Samiske navn på kart (utskilt)

[gi]

[fulvund]

Eg må vedgå at eg synest denne diskusjonen er noko spesiell. Det siste tiåret har gjort etnisk rensing litt "ut" kan ein seie, og det gjeld vel også kulturell etnisk rensing. Det same gjeld påstandar om at den samiske befolkninga ikkje har ei historisk tilknyting til kysten av Nord-Norge (jamført med nordmenn), men fortrengt til grenseområda til Sverige og Finland. Diskusjonen kan elles jamførast med andre diskusjonar her, om namn på toppar i Jotunheimen. Ein får inntrykk av at det berre er talemålet (og forståingsevna) til ein elite i Oslo som skal leggast vekt på. Ut frå den tankegangen bør me ta steget fullt ut og innføre engelske namn på alt i Norge, ettersom engelsk er det språket som blir forstått av flest. Hardangerjøkulen må få det offisielle namnet "The Hardanger Glacier", Snøhetta må bli "The Snow Cap". I mitt eige lokalområde må Gråsida bli "The Grey Side", Lønahorgi kanskje "The Pay-Check Mountain"(??). I Bergen blir problemet om Gul(l)fjellet skal heite "The Golden Mountain" eller "The Yellow Mountain". Men slike tvetydigheiter er vel like greit, så finst det framleis noko å krangle om?

[Gjest Anonymous]

fulvund:

Herregud. Hvor kommer dette elitepratet fra? Hele poenget er at vi skriver norsk i Norge, spesielt bør statlige institusjoner benytte navn og ord om norges befolkning forstår. Da er norsk rette språket, ikke engelsk eller samisk. Ikke sant?

[fulvund]

Nei, for samisk er ikkje ein del av kulturen innan den norske staten?

[Gjest Anonymous]

Nei, så absolutt ikke. Så lenge de offisielt operer med eget Sameting og flagg, markerer de at de offisielt ikke ønsker å ta del i den norske kulturen. Skjønner ikke at Statens Kartverk da har samiske navn på offisielle, norske kart.

[fulvund]

Med andre ord, den sterkastes rett skal gjelde på norske kart? Lokale tilhøve skal ein ikkje ta omsyn til? Fordi det kan føre til rusk og forvirring blant enkelte toppsamlarar som ikkje heilt veit kva topp dei har vore på, og statistikken når ein samanlikner kven som har vore flinkast kan medføre unyansar og kiving. Eg kjøper det forsåvidt, det er nok eit stort problem.

[Ragnar]

...

Hele poenget er at vi skriver norsk i Norge, spesielt bør statlige institusjoner benytte navn og ord om norges befolkning forstår. Da er norsk rette språket, ikke engelsk eller samisk. Ikke sant?

Vel, det er litt for enkelt å sei at "vi skriver norsk i Norge". Som du kanskje veit, har vi to jamnstillte målformer innanfor norsk: bokmål og nynorsk. Norsk er likestillt med samisk (som forøvrig har tre målformer). Sistnemnde ifølge sameloven: "Samisk og norsk er likeverdige språk." (§1-5).

Du burde også lesa §110a i grunnlova:

"Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv. "

http://lovdata.no/all/tl-18140517-000-006.html#110a

Samisk er altså likestillt med norsk, men forvaltningsmessig gjeld dette berre i nokre kommunar: Kautokeino, Karasjok, Nesseby, Porsanger, Tana og Kåfjord i Troms. I desse kommunane har ein krav på samisk språkopplæring, svarbrev på samisk etc.

Det kan vera interessant å lesa litt meir om samisk språk og eg kom over nokre greie sider:

http://www.karasjok.kommune.no/document.aspx?uid=399&title=Samisk+spr%C3%A5k

http://home.online.no/~sveilund/skole/norand4.htm

http://troms.kulturnett.no/bibliotek/samisk/samisk_spraak.htm

Wikipedia:

Om offisielle språk: http://nn.wikipedia.org/wiki/Offisielt_spr%C3%A5k

Samisk: http://nn.wikipedia.org/wiki/Samisk

Ein kan jo lura på om ikkje alle her har overblikk over dei offisielle språka vi har i Noreg.

[Gjest Anonymous]

Med andre ord, den sterkastes rett skal gjelde på norske kart? Lokale tilhøve skal ein ikkje ta omsyn til? Fordi det kan føre til rusk og forvirring blant enkelte toppsamlarar som ikkje heilt veit kva topp dei har vore på, og statistikken når ein samanlikner kven som har vore flinkast kan medføre unyansar og kiving. Eg kjøper det forsåvidt, det er nok eit stort problem.

Har ingenting med sterkest å gjøre. Her har vi med en befolkning som aldri utad har ytet ønske om å integrere seg offisielt. De har egne nyhetsprogrammer (på NRK1!, som jeg skatter til), og igjen et Sameting jeg ikke kan bli valgt inn på. At de skal dominere norske kart i tillegg, er irriterende for meg.

Forøvrig stinker det så utrolig politisk korrekt av deg.

[fulvund]

Eg har nok veldig ulik oppleving enn deg av kva det vil seie å gå i fjell trur eg. For meg er fjellet ei stor oppleving, sjå landskap, fin utsikt, små ting som blomar og vegetasjon, landskap som har si historie, gleder meg stort over å møte sauer til fjells og anna menneskeskapt kulturoppleving, som fangstgroper, eller eit fjellvåkpar som misliker sterkt at eg drister meg opp mot fjellet som dei trudde dei hadde for seg sjølv. Uansett kor mykje fjellvåkparet skrik, veit eg at eg ikkje er det første menneske der. Slik er det også med nanmn på fjell. Eg gleder meg storleg over fjell eg ikkje veit kvifor dei heiter det dei gjer, men namna seier likevel ofte mykje om korleis fjella har blitt brukt, og får eg ei forklaring på det, blir opplevinga større. Det gjer opplevinga av fjella større. Om det er politisk korrekt oppleving eller ikkje, det bryr meg mindre. At ikkje alle fjell på same måten, må eg vel berre ta til etterretning. Men eg hadde aldri akseptert om folk utanfrå Voss hadde fortalt meg kva fjell på Voss skulle heite. I følge Espen burde Jotunheimen helst vore kalla " De skumle bjerge som går både opp og ned, veldig mye opp da, med mange stener og skrenter og andre skumle ting". Eventuelt med "heimen" sleng på bak kanskje? Uansett er det viktigste at Espen forstår kva fjella går ut på.

[Stuttjukken]

I Norge er både samisk og norsk offentlege språk. Det er 2 norske målføre; bokmål og nynorsk. Det er minst 3 samiske målføre; nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Når eg skreiv minst 3, var det meint med at det kan vera innslag av skoltesamisk (Sør-Varanger, først og fremst Neiden), (og kanskje pitesamisk?). Dessutan har me kvensk/gammalfinsk. Dette betyr at namn på kart skal vera på samisk i dei samiske områda, med dei variantane som dei samiske målføra byr på. Difor er ikkje dei samiske namna i Finnmark og t.d. på indre Helgeland heilt like. Enkelte Finnmarks-kommunar har óg kvensk som offentleg språk, som Porsanger og Tana kommunar. Der er viktige namn på karta notert på alle 3 språka, norsk, samisk og kvensk. Der det er offentlege stadsnamn på både norsk og samisk, skal stadsnamna på begge språk førast opp.

Eg har lagt merke til at i ytterkantane av dei samiske kjerneområda, er det for mykje fornorsking i namnsetjinga, ikkje minst i sørsamisk område. Somme kart har med nokre samiske namn nedover forbi grensetraktene i Trøndelag til Sylane, medan andre kartverk brukar nesten berre norske namn. Det synest eg ikkje er rett, då dei samiske namna bør koma fram i heile det samiske området, og det er faktisk større geografisk enn mange trur. På svensk side ser det ut til at dei er flinkare til å nytta samiske stadsnamn på karta, for der har eg sett samiske namn heilt ned mot lengst nord i Dalarna (aust for Femunden), og Jæmtland og Hærjedalen er godt forsynt med samiske namn. På norsk side er det faktisk samiske område sør til og med Engerdal i Hedmark, minst, (og då er det ikkje langt att til Oslo). Elles har samane nytta rein-beite i mange sør-norske fjellområde, endåtil mot Vestlandet. Det er ikkje så reint lite samane har hevd på i Norge, samt Sverige, Finland og Russland (Kolahalvøya). Eg meiner ikkje at dei norske namna skal bort frå kartet i dei samiske områda, men at det samiske namnet skal stå saman med det norske namnet. Kva er det eg så meiner med eit samisk område? Det er område der det til i dag har vore og er samiske reineigarar. No er det slik at samane har reinen på mange fjellbeite i mykje av Sør-Norge i dag, som t.d. Haukeli og Vikjafjellet, men det er område som dei leigar av andre grunneigarar, og skal ikkje namnsetjast med samiske namn, då slike område er utanfor det samiske kjerneområdet.

Kanskje kartforlaga kunne ha utsyrt framtidige kart med meir samiske namn, samt ei avdeling med gjengangarar av samiske stadsnamn-uttrykk omsett til norsk.

T.d. slik: Jávri - vatn/innsjø. Johkka - elv. Várre, gaissa, osv. - fjell. Njarg - nes. Vuotna - fjord. Suolo - holme/lita øy.

Helsing Stuttjukken.

[Noaide]

Jeg har fulgt denne diskusjonen og føler meg mildest talt provosert, men jeg merker meg at dine meninger og meningsfeller er i et mindretall, heldigvis.

Samene har bodd i dette landet i uminnelige tider og vi har da fader meg rett til å bruke de stedsnavn vi alltid har brukt i de områder vi har tilhold, om du ikke greier å lese Samiske stedsnavn for det bli ditt problem.

Angående skatt, så har Samene betalt skatt til Norske konger (og annet pakk og røverbander) allerede før den norske stat ble opprettet så lisens- og skattepengene du tror du må betale for NRK Saami Radio og Sametinget er allerede betalt.

Ellers så for du det til å høres ut som jeg er en utlending i eget land.

Har ingenting med sterkest å gjøre. Her har vi med en befolkning som aldri utad har ytet ønske om å integrere seg offisielt. De har egne nyhetsprogrammer (på NRK1!, som jeg skatter til), og igjen et Sameting jeg ikke kan bli valgt inn på. At de skal dominere norske kart i tillegg, er irriterende for meg.

Forøvrig stinker det så utrolig politisk korrekt av deg.

[panda]

Dersom samisk er likestilt språk med norsk betyr vel det at jeg kan nekte å betale en parkeringsbot dersom den ikke er skrevet på skoltesamisk ?

Forøvrig er det vel diskriminerende at begge de norske målførene ansees som likestilte, men ikke de tre samiske. I fremtiden bør all offentlig informasjon foreligge på Norsk, nynorsk samt samtlige samiske dialekter. Det samme gjelder stedsnavn på veiskilt osv.

Oslo er så vidt jeg vet hovedstad for samene også. Da må man vel forlanger at all kommunal kommunikasjon foregår på samtlige samiske målfører. Hvordan skal ellers en same finne frem på T-banen ?

[Langbein Rise]

Diskusjonen har feil utgangspunkt. Stedsnavn blir til ved at mange nok bruker det slik at man kan kommunisere hvor man skal. Etter logikken til noen debatanter her burde vi fjerne stredsnavn som ikke har mening på moderne norsk, dvs vi må stryke stedsnavn som Oslo, Drammen, Alta, Svolvær, Hvaler, Kragerø, Kautokeino, Bærum, Banak, Bryne, Fauske, Skien, Voss, Rauma, etc...

Vi har to offisielle språk i Norge: Bokmål og Nynorsk. I tillegg har 6 kommuner samisk som offisielt språk og 1 kommune har finsk.

[Noaide]

Du er langt ute på viddene fra temaet, å ta opp dette som "forsvar" på hvorfor luke ut Samiske stedsnavn fra kart. Kan du ikke komme på noe bedre?

Du har forresten ikke trengt å lære noe Samisk i hele ditt liv, men så fort enkelte av dere ser et Samisk navn på et fjell eller et vann på et avsidesliggende sted klager dere og vil ha det vekk, mens jeg må forholde meg til to norske skrift og talespråk uten at jeg klager av den grunn.

Dersom samisk er likestilt språk med norsk betyr vel det at jeg kan nekte å betale en parkeringsbot dersom den ikke er skrevet på skoltesamisk ?

Forøvrig er det vel diskriminerende at begge de norske målførene ansees som likestilte, men ikke de tre samiske. I fremtiden bør all offentlig informasjon foreligge på Norsk, nynorsk samt samtlige samiske dialekter. Det samme gjelder stedsnavn på veiskilt osv.

Oslo er så vidt jeg vet hovedstad for samene også. Da må man vel forlanger at all kommunal kommunikasjon foregår på samtlige samiske målfører. Hvordan skal ellers en same finne frem på T-banen ?

[Noaide]

Hvilke debattant er det? Endel norske "oversettelser" er forresten tåpelige.

Diskusjonen har feil utgangspunkt. Stedsnavn blir til ved at mange nok bruker det slik at man kan kommunisere hvor man skal. Etter logikken til noen debatanter her burde vi fjerne stredsnavn som ikke har mening på moderne norsk, dvs vi må stryke stedsnavn som Oslo, Drammen, Alta, Svolvær, Hvaler, Kragerø, Kautokeino, Bærum, Banak, Bryne, Fauske, Skien, Voss, Rauma, etc...

Vi har to offisielle språk i Norge: Bokmål og Nynorsk. I tillegg har 6 kommuner samisk som offisielt språk og 1 kommune har finsk.

[Alek]

Er bare nysjerrig, hvilken kommune er det som har finsk som offisielt språk?

[Stuttjukken]

Eg veit ikkje kva for ein kommune som brukar finsk. Det er faktisk fleire kommunar som brukar finsk sidestilt med norsk og samisk. Finsk betyr her kvænsk/gammalfinsk, og er ganske forskjellig frå vanleg Finlands-finsk. Finsk er i bruk i Porsanger, Lebesby, Tana, Nesseby/Unjarga og Vadsø, om eg ikkje tek feil, og her er finsk, norsk og samisk likestillt, iallfall i teorien. Eg hadde praksis på landbrukskontoret i Lakselv/Leavdnja/Lemmijoki i Porsanger/Porsangu/Porsanki kommune i Finnmark (1993). (Norsk/samisk/kvænsk, om nokon lurte på det).

Helsing Stuttjukken.

[Noaide]

Kva er det eg så meiner med eit samisk område? Det er område der det til i dag har vore og er samiske reineigarar. No er det slik at samane har reinen på mange fjellbeite i mykje av Sør-Norge i dag, som t.d. Haukeli og Vikjafjellet, men det er område som dei leigar av andre grunneigarar, og skal ikkje namnsetjast med samiske namn, då slike område er utanfor det samiske kjerneområdet.

Jeg for informere deg om at det alltid har vært et mindretall av Samene som har drevet med tamreindrift, så reindrift er ikke en betingelse for definisjon av et Samisk område.

Videre så er tamreindriften i de sør-samiske områdene av nyere dato, det skjedde en overgang fra fangstbasert reindrift til tamreindrift som hadde utgangspunkt i en lokal fangstkultur i området i løpet av 1400-1800 tallet. Dette bekreftes fra historiske dokument fra denne tiden. De er ikke mulig i lengden å drive tamreindrift i områder med villrein, derfor må tamreinseierne drive med kontinuerlig fangst av villrein inntil de er utryddet. Villreinen forsvant derfor etterhvert i de sørsamiske områdene.

Sør-Samiske navn på steder på indre deler av Sør-Norge er derfor høyst berettiget.

[Cazi]

Manne mun galggan daid darogiel namaid geavatit ja dohkketit sami baikkiin?

Hvorfor må jeg godta og/eller bruke de (for)norska fantasinavnene i samiske områder?

Navnene på norsk på de fleste stedene i nordområdene er fornorskninger av samisk.

Kan nevne Alta, Berlevåg, Tana, Kautokeino, Signaldalen, Reisa, Vadsø, Karasjok, Børselv, etc,etc og en drøss med andre navn som eksempel. Disse navnene betyr vanligvis ingenting og er kun dårlige fornorskninger og oversettelser av samiske navn.

Da synes jeg det er bedre og enklere å bruke navnene som har eksistert i uminnelig tid. Det er ofte knyttet historier og sagn til navnene og ellers er de ofte selvforklarende for folk som ferdes i naturen. Å oversette/finne opp nye navn er historie/kulturdestruktivt og vitner om ren og skjær arroganse, kanskje også litt fornektelse. Muligens også et snev av Carl I. Hagen.

Eallet dervan! (oversettelse: Lev vel)

Dearvuodat Cazis (Hilsen fra Cazi)