Kveldsmøte i skogen

Hege P. · 2. oktober 2012

Fikk lyst til å dele med dere en liten historie hunden min og jeg opplevde i kveld:

På kveldens tur møtte Taran og jeg en annen liten familie som var på tur. Ei godt voksen elgku med to av årets kalver. De kom ruslende nedover veien et stykke foran oss, og i skumringslyset var de ikke gode å se. Dyrene ruslet, ja de "labbet" oss i møte, som om de nesten sov.

Da familien var 50 - 60 meter unna forsøkte jeg å gi oss til kjenne ved å bruke blitzen på det lille lommekameraet jeg hadde med. Men neida, ingen av dyrene reagerte, bare kom ruslende oss i møte som før selv etter tre forsøk. Da de var ca. 20 meter unna innså jeg at de kunne komme for nær og bli skremt, og ei skremt elgku med kalver er ikke noe man kødder med.

"Jasså, ute og rusler med familien" -sa jeg med "innestemme". Man er da høflig når man møter andre på tur.

"Koselig å møte dere! Men du, er du klar over at elgjakta i Finsland starter om noen få dager? Kanskje best å trekke litt lenger inn i skogen de nærmeste ukene?"

Familien hadde stoppet opp. Stirret mot oss, forbauset. Så snudde de med nesten likegyldig mine og ruslet oppover den veien de kom.

"Hyggelig å møte dere! Takk for praten!" -ropte jeg dempet. "Taran og jeg må gå samme vei som dere, men vi venter et par minutter, slik at dere finner et sted å svinge av."

Mens dette pågikk lå Taran helt stille ved siden av meg. Først da elgene snudde reagerte hun med å rykke i bandet og gi fra seg et par skarpe bjeff. Et skarp "NEI!" fra meg var nok. Hun ble stille. Dyktig hund!

Da vi et par minutter senere gikk stille videre var ikke elgene å se. Desverre klarte ikke blitzen å gi oss gode bilder, til det hadde den for kort rekkevidde.

Vi møter ofte noen av skogens beboere på turene våre, Taran og jeg, så slik sett er ikke dette noe spesielt. Men nå ville jeg bare forsøke å dele med dele noe av stemningen ved dette møtet, der alle møtte hverandre i fred og fordragelighet, uten å forstyrre mer enn nødvendig.