Alene på overnatting i fjellet

[Gjest Fjellfinn]

Viser generellt til Siri s tema ! Jeg også vandrer alene - og trives aller best slik. Og jeg vandrer _langt!

Når alt stemmer og alt er i orden av sekk og utstyr, telt og pose og jeg har med nok mat.

Ja alt er nøye pakket i henhold til egen årelange dagsturerfaring og Lars M. sine erfaringer mht overnatting - jeg vet rett og slett at det står ikke på det medtatte utstyr !

Hva er det da som kan "skjære seg" - hvorfor har jeg meg ikke ut på overnattingstur - hva er jeg engstelig for til natta i Trollheimen?

Mørket ?

Ensomheten ?

En Jerv skal bite meg i tåa ?

En sauflokk skal spise opp havrekjeksa mi ?

En gjeng fjellfolk som skjærer opp teltduken og stjeler utstyret ?

Det er noe som sperrer - jeg forblir dagsturist!

Mulig det er engstelsen ved å være alene om natta ?

Har noen hatt det likeens - få høre hva du gjorde for å ta spranget og overnattet UTE !

PS

Jeg er snart 50 - så det må sannelig skje snart

[Stuttjukken]

Åleine på overnattingstur? Kva med å byrja med å ta 2-3 dagars fjelltur til turlagshytter i fjellområde med lite ferdsel utanfor sesong. Då kan det førekoma at ein er åleine på hytta, kanskje fleire netter på rad. Sjølv var eg eingong på ein tur i Stølsheimen med 3 overnattingar, åleine kvar natt, og såg ikkje folk på minst 3 døgn. Herleg! Eg reiste åleine på ein 2 vekers tur i Nord-Norge for ein del år sidan. To av nettene i Vest-Lofoten føregjekk i telt, og ei natt var under open himmel ikkje langt frå Nordkapp. Mørkt på Nord-Norge-turen, nei, det var jo midnattsol. Mørkt på nemnte tur i Stølsheimen, ja, samt regnbyger og litt skodde.

Du nemnte Trollheimen. No er me inne i den årstida at i Trollheimen er det langt på veg lyst heile natta. Det er berre å ta turen. Kanskje dei finaste nettene i fjellet er dei du opplever åleine. Også i år vonar eg det vert minst ei natt åleine i fjellet på meg, og for meg er det med netter åleine i fjellet rein terapi.

Helsing Stuttjukken.

[Peder K.]

Hei, Fjellfinn.

Personlig har jeg aldri hatt noen sperre for det å sove ute - alene eller sammen med andre. Men å gå i Oslo sentrum etter klokken 22:00 gjør meg livredd. Frykt er en subjektiv greie som man bare må jobbe med hvis den plager en. Når det gjelder min egen frykt for Oslo sentrum om kvelden, har jeg ingen planer om å jobbe med frykten. Jeg holder meg heller unna og spesielt på kvelden. Jeg føler ikke at jeg går glipp av noe stort. Men for deg er det kanskje anderledes? Du har jo et virkelig ønske om å kombinere din solovandring med overnatting ute. Jeg har noen konkrete forslag til deg som kanskje kan hjelpe:

1. Legg deg i telt noen meter unna en turisthytte. Blir det for skummelt iløpet av natten kan du jo bare løpe inn i hytta i pysjamasen.

2. Du kan telte på offisielle teltplasser utenfor f.eks Spiterstulen. Da er du alene i teltet, men kan samtidig glede deg over å høre 50 andre prompe seg gjennom natten i teltene ved siden av. Du føler deg garantert ikke alene.

3. Avtal å møte en kompis et eller annet sted i fjellet og slå opp hvert deres telt. Da kan du både få gått alene samtidig som du har noe felleskap om kvelden. Så kan du jo øke avstanden til naboteltet etterhvert som du blir mer komfortabel med teltlivet.

Noen vil nok si at min frykt for Oslo sentrum er totalt ubegrunnet. Uten sammenligning forøvrig vil jeg si at din frykt for overnatting i fjellet også er totalt ubegrunnet. Jeg har aldri opplevd å blitt forstyrret av annet en nysgjerrige sauer og de er jo ikke noe farlige...

Lykke til!

Peder

[Gjest Anonymous]

Både det å gå og det å sove åleine i fjellet kan gi nye dimensjonar til naturopplevinga. Eg opplever at eg lyttar betre og får med meg meir når eg går åleine. Kanskje legg eg merke til lyset på ein annan måte enn i selskap etc.

Eg har vore mykje på tur åleine, og trivst med det. Pleier stort sett ikkje bere med meg anna enn vindsekk og sovepose, alt etter kor lenge eg har tenkt å vere avgarde...men eg er ikkje kresen på komforten, så eg veit ikkje om dette er å anbefale eigentleg. Men slik slepp ein unna med ein litt lettare sekk...

Det er ein ufatteleg fridom i å sove der ein vil når ein vil. Anten under open himmel, under eit overheng eller i vindsekken/teltet. Og så kan ein uforstyrra innta mengder med sjokolade og gå gjennom bileta på digitalkameraet på kvelden. Samt lese kart sjølvsagt

Mørkredd er eg berre i byen (eg òg)....

Tora

[Gjest Fjellfinn]

din frykt for overnatting i fjellet også er totalt ubegrunnet. Jeg har aldri opplevd å blitt forstyrret av annet en nysgjerrige sauer og de er jo ikke noe farlige...

Lykke til!

Peder

TAKK for himmelsk befriende og lettende varme ord alle i hop !!

Akkurat nå liggger sperren på

a) vestaværet - ettersom jeg ikke har prøvd overnatting før venter jeg til det blir litt tørrere værlag

snø Mengdene i Trollheimen - ski er fremdeles høyst påkrevet !

Sekken er nesten pakket - skal bare ha i mat nå - så bærs det ut - kanskje Hølstoen og oppover mot Gaddfjellet og over til Ura og heimat via Bøluvatna Rypfjellet og ned til Stomprødsetra ?

Lang tur - men må være perfeket for inngåing av teltvaner - skal vi regne 3 overnattinger ?

[Julia]

Hei Fjellfinn,

selv har jeg faktisk aldri overnattet alene i fjellet før, men jeg har gjort det under åpen himmel og i telt i andre kontinenter (ikke alene, altså).

Kanskje den opplevelsen å ligge i telt alene kan sammenlignes med den opplevelsen når en ligger i telt den første natten i et annet land/kontinent (ikke ubetinget alene)? Lydene er uvante, mørket kommer kanskje raskt og er natta er svart. Det finnes masse skumle ukjente dyr der ute i mørket (alt fra slanger til bjørner kanskje, kommer helt an på hvor man befinner seg hen). Og selv om man i utgangspunkt har en å prate med, så kommer det momentet etter hvert når begge ligger stille og bare lytter før en sover...

Den første natten i telt i et annet land er alltid veldig spesielt, synes jeg. Har en gått langt, sover en kanskje som en stein uansett, men det kan også hende man ligger våken lenge og bare lytter etter alle de ukjente lydene der ute i bekkmørket.

Det blir kanskje litt av det samme som å ligge alene i teltet i Norge (for første gang). Man er mye mer var, lytter og venter (på hva egentlig???). Men du kjenner jo i hvert fall lydene i fjellheimen fra før, for du har jo ligget i telt før, bare ikke alene. Du må finne en teltplass selv, rigge deg til rette, har ingen å snakke med. Det er i grunnen den eneste forskjellen. Fjellet ute er akkurat det samme som det har vært før, og er det i tillegg i den lyse tiden, som flere har foreslått, så kommer jo natta liksom aldri.

Dette kommer du til å klare fint !

[fulvund]

Eg overnatta aleine i ein fjellduk i Stølsheimen i juni fjor. Det var kjempeflott! Utpå kvelden fekk eg besøk av ein rev som tusla 20-30 meter unna meg. Han såg ikkje meg i det heile, kamuflasjen var god slik, men eg fekk studert reven så lenge han gjekk der og snusa. Seinare på natta heldt rypene meg litt vaken med alle kaklinga si... I firetida om morgonen vakna eg tilfeldigvis og fekk med meg ein kjempeflott soloppgang i retning av Vik i Sogn. Når berre denne elendige snøen (er elendig på denne tida av året...) er faren, skal eg ta meg nokre overnattingsturar i fjellduken att! Gleder meg!

[Tom]

Det som hindrer meg i å overnatte alene oftere er at man må bære med seg mye, samt at jeg sover dårlig i telt.

[ozzi]

Utpå kvelden fekk eg besøk av ein rev som tusla 20-30 meter unna meg. Han såg ikkje meg i det heile, kamuflasjen var god slik, men eg fekk studert reven så lenge han gjekk der og snusa.

Trenger ikke så god kamuflasje for å se rev på nært hold. På Hardangervidda stakk en rev snuten under teltduken og rappet slukboksen til kameraten min. Dette skjedde mens vi kokte mat i det samme forteltet.

[Yngve]

Jeg var ille plaget når jeg var yngre,var mørkeredd etter at en eldre bror skremte vannet av meg i kjelleren i blokka hjemme.

Redslen fulgte dessverre med meg på tur,og gjorde nettene lite trivlig,når jeg fartet

rundt i skog(spesielt) og fjell(mindre).

Jeg kan bare konstantere at det gav seg etterhvert,det skjedde jo aldri noe farlig,for jeg tvang meg til å ligge ute,ganske nødvendig når man farter over tid ikke sant.

Jeg tror man bare må hoppe i det,hvis man ikke har det helt klar for seg hvorfor man har det slik.

[Stuttjukken]

Ein gong for mange år sidan, og eg var åleine ute i skogkanten og leika med noko i ein bekk. Skumringa hadde nett starta, og plutseleg kom reven gåande nokre få meter frå meg. Den som skvatt, det var meg, og ikkje reven. Kjekt minne å hugsa på, men det er likevel langt fram til han karen som besvimte, og vakna med ei gaupe! som stod på brystet, eller korleis det var no att. Kanskje minnet om denne reven eg opplevde ute den kvelden er eitt av dei mange ting som har resultert i at eg er roleg og avslappa på turar åleine, sjølv når skodda kom sigande...................

Det er ingenting der ute som har gjort meg noko, ikkje eingong den kvelden i 1993 eg høyrde bjørnen kom på nært hald etter å ha skremd bort kyrne våre på skogs-beitene, sjølv om eg ikkje såg bjørnen sjølv. Spora etter bjørnen fann me i skogen heime i store mengder få dagar etterpå, både hol i maurtuer, ribba blåbærlyng, djupe spor i marka med bjørneklo-avtrykk, skamslegne kyr med djupe sår etter klør og eit oppete kalvefoster. Som rimeleg var gjekk me ikkje åleine i heime-skogen den næraste tida etter, og fleire spor etter bjørn fann me. Det er kanskje merkeleg, men eg ville ikkje ha livet av nokon bjørn etter desse opplevingane, men set pris på at bjørnen vart ein del av dyrelivet ein periode heime hjå oss i den vetle Vestlandsbygda, der mange framleis nektar på at bjørnen eksisterer. For meg var bjørnen ikkje noko skadedyr å ha i skogen, men derimot eit stort privilegium. Bjørnen har halde seg borte i nokre år no, men streifar sikkert innom att seinare. Skogen vår har ein attraktiv hola-botn som høver for skye dyr som bjørnen. Bjørnen har aldri gjort meg noko. Og framleis går eg åleine til skogs og i fjellet, noko eg vende meg til i nett dei åra bjørnen var aktiv i området. Eg er viss på at ein stad der ute går bjørnen og ruslar, bjørn i eintal, for dyret er sjeldan. Eg er takknemleg for at den finns der ute.

Helsing Stuttjukken.

[Dr Gonzo]

Jeg husker når jeg var nyfrellst på fjell og ingen andre var Dvs venner og slikt, ble endel aleneturer da. Det som gjorde det mest utrivelig var at det var litt ensomt først. Men så kom jeg på hvorfor jeg hadde dratt og da gikk det over.

Det er vel kanskje fordi jeg syns det er litt trist å se folk alene. Så da syntes jeg litt synd på meg selv hehe. Men det jeg ville var å oppleve naturen, og for å få til det, måtte jeg dra alene da. Og fornøyd jeg gjorde det, for turen ble fantastisk.

Jeg har tenkt noen ganger at naturen blir så stor og vakker, at man innser hvor liten og skjør man er, spesielt alene på tur. Naturen og det som er "øde" er rundt overalt, omringet av det. Man innser sine begrensninger og man skjønner at man er der i en viss grad under naturens nåde. Fordi man også ikke har de ressurser rundt seg som man ellers har. Og at disse følelsene er så fjerne når man er ellers hjemme, med venner, i byen etc. Gir meg en vanvittig god følelse

Er nok kanskje motsatt for andre som bor tett opp mot naturen. Eller bare sludder hehe.

[Gjest Fjellfinn]

Da har jeg prøvd det.

Det ble med en natt - da gikk jeg heim ...

Været her i Trøndelag er just nå kraftig vestavær med mye regn.

Akkurat torsdag klarna det, og jeg dro jeg ut og overnatta fredagsnatta og fikk de to fineste soldagene og den klareste natta på lenge her omkring !

Natta etterpå, da jeg var trygt tilbake under dyna, fossregna det i hele området !

Alt fungerte av mat og utstyr - takk til tips herfra og Lars - det ville ekstra !

Det var natta som ble problemet - som jeg "frykta", jeg gikk for lenge før jeg slo leir, den klare kalde natta satte inn, jeg trakk i ulla litt for sent og ble kald før jeg omsider krabba i posen i ett tida om natta ved 1 minus.

Natta ble god og varm i posen, forsåvidt, jeg skulle hatt vett til å trekke igjen teltåpningen og snurpe igjen posen - neida ble liggende å høre på orre/tiuren som spilte, hæse måker, susinga av ørna, en nattevåken heilo og vårsøgen i fjellbekken langt der borte.

Mest skremmende var reven som satt helt pal like ved teltet hele natta - blank, gul og fin mot den fenomenale røde nattehimmelen i vest.

Om morgenen - først i halv ni tida krøp jeg ut av nylonheimen - adskillig ryggmør av en stein som jeg aldri klarte å fjerne midt i teltet under korsryggen.

Morgenvasken var av den himmelske i det klare og iskalde fjellvatnet som jeg hadde satt opp teltet ved, som nå morgensolen speilet seg og en helt klar dypblå morgenhimmel i.

Og reven satt like stille vest av teltet - aldri har jeg sett fagrere kvartsårer i fjellet !

Men jeg skal ut igjen - nå skal jeg prøve to netter - bare dette vestaværet kunne holde opp litt..

[Yngve]

Bra jobba Fjellfinn,fortsett.Dr.Gonzo,iallefall ikke sludder.

[Gjest Anonymous]

Glimrende jobbet Fjellfinn.

Synes det du gjorde er stort med tanke på hvor lang tid du har vurdert å prøve.

Jeg er full av beundring.

Neste gang klarer du helt sikker to netter, og våkner uthvilt og fullstendig tillstede etter den andre natten.

[Ingar]

Gratulerer, Fjellfinn!

Med ditt utgangspunkt som fjellvant kan dette sikkert vere starten på mange fine opplevingar.

Eg har berre to erfaringar med å overnatte i fjellet åleine:

Oktober 1982 som student låg eg i soveposen under open himmel midt på stien mellom Fløyfjellet og Ulriken.

Seinare var det vel mangelen på tiltak som hindra meg før juli 2004:

Det var ettermiddag før eg kom meg avgarde med bæltung sekk som inneheldt: Telt, underlag, sovepose, fiskeutstyr, ekstra ull, fotoutstyr, sjokolade(!), hovudlykt, blandesaft, eit par nistepakker og meir til. (Les: mobiltelefon, Tom. ) Med slik oppakking kom eg ikkje fullt så langt som eg hadde tenkt.

Eg tykte det var uvant å prøve å sovne åleine med lydane frå fjellet rundt seg. Det var nett som alle lydane kom endå nærare, eller at hørselen vart skjerpa.

Eg hadde dessutan vore så dum å plassere teltet inntil ein einebusk. Brisen ruska i busken, så den skrapa mot teltet natta lang. Eg orka ikkje stå opp og ordne det! Men eg sovna jo til slutt og vakna ikkje før klokka ni då sola stod høgt og det byrja å verte ulideleg varmt under teltduken. Neste gong skal teltet stå fritt!

Til Tora: Korleis gjer du det når du overnattar i vindsekken. Har du noko som skapar luftrom rundt ansiktet? Fortel!

Har nokon her erfaring med vasstett sovepose med skjerm over ansiktet og innebygd liggeunderlag? Har dei ikkje noko slikt i forsvaret? Er dei for tunge til fjellbruk?

[Fotobajt]

Tror det har mye med mindsettet å gjøre, selv vandrer jeg utelukkende alene og sover i telt hele tida. Nå sysler jeg dog med natur og dyrefoto og kombinerer det med interesse for fiske og friluftsliv som jeg har hatt så lenge jeg kan huske.

(jeg er mao. ikke noen tindehopper)

Grunnen til at jeg går alene er rett og slett fordi det er mest praktisk mhp. stedsvalg, bruk av tid i et område osv. (og at man oplever og sanser så uendelig mye mer enn om man går med flere).

Leirslaging og soving er liksom "kremen i kremtoppen" for min del etter en lang dag, kose seg med kveldsmaten før man trekker seg tilbake i teltet for å hvile ut.

Se på det som et privilegium, det å smelte sammen med resten av naturen rundt deg og elementene som påvirker den. Mørket er din venn, da smelter du inn i bakgrunnen og når lyset kommer om morgenen, kan man oppleve unik nærkontakt med det meste av det villmarka kan by på som gir minner for livet.

Den snikende angstfølelsen for "storheten" og følelsen av å være knøttliten man kan få av og til kjenner jeg til fra ganger når jeg var liten på langtur med min far og vi sjelden kom tilbake i kjente trakter før skumringen. Tror det er noe innebygget som gjør oss vàr på generelle farer og egentlig ikke noe å la seg skremme opp av.

Flott at du har fått deg en tur, og som du forteller, var det en flott opplevelse =)

O.H

[Robinson]

Første gang jeg dro til fjells alene var jeg over førti. Og det var grunnen også. Ingen av ungene ville være med , (de var ikke unger lenger) og kona kunne ikke. Så da ble det alene. Jeg hadde i grunnen alltid hatt en liten lyst til å gjøre det , og så var muilgheten der. Det ble en 5 dagers fra Halne på hardangervidda og en sløyfe innover i traktene rundt Hein , Geitsjøen, Skytterbudalen og så til Skaupa.

Lå i telt hver natt. Jeg var litt spent på hvordan jeg ville ha det , men jeg hadde ikke gått mer enn en halvtime før jeg glemte at jeg var alene. Og jeg tenkte ikke på det heller på hele turen. Heller ikke om kvelden før jeg krøp i posen. Det var i grunnen bare deilig. Og siden har det blitt en slik tur nesten hvert år.

Men jeg tror jeg opplevde mer dyreliv. Røyskatt som ville plyndre smørboksen min og reinsdyr ved Geitsjøen. Jeg tror at siden en ikke har noen å skravle med når en er alene , så blir det stillere rundt deg . Både når du går , og når du er i leieren. Og dermed kan du oppleve mer dyreliv.

[Kristin]

Jeg liker frihetsfølelsen, stillheten og utfordringene som det gir å gå alene. Teltingen går også greit. Jeg slår leir når jeg er trøtt, lager mat og hopper i sovepoen med en god bok:) Hvis jeg føler for det, legger jeg meg i nærheten av en hytte.

Skal på tur igjen nå den 18.juni. Da går jeg hjemover fra Haukeliseter. Skal jobbe der noen dager først. Det er folkemusikkfestival der i helgen. Så hvis noen har tid og mulighet, ta dere en tur!

Jeg er spent på hvor mye snø det er. Setesdalsheiene er så og si dekket av snø over 1000 m.o.h. ( helikopterutsikt 11.06 ), mens Austheiene er ganske bare. Jeg skal ha med meg truger. Pakker også padleskoene. Regner med mye vading...

Noen andre som skal ut å gå?

[Rolf K.]

Jeg skal ut å gå 25 juni.

Starter i Neiden og regner med å ende opp i Alta etter ca. 30 dager.

Vanvittig mye snø i fjellet ennå, men varmen er kommet. Så jeg regner det er smeltet en god del til da. Men det blir sikkert, som du også sier mye vading. Da det er full flom i alle elvene i området.

Rolf Kristian.

[Gjest Anonymous]

Skal på tur igjen nå den 18.juni. Da går jeg hjemover fra Haukeliseter. Skal jobbe der noen dager først. Det er folkemusikkfestival der i helgen. Så hvis noen har tid og mulighet, ta dere en tur!

Folkemusikkfestival på fjellet og fjellturer på vidda ja, det høres jo skikkelig nasjonalromantisk ut... Skulle virkelig ønske jeg ikke hadde latt meg overtale av de super koole folka i klassen min som klarte å lure meg bort fra en karriere som gøyal spelemann da jeg var en ung og lovende folkemusiker. Så da ble jeg hverken vinner av landskappleiken eller stjerne på femtedivisjons fotball-laget i bygda, men det første hadde jo vært virkelig noe å trakte etter...

Sukk...

Men jeg får nøye meg med fjellturer i stedet da

[Kristin]

Jeg er ingen musiker selv, jeg jobber bare på Haukeliseter avogtil. Denne gangen hjelper jeg til under festivalen ( serveringen ), og på mandag tar jeg turen sørover.

Sekken blir nok tung denne gangen;... Truger, telt, teleskopstaver, fiskestang, brenner, varm sovepose, oppblåsbart liggeunderlag osv. Men det blir herlig å endelig traske avgårde! Har gått utrolig mye på ski denne sesonen. Det blir nok noen turer til ( Folgefonna ), men nå vil jeg bruke beina!

PS: Festivalen kan anbefales, det er mange intimkonserter og en fin stemning! Håper bare vi får bedre vær enn i fjor.

[Gjest Anonymous]

Jeg blir bare litt sentimental når jeg tenker på langeleik og hardingfele... Jeg får nok starte opp på nytt igjen - det umulige er jo fremdeles mulig når man blir litt eldre, det tar bare litt lengre tid enn når man er overivrig smårolling

Men når det gjelder emnet om turer alene i fjellet, så er det en bok av Olaf Schjøll som er veldig bra, "Til siste blåne". Den handler om en kar - han selv - som tusler Norge på langs for å realisere en gammel drøm. Utrolig god tekst med mye småfilosofering og mange gullkorn om flora og fauna og landskapsforming, i tillegg til en mengde flotte bilder og en gjennomført bra layout. Vel verdt bok å lese...

[tyssevassbu]

Forskjellen er som: å bo der eller på besøk hos.....

Plutselig er du en del av det- et veltilpasset fjelldyr på lik linje med rypa, røyskatten, måren, reinen, lemmenet. Du får med deg den spennende overgangen mellom dag og natt , natt og morgen. Følelsen av å mestre. Følelsen av å takle ditt eget selskap...

Det farligste dyret du kan møte i Norge er homo sapiens- det har en tendens til å holde tett i sammen i byer. Jo lenger unna byer du er- jo tryggere er du.

[Gjest Fjellfinn]

Forskjellen er som: å bo der eller på besøk hos.....

Plutselig er du en del av det- et veltilpasset fjelldyr på lik linje med rypa, røyskatten, måren, reinen, lemmenet. Du får med deg den spennende overgangen mellom dag og natt , natt og morgen. Følelsen av å mestre. Følelsen av å takle ditt eget selskap...

Det farligste dyret du kan møte i Norge er homo sapiens- det har en tendens til å holde tett i sammen i byer. Jo lenger unna byer du er- jo tryggere er du.

Så sant så sant.

Jeg bor ikke i by jeg bor på landet

Har nå fått en god del langturer siden teltturen - og ved siste rast i 21 tida før jeg går

siste timen til bilen - tenker jeg mye på teltturen oog hva jeg var redd for!

Jeg er aldri redd når jeg sitter der med aftensteen !