheten er slitt må en jo da måtte ta med seg en standard regnjakke i tillegg og poenget med å gi slipp på gode pusteegenskaper er borte. Man står rett og slett igjen med å ha med seg en regnjakke og en vindjakke med dårlige pusteegenskaper. Løsningen vil jo være å kjøpe et nytt membranplagg. (Noe som for øvrig er helt genialt for produsentene. Mye bedre å markedsføre jakker med kortere levetid slik at folk fortere kommer seg til butikken og kjøper nytt.) Konklusjonen er i hvert fall at membranplagg har kortere levetid enn plagg uten membran og at det nødvendigvis vil få følger for lommeboken(og samtidig miljøet).

Hmm, mulig at jeg er i ferd med å spore av tråden nå med å ta opp membrandiskujonen. Det er ikke tilsiktet, poenget var bare å få frem den forkortede levetiden til plagg med membran ettersom temaet for tråden virker å være nøysomhet. Noen sterk form for moralisering er heller ikke tilsiktet. Da ville jeg i så fall kaste stein i glasshus ettersom jeg også er skyldig i å bytte ut flere membranjakker pga forringet vanntetthet. Synes allikevel det er verdt å reflektere litt over... (Til mitt forsvar så må jeg legge til at når jeg bytter ut noe så prøver jeg alltid å vurdere om det evt kan degraderes til annen slags bruk eller om det kan brukes som reservedel/lappedel til noe annet... )

[Eirik78]

Det du skriver over her med mange ord, imøtegår mine erfaringer med membranplagg.

Har jeg bare vært skikkelig heldig med det jeg har kjøpt, for der har ingen plagg enda fått en forringet kvalitet?

[borgern]

Kan heller ikke huske at noe goretex jeg har har "gått istykker". Første jakka/bukse jeg kjøpte var i 2003. Bruker de enda. Bukse er ikke så mye brukt siden det mest er en skibukse. Jakke er med uttagbart for. Kostet den nette sum at kr 700 på tilbud. Har et par andre jakker og bukser. De jeg har dårligst erfaring med er de ultralette. Der lekker det gjennom først.

Har hatt mange sko og støvler med goretex. Gamle fjellstøvlene er nedgradert til til og fra jobb sko om vintern. Men de er tett enda. Er vel og kjøpt 2003-2004.

Hatt ett par terrengjoggesko og kun det først begynte å lekke, dog fordi hele siden på skoen åpnet seg etter mye slitasje.

Så jeg kan ikke si at jeg synes membranplagg det har så dårlig holdbarhet. Men det kommer an på hv aman venter av tid for holdbarhet også.