Varding mot tindene

[morten]

"Overalt" i fjellet finner vi DNTs varder med tilhørende rødmaling. Noen kaller det tagging og andre kaller det veivisere. De er satt opp av en forening med et formål.

Men utenfor mange av de merkede rutene på vei opp til flere av Jotunheimens tinder finner man også varder, riktignok uten rød maling og mindre systematisk satt opp.

Det slo meg i går på min tur til Slettmarkspiggen. Hvem har satt de opp og hvorfor. I det store og hele er de av en slik karakter at det er til begrenset hjelp ved tåke. På en måte gjorde dette det ene punktet som var litt krevende enklere, men samtidig forhindret det utfordringen ved selv å søke etter veien. Ville kanskje gått samme veien uansett, men er det meningsfullt med veivisere på de fleste toppene? Er ikke litt av gleden å finne veien selv, evt. med beskrivelser og andres erfaringer som ballast?

I klatremiljøet går debatten om bolting i Hurrungane. Jeg har ikke noen sterke formeninger om disse vardene, men er ikke det også unødig tukling... Hvorfor er de satt opp? Er det idealistiske tinderanglere som vil hjelpe andre, eller er det faste medlemmer av DNTs dugnadslaug som ikke klarer å la være på sine private toppturer like etter at de har vært på vardekurs med DNT?

Er det noen andre som har filosofert over alle vardene som viser vei på topper hvor det offisielt ikke er noen merket vei? Kanskje det er noen der ute som har vardesatt topper og kan fortelle litt om motivene...

I første rekke er jeg nygsjerrig på hvorfor de er der og motivene til dem som har bygd de

[Bjørn S.]

Dette har slått meg også på noen turer. Særlig funderte jeg en del på det på min ensomme vei opp til Kvitskardstind for en ukes tid siden. Der står det enkelte store varder på ruta langs den "gamle" DNT-stien, men uten T-merking, selvfølgelig. Vardene så ut til å slutte etterhvert, og fra dalen og opp på toppen var det ingen varder som jeg registrerte. Som du påpeker, så er vardene utenom T-merkingen rimelig tilfeldig, og ikke så rent ofte mer til forvirring enn hjelp - særlig når de står så langt fra hverandre at de ikke er til hjelp når du trenger det, nemlig når det er dårlig sikt.

Selv bruker jeg varder som bekreftelse og siktepunkter etter å ha plukket ut ca. kurs på kartet. Står det en varde i siktelinjen min, så går jeg gjerne etter den. Kreftene mine på turer har jeg dog ikke tenkt til å benytte på å bygge varder - det får de med overskudd og tiltakslyst gjøre

Jeg er forøvrig av den mening at om man skal varde, bør det gjøres gjennomført. Enten varder man hele ruta (tett nok), eller så begrenser man seg til enkelte punkter, f.eks. hvor man kan steingå eller vade en elv eller et punkt på et uoversiktlig sted. Det siste alternativet er nok det jeg personlig vil foretrekke, da blir vardene til størst hjelp.

[Kim]

Varding er egentlig noe tull, men på den annen side hender det jo at de er til hjelp Problemet er som det blir nevnt at de lett kan forvirre mer enn veilede. Det kan være lett å stole på vardene og da glemmer man lett sin egen vurdering og rutevalg. Så står man der plutselig, uten varder og aner ingenting.

Jeg la merke til en sti som gikk opp langs Østre Okstinbre i Nordland. Der var det vardet for hver 5. meter og i tillegg malt masse rød maling, DNT sine T'er. Det så helt groteskt ut, kunne likesågodt ha vært en sti hvor man slepte rundt på blødende menneskekropper. Skal det virkelig være sånn?

Vard enkelte ruter slik at alle kan komme seg til fjells og føle seg trygge på sitt vis. Utover det kan vardene godt rives. Ellers kan det likesågodt settes opp skilt: her går veien, versågod, trå forsiktig! Mye av oppdagergleden blir borte. Det er greit med tips på forhånd, men i fjellet er det kunnskapen og erfaringen som skal avgjøre om den riktige veien blir funnet.

[morten]

Men hvem er disse menneskene som bygger varder overalt?

[Bjørn S.]

Vardene kan fort bli stående for tett også. Prøv å gå etter varder på Valdresflya

Her vet vi ihvertfall hvem det er som lager vardene. De kommer nemlig i store campingbiler med utenlandske skilter.... (og noen innlandske også, da).

[Torgeir]

Samme problemet på Sognefjellet, Bjørn S. Det har avtatt litt nå, men tidligere var det sånn at nærmest enhver utenlandsk turist måtte bygge sin egen varde der oppe

Jeg har bygget noen bittesmå varder her og der i Jotunheimen, men kun ved spesielt vanskelige punkter. Disse er nesten usynlige, bare noe småstein som er stablet på en litt annen måte enn naturen selv ville ha gjort det. Dette gjøres for at jeg selv skal finne riktig rute på retur, eller finne tilbake til utgangspunktet om ruta blir for vanskelig. River som regel disse vardene hvis jeg ser dem igjen

Sikkert omtrent samme årsak til at andre bygger varder; mest for å finne veien tilbake i tilfelle tåke/uvær. Selv om plasseringen ser forvirrende ut, så kan det hende at vedkommende hadde andre "landemerker" i tillegg. Det var kanskje også meningen å rive vardene på retur, men så kom sola og turen ble lagt om eller forlenget. Hvis man går etter slike umerkede varder, så må jo det være helt og fullt på eget ansvar. Finn heller egne ruter, og riv gjerne disse vardene hvis du har energi til overs

Jeg har også bygget et par store varder, men da på to topper på Hemsedalsfjellet. Disse har blitt attraktive turmål for hyttefolket der oppe, og det er mange besøkende hvert år (besøksbok). Her har jeg også vardet et par punkter på ei rute opp. Dette ble gjort for å spare naturen. I stedet for å traske gjennom ei sårbar myr ledes trafikken over steiner litt lengre oppe i bakken. Slike tiltak burde DNT bli flinkere med.

[Gjest Anonymous]

Mange er nok samde med dykk i at ukritisk oppsett av vardar er ein uting.

Eg meiner viktigaste grunnen til å ha ei slik haldning er å finne i historia. Vardar har stått på strategiske punkt så lenge folk har vandra, tenk på dei som brukte fjellet i tidlegare tider og som verkeleg hadde bruk for vegvisarar på si ferd over t.d. Sognefjellet.

Vår viktigaste oppgave er å gjera oss sjølve og våre turvenner kjende med dei gamle vardane ( og andre minnesmerke), prøve å sette oss litt inn i historikken bak. Kanskje vår hesblesande ferd frå topp til topp vert litt meir gjevande og at folk let småsteinen liggje i fred.

Hans

[Tom]

Jeg vet i hvert fall at Surtningssui og Store Knutsholdtind ble vardet tidligere. Det var vel DNT som sto for dette, da de ville gjøre enkelte bestigninger fra sine hytter tryggere. Tror også Østre Torfinnstind ble vardet av Torfinnsbu i en periode.

Når det gjelder vardingen til topper for øvrig har jeg sett at det på en del vriene steder er satt opp varder. Det er vel to grunner til dette:

1. Man vil finne riktig vei ned igjen

2. Man vil hjelpe turgåere som kommer etter seg

Jeg synes ikke at varding skjemmer toppene generelt, så dette er ikke et problem i mine øyne. Men det ser jo ganske teit ut på rutene til DNT der det er varder og T-er for bokstavelig talt hver femte meter.

[morten]

Vardetettheten i fjellet som ved god sikt kan virke banalt og overdrevent har mange ganger en funksjon i tett tåk, litt smådystert og mørkt vær. Som mange sikkert har opplevd er stier som er lette å følge nede i vegetasjonsrike områder ganske lette og miste der stein dominerer. Så som vi lærte og fikk oppleve på turlederkurs på Finse en gang var at i tett tåke så kan de være verdifulle. Og det er nå bedre enn stolper eller andre former for markering, men vet ikke om malingen er så nødvendig da??

[Kim]

Det å kunne bruke kart og kompass burde være en forutsetning for å kunne ferdes trygt der steinene og lite vegetasjon dominerer. Varder skal bare være et hjelpemiddel, ikke en leiende hånd.

[morten]

Lett å si, men tror du alle som rusler i vei mellom de mest populære hyttene i Jotunheimen har det? Det burde hatt det ja, men er det realistisk? Nei! Det har også DNT tatt konsekvensen av. Ja det er tilrettelegging. Men det er det som er grunnen til at vardene står så tett, så kan man være enig eller uenig i det.

[Gjest Anonymous]

Vardingen og rødmalingen er sansynligvis ikke nødvendig for de fleste av de som har skrevet innlegg.

Min erfaring fra områder der det går mange "nybegynnere" (og vi har alle begynt engang), er at det aldri kan bli godt nok vardet.

Svært mange "nybegynnere" følger varderuter og er glad for rødmalingen som skille turisforeningstien fra sauetråkket.

I tåke og regn er det vanskelig for mange å finne veien, hvis ikke vardingen er svært god.

[Kim]

Hva med å følge gangveien på Beitostølen isteden? Da slipper folk å være fortvilet over at ikke vardene og rødmerkene står for hver 5. meter.

[morten]

Vel og bra med gangvei på Beitostølen, men det er jo ikke helt det samme. Når det først vardes og merkes i fjellet, så kan de jo gjøre det slik at det er lettere i tåke og regn.

En annen ting, det er greit å kunne bruke kart og kompass, men i graut kan selv den beste rote seg bort... Det er sikkert fjellvante folk som har hatt glede og nytte av god merking enkelte ganger også.. De hadde nok funnet frem, men det gikk fortere og enklere uten.

Merkingen er i alle fall kommet for å bli, la oss heller bare håpe at den ikke øker så mye mer i omfang.

Opprinnelig var jo denne tråden en tanke rundt alle vardene som står på steder der det egentlig ikke er noen merket sti, mer eller mindre systematisk .....

[Kim]

Ja vi sporer fort litt av, utenfor den varda løypa

Børgefjell anbefales forøvrig for de som ikke liker varder og stier!

[Tom]

Det er lett å harselere med folk som føler seg utrygge på steder vi ser på som like farlige som godstolen hjemme. Men jeg synes ikke vi oppnår noe særlig med det, annet enn kanskje å bli sett på som usakelige og blærete.

Som sagt mener jeg det ser dumt ut når vardene står alt for tett. Men til DNTs forsvar må det sies at det ikke er de som bygger dem alle. Mange av de som følger disse rutene er sjelden på fjellet og synes det er veldig morsomt å bygge en varde. Så kan de tenke på at den står igjen etter at de forlater stedet. Også i byen liker mange folk å etterlate tegn på at de har vært et sted...

Det er en komplisert debatt man her har gitt seg ut på fordi det er så mange hensyn som må legges til grunn. Hvor trygt skal det være i fjellet, hvor mange skal ha rett til å ferdens der? I den ene ytterkanten har man folk som er imot enhver tilrettelegging. De som forakter turisthyttene og vil ha revet alle broer, stengt alle veier mm. På den annen side har man de som ønsker ytterligere tilrettelegging ved muligheter for motorisert ferdsel, gondoler, resturanter mm. Jeg står et sted imellom her. Selv om jeg synes vardene kan bli komisk tallrike mange steder, vil jeg aldri gå til noen kamp for å få dem fjernet. Hvis det derimot så likeledes ut opp mot alle toppene ville jeg følt at det var ødeleggende.

Ønsker vi egentlig at mange mennesker skal føle seg forhindret fra å gå i fjellet fordi vi vil nekte dem vardene? Kan ikke vi som selv er så glade i fjellet unne andre mennesker med litt dårligere forutsetninger å få en smak på det som betyr så mye for oss? Tror dere ikke at mange som er toppsamlere i dag har blitt bitt av basillen nettopp pga. den tilrettelegging som tross alt finnes?

Devardede rutene utgjør en svært liten bit av norsk natur. Jeg konkluderer derfor med at jeg synes det er til å leve med, slik det er i dag.

[Kim]

Kanskje det burde vært foretatt et slags oppryddingsarbeidet i fjellheimen. Det hender jeg river ned varder som virker helt meningsløse. Varder er et hjelpemiddel, det burde egentlig ikke få være noe som folk bare kan bygge og bygge.

Oppe på toppene, hvorfor skal det så et ti-talls varder spredt omkring. Er det pent? Det er greit som du skriver, Tom, at folk gjerne vil legge igjen noe, et symbol på at de har vært der. Men da burde det ligge en topp-bok hvor de kan skrive navn og tanker.

Det er en grunn til at vi har nasjonalparker i dette landet. En varde på toppen burde holde. Selv på topper som er lite besøkt hender det at det er står flere varder. Det er greit når toppen har flere høydepunkt, men ikke ellers. Jeg mener de skal rives, for synets skyld.

Poenget; det står for mange tullete varder rundt omkring! Det er greit med varda DNT-ruter. For all del. Det drar folk til fjells, rekrutterer og får folk til kanskje å gjøre andre ting, skape interesser og gleder. Men, helt trygt blir det aldri. Selv i Rondane har det omkommet mennesker på stien pga. været, ikke fordi at vardingen ikke stod for tett. En viss vurdering må til når fjellet skal vandres.

[Gjest Anonymous]

Jeg er også veldig for varderiving, særlig på enkle topper som er sjelden besøkt. Noen ganger kan det være litt irriterende å møte varder på klyvetopper også, fordi varden er et argument i rutebestemmelsen i seg selv. Man velger å følge varden selv om en kanskje ikke er så happy for akkurat den løsningen. Andre ganger har varden gitt et viktig hint slik at et problem har løst seg.

Fjellet burde være slik det alltid har vært, også for nye fjellfrelste. Disse burde også kunne føle seg som pionerer, eventyrlyst er ofte en viktig motivasjonsfaktor for folk i fjellet. Det er mange som ikke spør om ruter og vanskelighetsgrader på forhånd med vilje!

[zimi]

Det finnes et kjempe bra innlegg om varding i fjellet på www.nortind.no

[Håvard]

Jeg er også veldig for varderiving.............

....Fjellet burde være slik det alltid har vært, også for nye fjellfrelste. Disse burde også kunne føle seg som pionerer, eventyrlyst er ofte en viktig motivasjonsfaktor for folk i fjellet. Det er mange som ikke spør om ruter og vanskelighetsgrader på forhånd med vilje!

Hehe, morsomt med gamle tråder som dukker opp iblant

Jammen skal man ha tunga rett i munnen her inne, for plutselig innhenter fortiden deg....

Det er vel ingen her inne som har spurt, gravd og mast mere om ruter/beskrivelser, til høyre eller venstre for hvit flekk mot Hettpiggen, øst eller vest for steinblokk mot Memurutinden Ø2 osv osv, enn nettopp figuren Espen ............. samt vedkommendes mange nick;)

[Joker]

Varding og merking av ruter til hytter og topper har vel bare økt i takt med mengden folk som ferdes i fjellet, og siden fjellet etterhvert blir mer og mer tilgjengelig vil stadig flere dra på tur.

Vi er vel i ferd med å bli et samfunn som skal ha alt risikofritt og ferdigfordøyd. "Folk flest"-partiet vil ha veier som er så trygge at man kan ruse seg så mye man vil uten at det får konsekvenser for trafikksikkerheten, DNT jobber hardt for å få klatta rødmaling på hver eneste stein og stubbe i landet, og når de har fått dette på plass hiver de vel innpå Norges nasjonalrett, grandiosa.

Jeg er på ingen måte motstander av all merking, men det er omfanget som begynner å bekymre meg. I Tromsø er allerde to topper i "Ti-på-topp" lista utslitt, og disse måtte kuttes ut i årets utgave av arrangementet. De ble jo selvfølgelig erstattet av to nye topper.

Hva med å ta en liten pause i merkinga? Nybegynnerne har vel brukbart med merka turterreng de kan øve seg i for å bli skodd til mer krevende/umerka topper.

[Lompa]

Kanskje det burde vært foretatt et slags oppryddingsarbeidet i fjellheimen. Det hender jeg river ned varder som virker helt meningsløse. Varder er et hjelpemiddel, det burde egentlig ikke få være noe som folk bare kan bygge og bygge.

Det fins tusenvis av varder i fjellet som har å gjøre med gammel reinfangst fra jernalder og middelalder. Slike "meningsløse" varder kan være deler av ledearmer til fangstanlegg. Jeg har sett dem så høyt som Lomseggen og Juvfonna. De fins også på Hardangervidda, i Rondane, Reinheimen, Snøhetta...

Jeg river ned mange varder selv, men da har jeg først sjekket at de ikke er gamle. Man kan se på steinene (lavvokst osv) om de er satt opp de senere år.

Ikke alle ting i fjellet er lagd for å rettlede turister...

[Erik]

Varding av Knutshø fortjener vel en egen tråd. Problemet er vel at alle her er enige..

Håvard - evinnelig dissing av eks-kompisen din er ikke bra. Jeg synes det var synd at han forsvant. Var stor underholdningsverdi med fyren her. La han komme tilbake uten å bli mobbet bort (slik det skjedde forrige gang).

[Håvard]

Varding av Knutshø fortjener vel en egen tråd. Problemet er vel at alle her er enige..

Håvard - evinnelig dissing av eks-kompisen din er ikke bra. Jeg synes det var synd at han forsvant. Var stor underholdningsverdi med fyren her. La han komme tilbake uten å bli mobbet bort (slik det skjedde forrige gang).

Ok, fyr'n er egentlig ålreit han og underholdningsverdien etter han og TNT er savnet her. Enig i det

Passet bare så bra i settingen like over zimi;)

[Montarc]

Varder er vel ofte et greit hjelpemiddel for å finne veien ned igjen i vanskelige partier. På mer sjeldne ruter er jo derfor vardene bygd slik at man lettere ser dem ovenfra enn nedenfra. Kan være veldig tidsbesparende å gå etter disse på veien ned.

Jeg synes det er kjipt hvis noen med en slags fjellfilosofisk begrunnelse skal rive ned slike ofte svært små og lite iøyenfallende varder og således medføre at en eller anne stakkars jævel ikke rekker å komme seg ned igjen fra en bratt steinur før høstkveldsmørket setter inn.