Hvorfor heter en bre i Øst-Jotunheimen nå "-brean"

[Gjest Anonymous]

Hei,

regner med at dette skyldes lokale uttaleforhold i Valdres/Gudbrandsdalen. Spørsmålet er hvorfor f.eks. Svellnosbrean skrives på denne måten. Er det flertallsending, uttale eller noe annet? Noen som vet?

[Alek]

Det er rett og slett Gudbrandsdalsdialekt. Ikke flertallsending. I Valdres heter det bre som andre steder. Stusset selv ved dette da navnendringene kom på de nyere kartene, helt til jeg snakket med en Lomsværing på HestbreApigg platået.

[Gjest Anonymous]

Det er helt forkastelig at sekundærnavn må få de merkeligste endinger alt etter hvordan lokale uttaler ord. De burde holdt seg til skriftspråket i kartverket.

[Svein]

Det er helt forkastelig at sekundærnavn må få de merkeligste endinger alt etter hvordan lokale uttaler ord. De burde holdt seg til skriftspråket i kartverket.

Sjogholtinden.... Eller Snøholstinden som du kanskje da sier Espen

[Gjest Anonymous]

Sjog er såvidt jeg vet et nynorsk ord. Sjogholstind klinger i alle fall bedre enn Snøholstind. Dessuten tør jeg påstå at det er langt fler fra Lom enn Valdres i denne delen av Jotunheimen.

Det jeg mente er at det blir så komisk når kartverket, og turguideforfattere som hermer, SKRIVER den dialektiske uttalen på vanlige ord. Ja, kanskje det uttales brean i Lom, men ingen, selv i Lom, ville finne på å skrive det. Fordi det er galt. Alle endinger som -tind, -bre, -elva osv burde være norske ord, ikke muntlig fjas.

Takk i alle fall Gud for at Mjølkedalsbreen, Skogadalsbreen og Uranosbreen er spart.

[Svein]

Sjog er såvidt jeg vet et nynorsk ord. Sjogholstind klinger i alle fall bedre enn Snøholstind.

Ja, men det betyr visst ikke snø...

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=sjog&ordbok=nynorsk&s=n&alfabet=n&renset=j

Helt enig i at Sjoghol- klinger bedre.. Var vel en diskusjon tidligere om dette navnet, ser at sjog betyr "sjog n1 sjogande, susande lyd; brus, sus s-et av ein foss".... Har ikke vært der selv, så jeg vet ikke hvor relevant det er...

[Gjest Anonymous]

Hva da med alle fjellene med samiske navn i Troms og omegn? Ikke mange som skriver/snakker samisk i Troms, skal kartverket endre navn på disse slik at østlendinger skjønner hva de betyr?

[Gjest Anonymous]

Ja, selvfølgelig. Skjønner ikke hvorfor samiske navn blir brukt på norske kart.

[Gjest Anonymous]

Forresten morsomt med de breene som blir delt av kommunegrensen, skal det f.eks hete "Sandelvbreen/-brean"? Eller skal den kommunen med størst areal av breen få "tilslaget"? Eller skal breen hete "Sandelvbrean" når man beveger seg på den i Lom, og "Sandelvbreen" utenfor? Syns det er en helt latterlig politikk.

[pjacklam]

Det er helt forkastelig at sekundærnavn må få de merkeligste endinger alt etter hvordan lokale uttaler ord. De burde holdt seg til skriftspråket i kartverket.

Burde du ikke rette den anbefalingen til dem som har laget navneloven fremfor dem som forvalter den?

[Gjest Anonymous]

Du har sikkert helt rett pjacklam, jeg kjenner bare ikke til byråkratien her.

At det ikke finnes norske navn på enkelte topper/breer, gir ingen grunn til å sette samiske navn på dem. Kunne like gjerne gitt dem svenske navn da.

[Alek]

Synes det er kjempefint at navnene er tro mot den dialektuttalen som er i kommunene. Navn er en vitenskap og gjør fjellinteressen (iallfall min) mere interessant. Det betyr selvsagt ikke at jeg slavisk uttaler alt som står skrevet på kartene. Det er jo en smule komisk å høre på folk som ikke er fra gudbrandsdalen si brean. Man må jo huske på at en Gudbrandsdøl vil si brean om hvilken som helst bre rundt om i landet. Så for oss andre ikke Gudbrandsdøler vil det uansett være bre. Når det gjelder enkeltnavn på topper og lignende burde det bli noe annet da det ofte ikke finnes tilsvarende navn andre steder. Men her har mange innarbeidet navn fra eldre kart som de har vanskeligheter med å legge fra seg.

[Gjest Anonymous]

Det er jo ikke bare eldre kart, forutinntatte Alek, det er eldre litteratur også.

[Alek]

Mye av navnene i eldre litteratur er basert på datidens kart. I den virkelig gamle litteraturen tok man seg ofte enorme friheter pluss at det var en del misforståelser ute og gikk. Hvem ville i dag sagt Store Knutshullstind eller Snehullstind? Takk og lov for at det var navnendringer før i tiden også. Det var sikkert uenigheter den gangen og. Om ikke alle i vår generasjon synes noe om de nye navnene så vil de sikkert bli naturlige for kommende generasjon.

[Alek]

Til opplysning så begynte jeg begynte å gå i Jotunheimen da jeg var 12 (15 år siden), og allerede den gang syntes jeg det var merkelig at navnene langs Bygdin, Tyin og Valdres generelt ikke stemte med det som ble sagt i Valdres. Etter hvert som jeg ble mere kjent med Gudbrandsdalsdialekten så jeg at det samme var tilfelle der. Som Valdresing synes jeg det er provoserende når det er skiltet Hugakollen, Ryfoss osv. Og disse I endingene er jo helt på Trynet. Det er jo Sognemål. Heldigvis har kartverket fått bukt med det problemet. Espen: er redd du får sjokk og går i koma den dagen du leser Nørre Kælvehølotinden på et kart

[Gjest Anonymous]

Jeg håber Nordre Kalvehullstind får beholde sitt navn, uten at radikale, lokale navnesaddister får ødelegge det. Alek, du er den første valdris jeg har hørt om som går i fjellet . Hadde vært bedre om kartverket lot oslofolk, de som faktisk er i fjellet - til fots i stedet for på snøscooter, få bestemme navnene

PS! Hovedpoenget er at jeg ville synes det var sørgelig om de evt. etterkommerne mine i fjellet lærer andre navn enn de jeg lærte som liten

[Magnus S]

Man må jo huske på at en Gudbrandsdøl vil si brean om hvilken som helst bre rundt om i landet.

Jeg er selv fra Gudbrandsdalen og har hørt mye fjellsnakk fra forskjellige gudbrandsdøler - men har til gode å høre at noen sier "brean". Så er det sagt! Selv om det nok kan forekomme langt nord i Ottadalen.

Jeg er likevel helt enig med dere som forsvarer navn som "Sjogholstind" som faktisk har en bred lokal forankring. Her blir forsøkene på oversetting direkte latterlige. Et annet godt eksempel er jo "Smiubæljin" i Rondane. Smiubelgen(e) klinger håpløst dårlig

[Gjest Anonymous]

Jeg er selv fra Gudbrandsdalen og har hørt mye fjellsnakk fra forskjellige gudbrandsdøler - men har til gode å høre at noen sier "brean". Så er det sagt! Selv om det nok kan forekomme langt nord i Ottadalen.

Jeg er likevel helt enig med dere som forsvarer navn som "Sjogholstind" som faktisk har en bred lokal forankring. Her blir forsøkene på oversetting direkte latterlige. Et annet godt eksempel er jo "Smiubæljin" i Rondane. Smiubelgen(e) klinger håpløst dårlig

Ti poeng til Magnus S.

[Stuttjukken]

Bre eller brean.

Her er fleire: Fonna, fonni (Folgefonni), isen (mykje brukt nordaførr, som Svartisen, Blåmannsisen, Frostisen), jøkulen (Øksfjordjøkulen, Seilandsjøkulen), jiegna (eller noko sånt, på samisk), skavlen (Blåskavlen), osv.........

Stadsnamn som fjellnamn og andre er, er det svært mykje interessant i. Somme stadsnamn er normert etter skriftspråket (bokmål eller nynorsk), og andre er notert etter dialekta i området. Alle namn har si historie, og sitt særpreg, og slik må det vera. Eit godt døme på dialektprega namn, finn ein på Voss i Hordaland. Heller ikkje Voss slapp unna den danske påverknaden på stadsnamna, og dette finn ein att i gardsnamna, når dei er brukt som etternamn. Nokre døme på dette: Etternamnet er Skjoldli, men staden heiter Skylje, Skjerveggen/Skirveggi, Flage/

Flogo, Tvinde/Tvinno, Hole/Holo, Rio/Rjodo, Trå/Trodo (t.d. Kari Traa), osv............... Nokre "steinkast" frå Voss finn me Hardangerjøkulen, Øykjafonn, Jordalskavlen, Fresvikbreen, som døme på små og store brear.

Den språklege variasjonen som stadsnamna representerer gjev rikdom til det norske språket (bokmål, nynorsk, dialekt), og takk for det.

Helsing Stuttjukken.

[Alek]

Ottadalen eller Lom. Lomsværingen jeg stilte dette spørsmålet om brean sa det var sånn, i allefall i Lom. Kanskje han Juger? Virket som en grei og troverdig kar. Han mente at lenger sør i dalen endret dialekten til dels preg. Det finnes jo forskjeller mellom Lom og Vågå. Alle Valdres kommunene har for eksempel til dels store forskjeller på uttale på forskjellige ting. I Vang kan man finne på og si sol (med tynn l) og jord isteden for joL (med tjukk L) Det er jo da ikke unaturlig og anta at det er forskjeller også i den mye lengre Gudbrandsdalen. Hadde det vært breer i Rondane ville det helt sikkert hett bre.

Og en ting til, nesten alle jeg kjenner i Valdres liker å gå i fjellet. De har bare ikke samme behovet for og skrive på fjellforum som en del av oss andre har. For de interesserte er det faktisk en del valdresjenter i 20 åra som er toppsankere. En grunn til at mange sier at de ser så få bygdafolk i fjellet kan jo ha en sammenheng med det lave folketallet som er i dalførene. I valdres bikker vi snart under 18 000 mennesker. Hvis man antar at like mange (eller flere) prosentvis av disse går i fjellet som Oslo folk, er det ikke unaturlig at det blir flest Oslo folk i fjellet.

[morten]

Alek:

Av mine kolleger på jobben (ganske mange), er det få som er spesielt ivrige etter å gå i fjellet. Det samme var det i den forrige jobben og den før der.

Jeg er med i et sangkor med ganske mange medlemmer, selv om noen går en del i fjellet, gjelder det de færreste, i alle fall i større utstrekning.

Ingen av naboene våre er spesielt fjellinteresserte, selv om det er gildt med stølen og en eller to turer til fjells i løpet av året (da gjerne litt mer moderate fjellturer).

Jeg vet jo om en god del, først og fremst gjennom VTFL da, men... Det er jo strålende at det er så mange yngre og da.. Apropos det: Du var ikke en av de i taulaget fra Valdres vi traff på vei til Veobreahesten i juli i fjor. Dere var på vei til Veobreatinden og kom fra Voebreahesten?

[Alek]

Jeg er enig i at ting skal skrives på den lokale dialekten som råder i hver enkelt kommune. Men et spørsmål er. Dialekter endrer seg jo over tid. Før i tiden var det stor handel mellom valdres og sogn og vi var derfor mere preget av det. Den gang hadde vi i endinger. Nå har e endingen helt overtatt. Dermed er det jo naturlig at kartene har fulgt etter. Men det skal vist eksistere en og annen som bruker i endingen fortsatt. Kan dette være tilfelle med brean? At det rett og slett er en utdøende utale som mindretallet bruker i Lom VÅgå og Skjåk? Det hadde vært en ypperlig oppgave for Magnus S og funnet ut av.

[Alek]

Jo da da Morten jeg var en av dem som kom fra VeobreAhesten vi var 1 Skrautvøling 1 fagernesing 2 leiringer og 1 Syndvølling, så bygdafolk går så absoludt i fjellet.

Men ikke for og rakke ned på bønder, men det virker som mange av dem bryr seg mest om støl og gard. Det er særlig ungdom med foreldre der den ene er inflytter (sånn som var tilfelle med meg) som har mere vettuge interesser. Valdresungdom med vaskeekte bønder til foreldre bryr seg stort sett ikke om hva som skjer i verden. De vil helst mekke moped og bil. Kjøre snøskuter osv. Men at foreldrene har et annet yrke enn bare og være bonde virker også som en faktor. Det er selvsagt unntak. Men jeg tror uansett at neste generasjon valdresinger vil være mere opptatt av miljøet rundt seg.

[Gjest Anonymous]

"Den gang hadde vi i endinger. Nå har e endingen helt overtatt. Dermed er det jo naturlig at kartene har fulgt etter."

Er akkurat dette som er problemet, kartene burde ikke følge etter noenting. Navnene burde være statiske, ikke skiftes ut etter 15år i bruk. Er det noen som tjener på å endre navn for derpå å komme med nye utgaver?

[Nils]

Er akkurat dette som er problemet, kartene burde ikke følge etter noenting. Navnene burde være statiske, ikke skiftes ut etter 15år i bruk. Er det noen som tjener på å endre navn for derpå å komme med nye utgaver?

Kanskje de som selger kartene tjener på å stadig komme med navneendringer, for da "må" folk kjøpe den nye utgaven for å ha det mest oppdaterte kartet? Akkurat som med mobiler og pc-utstyr...

Nei, jeg er litt enig med deg Espen. Synes det er fryktelig forvirrende og irriterende at godt innarbeida navn plutselig endrer seg. Nå når jeg var blitt vant til Eggi, heter det plutselig Eggen. Når man får vent seg til det navnet (noe som vil ta tid ), endres det sikkert tilbake til Eggi.

Alek, du er den første valdris jeg har hørt om som går i fjellet .

Du har Olav Skattebu også da, Espen.

Jeg er selv halvparten valdresing. Faren min vokste opp i Rogne, Øystre Slidre. Ingen av mine slektninger har brukt fjellet på den måten jeg gjør, bortsett fra faren min som har vært med meg på en del topper. Når de var i fjellet, var det på stølen. Onkelen min, som fortsatt bor der, har riktignok vært på "Bitihødn", som han sier, men det stopper der. Han sier også Valdresflye.