Flott tur til Bukkeholet, mislykket tur til Styggehøe - 30 juli 2012

[Gaute Michel]

Av en eller annen grunn, så har Styggehøe vært på listen av topper jeg ønsket å komme meg opp på i år. Mest sannsynlig er nok årsaken at hver gang jeg har vært på Spiterstulen, så har dette fjellet fanget blikket mitt. Og så ligger det liksom rett ved siden av Spiterstulen, som foreløpig har vært utgangspunktet for mine fjellturer. Jeg ringte en kompis og lurte på om han ville være med. Ga han ikke allverdens med alternativer til topper, og en uke senere var vi på vei. Jeg prøvde flere ganger å ringe til Spiterstulen for å ordne med overnatting, men det måtte jeg gi opp. Men jeg har overnattet flere ganger på Elveseter også, og slik ble det.

Vi kjøpte et detaljert kart over Styggehøe på Elveseter, og de kopierte samtidig noen sider fra en førerbok? som viste de vanligste måtene å komme seg på toppen. Vi studerte kartet vel og lenge og fant ut at dette skulle la seg gjøre. Parkeringsplassen på Spiterstulen ble vårt utgangspunkt. For å være på den sikre siden, gikk vi inn i resepsjonen for å forhøre oss litt om vi hadde valgt riktig måte å bestige dette fjellet. Vi fikk pratet med en fører. Han kunne fortelle at de to vanligste rutene for å komme opp ikke var så lette. Det var samtidig mye løs stein. Vi kunne gå på baksiden av fjellet. Han satte et kryss i kartet hvor det gikk bru over elva. Når det gjaldt stivalg opp mot selve toppen, fortalte han om 3 snørenner som gikk ned fra fjellet og at det gikk an å enkelt komme seg opp en plass rundt der. Samtalen varte maks ett minutt. Vi så nok sikkert ut som noen spørsmålstegn der vi tuslet ut av resepsjonen, men klokken var bare 8 om morgenen og vi hadde god tid.

Heldigvis så det ut som at det kom til å bli en flott dag. Lite skyer og ikke så veldig kaldt. Vi fulgte den røde T merkede løypa innover Visdalen. Stien går jo ikke helt ved elva, så det var ikke lett å se noen bru. Vi sjekket kartet og fant ut at det enda var en stund til brua, i forhold til det føreren hadde sagt, men nå begynte vi å tvile litt. For nå hadde vi endt opp ved en bru som visstnok tok oss over elva, men ikke nødvendigvis dit vi ville. Så da ble det til at vi snudde. Omsider fant vi brua. Den var ikke synlig fra stien og vi fant heller ikke noe skilt som viste at brua eksisterte. Men det kan godt være vi som ikke hadde øynene med oss. Vi klarte ikke helt å finne noen sti på andre siden av elva, men det er ikke sikkert at det er det heller. Etterhvert kom vi til Bukkeholsbekken. Vi var litt usikker på om vi skulle krysse denne og at det da ville bli lettere å komme seg opp til Bukkeholet. Men vi fant ut at vi skulle holde oss på høyre side av bekken og prøve å følge den oppover.

Omsider kom vi oss i Bukkholet. Nå var det å prøve å finne en grei måte å komme seg opp på Styggehøe. Fra hvor vi stod, så det jo ut som de verste høydemeterene allerede var tilbakelagt ved å nå Bukkholet. Og det som nå gjenstod, var en slak rygg med stein. Vi var ved godt mot. Tok oss en pause og diskuterte veivalg som om vi var svært så fjellvante. Det var en flott begynnelse, men så ble det plutselig mye vanskeligere. Løs småstein var en ting, men de var ikke helt stødige de store steinene heller. Etter noen små steinsprang, hvor vi så steinene virkelig få fart på seg nedover fant vi ut at vi måtte gå parallellt oppover. Det holdt et lite stykke, men så sa det stopp. Vi speidet etter små grønne områder, men det var ikke lett å få noen oversikt. Vi fant noen snøområder, men her gikk vi rett gjennom. Omsider fant vi ut at det ikke var helt forsvarlig å gå videre.

Vi fant ut at å gå ned fra der vi var, ikke var like lett som å komme opp dit. Det så ut som om det var lettere å komme seg ned 10 meter lengre unna. Disse 10 meterene brukte vi en halv time på. Det var ikke en eneste stein som satt skikkelig fast. Jeg skal innrømme at jeg var litt smånervøs. Vi endte opp i Bukkholet igjen på en liten ukjent topp på 1774 meter, ikke langt fra Bukkeholsbrean og Bukkeholshøe. Dette var trøstepremien. Det var i hvertfall en topp.
Ja, det var et nederlag å ikke komme seg opp på Styggehøe. Jeg har lest flere innlegg på både fjellforum og andre forum som viser at det lar seg gjøre. De fleste har dog gått her på vinterstid med ski. Men Bukkholet er ikke å forakte. Så jeg karakteriserer turen som en flott tur. Nydelig utsikt og med fjelltopper som fremdeles er ukjente for meg, men som jeg etterhvert forhåpentligvis blir kjent med. Flott vær var det også.

Vi kom oss omsider ned igjen, men det var ikke like enkelt å finne riktig veivalg. Noe vi forsåvidt visste når vi gikk opp til Bukkholet. I ettertid er jeg glad for at vi var 2 som gikk denne turen. Vi møtte ikke et menneske på vår ferd og man kunne lett sette en fot mellom noen steiner og ikke få den opp igjen. Måtte være svært så skjerpet gjennom Bukkholet. Vi brukte 13 timer på turen. Vi var nede ved parkeringsplassen på Spiterstulen ca halv elleve. Godt fornøyde begge to. Så var det rett til Trondheim. Ingen video av denne turen, men noen bilder ble det.

Styggehøe fra Spiterstulen.
Dette er vel mot Solskinnstoppen.
Fra kanten av Bukkeholet i retning av Visdalen. Noen som vet hvilken topp dette er? Kan det være Spiterhøe eller Leirhøe?
Den lille toppen nede i høyre hjørne ble vår "topp" 1774. Dette er vel også slutten av Bukkeholet.
Gutta på tur. Kjell Tore og meg selv. På vei ned fra vårt forsøk på Styggehøe.
Kjell Tore i lett trim ned. Glad for å være på fastere grunn.
Styggehøe fra Bukkeholet.
Styggehøe fra Bukkeholet. Her en plass var de prøvde å komme opp.
Vi er litt usikker i ettertid, men vi tror det er der man ser snøområdene vi prøvde å komme opp. GPS'n viste 1852 sist jeg sjekket.

[martin.m]

Hei og takk for rapporten Gaute Michel.

Styggehøe blir nok liggende der en stund så du får nok en mulighet til en gang. Bedre føre var enn etter snar.

[Gaute Michel]

Hei, du har så rett. Jeg har god tid. Intet hastverk. Men er rapporten min postet feil? Jeg ser der ligger under toppturer som inkluderer tinderangling. Skulle den vært i tur rapporter slik mine andre rapporter er?

[martin.m]

Jeg skal flytte den. Lykke til med neste bestigning.