Det hurra i Hurrungane! (05.06.05)

[morten]

Forholdsvis impulsivt bestemte vi oss for en tur til Ringstindane på Søndag. Agnar fra Førde var impulsiv også, og blei med på kort varsel. Målet var egentlig å bestige Austre og Midtre Ringstinden, evt. med Store i tillegg.

Sein start
Etter lange turer den siste tiden på godt over 30 km og mer enn 2000 høydemeter var jeg nok litt for overlegen ovenfor Ringstindane som byr på kortere avstander og færre høydemeter. For å tekkes været som skulle bedre utover dagen bestemte vi oss derfor for en sen start. Klokka få minutter over 11, i lettskyet til dels grått vær subbet vi innover på fellebelagte ski. Bortsett fra et par veldig korte passasjer kunne vi faktisk gå på ski hele veien fra ca. 1000 moh den 05.06!

Det første varselet
Vi var ikke mer enn kommet inn i Ringsdalen, der den nydelig profilen på Midtre Ringstinden lyste imot oss, da det første varselet om at ting kanskje ikke var helt ideelle kom. I brattbreen under Midtre Ringstinden lå et digert ras, sikkert 200-300 meter bredt og flere hundre meter langt. Og ut over veggen hang store skavler.
Morgenfriske og eplekjekke spøkte vi med at vi nok måtte springe fort på ski, en og en i det område der. Hundre ras senere var tonen nok en litt annen.

Den vanlige traséen
Vi fulgte den vanlige traseen inn Ringsdalen og bratt opp i venstre fjellside nesten innerst i botnen. Blåiskanten hang truende fra den høyre av Ringsbreene, mens den ellers temmelig oppsprukne breen som sklir ned fra Store Ringstinden var omtrent "druknet" i snø. På ski går de fleste på skrå opp et bratt snøfelt og kommer inn på ei hylleformasjon over et svabelte. Men så mye snø som var nå kunne man nok gått opp "fossen" helt innerst i dalen også.
På vei opp fonna passerte vi flere rasspor og stedvis var det gravet ut halvmeterdype rasrenner. Snøfeltet begynte dessuten å sige i bratt og åpenbarte en god sprekk. Men vi var fortsatt ved godt humør og da skyene begynte å sprekke var alt egentlig bare fryd. Vi satte oss på knausen ovenfor det nevnte snøfeltet og gravde litt ned i nisteposen da et voldsomt brak med ett kunne høres. Dette var ingenting mot alle de smårasene vi hadde sett og hørt fra Lauvnosryggen så langt.
Øynene søkte raskt dit lyden kom fra, opp mot Dyrhaugsryggen. Som en våryr foss av snø buldret et digert "slush"-snøskred ned fjellsiden. Steiner hoppet som kanonkuler på avveie med, over og under skredet.
I et hundre meter bredt belte var med ett skisporene våre begravet. Hvor mye kunne det være snakk om, 20 minutter??

Helt alene med eventyret
Vi kom snart inn på breen og glemte uhyret som hadde hurret og showet for oss akkurat. Breflata var jevn og urørt og sola skinte fra klare himmelen. Austre og Midtre Ringstind ruvet der oppe og skituren opp til Ringsskard var av de virkelig trivelige. I ringsskard ble Julia igjen mens jeg og Agnar ruslet videre mot Austre. Vi rundet bort mot sørøstryggen og passerte nok en del rastunger på vår vei.
Etter mye sit og svette kom vi oss til toppen. Det ble litt nervøs klyving med myke skisko på fjellknauser og mye "svømming" i et hav av råtten snø, hvor det øverste laget hele tiden hadde umettelig lyst på å seile.
Jeg likte meg ikke under disse forholdene og innbilte meg hele tiden en utglidning eller et felles ras med snøen ned på de fremspringende klippene nedenfor. Men vi kom opp til et fantastisk rundskue. Store Austanbotntinden og Midtmaradalstinden var de mektigste synene. Storen fra denne kanten er etter hvert litt oppbrukt på netthinna. Du ser jo det samme fra Austanbotntindane, Soleibotntindane, Ringstindane og til en viss grad Dyrhaugstindane.

Tiden gikk fort
Klokka hadde rundet mange ganger. Dels på grunn av svært slitsom løssnø-jabbing, dels på grunn av min elendige form. At starten var sein gjorde det hele ikke noe bedre. Det var allerede 6 blitt når vi var nede i Ringsskard. Litt engstelige rundet vi over rasfeltet innunder Midtre Ringstinden og bort til Gravdalsskard. Fra skavelen over hadde det rast i løpet av våren, og snøblokker opp til 3 meter høye lå strødd nede på snøflata. Vi prøvde å holde litt avstand til det hele, men følte oss unektelig litt utsatte der vi gikk og tittet engstelige opp til venstre.

Midtre Ringstinden min overtinde
Opp mot Midtre Ringstinden gikk vi i fotefaret til et løssnøskred for å ikke synke så langt nedi, men sliten vart jeg lell. Etter et par bratt avssatser kastet jeg inn håndkleet og sa at jeg snur. Det var litt surt, men det var masse svømmende sørpesnø som skvulpet mellom bratt skrenter og steile knauser. Jeg følte meg rett og slett ikke helt komfortabel. Litt for mye sol på hode hadde gjort meg litt ør. Dessuten ventet Julia der nede, og det frøs raskt på nedover breen. Hun ville nok ikke trives med skare og is ned i bratthenget. Mang en unnskyldning, men kort oppsummert - Midtre Ringstinden var min overtind i dag. Men ikke for alltid

Skremmende åpenbaringer
De som er kjente med normalveien på ski til Ringsbreen om våren vet at man drar seg fra en bratt snøfonn og ut på ei hylle før man befinner seg like ovenfor en serie bratte sva som brekker av i stup. Her hadde vi sittet og spist litt niste mens det hurret og raste i fjellsiden litt bortenfor, men vi trodde at denne plassen var trygg siden det er nokså flatt et godt stykke på oppsiden.
Det var Julia som oppdaget raset og pekte: Hele dette området var nå "vasket" av et normt skred. Sannsynligheten for å bli feid utfor stupkanten hvis man hadde sittet der til feil tidspunkt anser jeg ikke som ubetydelig. Klart man blir litt ettertenksom. Og liksom for å understreke det hele sender Dyrhaugsryggen i samme øyeblikk et voldsomt skred ned fjellsiden litt lenger nord, det største vi ser denne dagen.
Det dundrer ned fjellsiden. På avstand ser det hele så langsomt ut, som et hvitt laken som brer seg ned fjellsiden med et langt slør på slep.

Det gikk bra, men
Det gikk bra, vi kom oss ned uten en skramme, men jeg var litt tankefull etterpå. Det var nok kanskje å utfordre skjebnen litt vel mye, selv om de færreste av disse rasene hadde noen dødelig kraft, så var det også noen som - om man hadde vært på galt sted til gal tid - kunne fått virkelig kjedelige konsekvenser.
Jeg blei rett og slett litt psyka ut av hele turen jeg. At Midtre Ringstinden seiret var også en liten nedtur, men bare en svært liten en. Jeg har snudd mang en gang i fjellet før jeg, og kommer sikkert til å snu mange ganger til.
Men en ting er sikkert - hadde f.eks. raset som feide over normalruta og utfor stupet gått tidligere, før vi kom så langt, hadde jeg nok aldri gått opp der...

[Svein]

Er det de store snømengdene i fjellet (vest) som gir ras på uvanlige steder, eller er dette normalt? Forøvrig en turrapport som minner oss på at vi er veeeeldig små når vi ferdes i bratt lende der Kong Vinter fortsatt regjerer...

[Gjest Anonymous]

Svein: Det er mye snø og så virket det som om det har kommet relativt mye tung nysnø i høyden nylig. Med varmen som satte inn på lørdag og i går virket det som om svært mye av dette ville ned på en gang.

Det raset som gikk ved stryng sommerskisenter på lørdag som sperret veien en god stund var angivelig også et slikt digert våtsnøskred og ingen skavel som brakk e.l.

[Roger]

Er det de store snømengdene i fjellet (vest) som gir ras på uvanlige steder, eller er dette normalt? Forøvrig en turrapport som minner oss på at vi er veeeeldig små når vi ferdes i bratt lende der Kong Vinter fortsatt regjerer...

Det må vel være de store snømengdene som har "skylden" for dette. Men det er vel ikke helt uvanlig at det går ras i disse bratte fjellsidene.

Artig turrapport med noe uvanlige bilder. Skal si dere er aktive om dagen. Ble det noe tur på Store Hestbrepigg på fredag da?

Hva tror du om skiføret i Hurrungane/Sognefjellet fremover Morten?

Roger

[morten]

Hva tror du om skiføret i Hurrungane/Sognefjellet fremover Morten?

Roger

Sikkert kjempebra! Sognefjellet så vi med selvsyn på lørdag. Der er det helt konge. Rinstindane går sikkert, men er litt usikker på hvor lenge det tar før det blir vel mye sprekker i snøfeltene.

Hvis været blir det riktige igjen vil nok snøen sette seg nokså raskt. Tror nok denne helga var spesiell i så måte.

[Nils]

Nydelige bilder Morten! Det er jo ras å se nesten overalt i fjellsidene. Skjønner godt at dere sikkert ble litt vel varme i trøya og skjelvne om hjerterota når rasene kommer som perler på en snor der hvor dere nettopp har gått og skulle gå tilbake. Kan fort bli stiv i nakken av all den nervøse tittingen opp fjellsidene.

Veldig som forholdene kan variere i fjellet. Ganske mye mer snø, og ikke minst mye mer ustabile snømasser enn jeg husker det fra midt i mai 2000. Men som du sier, denne helgen var nok litt spesiell ja. Det må bare få rast fra seg, og dere var der når det holdt på.

Passeringen oppunder midtre Ringstind så spesielt spennende ut! Med det raset som allerede hadde gått og fortsatt hang skavlene igjen øverst oppe... Fjellsiden der er bratt, og hadde mer snø løsnet der så hadde det fått en solid fart. Ikke rart dere var engstelige når dere passerte forbi der.

[Julia]

Det er jo ras å se nesten overalt i fjellsidene.

Ja, det raste muntert ned fra Dyrhaugsryggen (hele passasjen opp mot Ringsbreen var så å si dekked av skredtunger da vi skulle tilbake), det raste fra både Austre og Midtre Ringstind, det raste fra Stølsmaradalstind, det raste fra Nørdre Midtmaradalstinden og det raste også i fjellsiden under Lauvnostinden. Vi var omringet av ras på alle kanter . Jeg har aldri opplevd liknende før!

[Agnar]

Egentlig har ikkje mengda av ras noko å gjere med at det fortsatt er mykje snø, men det er den seine våren. I fjella rundt Ringsdalen låg det ca 20 cm ganske fersk nysnø, under var det eit eldre lag med litt roten skare. I solsteiken ut på dagen i går vart denne snøen skikkeleg blaut, og tok til å rase ut. Til vanleg kjem denne perioden med ras fleire veker tidlegare.

Vi var nok heldige at skyene holdt sola tilbake til vi hadde passert det verste området i går, sjølv om vi vart litt skremt av det første raset som Morten skreiv om.

Følte meg ganske trygg då vi gjekk tilbake, fordi sola forsvant på Dyrhaugsryggen då vi var på vei ned breen. Vi merka det godt oppe i Ringsskardet, at med ein gang skyggen kom, så blei snøen fort ganske hard.

Etter som vi ikkje kom i nærkontakt med rasa, så hadde vi ein veldig fin tur, men ein må naturlegvis ha respekt for naturkreftene og bruke sunn fornuft.

Meir om rasfaren: www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/4801344.html

www.bt.no/lokalt/sf/article374667

[oyvindbr]

Virkelig flott bilde av utsikten mot Store Midtmaradalstind fra Østre Ringstind!

Snøforholda må ha forandra seg endel den siste uka med tanke på rasa. Interessant og litt skremmende å lese om det. Har ofte stått på Stølsmaradalstind og observert ras i rennene mot Stølsmaradalen på våren. Var tydeligvis samme type ras som kom ned rennene fra Dyrhaugsryggen. Bra dere ikke var på feil sted til feil tid! Men turen må ha vært ganske så fin ellers

Østre Ringstind er nok artig å bestige, minner endel om Midtre Ringstind vil jeg tro, sannsynligvis brattere. Jeg kribler etter å komme til Jotunheimen igjen!

[Agnar]

Det var litt feil i linkane eg hadde lagt inn, men no skal dei funke.