Biter kulda mer på østlandet/lavlandet?

[Lunder]

Canada og USA har har utviklet hver sin skala for hvor varmt det føles for en person i en gitt temperatur og luftfuktighet, henholdsvis Humidex og Heat Index. Disse går ikke lavere enn ca. 20 grader Celsius, for ved lavere temperaturer er den opplevde og virkelige temperaturen for lik.

Grafen over her viser at den termiske konduktiviteten (varmeledningsevnen) til luft med en gitt relativ luftfuktighet blir den samme ved lavere temperaturer. Dette skulle tilsi at det ikke er noen merkbar forskjell på opplevd og virkelig temperatur ved lave temperaturer, enten du er ved kysten eller i innlandet.

[Tiur3]

Canada og USA har har utviklet hver sin skala for hvor varmt det føles for en person i en gitt temperatur og luftfuktighet, henholdsvis Humidex og Heat Index. Disse går ikke lavere enn ca. 20 grader Celsius, for ved lavere temperaturer er den opplevde og virkelige temperaturen for lik.

Grafen over her viser at den termiske konduktiviteten (varmeledningsevnen) til luft med en gitt relativ luftfuktighet blir den samme ved lavere temperaturer. Dette skulle tilsi at det ikke er noen merkbar forskjell på opplevd og virkelig temperatur ved lave temperaturer, enten du er ved kysten eller i innlandet.

Tull! Grafen viser, at kurven ikke snur før ved ca. -55 grader celsius! De fleste vet, at ved lav temperatur, binder molekylene mindre fuktighet, enn ved varm luft. Samme gjelder RF i eks. trematerialer. Men det finnes fuktighet, selv om den minskes gradvis desto lavere temperaturen er! Og så langt jeg vet, er det ikke forsket på hva dette har å si for hva som er, "følt kulde", på linje med økt vind og ved samme luftfuktighet. Derfor blir det også mye synsing, fra oss! Min erfarig og mening er, at det er betydelig forskjell.

Jeg har forflyttet meg mange ganger, til to områder med samme temperaturer og begge steder med svak trekk og likevell har fuktig miljø, vært mye værre. Behøver ikke forflytte seg mer enn en til to kilomerter, for å kjenne forskjellen. Jeg har opplevd -44 grader, utenfor New Fondland, i bauen på en lastebåt (speidet etter isfjell) og det var ille! (Spessielt da manskapet og jeg ikke hadde vinterbekledning. Var omdirigert). Ville absolutt foretruket 44 grader i innlandet, uten fersvann i nærheten. Selv islagt vann/elv, påvirker "følt temp", etter min mening. Men dette kan jo være psyksik, ikke vet jeg.

Men et annet moment er, at i mange tilfeller så er "kuldehøl" (i lavlandet), alltid i nærheten av vann. Og tempen har en tendens til å være betydelig levere. Så det kan være flere "ting" her, som ikke er forsket på.

[Lunder]

Tull? Grafen går ikke lavere enn til 0 grader Celsius, så skjønner ikke hvor du får -55 fra. Og jo, det er forsket på følt kulde, som jeg skrev over her. Heat Index og Humidex er to skalaer som er et resultat av denne forskningen.

Stiller meg litt tvilende til -44 grader på havet utenfor Newfoundland, det må i så fall være effektiv temperatur.

Grunnen til at kuldehøl alltid er nært vann kan være fordi vann gjerne ligger på det laveste punktet i terrenget, og det er da her den kalde lufta synker.

[REs]

Jeg hadde en gang en vinter helt sør i Passvik som vakt på grensa til Russland. Fra treriksrøysa Norge - Finnland - Russland.

Vi hadde en periode med 40 - 42 kalde og da hadde stort sett alt av fuktighet som var i lufta frosset til is på greinene på trærne. Da gikk det sport i å gå ut i bar overkropp om morgenen for å slå lens. Vi visste at russerene stod i utkikkstårnet sitt på andre sida og så på oss. De hadde gått ute og patruljert demningen i enden av passvikelva i flere timer før de klatret opp i OPen sin som også var uten varme.

Provokasjon eller ikke, vi stod der og dampet i kulda og det gikk faktisk ganske mange minutter før vi begynte å merke kulda.

Her i Stavangerområdet er det så høy luftfuktighet at -10 ville være ''døden'' hvis vi gjorde det samme.Og så blåser det jo stort sett alltid her.(Hvis det nå er luftfuktigheten som betyr noe da, eller ksnskje det bare er meg som har blitt en ''frostmakk'' i løpet av de årene som har gått siden Passvik.)

http://77.106.164.69/vind.htm

http://metlex.met.no...Følt_temperatur

[peik]

Stiller meg litt tvilende til -44 grader på havet utenfor Newfoundland, det må i så fall være

Det gjør jeg og. Bodde ett år på Newfoundland, og temperaturen falt aldri under -15 (Avalon Peninsula). Ute på havet blir det i hvert fall ikke så kaldt. Dessuten er det ikke drivende isfjell vinterstid langs kysten. Isfjellene løsner på vårparten mellom Grønland og Baffin Island sent på våren og driver sørover mot Newfoundland.

Temperaturrekord i Newfoundlands nordligste by er -32,8. Ute på havet blir det selvfølgelig ikke så kaldt.

http://en.wikipedia.org/wiki/St._Anthony,_Newfoundland_and_Labrador

-44 må være med såkalt wind chill som de gjerne oppgir i Amerika.

[stormåsen]

Jeg har opplevd -44 grader, utenfor New Fondland, i bauen på en lastebåt (speidet etter isfjell) og det var ille! (Spessielt da manskapet og jeg ikke hadde vinterbekledning. Var omdirigert).

-44 utenfor New Foundland som utkikk på baugen av en lastebåt hvor du ikke var mannskap? Jada-sikkert..... Smakt på juleakevitten?

[Tiur3]

Tull? Grafen går ikke lavere enn til 0 grader Celsius, så skjønner ikke hvor du får -55 fra. Og jo, det er forsket på følt kulde, som jeg skrev over her. Heat Index og Humidex er to skalaer som er et resultat av denne forskningen.

Stiller meg litt tvilende til -44 grader på havet utenfor Newfoundland, det må i så fall være effektiv temperatur.

Grunnen til at kuldehøl alltid er nært vann kan være fordi vann gjerne ligger på det laveste punktet i terrenget, og det er da her den kalde lufta synker.

Har nok missforstått grafen din, så vel ikke nøye nok på deg og trodde gradene var minusgrader.

Vet ikke helt hva og hvordan de har fått resultatene, til denne grafen, så den sier ikke meg mye.

Det viste gradestokkene, på bruvingene. De er nok noe mer nøyaktig, enn de en kjøper i butikken. Så det stoler jeg på. Om du og andre tror på det, er opp til dere. Og vi hadde problemer med ising på hele båten.

[Tiur3]

Det gjør jeg og. Bodde ett år på Newfoundland, og temperaturen falt aldri under -15 (Avalon Peninsula). Ute på havet blir det i hvert fall ikke så kaldt. Dessuten er det ikke drivende isfjell vinterstid langs kysten. Isfjellene løsner på vårparten mellom Grønland og Baffin Island sent på våren og driver sørover mot Newfoundland.

Temperaturrekord i Newfoundlands nordligste by er -32,8. Ute på havet blir det selvfølgelig ikke så kaldt.

http://en.wikipedia.org/wiki/St._Anthony,_Newfoundland_and_Labrador

-44 må være med såkalt wind chill som de gjerne oppgir i Amerika.

Det gjør jeg og. Bodde ett år på Newfoundland, og temperaturen falt aldri under -15 (Avalon Peninsula). Ute på havet blir det i hvert fall ikke så kaldt. Dessuten er det ikke drivende isfjell vinterstid langs kysten. Isfjellene løsner på vårparten mellom Grønland og Baffin Island sent på våren og driver sørover mot Newfoundland.

Temperaturrekord i Newfoundlands nordligste by er -32,8. Ute på havet blir det selvfølgelig ikke så kaldt.

http://en.wikipedia.org/wiki/St._Anthony,_Newfoundland_and_Labrador

-44 må være med såkalt wind chill som de gjerne oppgir i Amerika.

Båten var da ikke, PÅ New Fondland! Så temperaturen på land er da lite interessant. Jeg skrev "utenfor New Fondland", uten å anngi dette mer pressist. Og jeg har hverken seilingsruten, eller koordinatene. Men jeg kan fortelle, at båten var MS Haukefjell og vi seilte fra Nord Europa (muligens Hull, i England) og skulle til Montreal. Tidspunktet var sansynlig vinterhalvåret 1968/1969. Hvor mange "dagsreiser vi var fra Montereal, da vi hadde den høyeste tempen husker jeg ikke. Og på grunn av "frostrøyk" og dårlig sikt (omtrent som tåke) måtte vi også "gå" med redusert fart i en 2 - 3 døgn. Selv reservetåkeluren, som var steam-bassert iset til. Jeg var selv oppe i masta og hugget vekk isen, da andre av mannskapet ikke ville, eller tørte.

Du har rett i en ting og det er at isfjellene løsner på ettervinteren/vårparten. Vi var omtrent i samme område, som Titanic gikk ned. Jeg husker ikke hvilken måned dette var. Og faren for isfjell var nok ikke overhengende. Men befalet ombord tok ikke sjansen, da det hadde vært en mild periode i forkant, så vi hadde 3 lyskastere i bruk. En i bauen, som utkikken svipet med. Og så hadde vi 2 store på bruvingene, som styrmann benyttet.

I denne ekstreme situasjonen ble det satt inn en ekstra mann på vakta. En til rors, en på utkikk og en som vekslet mellom forannevnte possisjoner og messa, for å få litt varme i seg.

Du har vel ikke hørt om båter som "iser ned" heller, du da! Det ble til og med diskutert om vår fare for nedising, enda denne stykkgodsbåten var på nesten 6 tusen tonn. Vår ising, spessielt på ovebyggning, master, bommer og lukekrarmer, skyltes ikke sjøsprøyt. Men forstrøyk! Og det har en sjelden på et åpent hav, hvis det ikke er veldig lave temperaturer. Mindre båter, som fisker i norlige farvann, på vinterhalvåret er plaget av dette. Og mange båter har forlist grunnet ising. Og dette skjer gjerne ved meget lave temperaturer. Men de har problem med både sjøsprøyt (mindre og lavere båter) og frostrøyk.

Grunn til at jeg husker dette så godt, er som tidligere nevnt, jeg og de andre som var dekksmannskap frøs jæve.. og temperaturen var ekstrem! Om dere tror på dette, er opp til dere.

Våre gradestokker var nok nøyaktig og begge viste samme temp. På den tiden, var også alle noske båter med på å rapporterte daglig om vær, vind og temp tilbake til Norge. Dette ble brukt av værvarslingen. Det var ikke sattelitter på den tiden, men båter. Så bl.a. gradestokkene var viktige.

[Tiur3]

-44 utenfor New Foundland som utkikk på baugen av en lastebåt hvor du ikke var mannskap? Jada-sikkert..... Smakt på juleakevitten?

Sitat: "....hvor jeg ikke var mannskap"! Hvor har du det fra? Jeg var en av dekksmanskapet!

[Tiur3]

Virker som om dere som protesterer mest, ikke har opplevd betydelig forskjell i "følt" kulde, bare ved å forflytte seg en til noen kilomerer, på samme dag og tid på dagen. Hvis dere ikke har det, så har dere få referanser. Bare mangelfulle teorier. Dette er det ikke forsket på! Viser bl.a. til nedenforstående.

http://metlex.met.no/wiki/F%C3%B8lt_temperatur Har sakset et avsnitt fra linken over, se under.

Sitat: "Er det ispartikler eller tåkedråper i lufta, vil disse kunne smelte eller fordampe ved kontakt med hud og klær og ta varme fra kroppen. Det er uklart om det kan finnes andre mekanismer som gjør at luftfuktigheten kan påvirke avkjølingen av kroppen ved lave temperaturer."

Det ikke forsket på "andre mekanismer" og hvilken betydning disse har, for "følt" temp. Og selv om luftmolekylene inneholder stading mindre vann, desto kaldere det blir. Er det fremdeles noe fukt i luften, selv om den blir minimal. Og det også andre forhold, som dere ikke tar hensyn til og det er bl.a. "ispartikkler" og "tåkedråper", de blander seg med luftmolekyklene og trenger ikke inn i luftmolekylene. (Kall dette heller mer eller mindre frostrøyk) Dette kan ha ennå større betydning.

Som et eksempel kan jeg nevne, at jeg i noen år pendlet regelmessig (minst en gang i uken), til Drammen, fra mitt hjemsted. Hjemstedet ligger ca. 1,5 mil fra Drammen, med 200 meter o.h. Hjemstedet var relativt kaldt på vinteren. Men jeg kan nevne, at når det bare var eks. -15 på hjemstedet og føltes ok., men når jeg/vi kom til Drammen og det var en 5 - 6 minusgrader der, var det bitende kaldt. Og det etter en busstur på 25 min. Og når vi komme tilbake til hjemstedet, var som å komme til våren. Hvorfor? Mange slike eksempeler.

[stormåsen]

Sitat: "....hvor jeg ikke var mannskap"! Hvor har du det fra? Jeg var en av dekksmanskapet!

Spessielt da manskapet og jeg ikke hadde vinterbekledning

Og skrivemåten/uttryksmåten din ("befalet", "Jeg var en av dekksmanskapet", "reservetåkeluren" gjør at jeg ikke helt tror på historien din.

[halvorep]

Støtter teorien, har vært ute i 25- i telemark og 41- ved finse, merket det nesten ikke. Men kommer man til innlandet som Oslo eller Lillehammer så merker man det.

Kanskje fordi man kler seg annerledes i Olso enn på Finse og i Telemark?

[Tiur3]

Og skrivemåten/uttryksmåten din ("befalet", "Jeg var en av dekksmanskapet", "reservetåkeluren" gjør at jeg ikke helt tror på historien din.

Ser at det var uheldig, å skrive det på den måten. Da forstår jeg kommentaren din bedre. Men jeg var en av mannskapet. Båten var en "leikebåt" (Great Lakes) på sommeren og skulle gått på Sydeuropa - Søramerika, om vinteren. Derfor hadde vi ikke, bra med vinterbekledning. Men, vi ble ommdirigert.

Så du betviler at vi hadde både en elektrisk tåkelur og en annen som sjelden ble brukt og som ble drevet av stim! Den tåkeluren var bygd med tanke på ising og at stimen ville holde åpningen åpen. For øvrig så tror jeg det var eneste båt, av de 5 jeg har vært på, som hadde dette systemet. Hvor vanlig det var, vet jeg ikke.

Det går sikkert ann å bevise dette, hvis jeg gidder. Det finnes sikkert data på båten og jeg mener den var ca. 6 - 8 år gammel da jeg var ombord der. Rederient var Olsen & Uglestad. Så enten via nettet, eller vis rederiet, kan det være mulig å fremskaffe data på den båten, som var sjøsatt ca. 1961. Men, tro hva du vil.

[Tiur3]

Kanskje fordi man kler seg annerledes i Olso enn på Finse og i Telemark?

Og hva hvis en forflytter seg noen kilometer, med de samme klærne, i løpet av 20 - 30 minutter da? Og det samme gjenter seg, gang etter gang? Har du forklaring på det da?

[halvorep]

Jeg er fullstendig klar over at vind og fukt har betydning for følt temperatur, men jeg kler meg annerledes på Finse enn i Oslo og det fører til at jeg føler forskjell på samme temperatur. Ikke at det er forklaringen for alle, men jeg vil annta at folk flest som ferdes på Finse kler seg annerledes enn i Olso.

[stormåsen]

Betviler da ikke på noe vis at Haukefjell fantes; bygd ved Howaldswerke i 1962 for Olsen&Ugelstad, ca 5500DWT, midtskipsbåt med bommer.

Klassisk liten stykkgodsbåt.

[peik]

Båten var da ikke, PÅ New Fondland! Så temperaturen på land er da lite interessant. Jeg skrev "utenfor New Fondland", uten å anngi dette presist

Du har vel ikke hørt om båter som "iser ned" heller, du da! Det ble til og med diskutert om vår fare for nedising, enda denne stykkgodsbåten var på nesten 6 tusen tonn.

Grunn til at jeg husker dette så godt, er som tidligere nevnt, jeg og de andre som var dekksmannskap frøs jæve.. og temperaturen var ekstrem! Om dere tror på dette, er opp til dere.

Jeg har vel aldri trodd at båten var på land, men det er jo slik vinterstid at det er varmere ut på sjøen enn ved kysten og betydelig kaldere i innlandet. Når det er -30 på Hovden er det gjerne +5 i Nordsjøen. Og joda, jeg har vært mannskap og opplevd ising i Norskehavet og vært opp til 72,5 grader nord vinterstid, dvs et godt stykke nord for Hammerfest. Når man et på sjøen og det blåser fryser man jævlig uansett om det er 0 eller -44.