offpistforbud?

[Kjell Iver]

Resten må du lese deg til og ut å erfare!

Hvordan erfarer man seg frem til skredkunnskap?

Erfaring er ikke annet enn summen av egne feil. Jeg ble selv tatt av skred en gang og unner ingen andre å erfare det samme...

[Fimax]

For de aller fleste er det manglende kunnskap...

Det er feil! Markus Landrø skriver i Skredboka: "Svært mange av de som blir tatt av skred er dyktige utøvere av sporten sin... Samtidig viser skredforsker Dale Atkins sine undersøkelser at 73% av ofrene i skredulykker hadde noe og mange hadde mye skredopplæring" (s89). Han viser samtidig til at vurderingssvikt er vanligste årsak, og at økt kunnskap ikke nødvendigvis endrer adferd.

Poenget mitt er ikke at jeg ønsker forbud, men at vi alle må bli mer bevisste på hvor dårlig vår egen vurderingsevne kan være.

[Ida Sollie]

Kjell iver, man erfarer hvordan snøen er og oppfører seg. Feks kan man oppdage endringer i underlaget med staven når man går, eller se om snøen sprekker når du går.. Men man kan ikke lese seg til en følelse.. I tillegg vet man ikke hvordan skredfaren er før man har vært i det området man skal gå i. Hvordan skal man kunne forstå hvilke tegn man skal se etter hvis man ikke vet hvordan det ser ut og føles?

Selv gjør jeg meg opp en mening om hvordan jeg tror det er med den informasjonen jeg har mtp vær og temperatur. Deretter går jeg ut og ser hvordan det faktisk er og vurderer videre derifra.

Det er ikke skredfare overalt selv om faren er høy. Man må bruke huet og etter det er valget ens eget for hvor stor risiko man vil ta..

[Lompa]

Det er feil! Markus Landrø skriver i Skredboka: "Svært mange av de som blir tatt av skred er dyktige utøvere av sporten sin... Samtidig viser skredforsker Dale Atkins sine undersøkelser at 73% av ofrene i skredulykker hadde noe og mange hadde mye skredopplæring" (s89). Han viser samtidig til at vurderingssvikt er vanligste årsak, og at økt kunnskap ikke nødvendigvis endrer adferd.

Poenget mitt er ikke at jeg ønsker forbud, men at vi alle må bli mer bevisste på hvor dårlig vår egen vurderingsevne kan være.

Tror du er inne på noe helt vesentlig her. Når man er på kurs og lager en snøprofil gjør man en kjølig vurdering basert på kunnskap. Den dagen man står på toppen av det feteste henget og ser for seg linja man skal kjøre (og bildene de andre skal ta), tror jeg det er mye lettere å si til seg selv at "det går nok greit". Vurderingen blir mye vanskeligere når den settes opp mot nytelsen som venter i bakken.

Spørsmålet er om det er nok med bare holdningsskapende arbeid?

[Lompa]

Vi må ikke komme dit at vi krever penger for redningsoperasjoner. Da kan det oppstå situasjoner hvor folk mister livet fordi noen vil prøve å redde vennen sin selv i stedet for å be om hjelp. Forbud mot ferdsel i fjellet er også problematisk.

Men bøter mener jeg allikevel kan vurderes ved grov uaktsomhet. For eksempel hvis noen utløser skred etter å ha passert skilt/sperringer ved alpinaleggene hvor det står at det er høy skredfare.

[glennybig]

@NJB : Jeg tror prisen samfunnet betaler for redningsaksjoner i forbindelse med det du kaller idioti (les: diverse actionsporter) jevner seg ut i det lange løp. Disse menneskene er i hvertfall ute i naturen, deler gode opplevelser med andre mennesker kontra et stillesittende sofaliv. Det koster meg bekjent samfunnet mye penger det også.

Ja, flere vil bli tatt av ras, flere vil klatre seg fast i trollveggen, flere basehoppere vil dundre i bakken, men ja takk - heller det enn et samfunn hvor alt som innebærer risiko skal forbys eller kreve spesialforsikringer til mange titalls tusen kroner.

Jeg lever i den troen at nordmenn fortsatt er ganske oppegående når det gjelder vurdering av egen ferdighet og risiko. Både når det gjelder å bevege seg i bratt terreng i høyfjellet og med tanke på skred vinterstid. Det er ikke voldsomt mange dødsfall med tanke på hvor mange mennesker som beveger seg i risikofyllt terreng.

[afe]

Det er feil! Markus Landrø skriver i Skredboka: "Svært mange av de som blir tatt av skred er dyktige utøvere av sporten sin... Samtidig viser skredforsker Dale Atkins sine undersøkelser at 73% av ofrene i skredulykker hadde noe og mange hadde mye skredopplæring" (s89). Han viser samtidig til at vurderingssvikt er vanligste årsak, og at økt kunnskap ikke nødvendigvis endrer adferd.

Akkurat dette overraskar meg ikkje. Laussnøkøyrarar som går inn for å lære meir om skred, gjer dette fyrst og fremst for å kunne tøye grensene. Dei gjer det altså for å kunne køyre der ein utan denne ekstrakunnskapen må halde seg unna fordi ein ikkje har kunnskap nok til å vurdere forholda som sikre nok. Med ein slik tilnærming, vil auka kunnskap kun gje fleire, og meir alvorlege ulykker.

For dei som er i mot dette eine forbudet, kan eg opplyse om at det er mange nok skredfarlege heng der det fortsatt er lov å køyre for dei som absolutt vil oppleve korleis det er å omkoma i snøskred. Både i Hemsedal og i resten av landet. Og forbudet er bare midlertidig til skredfaren går over.

[Jan Erik Hansen]

For dei som er i mot dette eine forbudet, kan eg opplyse om at det er mange nok skredfarlege heng der det fortsatt er lov å køyre for dei som absolutt vil oppleve korleis det er å omkoma i snøskred. Både i Hemsedal og i resten av landet. Og forbudet er bare midlertidig til skredfaren går over.

Om forbudet er midlertidig eller ikke er jeg skeptisk til forbud som går mot friluftsloven på bakgrunn av at noe kan være risikofylt.

Dette forbudet er heller ikke unikt. I fjor ble det innført et lignende forbud i Tromsø, og hver gang noen omkommer er det alltid noen som krever at noe blir gjort.

Jeg frykter også at slike forbud kan skape presedens i senere saker der enkeltpersoner viser dårlig dømmekraft. Å innføre et forbud kan derfor bli en sovepute for handlingslammede politikere eller politifolk for å vise handlekraft. Da har man ryggen fri, og kan si at en har gjort noe. Kjernen i problemet blir ikke borte av den grunn.

Fare for andres liv er heller ikke et reelt alternativ. Selv om det er en vanskelig beslutning, skal redningsmannskap vurdere situasjonen og egen sikkerhet før de går inn i et område. Er det for mye vind nær fjellet, blir basehopperen hengende til bedre forhold. Er det skredfare, blir det likredning når forholdene tillater det.

Min holdning er at informasjon og holdningsarbeid er en bedre tilnærming en å innføre forbud. Skrekk scenario er (om litt satt på spissen) at en kommer til et punkt der folk spør seg selv om det er forbudt i stedet for å vurdere selv og tenke konsekvenser før en handler.

[Jan Erik Hansen]

Hvordan erfarer man seg frem til skredkunnskap?

Erfaring er ikke annet enn summen av egne feil. Jeg ble selv tatt av skred en gang og unner ingen andre å erfare det samme...

En trenger ikke begå feil for å lære noe nytt. Det holder lenge med nysgjerrighet og ønske om å lære noe nytt. Et eksempel kan være å ta et kurs, lese bøker og så følge med i fjellet når en er på tur.

Ser du for eksempel noen av faresignalene:

1. Naturlig utløste skred. Ser du at det har gått skred i området, tyder dette på at snødekket er meget ustabilt, og at det skal liten belastning til for å løse ut et skred.
   
   
2. Drønn i snøen. Drønn i snøen kommer av at snødekket ”setter seg”. Det tyder på svake lag nedover i snødekket, som kollapser, for eksempel som følge av vekten av skikjører. I bratte hellinger, kan dette være nok til å løse ut et skred.
   
   
3. Sprekker i snøen. Ser du sprekker i snøen, eller observerer at snødekket sprekker rundt skituppen, er det fare på ferde. Dette tyder på store spenninger i snødekket, og belastningen av en skikjører kan være nok til å utløse spenningene, med et skred som resultat.
   

Kan du ta med deg spaden ut i et sikkert område (terreng under 25 grader eller et heng under 5 meter høyt) og sjekke selv hvordan lagene i snøen ser ut. Har du fulgt med på været de siste ukene, har du et grunnlag for hvordan været påvirker snøen.

Gjør du dette over flere vintre vil du sakte opparbeide deg mer kunnskap og en erfaringsbase for gode vurderinger, uten at du trenger å selv bli begravd i et skred for å lære.

Det er med andre ord ingen snarveier, men erfaring over tid med ulike forhold som gir gode vurderinger. Et kurs er bare en lett innføring for å komme i gang og sikkerhetsutstyret er bare førstehjelp når skredet går.

[Aspiranten]

Når skredfaren er 4 så holder man seg hjemme eller kjører slakere skråninger. Så enkelt er det!

Å bryte denne enkle regel er ikke å nyte det naturen har å by på, det er å vise ens familie at en er dum og kun tenker på seg selv.

[squidman]

Takk Fimax! Og til tidligere innlegger, som mente at vi er på høyde med Colorado, Utah osv (you know who you are!)...jeg mener det er noe BS, uten at jeg har noe tall...men kankjse tidligere skipatrulje medlem kan bekrefte det? Har vanskelig å tro at folk på skianlegg i norge drar ut og tar snow-pit analyse, rutschblokk osv...ganske enkelt for kostbart. Og ja forresten, Varsom.no er fortsatt 'offline', og snoskred.no viser fortsatt bare skredfare 2 for Finse og den andre....ja vi ligger fandenvel ganske langt bak, men (light at the end of the tunnel!) det er mer og mer oppmerksomhet, og flere skredkurs...desverre de fleste ganske så dyre...(som skredsekker..burde være kryss-subsidiert av butikkene!)..

[Jan Erik Hansen]

Tror ikke han som omkom i Hemsedal var akkurat turist! Eller de som ble tatt etterpå (skal ikke forsvare de! var vel litt for fristende!) Men må kanksje være nødvendig med forbud dersom flere kjører offpiste, ikke minst med tanke på alle fjortiser som gjør det for tiden...hadde faktisk vært også greit dersom NGI fikk litt fart i skredvarsling (fortsatt offline), og norske resort begynnte med tiltak a la colorado og utah, dvs spregning, daglig snø-undersøkelser osv...vi ligger fortsatt ganske langt bak her...

Var det meg du mener er "You know what you are" og skriver BS?

Sipatruljer på store steder, som Hemsedal eller Trysil jobber daglig med snøskredproblematikken. Om du tar kontakt direkte med skipatruljen i Hemsedal vil du få bekreftet at faregraden ikke er vurdert ved å se på værmeldingen og stikke fingeren i lufta. Det brukes tid på grundige vurderinger og prøver. Dessverre er det mange mindre skianlegg med tilgang til store områder utenfor bakkene som ikke har profesjonelle skipatruljer. På steder der de som har ansvaret for sikkerheten også kjører tråkkemaskin og sitter i heisen er det mindre som blir gjort.

Utenfor selve alpinanlegget har ikke skipatruljen myndighet. En vurdering av skredfaren er en service til oss som liker å lage egne spor, sammen med merking av hvor de kan være potensielt skredfarlig. Det samme gjelder områderi The Rockies jeg har besøkt. Der er anlegget tydeligmerket med sperrebånd, slik at en må passere porter for å komme utenfor patruljert område.

Terskelen for å sprenge ut skred er nok høyere i norge, men det skjer. Her er et par eksempler:

http://www.nrk.no/ny...andet/1.8011083

http://www.friflyt.n...ges-skredhenget

Mine erfaringer er forresten fra Wyoming, Idaho og Montana,men antar at kulturen er tilnærmet lik i Colorado og Utah.

Når det gjelder NGI/NVE og skredvarsling utenfor alpinanlegg, så har vi fortsatt mye å gjøre. Tidligere har det meste av fokuset vært på sikkerhet rundt bebyggelse og veier, og generell skredvarsling har vært noe meteorologene har stått for. Lyspunktet de siste årene har vært snøskredvarsle for romsdalen, som nå skal bli en del av varsom.no. Venter fortsatt i frykt/spenning på hva som skjer når dette blir et offentlig ansvar.

Er dette et greit svar, eller er jeg fortsatt full av BS?