Turgal med Diabetes

[gjranhansen]

Hei! Er en gutt på 16 år som er TURGAL til det ytterste!!! Er dermed ikke så veldig erfarn, og det gjør det ikke noe bedre å ha diabetes. For fire år siden fikk jeg Diabetes, i dagliglivet er ikke dette en byrde, men må tas med litt ekstra "omhu". Når det kommer til tur så er ikke det her noen byrde. Det eneste jeg sliter med er mat på tur. Jeg har lest på andre innlegg at personer tar med seg et par havergrynsposer og en pakke real turmat. For meg er ikke dette holdbart i det hele tatt. Så, nå kommer det jeg lurer på; er det noen med Diabetes 1 eller 2, som er flink til å pakke mat og har god erfaring med dette.

(kan regne med 1-2 følinger(lavt blodsukker) per dag)

Takk for svar

[REJOHN]

Jeg har (heldigvis) ikke diabetes selv, men har vært på tur med folk om har både type 1 og 2.

Det jeg blir fortalt, er at de har tatt turlivet med diabetes i små steg. Slik jeg har forstått det, så har de jeg kjenner til hatt "stålkontroll" på blodsukkeret før de tok fleredagers turer.

De begynte derfor med kortere turer inn til hytter for å få erfaring med hvordan de reagerte.

[martin.m]

Hei gjoera.

Jeg har diabetes i nær familie. Jeg har ingen eksakte tips om mat da vedkommende ikke deler min friluftsinteresse. Det er jo en del individuelle forskjeller her, hvordan man er justert i forhold til bruk av medikamenter, doseringer, alder, grunntrening o.s.v. Prøv å holde kostholdet i samme gate som du spiser til hverdags, dersom du fisker så er jo det super mat. På tur vil du trenge omlag 3500-5000 kcal. per dag.

Jeg vil tro du vil finne en del nyttig info her, om bl.a. trening, kosthold, fysisk aktivitet:

http://helsenorge.no/Sykdomogbehandling/Sider/Diabetes-og-fysisk-aktivitet/Om-fysisk-aktivitet-ved-diabetes.aspx

[Steinar M]

Som Rejohn skriver her er det BLODSUKKERmålinger som må til for at du skal begynne å planlegge turer av litt lengde med en diabetes type 1 som jeg går ut fra om du har.

Du skriver ikke om du bruker insulinpumpe eller penn, dette har også litt betydning for matpakkingen. Men som diabetiker MÅ

du bære litt tyngre sekk enn ikke diabetikere og de ekstra kiloene sekken veier skal da være næringsrik mat. Du bør også sørge for å ha med deg druesukker.

Inntil du lærer hvordan kroppen din reagerer på hard fysisk aktivitet vil jeg på det sterkeste anbefale å ikke legge ut på turer alene.

Er du flink til å måle blodsukker, og har med deg et apperat på tur vil det lettere la seg gjøre å leve ut friluftsinteressen.

Videre forstår jeg deg som at du aksepterer en eller to hypoer per dag, dette vil jeg på det sterkeste fraråde ute i fjellheimen, eller i skogen. Tersklen for å gjøre feil øker jo etter hvor sliten en er, og uten

at jeg kan finne dokumentasjon på om dette skyldes lavere blodsukker dvs <4mmol/l eller om det skyldes søvnmangel. Uansett som diabetiker skal du IKKE ha hypoglykemier når du er ute på tur, da er hyperglykemi faktisk å anbefale da denne ikke får så store følger om du går i f.eks fjellet enn det hypo gjør.

Så mitt råd er: pakk med deg bra med mat, bananer, grovt brød, kvikk lunch, proteinrikt pålegg (f.eks tunfisk) og lag en liten pose med havregryn, nøtter, rosiner osv du har som knask.

Videre MÅ blodsukkerapperat være med, du MÅ måle og jeg anbefaler på det sterkeste å ikke legge ut på strabasiøse ferder alene. En turkamerat er absolutt en forsikring for deg, dine venner og familie.

Videre ville jeg tatt opp disse tankene med fastlegen, evt endokrinologen din, da de er rette personer å spørre om slikt, og kanskje be om en henvisning til en ernæringsfysiolog. Diabetesen skal ikke ødelegge friluftsinteressen din, men du må ta litt mere forbehold enn personer uten en slik kronisk sykdom

[gjranhansen]

Som Rejohn skriver her er det BLODSUKKERmålinger som må til for at du skal begynne å planlegge turer av litt lengde med en diabetes type 1 som jeg går ut fra om du har.

Du skriver ikke om du bruker insulinpumpe eller penn, dette har også litt betydning for matpakkingen. Men som diabetiker MÅ

du bære litt tyngre sekk enn ikke diabetikere og de ekstra kiloene sekken veier skal da være næringsrik mat. Du bør også sørge for å ha med deg druesukker.

Inntil du lærer hvordan kroppen din reagerer på hard fysisk aktivitet vil jeg på det sterkeste anbefale å ikke legge ut på turer alene.

Er du flink til å måle blodsukker, og har med deg et apperat på tur vil det lettere la seg gjøre å leve ut friluftsinteressen.

Videre forstår jeg deg som at du aksepterer en eller to hypoer per dag, dette vil jeg på det sterkeste fraråde ute i fjellheimen, eller i skogen. Tersklen for å gjøre feil øker jo etter hvor sliten en er, og uten

at jeg kan finne dokumentasjon på om dette skyldes lavere blodsukker dvs <4mmol/l eller om det skyldes søvnmangel. Uansett som diabetiker skal du IKKE ha hypoglykemier når du er ute på tur, da er hyperglykemi faktisk å anbefale da denne ikke får så store følger om du går i f.eks fjellet enn det hypo gjør.

Så mitt råd er: pakk med deg bra med mat, bananer, grovt brød, kvikk lunch, proteinrikt pålegg (f.eks tunfisk) og lag en liten pose med havregryn, nøtter, rosiner osv du har som knask.

Videre MÅ blodsukkerapperat være med, du MÅ måle og jeg anbefaler på det sterkeste å ikke legge ut på strabasiøse ferder alene. En turkamerat er absolutt en forsikring for deg, dine venner og familie.

Videre ville jeg tatt opp disse tankene med fastlegen, evt endokrinologen din, da de er rette personer å spørre om slikt, og kanskje be om en henvisning til en ernæringsfysiolog. Diabetesen skal ikke ødelegge friluftsinteressen din, men du må ta litt mere forbehold enn personer uten en slik kronisk sykdom

Hei takk for et bra svar. Ser at du kan dette på måten du skriver dette på. Bare noen få ting jeg vil kommentere. Bruker pennog har ikke "stålkontroll" på blodsukkeret med en HBNC på 8,9. Med andre ord ligger jeg stort sett rundt 10 mmol. Jeg har veldig lite problemer med hypo, både lavt og høyt. Vil også informere om at jeg kjenner når jeg får følinger både på dag og natt(våkner av det), får også "tørrsmak" i munnen hvis høyt blodsukker. Vil også si at når jeg skriver 1-2 følinger per dag tar jeg forbehold med en sikkerhetsmargin. Når du nevner ernæringsfysiolog har jeg prøvd dette, men det hjalp ikke noe særlig.

[Skaaningen]

Hei,

min kone har T1 diabetes, og i samband med graviditet gjorde vi en meget grundig gjennomgang av hva som skal til før å 'få det å virke':

1. Du må lære deg å regulere morgen/langsomvirkende insulin jamført med hurtigvirkende. Kona justerer begge mengdene på turdager. Dersom hun ikke vet om at det blir en turdag, så blir det garantert litt høyt/lavt blodsukker. Snakk med diabeteslegen din her.

2. For å finne ut hva som virker, så har hun ført loggbok - detaljert. Da kan du se hva som virker for akkurat deg. Du trenger notater fra flere uker for å kunne se mønster godt nokk. Uten dette så ser vi ting vi tror er mønster, men som er slumpen. Dette er en innebygget menneskelig egenskap; hjernene våre er konstruert før å finne mønster - æven om det ikke finnes mønster.

Konkrete saker vi har lært oss er:

* Tider mellom spising er viktig, faktisk ofte viktigere enn akkurat hva man spiser. Det blir krøll hver gang vi tukler med mellomrommene mellom spising.

* Jevnlig påfyll ved sterk fysisk jobb hjelper, feks en banan i ny og ne.

* Laaangsomme kolhydrater er meget, meget bedre enn raske. Feks: Ved ris, blanda i litt ekstra grovt ris. Bruk litt grøvre brød.

* Ting som er vanskelig å handtere for en diabetiker: Potetgull (mye), potetmos fra pose, og verstingen av allt: pommes frittes. Stort sett: Ju mer prosessert maten er, jo vanskeligere. Blodsukkeret går raskt opp, og raskt ned.

3. Man må snakke med turkamerater og venner om saken. En ikke-diabetiker kan la være å spise - en diabetiker kan ikke. Det er som en naturlov. Dersom det føles uvant: Dersom noen må ha bioteknisk (tisse pause - da er det alltid ok. Dersom noen må drikke vann - javisst. Spisepause er bare en annen pause, som får -og må- ta like stor plass som andre biologiske behov. Eneste forskjellen er at at timingen er litt mer kritisk enn for de andre biologiske behovene.

Det er å så at ved føling man mestrer med druesukker, så kan man fort fremstå som helt kurrant, men det tar noen minutter før man er helt ok. Dette viktigt for turkamerater å huske på dersom man går på 'farlige' sted.

4. Øv deg selv: Ved lavt blodsukker, alltid ta druesukker først. Men én gang - ikke vent. Da sitter det i ryggmergen. I tillegg, ved raskt fallende blodsukker, så får du en sikkerhetsmargin ekstra, slik at du kanskje rekker å bryte den fallende trenden, og kjøper litt tid for langsommere mat.

5. Spesifikt tips: Vi lager, for vinteren, egne 'energy bars'. Det er en blanding av havregryn, sjokolade, honning, sukker, rapsolje.... Jeg tror jeg fant resepten her på FF, men finner det ikke i farten. Man blander allt til en deig, og kjører det i ovnen. Deretter kutter man små ruter. De blir noe kladdige (sjokoladen), men å ha en pose i lomme ved lengre tur, spesielt vinterstid, hjelper til å balansere blodsukkret. Gøy og godt, og mindre mystiske ingredienser enn i kjøpe-ting.

6. Ta med deg glukagonpenn, og lær alle i turfølge å bruke den. Dersom man går veldig langt og er meget sliten minsker sannsynligheten at man våkner av føling på natta.

7. Om du spiser på kvelden, la oss si klokka 19, og legger deg 22, så har blodsukkeret tre timer på seg å stabilisere seg på kvelden. Når du måler sist på kvelden, så ser du fort om du må spise litt ekstra når du legger deg. Dersom du spiser nære sovetiden, så får du ingen god indikasjon på trenden i blodsukkeret når du legger deg.

8. 'Utholdinghetsekstremsport' er ikke lett å få til å virke. Feks klatring i timevis uten spising er ikke tingen.

9. Vi heller litt ekstra ris i posen med frysetørket. Det gir mer kolhydrater.

Uansett: Jeg er ikke lege, men har prøvd å lære meg hva som skal til før å få turglede sammen med diabetikerkona. Måling, ikke tukkle med spisetidpunkter, endring av mengde insulin (både langsomt og raskt) er mine topp råd.

God tur!

[gjranhansen]

Takk for et fyldig og godt svar bruker et druesukker som heter Dextro, veldig bra og smelter i munnen. Skal ta til meg alle tipsene du har kommet med

Kunne tenkt meg den oppskriften på de havrebarene

[Jan Erik Hansen]

Gode tips fra Skaaningen og Steinar M, så har bare en ting å tilføre, som jeg ikke tror ble nevnt.

Det kan være en god ide å snakke med de som er med på tur i tilfelle hypoglykemi der du vil trenge hjelp. Dette kan være så enkelt som hvor du har druesukkeret (eller noe annet som får opp blodsukkeret), og hva de kan gjøre.

[Skaaningen]

Kunne tenkt meg den oppskriften på de havrebarene

Se feks http://ryskadockor.blogspot.se/2011/09/energibars-for-isprinsessan.html

http://www.matklubben.se/recept/honungsfroebit_med_hasselnoetter_och_aprikoser_energibars__81137.html

[Sverre0]

Hei! Er en gutt på 16 år som er TURGAL til det ytterste!!! Er dermed ikke så veldig erfarn, og det gjør det ikke noe bedre å ha diabetes. For fire år siden fikk jeg Diabetes, i dagliglivet er ikke dette en byrde, men må tas med litt ekstra "omhu". Når det kommer til tur så er ikke det her noen byrde. Det eneste jeg sliter med er mat på tur. Jeg har lest på andre innlegg at personer tar med seg et par havergrynsposer og en pakke real turmat. For meg er ikke dette holdbart i det hele tatt. Så, nå kommer det jeg lurer på; er det noen med Diabetes 1 eller 2, som er flink til å pakke mat og har god erfaring med dette.

(kan regne med 1-2 følinger(lavt blodsukker) per dag)

Takk for svar

Hei!

Jeg har hatt type 1 diabetes i 42år og er mye på tur alene. Det jeg vil fortelle deg er hva jeg har med i sekken og gjør underveis på tur.

Har alltid med meg litt ekstra nød mat i sekken. Det er to pakker med kjeks. Kjeks med mye karbohydrater og sukker f.eks. cockis. Skulle jeg bli skadet eller av annen grunn bli kraftig forsinket regner jeg med at jeg skal kunne leve på kjeksen i mange timer fremover. I tillegg har jeg 2 stk store sjokoladeplater, som jeg bruker ved føling. 700ml sukkersaft hører også med. Matpakken består enten av boller, frokostbrød eller brødskiver med sjokolade og peanøttsmør på. På overnattingsturer blir det større sekk og mere av samme type mat.

Jeg måler blodsukkeret før jeg legger meg, mobilen vekker meg la si kl 02 og jeg sjekker det igjen. Når jeg våkner sjekker jeg det også. Snikende føling, når en utslitt person sover er veldig farlig. Blodsukkeret mitt skal ligge mellom 7-8, men når jeg er på tur vil jeg helst ha det litt høyere f.eks rundt 9. Men det medfører at en må stoppe å måle blodsukkeret ofte. Det er nok ikke jeg så flink til. Jeg har som regel med meg et par kvikklunsj i lomma, som jeg spiser litt av en gang i timen. Når jeg spiser Real turmat, så fyller jeg litt potetmos i posen og rører om.

Jeg har byttet ut pennen med pumpe noe som nok er en fordel når jeg er på tur. Insulin mengden må reduseres for å unngå følinger. Dette er det lett å gi råd om, men ikke like lett å få til. Jeg har snakket med sykhuset om dette. Ned med mengden insulin, men ta insulin til måltidene. Siden jeg sliter med utbrenthet har jeg lett for å glemme dette. Jeg går på vanlig mengde insulin, men tar ikke ekstra når jeg spiser.

En annen ting, som kan være litt stressende er følinger dag 1 og 2 etter turen. Passer jeg ikke på kommer de hele tiden, så det er lurt med litt ekstra måling disse dagene.

Jeg anskaffet meg for noen år siden en satelitt sender, Spot, som kan være til god hjelp om alt skal gå riktig galt. Den koster ca kr 2000,- + et abonnement rundt kr 1000 i året. Har du bekymrede foreldre så kan det jo hende at de sponser deg. Jeg lar min spore meg slik at kona kan gå inn på pc-en og følge med på om jeg flytter på meg. Dessuten kan jeg trykke på en knapp å få hjelp. Spot-en brukes også av personer uten diabetes.

En annen viktig ting er å fortelle turkompisen hva han/hun må gjøre dersom du oppfører deg unormalt.

God tur!

[gjranhansen]

Takk for gode svar