Om å være i takt med naturen - Alle vinterens våte drømmer

[Gjest Pikachu]

Vi lå i teltet en etteriddag og gasset oss. Fire unge veidemenn av den gamle skole lå atter engang på fiske inne på vidda. I sekkene lå det et par kilo grovsalt. "Borteboerstipendet" var kalkulert å tilkomme noen skarve studenter på denne tida av sommeren. Suget etter det frie, flakkende veidemannslivet innover Finnmarks uendelige vidder hadde bygd seg godt opp etter 6 ukers sommerjobb med påfølgende helgeturer. Helgeturer er tildels stressende. Man må kjøre som faen ut av byen fredags ettermiddag etter arbeid for så å peise innover fjellheimen til langt på natt natt til lørdag. Så skal man i tillegg rekke å fiske noen timer før man må ned av fjellet søndags ettermiddag. Da blir det ikke så mye søvn, man rekker ikke å komme skikkelig i takt med naturen og man skal være heldig om man treffer godbettet... Midnattssola som karakteriserte isfiskerlivet i juni var gått ned for i år og midt på natta var det tildels skjømt. Perfekt for storørret som tidvis benytter mørket som skjul og kommer sigende innpå grunna...

Nå hadde vi akkurat såvidt lettet på øyelokkene etter en 10-12 timers søvn. Ingen gadd å fiske igårkveld, hvorfor skulle vi det? Vi skulle jo være på goplassen i dagesvis. Kølsvart kokekaffe ble skjenket og baconosen holdt på å kvele mygga som virkelig hadde funnet seg til rette under teltduken vår. Han Håkon og han Ottar skulle være med på den første delen av turen. Han Håkon var fiskemessig nybegynner, men ørretsuget var det ingenting å si på. Han risikerte altså å slå persen sin, som var rundt halvkiloet, rett nedi støvlene dersom han fikk fisk... Oppkjøring stod på Ottar sitt program så han måtte ned etter 3 netter på vidda. Jeg og han Magnus bare ristet på hodet, gjespet og syntes synd i han Ottar og han Håkon. For et stress å gå ned etter 3 skarve netter...! Vi to hadde jo all tida i verden...

Innturen til dette sanne ørretmekka var tildels strabasiøs for Ottar sin del. Han hadde kjempet mot ræinnarrævv og hælvættesmakt kvelden i forveien, men nå var sekken pakket og han klarte å halte seg innover vidda i feberfantasier om megaørreter.

Han Ottar holdt på å gå i isen på turen inn til ørretmekka.

Svartkaffen skjenkes

Vi var på tur for å virkelig gasse oss!

Guttan har kvikna til og er snart klare for innsats

Etter å ha fortært noen pakker bacon og flerfoldige liter kaffe komlet vi oss ut av teltet et par tre timer etter at vi våknet. Nå var vi klar for å gjøre en innsats med stanga! Vi var fulle av forventning. Alle hadde planer om ny ørretpers!

Første dagen var vi ikke helt i takt med naturen, enda. Vi startet tydeligvis fisket midt i beste middagskviltid for ørreten. Jeg hadde noen "napp" som jeg i skrivende stund mistenker å være botten, rett etter at fisket tok til. Det hadde vært mye regn og utrivelig vær ei stund i forveien. Dette hadde ført til at vatnet var grumsete og fisken hadde nok problemer med å se sluken i det grumsete vatnet. Det var ihvertfall vår forklaring på hvorfor vi ikke klarte å berge koking engang.

Mygga var infernalsk! Ekstreme mengder anabole og feite mygg gjorde alt de kunne for å suge så mye blod som mulig ut av kroppene våre, det var svart og det var bare såvidt at man klarte å skimte andre sida av vatnet gjennom svermene av dinosaurusmygg. Han Ottar hadde fått tak i noen skikkelig giftige saker! Jungelolje, som er så giftig at det er forbudt å selge i norge, var det eneste som stakk tilstrekkelig tilbake mot mygga. Når man brukte den kom man seg i det minste under 100 myggstikk pr. fiskeøkt. Ellers ble vi stukket som inn i helvette. Kvinnfolk, fluefiskere, søringer og andre som ikke er vant til å spise seg mette på uhorvelige mengder mygg og som ikke er stukket så mye fra før av at de er immune mot myggstikk ville hatt seriøse problemer med å i det hele tatt klare å puste noen andre plasser enn inne i innerteltet her inne ved finskegrensa. Rett som det var pustet man mygg langt ned i lungene.

Plutselig sa det pladask! En pen ørret røpet seg bare noen meter fra land. "Se te hælvættæ å kast!" Ropte jeg til han Håkon. Og da var han ikke snar å be! Sjøl om han var nybegynner kastet han et perfekt kast litt forbi vaket. Sluken, en blank toby, syntes tydeligvis godt nok i det grumsete vatnet. Han slet av 3 av sine 4 jensen på de tre første kastene og prøvde derfor en litt spesiell sluk... Den blanke tobyen må jeg nok investere i! Tre meter fra land hogg det nemlig som faen og han Håkon stod der med stanga i helspenn!

Etter ei stund kunne jeg håve inn et smykke av en perfekt torpedoformet skapt halvannen kilos ørret. Ørreten var nesten blank som en sjøørret, til tider blåglinsende, kraftig over ryggen og uvanlig vakker å se til. Han Håkon jublet over å ha persa med en kilo og han Ottar var stum. Jeg fikk en god følelse av å ha hjulpet til å berge Håkon sin fisk og gledet meg voldsomt over Håkon sin åpenbare ørretlykke. Han Ottar, som har gått på flerfoldige bomturer, var stum. "Ka ska man sei?" Hvordan var det mulig at han Håkon fikk en så veldreid fisk på land på sin første tur med meg, men han Ottar sjøl hadde gått 11 bomturer...? Vi sa at det nok var ekstrem nybegynnerflaks, mens fiskeren sjøl rettet en stor takk til ei tøtta som ettersigende hadde gitt noe bemerkelsesverdig godt haill som tydeligvis hadde ekstra lang holdbarhetsdato.

Håkon med sitt livs første ørret over kiloen

Det glinset i blått på ørrethodet

”Ka ska man sei?”

Middag

Den påfølgende dagen gikk fisket tregt. Vatnet var fortsatt grumsete og det var generelt få livstegn. Han Ottar peisa faktisk i en liten ørret og fikk sin første fisk på lenge. Det varmet sjøl om det ikke var rare greia han dro i. Han Magnus hadde noen napp men det var tydeligvis nå laushaill han hadde fått seg, fisken ville iallefall ikke feste seg skikkelig i kroken... Været var bedritent. Konstante lavtrykk sørget for mye regn og dårlig bett... Etterhvert klarte jeg å berge litt matfisk type mellom halvkiloen og kiloen.

Han Ottar sløye en liten tass

Kvelden før han Håkon og han Ottar gikk ned fyrte vi et trivelig bål og med godt kaffebesøk av han Mr. Jameson erindret vi oss tilbake til tidenes morgen. Vi hadde virkelig det som best kan beskrives som KVALITETStid forran bålet med gode kompiser. Utpå natta tok vi fatt på fisket og han Ottar og han Håkon var i takt med naturen og de traff bra på nattbettet. Han Håkon persa på nytt med en ørret av ukjent vekt. MEN; "Han va større einn dæinn forrige!" Milde fiskeguder sendte forskudd på haill til han Ottar! 18 år og uten haill er et dårlig utgangspunkt når man skal gjøre storfangst på vidda men ei bønn om tilgjivelse og credit på haillkontoen hjalp! Han ottar peisa til med en ørret på 1,2 kg og dermed sin første ørret over kiloen! Du kan tro han var glad! Fettgliset var virkelig plantet godt i trynet da jeg traff gutten i teltet på morrakvisten. Karene hadde desverre sløyd og saltet ned fangsten før jeg rakk å forevige den og den foreviges derfor bare gjennom litteraturen.

Urstemning

Det var to glade gutter som dro hjem til sivilisasjonen, eller skal vi si som dro på tur til sivilisasjonen etter tre netter på vidda. Begge hadde ny ørretpers og de kunne glise fra øre til øre. Vi to som fortsatt skulle ligge noen netter til hadde ikke så veldig mye å glise over, enda. Vi hadde ikke fått ørret over kiloen enda. Vi hadde knapt fått matfisk og lurte på "Ka ska vi gjøre?" mens vi kokte morrakaffe. Morrakaffen var i realiteten ettermiddagskaffe. Det var vel i firetida vi kokte den... Vi må komme skikkelig i takt med naturen, tenkte vi. Vi må fiske når det er bett og sove når det ikke er bett. En god, genial og enkel taktikk. Da var spørsmålet: "Katti e bette?" "På natta!" Ok, og som sagt så gjort! Vi snudde døgnet komplett! Vi kom i takt med naturen!

I halv ett tida var det rimelig skjømt, omtrent på det mørkeste. Nå smeller det tenkte vi da vi våknet fra middagskvilen. Nå må vi ut å gjøre storfangst! Vi fisket og fisket og skjønte etterhvert at vi ikke hadde truffet bettet. Vi fikk ingenting annet enn drøye halvkilosørret. Så plutselig omtrent i 4 tida på natta small det i ei 25 grams Jensensild! Etter den påfølgende fighten fikk jeg hjelp av han Magnus til å lande en pen ørret på 1,8 kg. Rett etter røsket det i en på 1,1. Turen var berget for min del! "Det va da som faen..." sa han Magnus... Fortsatt No-Fish... Jeg følte en ekstrem lettelse over å endelig få storfisk på denne turen. Vi gikk lenge rundt i frykt for at noen satt hjemme i godstolen og kastet gainn av værste sort innover vidda... Jeg var i takt med naturen. Nå var det bare å salte ned fangsten og doble innsatsen i morranatt!

Nattfangsten

Vi går ikke rundt med klokka på oss når vi er på tur, men av ren nyskjerrighet og fasinasjon for vår spesielle døgnrytme så sjekket vi den innomellom bare for å konstatere at vi var i takt med naturen. Klokka var fire på ettermiddagen da vi våknet dagen etterpå. Og ettersom vi var i takt med naturen så drøyde vi fiskinga til langt på natt. På de tidspunktene av døgnet det er dårlig bett kan man like gjerne fyre bål og sove. Da vi følte at storingene kom sigende innover grunna slengte vi uti Jensen. Da tok det selvfølgelig ikke lang tid før jeg bar i den første. I rask rekkefølge landet jeg to ørreter på 1,5 kg. De ble så etterfulgt av en på 1 og en på 1,1 kg og som en feskar hør og bør ble det skjenket en Jägerdram til kompisen og to til den som fisken dro...

Jeg var strålende fornøyd! For ei fantastisk natt og en fantastisk fangst. For Magnus sin del var det ikke like enkelt. Han hadde hatt flere napp men ingen satt skikkelig. Plutselig sa han "JAAADDAA! Dær sitt han!" raskt etterfulgt av "mangestyggeordsomikkeegnersegpåtrykk...!!!" da den tilsynelatende storfisken slapp. Hahaha snakke om dåli haill...

Jeg sysselsatte meg selv i filetteringsbransjen. Borteboerstipendet ble deretter saltet ned, klart for å bæres ned til fryseboksen. Da jeg var ferdig med å filettere fant jeg han Magnus i full panikkfisking. Han hadde heldigvis lyktes i å berge en ørret på en kilo. Det var blitt morran, jeg peiset uti en pervo og en ørret på 900 gram møtte filetkniven. Vel tilbake i teltet inntok vi de siste restene av godteri før vi sank inn i dyp søvn i takt med naturen...

To stykker på nøyaktig 1,5 kg

To ble til tre

Tre ble til fire

Han Magnus holdt motet oppe til tross for ”laushaill”

Borteboerstipendet

Utpå morrakvisten fikk han Magnus endelig en på kiloen, pervoen fikk en på 9 hekto

Vi gjenoppstod klokka 1730 siste dag i villmarka! Så lenge har jeg aldri sovet før. Vi inntok morrakaffe, stekte det siste baconet og i åttetida var vi klare for å fiske middag. Noen få kast senere berget jeg inn koking, en knapp kilos. Vi kokte den mest utsøkte Skomværs fiskesuppe som er å oppdrive med fersk ørret og brød med ekstra mye smør attåt. Ei Mack 1877 hentet rett fra en smeltebekk satte en gourmemessig prikk over fiskesuppa. Han Magnus var i komplett takt med naturen! Halv ett på natta våknet han opp fra middagskvilen og vekte meg. Så gikk vi ut for å toppe storfangsten natta i forveien.

Fiskesuppe

Noen få kast og PANG! En knallsterk ørret som bikka 2 kg slukte jensensilda mi med grov appetitt. Dreiemomentet fiskestanga ble utsatt for dro hardere enn en dieselmotor. Rett etterpå røsket det i en til og Han Magnus stod rett bortfor meg med stanga i helspenn. Magnus sin fisk veide 1,9 kg og var dermed ny pers for han. Den var litt slankere enn de andre og på sine yngre glansdager var den nok rundt 2,5 kg. Magnus si stang stod på nytt i spenn rett etterpå og han kastet flere ørreter på land. Plutselig så jeg til min forskrekkelse at tåka kom sigende. Det er jo drepen for bettet... Akkurat idet tåka kom til vår del av vatnet røsket det i en til på sluken min. Denne vakre ørreten ble elegant sparket rett opp på land med et meget velrettet oppspark! 1,5 kg og punktum for natta. Iløpet av en time med kanonbett ble alle vinterens våte drømmer om storfangst oppfylt denne første natta i august. 7 ørreter fra 700 gram til 2 kg lå på land. Lerka ble "feska fram" og vi skålte med Jäger til lerka var tom... For en fest denne første augustnatta ble for to veidemenn, nå var turen godt berget og vel så det for Magnus sin del også. Nå kunne han endelig balle seg en pris og virkelig slappe av og roe nervene... Denne natta føres i pennen som en av mine mest intense naturopplevelser i feskarkarrieren. Denne turen var kjærkommen og jeg satte ekstremt stor pris på å endelig få til en fisketur i starten av august. I fem år på rad har august ligget brakk fiskemessig pga sommerjobb, militæret, forkurs i matte, konteeksamen og konteeksamen. Denne natta slo jeg tilbake så jævlig! Tåka la seg tykt og vatnet døde, ikke en eneste fisk ville bite etter at tåka la seg... Etter at mange skrytebilder var tatt filletterte vi fangsten og saltet den ned. "Ska du fløtte hjæmmefra?" spurte jeg. "Blir nok nødt til det ja..." sa han Magnus. Borteboerstipendet hadde han iallefall fått på forskudd! Jeg hadde 9 kg, han Magnus hadde drøye 4 kg ørretfillet i sekken. Det var to lykkelige veidemenn som nøt soloppgangen da vi tok kveld engang utpå morrakvisten. Filletkniven var blitt sløv... Vi har funnet et paradis.

Bælfeit tokilos

”Gammelrøya” og slaktern

Iløpet av en time slengte vi opp 7 ørreter fra 700 gram til 2 kg

Artikkelforfatteren med storfangsten

Smilet kom fram og nervene ble roet med en pris

Vi hadde tyngre sekker på hjemveien enn innover vidda…

Sommerferien var berget og det var bare å ta kveld etter ei helt fantastisk natt…

I skrivende stund har undertegnede akkurat investert i ei kokebok om fisk og sjømat i den hensikt å være litt mer kreativ enn normalt når "borteboerstipendet" skal serveres til ei frøken som gir "heilt utruli" godt haill!

[Kjellis]

Helt rått!

Sent from my iPad using Tapatalk

[Jaap]

Deilig fiskefest!

[Helge.R]

Fantastisk tur. Måtte ta meg selv i å lese høyt på "finnmarsk" da det er skrevet slik. Hehe fikk meg mang en god latter. Utrolig å finne slike steder.

Tusen takk for at dere delte den med oss....

[nitraM]

For en tur! Er jo sånn man drømmer om

Artig skrevet også. Flott språk!

[TropicalPunch]

Her leker vi ikke fiske! Konge rapport!

[hellfjord]

Helt utrolig! de evige jaktmarkeder på jord! konge rapport! Du skriver jo rapporter som en farao! Her må det være noen som virkelig traff på haillet også!!

[Lindap]

Gratulerer med fangsten.

Men har du noen gang vudert å sette tilbake de fiskene du ikke klarer å spise den dagen? Da er det noen fisk igjen til nesteman også...

[Gjest Pikachu]

Gratulerer med fangsten.

Men har du noen gang vudert å sette tilbake de fiskene du ikke klarer å spise den dagen? Da er det noen fisk igjen til nesteman også...

Hei!

Det er mye fisk der og god produksjon så bestanden der inne tar ikke skade av at man drar en storfangst i ny og ne. Har derfor ikke vurdert å gjenutsette fisken der nei. Kvaliteten er utsøkt og jeg skal faktisk spise noen av de fiskene i kveld! Det er mye bedre enn oppdretslaks!

[Kjellis]

Er det bare hos meg, eller er bildene i denne tråden borte?

[Lompa]

Er det bare hos meg, eller er bildene i denne tråden borte?

Ikke bare deg..

[atari]

Ikke bare deg..

+1

[Lompa]

Og når man klikker på ikonet der bildet skulle vært kommer man til en reklame for intimbarbering for kvinner. Når man leser den fine turrapporten er ikke den koblingen det første jeg hadde tenkt på..

[Kjellis]

Håper trådstarter har mulighet til å legge inn bildene på nytt, synd om denne rapporten skal gå i glemselen uten bilder.

 

Angående å salte fisken så er dette nytt for meg. Noen som vet hvor mye salt en skal bruke, og skal saltet skylles av før en fryser fisken?

Om en er på ukestur og salter fisken, hvor lenge er holdbarheten?

[Veidemannsblod]

Tyranitar er "the grandmaster of turrapporter" som har med fiske å gjøre, det kan jeg skrive under på fra andre fora.  

 

Sist sommer var vi på en lengre tur innover fjellet. Det var varmt, og konservering av all fjellrøya vi fikk ble en utfordring. Vi rensa og salta fisken i buken, skar av hodet og sporen, pakka den så lufttett som mulig i doble blankposer (IKKE bruk handleposer!), og grov den ned i snøen. I tillegg bygde vi opp små depoter av stein, nærmest formet som en igloo, hvor vi tilpasset med åpningsmuligheter framme. Disse tettet vi med torv og mose. Maten og fisken holdt seg veldig kjølig og fin inni her. 

 

 

Ved bøttesalting (fisken legges lag på lag i bøtte med salt i mellom og i buken) holder den seg fint i opp til et par uker - under forutsetning av at den står nogenlunde kjølig. Så jeg vil si en ukes tid kanskje når du ikke bøttesalter, slik vi gjorde? Dette er en antagelse, som ikke er eksperimentert med/testet ut. I allefall holdt fisken vår seg fint fram til vi kom hjem og fikk den frosset ned. 

 

Saltet skylles helst av før frysing, og aller helst: Blokkfrys fisken! (Melkepakker, isbokser, større lukkbare plastbokser osv) 

 

[Kjellis]

Takk for svar Salting skal prøves på turer fremover!

[Gjest Pikachu]

Skal få fikset de bildene når jeg får funnet fram den pcen de ligger på det er imageshackbrukeren min som har streika.

Jeg er ikke helt sikker på akkurat hvor lenge fisken holder seg når man salter, men også da kommer det veldig an på temperatur og mengden salt. Hvis du salter veldig mye holder den seg naturlig nok lengre, men det er fult mulig å salte så mye at den blir ødelagt. Det finnes anbefalinger på gram salt pr kg fisk, men jeg bruker bare å ta det på slump. Hvis det er snø tilgjengelig salter jeg bare litt for så å grave fisken ned i snøen.

[Elvegris]

Så jæveli bra turrapport !! Håper bildene blir synlige....

Fish on!!