båndslynger...

[Gjest Anonymous]

Sitter og leser litt i klatreboka til Jon Gangdal. I kapittelet om sikkerhet nevner han flatvevet bånd og kanalvevet bånd, og at disse må knytes med forskjellige knuter. Noen som vet hva forskjellen er? Eksempler? På forhånd takk!

[Torgeir]

Flatvevet bånd er som navnet tilsier, dvs. flatt Kanalvevet er hult, og kan sammenlignes med en flatpresset hageslange.

Det er forresten mye billigere å kjøpe bånd i metersvis enn ferdigsydde slynger, og samtidig er det mye mer fleksibelt med tanke på etablering av rapell-/topptaufeste. Du kan ha med deg en hel kveil med bånd og lage slynga akkurat så lang som du trenger.

Jeg kjøpte 50m slyngebånd for noen år siden, 16mm tubular tape (kanalvevet), og betalte 8,50 for meteren. Bestilte fra S. Ofte Haraldsen i Skien. Den prisen tåler godt en sammenligning mot rundslynger

[Gjest Anonymous]

Til rapelltau (som skal settes igjen) bruker jeg kun blått nylontau (8-10 mm) som kan kjøpes på alle bensinstasjoner-kjempebillig. Velger du tynnere tau bør du være sikker på at det ikke er kanter som gnager på tauet.

NB !!! Dette anbefales ikke ved topptauing hvor krafta ved fall lett kan overstige tauets styrke.

[Torgeir]

Til rapelltau (som skal settes igjen) bruker jeg kun blått nylontau (8-10 mm) som kan kjøpes på alle bensinstasjoner-kjempebillig. Velger du tynnere tau bør du være sikker på at det ikke er kanter som gnager på tauet.

NB !!! Dette anbefales ikke ved topptauing hvor krafta ved fall lett kan overstige tauets styrke.

Jeg har vel rykte på meg for å være en av de "gale" når det gjelder klatring og sikkerhet... Men jeg ville ALDRI ha satset livet på en taustump uten dokumenterte egenskaper. Fraråder på det sterkeste å bruke tau kjøpt på bensinstasjon til noen som helst klatreaktivitet.

[Gjest Anonymous]

Spørs helt på hvor mange som rappelerer. Vi er ofte 4 stk, og på vei ned som siste mann har jeg sett slike "bensinstasjontau" ha blitt gnagd av halvveis bare ved minimalt, dvs normal bevegelse i det... Dvs det har ligget rundt en stein, og når folk har gått over fra kanten og i rapell kommer det en bevegelse ...

8.50 er ikke dyrt nei... Jeg har kjøpt litt forskjellig her og der, men mener det er rundt 10kr pr m, evt mer i Oslo.

[Gjest Anonymous]

Vil bare legge til at ha det i bakhodet at dere ungår bevegelse i det bensinsstasjontauet

[Gjest Anonymous]

Kanalvevet bånd er hult i midten, altså er båndet vevd rundt (som en slange) og presset flatt. Flatvevd er bare ett flatt bånd, som er flatt og massivt.

[Gjest Anonymous]

Når det gjelder knuter bruker jeg båndknute på flatvevd bånd og dobbel fiskeknute på kanalvevd bånd.

Øyvind

[Gjest Anonymous]

har lest at kanalvevet slynger skal knytes med dobbel fiskeknute og bånd knytes med bånd knuten.

atle

[morten]

Til rapelltau (som skal settes igjen) bruker jeg kun blått nylontau (8-10 mm) som kan kjøpes på alle bensinstasjoner-kjempebillig..

Det er vel ganske grisete i tillegg dersom man skal drive å henge igjen tau der man rappellerer??

[Kåre]

Det står i flere (utdaterte) bøker at doppelt fiskeknute bør brukes på kanalvevd slynge, men overhåndsknuta funker fint her også!

[lph]

Det er vel ganske grisete i tillegg dersom man skal drive å henge igjen tau der man rappellerer??

Er det noe mer grisete med blått nylontau enn standard båndslynger i skrikende farger da?

[paalv]

Når det gjelder knuter bruker også jeg båndknute på flatvevd bånd og dobbel fiskeknute på kanalvevd bånd.

At man ikke skal henge igjen slynger ved rappeller ser jeg ofte som en umulighet, kun der det finnes faste, sikre rapellfester er det mulig. Selvfølgelig bruker man aldri slynger som henger der fra tidligere, med mindre man er 100% sikker på at de er nye og det henger er karabin i (slik at tau ikke er trukket gjennom slyngen og derved har overopphetet den). De gamle slyngene tar man med seg og kaster. Det er vel ikke noen uenighet om dette?

[Kåre]

Hvis det ikke var uenighet om hvorvidt vi tar med oss de gamle slyngene og kaster dem, så ville det bare være EN slynge på de vanlige rapellfester. Slik er det desverre ikke!

Jeg er enig i at vi BURDE være enige - og at det hadde vert fint om tanke ble fulgt opp med handling.

[paalv]

Det er nok uvitenhethet eller ubevissthet, ikke uenighet ...

[morten]

Eller i praksis latskap. På Tverråtinden Midtre på lørdag var det 12-15 slynger over alt. Jeg tok med meg 3 stk. bensinstasjonsnylontau og resten lot jeg ligge. Norgesguidene skryter av hvor flinke de er, men jeg var med på tur med dem i år. Jeg tror jeg og guiden tok med 1 hver og ganske mye ble liggende, spesielt de som lå 5-10 meter til siden. Så det er lett å "skryte", verre i praksis. Noen ganger er man bare rett og slett lat. I teorien mener jeg at man alltid skal ta med søppek i fjellet, men i praksis blir det litt mer opp til humøret.

Skal man til å skjære løs og pakke 1-2 kg slyngetau midtveis i en lang travers, tauverk som fyller halve sekken? På søndag kom jeg tilfeldigvis over to grisete hermetikkbokser i Jotunheimen. Jeg hadde ingen pose å ha dem i, og lot dem ligge (den ene dekket jeg til på en slik måte at ingen finner den igjen).

Jeg tror at det i praksis er høyst variabelt hvor mye slynger som tas med, også blant dem som sier de gjør det. Jeg er sånn midt på treet. Tar ofte med litt, men ikke alltid. For øvrig er det jo en selvfølge at det ligger igjen slynger etter egen rappellering.

Tidligere innlegg har dessuten helt rett i at det ikke er noe verre med "båttau" i nylon enn rosa båndslynger, det er bare det at det føles mer som et fremmedelement enn en "ordentlig" klatreslynge. Men det er jo selvsagt bare en mental greie (lidelse?).

[paalv]

Det er i hvert fall et sørgelig faktum at rappell i gammel slynge har kostet liv i norske fjell, jeg tenker bl.a. på ulykken i 1990 eller 91 fra Vetle Skagastølstinden ned til Mohns skar.

[lph]

Jeg rapellerer gjerne i gamle slynger jeg, men da er det snakk om mange slynger. Sjansen for at en hel klase på 7-8-10 gamle slynger ryker samtidig er forsvinnende liten, mener jeg.

Men som oftest henger vi en av våre slynger som ubelastet back-up til førstemanns (tyngstemann ) rapell, og sistemann tar den med. Pleier også å ta med de mest røtne av slyngene som henger igjen. Det er bare hvis jeg er i det meget velvillige hjørnet og har god tid at jeg gidder gå løs på å grave fram samtlige slynger fra sine fastfrosne hvilesteder og ta dem med, dessverre...

[morten]

Sjansen for at 7-8 tilsynelatende ok slynger er mikromikroskopisk. At en ryker er godt mulig. At to gjør det er usannsynlig. at tre gjør det er meget usannsynlig osv. Sjansen for at 7-8 "solide" slynger friske i fargen uten store synlige rifter ryker er nok mye mindre enn at en egen ny 6 mm slynge skjæres på en skarp kant.

Den metoden med tyngstemann og fjerne backupen etc. høres mer tvilsom ut. Det er ikke bare tyngden som det kommer an på. Ugunstige bevegelser, dårlig start, glipp og rykk gjør at lettere personer kan skape større belastning. Dessuten kan skjulte svakheter i den ene slynga overleve en rappell, to rappeller, kanskje tre, men har man uflaks ryker den på sistemann. Jeg ville nok ikke vært så gjerrig at jeg tok med meg backupslynga. Det er en billig livsforsikring, i alle fall hvis det er en, kanskje to gamle slynger man belaster.

[ThomasB]

Istedenfor å kjøpe billig tau på bensinstasjoner kan man få gamle sikkerhetsseler gratis hos de fleste bilhuggere bare man spør pent.

Prima slyngemateriale!!

[Gjest Anonymous]

Den metoden med tyngstemann og fjerne backupen etc. høres mer tvilsom ut.

Presisering: det kommer i tillegg. Til å bruke mange gamle slynger samtidig, altså.

[Kåre]

Norgesguidene skryter av hvor flinke de er

Vi skryter ikke offisielt i hvert fall.

Vi ryddet enorme mengder med rapellslynge i fjor - det var ikke skryt med Bjørns invitt til å ta en tit på slynge"monumentet" foran hytta. Men vi rydder ikke slynger hele tiden. Jeg tror det blir ryddet mest når førenes husholdningsgen tar overhånd og slyngeklasene på fjellet blir store.