Din lengst/verste natt i sovepose

[Dag G - Evje]

25 varmegrader, ikke telt og ikke mer myggmiddel.

Varmt å ligge i gjennomsnurpet pose......

[Signalmonster]

To netter på fjellet. Rundt null grader og øseregn. La meg klissvåt i teltet begge kveldene med Fjellduken thermo som sovepose. Dette var kaldt og kjipt. Satset på at Jaktklærna holdt mål, "dumt". Aldri mer fjelltur uten regnklær, og varm nok sovepose, i det hele tatt... Sovepose.

[Lindap]

<...> Ved foten av fjellet bygget vi en snømur og satte opp teltet. Vinden var hard og kom i kast, og det var umulig å få sove. <...>

Dette har jeg også opplevd flere ganger nå. Ved foten av et fjell er bare ikke noe godt sted å stå. Altfor ofte kommer det knallharde kastevind, selv om kvelden var lun of fin. Det er bare at noen fjell er temmelig store og hvis du går rundt, kan det hende at du er ganske lenge ved foten av det fjellet og får lyst til å slå på telt allikevel.

Linda

[+Grimner]

Full honnør for brutter'n til Srx som tydeligvis er av den sorten som lar kvinner og barn gå i livbåtene først.

[Hummern]

Jeg begynte denne tråden med å fortelle om min lengste natt i sovepose, men den var faktisk ikke den verste! I voksen alder hadde jeg endelig investert i en skikkelig vintersovepose, og gledet meg til å prøve denne ute under kalde forhold. En ny romjulstur var planlagt, og det var meldt mer enn 20 kuldegrader på Skrim. Siden forrige tur hadde jeg både stiftet familie og skaffet meg hund. Hunden hadde kortvokst pels og var av det pysete slaget, både en frysepinne og redd for bål (en uheldig kombinasjon). Får å få permisjon fra familieliv i romjula, måtte jag ta med hunden. Den var vant til å ligge mellom bena mine på hytte- og teltturer, så jeg tenkte det skulle gå bra å dele sovepose. Denne gangen fikk vi fyr på bålet, og kunne sitte oppe og mimre om tidligere turer. Bikkja la seg 5 meter unna og frøs hele kvelden, så han ble glad da jeg dro fram soveposen. Han kravlet villig ned i mellom bena mine og vi fikk raskt varmen i den flotte vinterposen.... Litt vel varme etterhvert. Hunden fant etter 10 min ut at det var på tide å kjøle seg ned, og begynte å kravle ut. Ganske trangt i posen, så han ble enda varmere på vei ut og fikk panikk og klorte seg vei mot åpningen. Vel ute la han seg ned i snøen og koste seg der... i 5 min, så var han kald igjen og stakk snuten ned i åpningen min. Det var som sagt over 20 kalde, så jeg hadde ikke noe valg annet enn å slippe han inn. Jeg prøvde å ligge med åpen sovepose, men det ble for kaldt, så denne prosedyren gjenntok seg hvert 10 minutt gjennom hele natten. Det ble null søvn på verken meg eller bikkja, og siste turen han fikk være med på vinterovernatting.

[Pettrus]

Ikke meg selv om har hatt en forferdelig opplevelse i sovepose- heller jeg som fikk le til slutt…

Kort fortalt;

Guttetur på Karmøy . Noen hadde med telt og sovepose.

Jeg hadde selv lett sommer pose og Jerven Termo og ikledd ulltøy.

Tid på året var tidlig høst.

Dem andre gutta lo godt av meg – skulle jeg bare ligge i det der ute på bakken ??

Ja selvfølgelig var svaret mitt .

Tidlig om morgenen våkner jeg til at noe treffer duken min .. det er snø. Bare tynt lag – men det var tross alt snø.

Etter hvert legger jeg merke til lyder fra teltet..

Der ligger gutta i teltet og klapret tenner og har sikkert ikke klart å sove hele natten gjennom..

Har i ettertid prøvd meg til og fra med Jerven duken . men ikke noe ille opplevelser.

[børt-erik]

Ikke min verste natt i sovepose, men en historier fra noen kompiser på telttur.

Per, Pål og Espen satte til livs store mengder drikke på kvelden før de skulle legge seg i teltet. Espen drakk for mye. Per og Pål ble redd for at han skulle kaste opp i løpet av natta, og la han i soveposen rett utenfor teltet. På natta våkner Espen og kjenner har må kaste opp. Han famler etter glidelåsen, drar den opp, stikker hodet gjennom glidelåsåpningen og spyr av full kraft...

Uflaksen er dessverre at han stikker hode INN i teltet for å spy.

Æsj!

[Tvergastein]

Morsom tråd dette. Fikk lyst å fortelle om en natt i andre enden av skalaen, nemlig varme. For noen år siden var jeg på sykkeltur i Afrika, fra Tanzania til Malawi. Overnatting i telt stort sett. Og jeg hadde tatt med norsk fjelltelt, med begrenset luftemuligheter. Denne leiren var ved en risåker, det var varmt og fuktig. Da mørket falt på spilte tusenvis av padder opp en voldsom konsert. Det var uråd å få sove. I tillegg var det en del nyskjerrige folk som lusket rundt i området for å se om det var noe å hente.

Svetten rant selv om jeg lå uten klær og det var skikkelig varmt. Jeg fant noe tape og tapet stormmattene opp etter teltduken i håp om at det ville hjelpe. Litt hjalp det... Men til slutt måtte jeg åpne glidelåsen i myggnettet og dra teltåpningen til side. Til tross for at jeg sto i fare for å bli stukket av malariamygg. Det kom innsekter inn i teltet, men det fikk ikke hjelpe. Etter en stund lukket jeg myggnettet, tente hodelykten og prøvde å slå i hjel myggen. Dette gjentok seg med jevne mellomrom. Var skikkelig utkjørt da dagslyset kom. Og en lettelse å komme på sykkelsetet og få vind på kroppen. Jeg unngikk malaria, takker gudene for det!

Seinere på turen fikk jeg skader av solbrenthet, gule stafylokokker og streptokokker. Det norske helsevesenet syntes dette var interessant, men det er en anne historie.

[Gjest Srx (Ron)]

Jeg og en nevø som er ett par år yngre enn meg dro på skutertur inn til en dal. I dalen er det flere gammer, planen var at vi skulle ligge i den beste gammen. Bedre enn mange hytter jeg har ligget i. Gammen var opptatt, men vi hadde aliert oss med en kompis av sigerbror at vi kunne bruke hans gamme. Gammen fant vi, men den var ikke blitt brukt på lenge. Måtte måke sne ut, og fyre kjempehårdt for å få tint den og få varmen i den. Utover kvelden frøs det på noe jævlig. Jeg hadde en 10 år gammel godt brukt sovepose med oppgitt makstemperatur -25. Nevøen min hadde svigerbrors splitter nye dunpose med komfort/maks -35 (husker ikke). Det siste jeg gjorde før jeg la meg var å tine 10-12 ltr vann i en svær kasserolle. Hadde sovet 5-7 timer og våknet av at jeg frøs noe vanvittig. Med rim/frostrøyk i pusten fikk jeg hutret meg til å få fyr i ovnen. Sprengfyrte, fikk mer klær på, heiv på kaffekjelen og fikk etterhvert litt liv i skrotten. Registrerte at kasserollen med vann var bunnfrosen helt gjennom. Min nevø våknet ikke før kaffen var ferdig trekt Har ikke snøring hvor kaldt det var i løpet av den natta. Men kaldt må det ha vært. Har frøset mye på tur, men har aldri vært så kaldt som da jeg våknet den morgenen.

[Gjest Srx (Ron)]

Jeg, svigerbror og en nevø skulle en sommer til ett fiskevann og planen var å overnatte i en gamme som faren til nevøen hadde pekt ut. Jeg orket ikke ta med sovepose siden planen var og ligge "innomhus" på en brisk med vedovn. Gammen fant vi aldri, uansett hvor mye manngard vi gikk. Vi gikk og fisket i stedet. Utover kvelden tok de andre to peningene og la seg i hver sin sovepose. Jeg som var uten orket ikke å legge meg. Det var en fryktelig kaldt finnmarkssommernatt. Garantert under 10 grader med god nordavindsvind, som attpåtil økte på. Tenkte at jeg får fiske rundt (ikke sove) fordi det fristet ikke å legge seg og småhutre. Gikk og fisket. Etter ett par timer klarte jeg det kunststykket å skli ned i vannet, helt opp til skrittet. Hadde ikke ekstra bukse med, men hadde ett par gensere ekstra.

Hva nå tenkte jeg? Lånte alt av utstyr jeg fant i leiren og bygde en vindskjerm. Tømte storryggsekken min, tok en genser på som bukse og den andre tullet jeg rundt beina og la meg med føttene inni ryggsekken. Sekken rakk meg opp til rompa. Var frosen også på overkroppen så jeg tok armene og lurte de ut av ermene på jakka og pakket de inntil overkroppen innafor jakka. Det hjalp og jeg sovnet etterhvert.

Etter noen timer våknet jeg av en glidelås som åpnet seg, det var en av kompisene i soveposene. Jeg var passelig lemster, kald og frosen og innelåst inni jakka, og klarte ikke selv å åpne glidelåsen og kneppingen i front på jakka. Måtte be kompisen og hjelpe meg å åpne jakka for å komme meg ut.

[Veidemannsblod]

Hunden fant etter 10 min ut at det var på tide å kjøle seg ned, og begynte å kravle ut. Ganske trangt i posen, så han ble enda varmere på vei ut og fikk panikk og klorte seg vei mot åpningen. Vel ute la han seg ned i snøen og koste seg der...

Vil nok også anta at oksygenmangel hadde sitt å si for hunden.

Jeg har hatt hund med meg på kalde vinterturer, og det er ikke noe problem. Ta med et ekstra liggeunderlag til hunden, og legg en fòret fjellduk over hunden som dyne. Fungerer utmerket. I tillegg får du kjøpt egne hundefjellduker. Dette fordrer jo selvsagt at du ikke har nakenhund eller hund med generelt liten evne til å holde på varme vha egen pels.

[Veidemannsblod]

Her er mine tre minst behagelige netter i sovepose. I rangert rekkefølge:

Nr.3: Forsvaret. 2001. Hæren. Øvelse i vinterfjellet i Troms. Dårlige primuser utlevert. LIten deletilgang. Primushavari. Begredelig sovepose. 28 minusgrader, måneskinn og masse nordlys. Men en helv**** kald natt hvor jeg sov svært lite.

Nr.2: Mai 2012. Isfiske i fjellet utenfor Tromsø. Mild og fin temperatur, men utpå seinkvelden blåste det opp til storm med orkan i kastene. Vindmålere i Tromsø by målte 28 sekundmeter. Mitt Ringstind II-telt "stod han av", men jeg måtte foreta litt småreparasjoner da jeg kom hjem. Jeg sov ikke et sekund den natta. Oppe mange ganger for å etterse/stramme barduner og sikre utstyr. Hadde man ikke hatt fjellerfaring den natta der, ville det kunne blitt et langt kjedeligere utfall.

Nr.1: Forsvaret. 2000. Hæren. Sambandsøvelse i skogene i Østfold. Det regnet, regnet og regnet. Vi parkerte feltvogna og etablerte knappeteltet i en liten glenne i skogen. Teltet holdt forsåvidt greit tett, men hele laget våkna etter en liten stund med søvn pga at en flombekk hadde funnet veien gjennom teltet. ALT var vått. Og ingen av oss sov mer den natta. Rev teltet og satt oss i feltvogna til dagen grydde.

[TomWithoutVom]

Har egentlig ikke hatt noen fæle netter i sovepose så langt. Noen kalde netter, noen med litt mye mygg... Noen med litt hardt underlag.

Men ingen fæle, som at jeg husker det med ubehag. Mer som positive og lærerike opplevelser.

Føler meg litt utenfor her, men , jeg har ikke hatt noen lange/kalde netter i soveppose. Har derimot ofte i overkant tung sekk ;-D

[Lindus]

En av mine værste netter er vel fra femundsmarka. Vi hadde klatra over kampesteinene og fjellet fra store vonsjøen til lille vonsjøen, i sikkelig drittvær! Øs regn hele dagen, og alt var vått. Sleit en stund med å finne en farbar vei over fjellet, og kom for sent i gang med "overgangen". Vi heiv i oss en kornbar under ei furu, stående. Var for kaldt til å stoppe opp noe lenger. Etter å ha fått kano, og bagasje over fjellet, og båret svigers kano og bagasje over fjellet (med hjelp av dem også da) var det ikke mer energi å hente. Alle frøys og jeg hadde hakka tenner i lange stunder. Ved lille vonsjøen var det bare myr..., eller en bratt morene rygg... og svært lite egnede teltplasser, i allefall for to telt! Det hadde regna mye den siste uka, så myra var sikkelig blaut...Men fikk spent opp telta, fikk på tørre klær og satt på noe vann til mat. Måtte passe på å ligge akuratt på underlaget, for det rant en bekk gjennom innerteltet til slutt.... Sov ikke stort den natta. Mannen min fikk kjapt igjen varmen, men jeg hadde 2 sett ulltøy (fikk hans tørre også), jervenduken min, sovepose og frøys og frøys. ble temlig vått og klamt etterhvert også. Regnet øsa ned helt til morgen timene.

Men det var verd det, dagen etter var himmelen knallblå, sola stekte og fisken spratt! Nyyyydelig område! Skal dit igjen!

[GBS]

Vi gikk fra Muggsjølia og skulle til Røvollen og overnatta der. Men vi skjønte tidlig at planen antakelig ville falle i fisk, jeg har en skulder som krangler, gjerne når det passer minst. Allerede før Nedre Muggsjø begynte den å murre og da vi kom frem til Muggsjøen klarte jeg ikke gå mer, skulderen og hele armen verket som besatt.

Vi tok en liten pause og diskuterte hva vi skulle gjøre. Vi visste at Muggsjøbua lå oppi der et sted, men ikke nøyaktig hvor. Ingen av oss hadde lyst å begynne å lete heller, så vi fant ut at vi heller skulle gå videre som planlagt. Dette var en torsdag og fredag ville vi gjerne nå båten Femund. Aller siste turen med Femund gikk søndag, men da måtte vi vente to dager, og det var ganske uaktuelt.

Jeg hev innpå to Tramadol og smertene ble etterhvert utholdelige. En smule ustø på bena ble jeg imidlertid, men det gikk seg til etterhvert.

Vi gikk og gikk, og etter en skikkelig lunsjpause ved Volsjøbekken, ble vi enige om å gå skikkelig fort. Vi fikk opp tempoet, og jammen gikk det unna. En liten ufrivillig pause ble det da jeg plumpet ut i en myr og ble søkkvåt, men etter skift til tørre sokker gikk det greit å fortsette. Vi holdt varmen godt der vi travet avgårde.

Mørket senket seg (dette var i september), men vi tente hodelyktene og fortsatte å gå. Sent på kvelden passerte vi Langeggtjønnan og her vekket vi tydeligvis noen, en hund begynte å gjø og varslet om nattevandrerne.

Det gikk greit å holde stien, dvs. helt til vi kom til en myr. Vi kom oss over myra, men fant ikke stien igjen på andre siden - amatører!

Vel, vi fant ut at vi fint kunne sove ute, det var jo nydelig vær, ca 4 grader og månelyst. Det blåste endel, men vi hadde jo med presenning for slike tilfeller.

Jeg foreslo at vi slo leir under en furu, noe jeg skulle få angre på !

Vel, vi pakket oss ganske løst inn i presenningen oppå tynne liggeunderlag. Soveposene var varme nok, og presenningen tok av for vinden. Det blåste ganske kraftig, men vi frøs ikke. Faktisk var det koselig å ligge der og høre på vinden og se opp på den stjerneklare himmelen.

Men ganske snart ble det mer enn tydelig at furua hadde røtter...og mange av dem. Samme hvordan vi snudde og vridde oss, røtter var det overalt. Trøtte og slitne som vi var orket vi ikke flytte oss heller. Kort sagt ble det en veldig lang natt, men vi sovnet innimellom av ren utmattelse. Iallfall noen minutter nå og da.

Jeg har aldri lengtet sånn etter daggry, men omsider ble det jo..(og takket være Fjellforum, som jeg hadde lest iherdig før avreise, så visste jeg råd angående de våte skoene mine. Telys ble anbrakt i hver sko og de var tørre og varme da vi var klare til avgang) Stien var ikke vanskelig å finne i dagslys, selvfølgelig.

Sola skinte og vi trasket i veldig rolig tempo til Røvollen. Der spiste vi lunsj ute i solskinnet og fikk besøk av en hvit rein!

Jeg trodde at nå var det verste unnagjort, muskler og ledd hadde vel fått myket seg opp etter natta? Men der tok jeg feil gitt...

Resten av turen ned til Femunden var bare smerte, kroppen verket og hvert steg var en pine. Men tilslutt så vi vannet der fremme og litt etter kunne jeg endelig synke ned på brygga. Det var ganske lenge til båten kom, men jeg orket ikke annet enn å sitte der.

Diskre hjulpet (håper jeg) av min mann kom jeg meg ombord i Femund, og resten av turen gikk med buss til Langen Gård der bilen stod. Det tok nok en uke før kroppen var noenlunde smertefri, men vi hadde en kjempefin tur! Været var nydelig og det var veldig tørt overalt.

Året etter var vi tilbake og tilbrakte bl.a. en minneverdig natt i Langmyrbua. Vi var 4 stk + 4 hunder i bua, og 2 hunder ute. Jeg sov veldig godt, men mannen min som lå på gulvet kranglet hele natta med en av hundene. Den hadde lagt sin elsk på soveposen hans, og hvem som vant krangelen er ikke godt å si. Lite søvn ble det iallfall på ham. Hunden virket veldig fornøyd om morgenen

Men vi hadde en ypperlig kveld sammen med de to Femundsmarkveteranene og hundene deres!! En kveld med mange gode historier og mye latter. De to var på vei til Fautbua, vi kom derfra. Det var en opplevelse å møte disse to og de flotte hundene deres. Lemenår var det jo og den ene hunden hadde spist litt for mange på vei opp fra Femunden Men skal ikke gå nærmere inn på hvordan det endte, hehe...

[Nikke]

Artig tråd med gode historier!

mange har vel opplevd "stresstur", det at man bare MÅ på tur, og skaper seg allverdens grunner for å gjennomføre de. En sånn tur satte jeg ut i livet. At det var meldt 30 kalde, og ikke var helt i form ble ikke tatt med i beregningen.

Jeg skulle telte 2 netter. Ved ankomst ble 3t brukt på sanking og bearbeiding av veden, når man er aktiv er det ikke så vanskelig å holde varmen. Første natten gikk fint den, bortsett fra at jeg for første gang skulle fyre bål i lavvuen, men endte opp som en lettrøkt vestfolding.

Neste dag ble stort sett tilbrakt i lavvuen, kun noen turer ut for å sjekke ståsnørene på isen, men isfiske ble raskt oppgitt da alle hull frøs igjen. Og formen, den dalte. Ut på kvelden la jeg meg for godt, og nå satte feberen inn for fult. Kjempe kombo med 28 kalde, røykhoste fra bålfyring og høy feber. Det eneste jeg husker er at jeg drømte at jeg løp rebusløp hele natten, men kom aldri i mål. De andre hadde observert meg der jeg lå å "løp" i soveposen. Når jeg våknet tidlig på morgenen var soveposen våt innvending. Nå var det alvor, og hjemturen måte planlegges nøye. Men det er en annen historie. Den natten er hvert fall den verste natten jeg kan huske å ha tilbragt i en sovepose!

Nikke.

[Veidemannsblod]

... isfiske ble raskt oppgitt da alle hull frøs igjen.

Bra story!

Sidespor:

Isfiske i 28 blå kan være friskt for fingertuppene ja! Dere hadde ikke tilgang på snø for å isolere hullene? Stapp godt med snø nedi selve hullet for å "lukke" luftlomma, og bygg opp en solid pyramide over hullet, som forhindrer kald luft i å snike seg ned til vannet.