Grøtet (1519) v/Eidsdal (Sunnmøre), 19.05.05.

[Svein]

Første del av mai 2005 har vært kald på nordvestlandet, kaldere enn de fleste setter pris på. Nordavind og temperaturer på 3-5 grader i lavlandet betyr godt skiføre langt ned i fjellet, selv om datoen viser 19. mai. Grøtet ved Eidsdalen rager 1519m over Synnylvsfjorden, og har flott utsikt til både fjell og fjord. Værutsiktene var usikre, men oppdaterte prognoser rundt kl. 12.00 denne torsdagen gikk på at bygeværet skulle avta utover ettermiddagen og mot kvelden skulle det klarne helt opp. Fredag var det meldt mildere, så det måtte bli nå. Nå eller et annet år. Vi tok sjansen, og dermed var det duket for kveldsbesøk til Grøtet denne mai-dagen.

Adkomsten
Meg og Geir avtalte å møtes for å rekke 15.50-ferga mellom Linge-Eidsdal. Vi var greit i rute inntil slemmeonkel sto gjemt i ei garasje og slemmeonkel nr 2 huket oss inn på ei lomme lenger framme. Noen kroner fattigere rakk vi greit 16.30-ferga, klar for topptur. Etter en kort tur over fjorden, kjører vi noen kilometer mot Geiranger før vi tar av mot Kilsti og kjører opp til omtrent 500moh. Skiene kan vi ta på 5 min fra parkeringen, og det bærer innover i åpent skogsterreng langs sørøstsida av Kilstivatnet. Nysnøen er sørpe våt og tung å trakke i. Vi runder raskt opp mot Kilstiheia, og føret blir gradvis fastere. På gode 700m ligger flortynn tørrsnø, vi aner noe er i gjære. I alle fall har de dørgendes våte fellene begynt å fryse til….

Mot toppen
Oppe på Kilstiheia runder vi inn i nordsida av Grøtet, været er av og på med sol. Det tegner bra, og vi har håp. Geir går foran og vil inn mot noen brattere partier for å lete etter gode snøforhold til returen. I løpet av et par korte minutts gange endrer skiføret seg dramatisk, fra 5cm til 20-30cm av den nydeligste tørrsnøen man kan tenke seg. Og enda har vi ca 5-600m til toppen. Vi durer videre mens fellene kladder fælt i den jevne stigningen opp mot toppen. Et par hundre meter før toppen klarner det fullstendig opp, og det tegner til å bli en fantastisk kveld på Grøtet. Med månen lysende i mot tar vi de siste stegene mot toppen, slakere det siste stykket, før det flater helt ut på toppen.

Ventetid
På toppen får vi et par minutter i klarværet før bygeskyene legger seg rundt toppartiet, og ikke lenge etter er det lett snø i luften. Den går over, er vi enige om. Ikke lenge etter klarner det litt opp, før det igjen tetner til med mer snø. Sikten er dårligere enn noen gang. Vi venter lenge…. det må da vel klarne igjen ? … Klokka nærmer seg 21, siste frist før vi må ta returen for å rekke 22.30-ferga. Vi har ventet over en time. Med 10-20m sikt og flatt lys tar det tid å komme seg ned fjellet. Håpet begynner å svinne.

Magiske øyeblikk
Vi har allerede hatt skiene på noen minutter, slukøret, men forberedt på nedturen. I dobbelt forstand. Men da, akkurat da tiltar vinden. Er vi i utkanten av byga?? Litlegrøtet kommer til syne… byga ser ut til å lette…. Ikke lenge etter ser vi også Eidsvatnet nede i dalen, og østfor reiser de stolte Skorene seg rett til himmels. Vi venter, blodpumpa tar fatt og varmen siger ut i kroppen. Sikten er nå tilstrekkelig til at nedturen blir en real opptur!! Vi tar sikte på en markert rygg i nordsida, rundt 25-30 grader, kanskje opp mot 35 grader lengst nede. Jeg legger nedover først, får fart, svinger, ny sving...... stopper opp.... HERLIG. Et minutts stillhet til ære for føret…..

Nede på Kilstiheia har vi 3-4cm styresnø, før vi møter frostskorpe på ca 750m. Totalt sett: et av vårens største høydepunkter føremessig. Vi hadde håpet på slikt føre, og fikk det!! Med noen minutter å gå på i forhold til ferga, rekker vi å yte blomstrende frukttrær en oppmerksomhet mens sola lyser opp horisonten. gi, drømmen er ingen drøm lenger.

[Stuttjukken]

Nok ei frydefull turskildring har funne vegen gjennom tastaturet hjå Svein. Bileta minnar meg om den gongen for nokre år sidan eg stod oppe Brydalsfjellet (mellom 1000 og 1100 m.o.h.) ovanfor Ortnevik ein vår-ettermiddag (utan skodde), med utsyn mot Sognefjorden og Skagastølstindane, og nordover mot Nordfjord (vel halvvegs til der du var). Skilnaden var at det var stygg brotskare ned frå fjellet, så skiene måtte av, dessverre. Turen enda frå ein vakker støl og ned i nyutsprunge bjørkeskog. Nede i Ortnevik var fruktblomstringa i gong. Det dufta herleg av vår. Takk for bileta, Svein, og eg nyter det du viser frå Sunnmørsalpane i fulle drag.

Helsing Stuttjukken.

[gi]

gi, drømmen er ingen drøm lenger.

For ordens skyld: Drømmen var tørrsnøføre på Grøtet i fruktblomstringa

En tur med fine kontraster: Fra søkkblaut vårsnø ved Kilstivatnet til full vinter på toppen. Laussnøkjøring i kveldslys fra nordvest, ned til fuglekvitter og nyutsprugne bjørker ved Kilsti, og blomstrende frukttrær og måneskinn v/ fjorden

[Svein]

Takk for det Stuttjukken. Grøtet ligger øst for Storfjorden/Synnylvsfjorden, og regnes dermed ikke som en del av Sunnmørsalpane. Bl.a naboen Skorene er en topp(-er) jeg gjerne såg på andre siden av fjorden... Mange særdeles flotte topper også øst for. Hadde vi hatt klarvær, kunne vi fått kveldsolmotiver over Sunnmørsalpane. Jeg håpte på det. Og det ble med det

Ok Geir. Greit å ikke bruke opp drømmene

[gi]

Ok Geir. Greit å ikke bruke opp drømmene

Den gamle drømmen blei oppfylt. Den nye drømmen er å oppleve tilsvarende (eller enda bedre ) forhold på denne turen i klarvær.

[ozzi]

I sør og østsida.... gode 1000m sammenhengende..... en midtvintersdag når sola ikke når tak i føret...

Been there, done that. Var der i vinterferien. Med det fantastiske været og føret vi hadde da kan du tenke deg hvordan det var. Vi gikk opp Sørøstryggen fra Rønneberg. 1100 meter sammenhengende oppoverbakke, men tilsvarende ned igjen.

En enkel, men utrolig flott topp. En av de flotteste nedkjøringene jeg noen sinne har hatt.

[Svein]

Var der i vinterferien. Med det fantastiske været og føret vi hadde da kan du tenke deg hvordan det var. Vi gikk opp Sørøstryggen fra Rønneberg. 1100 meter sammenhengende oppoverbakke, men tilsvarende ned igjen.

En enkel, men utrolig flott topp. En av de flotteste nedkjøringene jeg noen sinne har hatt.

Skal prøve den nedkjøringa en gang. D e ein lovnad Men da kan ikke frukttrærne blomstre, med mindre det er vinterepler

[gi]

Skal prøve den nedkjøringa en gang. D e ein lovnad Men da kan ikke frukttrærne blomstre, med mindre det er vinterepler

Melder meg på den turen. Fruktblomstring gjelder bare nordsida, for sørøstryggen er det adventstaker og julestjerner i vinduene som gjelder

[Stuttjukken]

Det stemmer det, Svein, at Grøtet, som er aust for Synnylvsfjorden, ikkje ligg inne i Sunnmørsalpane, då Sunnmørsalpane først byrjar vest for fjorden, og er avgrensa til innpå dei to halvøyane på begge sider av Hjørundfjorden. Har vore for lenge borte frå Sunnmøre no, skjønar eg, så det får eg gjera noko med.

Helsing Stuttjukken.