Gå til innhold
  • Bli medlem

Vil tvinge flere fosser i rør / energipolitikk


Tom

Anbefalte innlegg

Hei Julia !

Det er du som sier at samfunnet skriker etter energi og du vet vel like lite som oss andre hva som foregår i forskningslaboratorier verden over når det gjelder ulike energiformer. Den dagen miljøvennlige/forurensningsfrie former for energi blir kommersielt utnyttbare kan du være sikker på at de kommer.

Tyskland har en befolkning på over 70 millioner og en masse miljøuvennlige kraftverk. Du kan være ganske sikker å at der blir det forsket.

Vi har en befolkning på ca. 4,5 millioner og får det aller aller meste av vår energi fra forurensningsfri og fornybar vannkraft. Hvorfor skal da vi bruke enorme summer på forskning ?

Når det gjelder turistene som ikke får se fossefall i fri utfoldelse så er det trist for dem, javel, men hva så. Vil du at ditt nye fedreland skal bli et land utelukkende for turister ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
  • Svar 102
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Morten: ikke vil du ha vannkraft, og ikke stygge vindmøller. Da gjenstår nesten bare forurensende kraft da vel??

Hva er kremen av vassdrag?? Hvem bestemmer det?? Ingen vil bygge ut vassdrag som allerede er etablerte attraksjoner.

Jeg også skulle gjerne sett at vi klarte oss uten slike naturinngrep, men det gjør vi ikke. Vi må bl.a ha strøm til pc'en vår, som vi, i alle fall nå, bruker på en sløsende måte. All fritidsaktivitet er også energikrevende, og således med på å drive kraftbehovet i været. Vår levemåte, enten det er å bo, å jobbe eller å bedrive fritidsaktiviteter er energikrevende på en eller annen måte. Og det gjør at vi må ta til naturressurser for å kunne leve på denne måten. Hva er da mer fornuftig enn å bruke fornybare ressurser???? Gass-, olje-, kullkraft o.l. bidrar til andre negative virkninger. Mer negative syns jeg. Og det er viktig å tenke globalt, siden forurensning ute vil slå tilbake på oss selv.

Jeg er spent på å se hvordan det blir på Smøla når alle ca 70 vindmøller har kommet opp. Sist jeg var der var det "bare" en 15-20 stk. Om de vil få innvirkning på dyre- og fuglelivet blir jo spennende å se. Jeg tror ikke de vil påvirke. For de dekker bare 14 kvadratkilometer (tror jeg det var) av totalt 275.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi må vel bygge ut. Hvis vi ikke bygger ut alternativt når vi ikke har mer å bygge ut vil prisene stige, og da vil forbruket måtte redusere seg selv. Om dette er unyttig med å sitte med pc'n?? De fleste sitter vel på jobb akkurat nå og har den uansett på. Strømen hadde vel blitt forbrukt uansett ;) Det er vel verre med den tiden som stjeles fra en evt. arbeidsgiver..

Jeg er for øvrig ikke absolutt mot alle vasskraftsutbygging, men jeg mener bare at man må være svært forsiktig - for et utbygget vassdrag forblir utbygget.

At Mardølafossen ikke får flyte fritt året rundt synes jeg er tragisk, men at turismen har en viss verdi vises jo gjennom at det "søles" bort litt vann i sommermånedene for å showe for turistene.

Vet noen forresten om det er full fres når fossen skrus på for turistene eller om det bare er en del av vannmengdene som slippes ut, og i tilfelle om dette var en del av de opprinnelige vilkårene for utbyggerne for å få lov??

Jeg lurer på en ting, hvis energiproblemet ble løst en gang for alle om en 40-50 år, ville myndighetene tatt kostnaden med å fjerne vannkraftinnstallasjonene? Neppe, kostnadene ville nok vært for store for den regjeringen som da uansett sitter nedlesset i sosiale forpliktelser ovenfor et sytende folk og med et oljefond som nesten er bunnskrapt.

Pessimist jeg? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dåren Svein skrev:

Julia: Du liker heller ikke tørrlagte elver? Eller blankskurte sva?? Eller at snøfelter ligger over noen somrer for så å smelte vekk??? Eller snørasene som etterlater seg store "sår" i terrenget???? Eller breer som brøyter seg ned dalmunningen, for så å trekke seg tilbake?????

Herregud, Svein. Mener du virkelig at du ikke forstår forskjellen mellom menneskeskapte inngrep som murer, rør og reguleringer, og naturens egne verk som ras? Det er vel ikke mulig å være så tett i nøtta, selv for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dåren Svein skrev:

Herregud, Svein. Mener du virkelig at du ikke forstår forskjellen mellom menneskeskapte inngrep som murer, rør og reguleringer, og naturens egne verk som ras? Det er vel ikke mulig å være så tett i nøtta, selv for deg?

Tom: Hvis man setter Sveins logikk på spissen så mener han at mennesket er en del av naturen, ergo er demninger, tørrlagte sjøer, rør og reguleringer naturens verk. Han er ikke tett i nøtta, har bare en helt annen filosofi. Så er det jo selvsagt lov å mene hva man vil om den filosofien...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på en ting, hvis energiproblemet ble løst en gang for alle om en 40-50 år, ville myndighetene tatt kostnaden med å fjerne vannkraftinnstallasjonene? Neppe, kostnadene ville nok vært for store for den regjeringen som da uansett sitter nedlesset i sosiale forpliktelser ovenfor et sytende folk og med et oljefond som nesten er bunnskrapt.

Pessimist jeg? ;)

Regjeringen, staten, kommunene er meg og deg m.fl. Spørsmålet er om vi vil ta kostnaden. Og det er jo et demokratisk spørsmål, flertallet bestemmer. Dessuten måtte nok mange blitt avviklet i kontrollerte former, pga fare for oversvømmelser. Reguleringer av vann ordner seg selv etter en vinter, da de ikke blir nedtappet lenger. Bare snakk om å plugge igjen hølet.

Om fusjonskraft kommer (ha'kke peiling på hva som bedrives) blir jo spennende. Finnes sikkert utallige muligheter på å lage/utnytte energi, måter vi ikke kjenner til i dag. Time will show.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brage skrev:

Å, har jeg ikke tatt det innover meg? Hvorfor tror du da at jeg kom med alternativer til å ødelegge vassdrag for å møte energibehovet? Jo, nettopp fordi det finnes andre måter som jeg personlig mener at skåner naturen bedre.

OK Tom, hvis du mener at gass-,atom- og kullkraft er et godt alternativ så er det en prioritering som du gjør. Mer har jeg ikke å si til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brage, jeg har ikke tatt til orde for kullkraft. Jeg registrerer dog at du gir blanke blaffen i norsk natur, mest sannsynlig fordi den ikke interesserer deg. Mer er det vel ikke å si om den saken. Du burde hatt en real omgang juling. Dessverre er jeg like mye imot vold som jeg er imot ytterligere vassdragsubygging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Svein, jeg synes faktiskt at blankskyrte sva i høyfjellet er noe annet enn demninger og nakne kanter langs et regulert vann. Ta Strandefjorden, for eksempel. Den har jo noen meter å fylle hver vår. Kjempestygt, når snøen og isen går og vannbreddene synes. (Helt utrolig hva folk kaster i vannet (og som ligger tørt nå inntil det fylles opp), også (og der bader de om sommeren ;) ). Du synes kanskje bildekk, plastposer, glassflasker, drikke kartonger og mange andre slike ting hører helt naturlig der, siden menneskapte ting er også naturlige.) Jeg sier ok - dette er Fagernes. Greit. Men jeg behøver ikke dette i høyfjellet, der jeg går for å komme meg VEKK fra sånt!

Og tilbake til vindmøllene: Fra Cuxhaven ser en over Elbemunningen (18 km bredde) til Schleswig-Holstein og vindmøllen "Grobian" der, en av de største som finnes i Tyskland. Elbebredden er fullt av containerskip, atomkraftverk og havneanlegg. Der gjør nå virkelig ikke en vindmølle fra eller til en forskjell.

Ta Danmark og sine store vindmølleparker. Danmark er et sjarmerende land med masse flott kulturlandskap. Vindmøller i kulturlandskap er greie, og jeg berøres ikke noe negativt av dem. Jeg synes de har t.o.m. en viss sjarm.

Smøla er ubebygd, sier du. Nå, er det jorder der? Sikkert. Altså er det kulturlandskap. Jæren er et jordbruksområde som også pent tåler noen vindmøller innimellom jordene i mine øyne. Jeg snakker jo ikke om skjærgården. Og jeg snakker heller ikke om uberørte kyststrøk (finnes de i det hele tatt :( ???). Men ved siden av et fiskemottak her eller der kan jo sannelig noen vindmøller ikke være noe særlig til sjenanse?

Så alt jeg sier er i grunnen at hvis du ikke har noe imot demninger og rør og betonganlegg i forbindelse med vasskraftutbygging på fjellet eller i ditt vakre vestlandskulturlandskap, så bør du i hvert fall tåle noen vindmøller på Smøla. Denne ut-av-synet-ut-av-sinn-mentaliteten, som også Brage antydet med sitt:"så lenge det bare ligger langt vekk oppi fjellet, er det jo ikke til sjenanse", liker jeg ikke. Forresten så må jo også vindmøller være noe naturlig, siden alt menneskeskapt er naturlig. Da kan det jo ikke være så farlig med dem?

Til slutt så vil jeg bare gjenta at noen vindmøller på noen jorder ikke ødelegger noen biotoper. Fosser og hele vassdrag i rør gjør dette i høyeste grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morten, en slik filosofi forteller meg at han er tett i nøtta. Hvis du ser på et rør og en demning som like naturlig som et snøras er du gal i hodet.

Det får så være Tom, jeg lar meg ikke provosere at det tett-i-nøtta-våset ditt.

Jeg vet at primatene er eneste rase i naturen som har utviklet evne til å i stor grad påvirke og utnytte elementene. På godt og ondt. Vi bruker betong, jern osv (naturlige produkter vi har lært oss til å skille ut) for å bygge demninger. Beveren feller trær osv. Et enkelt eksempel som sikkert du også forstår. Etter primatene vil det komme nye raser som kanskje kontrollerer elementene enda bedre enn oss???

Du trenger ikke sette det på spissen Morten, mennesket og alt vi gjør er naturens verk :( Med mindre man tror at menneskets opphav skjedde i Egens hage, kan jeg ikke forstå at noen kan påstå at vi ikke er det ;)

Alt dyr (ikke mennesket) gjør er naturlig, men alt/mye av hva mennesket gjør er ikke naturlig?? Det er liten logikk i, spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Nå skal jeg prøve å være litt seriøs for en gangs skyld:

Jeg mener at vindmøller forringer naturen like mye som vannkraftanlegg. Hvis man i urørt natur plutselig oppfører en vindmøllepark, er dette en klar forringelse. Nå er det slik at vindmøller oftest oppføres i lavlandet. Det er tydelig at mange på fjellforum.net (naturlig nok?) ikke synes at naturen i lavlandet er like verdifull som i fjellet. Samme argumantasjon kan man bruke om tidevannsanlegg som ikke ligger under vann.

Det er de siste hundre årene i Norge bygget mengder med vannkraftanlegg i bebygde strøk, for eksempel langs Glomma. Dette er anlegg som ikke forringer urørt natur. Det er dermed feil å generalisere vannkraft til å være forurensende.

Det er skandaløst at Norge ikke prioriterer ENØK mer. Energibevissthet eksisterer kun i én bransje; nemlig transportbransjen der drivstofforbruk er et viktig tema. Innen husholdning og oppvarming er det utrolig liten fokus på energieffektivisering. Årsaken er selvfølgelig at prisen på elektrisitet i Norge er relativt lav. Her kan det frie markedet spille en rolle ved at strøm produsert i Norge kan oppnå gode priser i utlandet og dermed tvinge prisen i Norge oppover.

Jeg synes det er helt feil å blande debatten om estetisk og funksjonell forringelse av natur grunnet fysisk utbygging, med debatten om global påvirkning av utslipp av klimagasser. Det blir helt feil å sette virkningen av en vannkraftutbygging opp mot potenielt utslipp av CO2 fra et gasskraftverk. Det er ikke slik at hvis vi ikke bygger ut flere meter fallhøyde, så kommer CO2-trollet og tar oss. Klimaendringene skyldes unormalt høy solaktivitet, ikke økt utslipp av klimagasser. "Klimagasser" er for øvrig et totalt misvisende uttrykk da de faktisk ikke fører til endringer i klimaet. Menneskeskapt CO2 utgjør for eksempel bare 0,75% av den CO2 som hvert år kommer fra vulkansk aktivitet, og bare 0,0003% av den CO2 som produseres av dyreplankton i verdenshavene (kilde: New Climate Knowledge Inc, CA). Regnskog har for øvrig en helt marginal rolle i produksjon av jordas oksygen, da alger i havene produserer 10*234 (ti i tohundreogtrettfjerde) ganger som mye oksygen som alle jordas regnskoger ville gjort om ingenting hadde blitt hugget.

Debatten om energi og klima er preget av kunnskapsløshet og forskere som desperat prøver å kare til seg bevillinger urettmessig. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at primatene er eneste rase i naturen som har utviklet evne til å i stor grad påvirke og utnytte elementene. På godt og ondt. Vi bruker betong, jern osv (naturlige produkter vi har lært oss til å skille ut) for å bygge demninger. Beveren feller trær osv. Et enkelt eksempel som sikkert du også forstår. Etter primatene vil det komme nye raser som kanskje kontrollerer elementene enda bedre enn oss???

Det er mulig og trolig at det kommer mer intelligente etterkommere etter oss, men er ikke det å dra debatten litt bort fra det det egentlig dreier seg om: Utbygging av restanse vannkraften for å løse vårt umiddelbare energibehov kontro andre alternativer: Andre e-kilder. Mer enøk. Brems i forbruksveksten. etc. etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Kalle, jeg er enig i mye du skriver (spesielt dette med enøk), med få unntak:

1) Jeg sa ikke vindmøller i uberørt natur sjenerer ikke. Det gjør de selvfølgelig, og derfor bør de settes opp i bebygde strøk (IKKE midt i hovedstaden, Svein) og kulturlandskap.

2) Dessverre så har Norge svært lite (ja kanskje ingen) uberørt natur i lavlandet lenger (hvis du ser bort i fra deler av Finnmarkshalvøyene, kanskje). Dermed er det også naturlig at man helst vil ha utbyggingstiltak der og ikke i de siste ville områdene, nemlig på fjellet. Nå er det riktig at det ikke bare bygges ut vannkraft i fjellet, og jeg synes jo at det å bevare en flott Vestlandsfoss også er vel verdt noen vindmøller.

Det som jeg ikke liker ved debatten er at ingen stiller spørsmålstegn om det virkelig er nødvendig med mer vannkraft eller om det finnes alternativer (noe det til en viss grad gjør). Så her er det kun snakk om manglende vilje til å leve mer energibevisst og satse på engerisparende og enøk-tiltak i stedet for å dure i vei med nye og nye utbygger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regjeringen, staten, kommunene er meg og deg m.fl. Spørsmålet er om vi vil ta kostnaden. Og det er jo et demokratisk spørsmål, flertallet bestemmer. Dessuten måtte nok mange blitt avviklet i kontrollerte former, pga fare for oversvømmelser.

Bittebitteliten saksopplysning: For å regulere vann må man ha konsesjon. Konsesjoner er tidsbegrenset. Når konsesjonen løper ut kan regulanten søke på nytt, men hvis han ikke søker/ikke får innvilget ny konsesjon/avslår den nye konsesjonen pga for strenge vilkår plikter han å fjerne installasjonene.

Et annet problem er at de eldste konsesjonene, fra tidlig på 1900-tallet, er gitt på ubegrenset tid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Julia: Smøla har litt dyrkamark ja i de østlige og sørlige områdene (i hovedsak). Ellers er det bergknauser, lyng og småvann over det vesentlige av øya. Man kan kjøre km på km uten å se annet enn høyfjellslandskap, et "viddelandskap" uten skog. Og vindmølleparken på ca 70 stk står midt ut i det hele, dvs midt ut i det hele i nordvest. De ble lagt der for ikke å være til sjenanse for folket som bor på øya. Og jeg tåler at de er der, selv om de synes godt. De gir betydelige inntekter til kommunen, som forøvrig er preget av fraflytting.

Søkte for å finne bilder, så kan du se selv. http://www.gjestekro.no/vind_bilder.htm

Mens jeg søkte fant jeg faktisk at det har vært større motstand mot denne utbyggingen enn jeg faktisk var klar over.

Jeg syns også at kanskje Jæren vil være et bra utgangspunkt for Vindmølleparker, for det er ikke skjemmende syns jeg, når de er i kombinasjon med jordbruk (Danmark). Jeg husker de som et fint innslag, men de er ikke på langt nær så store som de det her er snakk om. På Lindesnes er det vel også snakk om vindmølleparker...... midt i skjærgården.

Jeg liker heller ikke at folk kaster fra seg søppel. Jeg liker heller ikke å se ei overkjørt kråke ligge i veikanten, selv om jeg i utgangspunktet er glad i både bil og fugler. Og Kråka er et 100% ikke bearbeidet (om enn maltraktert) naturprodukt.

Morten: tja, vet ikke jeg. Mulig det var en avsporing. Jeg tenkte først og fremst på at de ikke ville bruke så primitive midler for å løse energi-problemene. Hvis de i det hele tatt trenger å lage energi. Who can know? Mennesket syns sikkert de var glupe på kunnskap både i steinalderen, bronsealderen og dataalderen. Men det er sannsynligvis ingenting i forhold til om noen hundre eller tusen år. For hjelpemidler vi har utvikletde siste 100-200 år har virkelig skutt fart i utviklingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klar over at konsesjoner er tidsbegrensede, var ikke klar over at noen var gitt uten begrensning. Venter spent på hva som skjer men en fornyelse som står på trappene her omkring, for i tørkeperioden for et par år siden ble vannet tappet så mye ned at de kommunale politikerne begynte å murre.....

Opprydding: hva med hvis driverselskapet eller den konsesjonsbegunstigede ikke har økonomiske midler til opprydding?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bittebitteliten saksopplysning: For å regulere vann må man ha konsesjon. Konsesjoner er tidsbegrenset. Når konsesjonen løper ut kan regulanten søke på nytt, men hvis han ikke søker/ikke får innvilget ny konsesjon/avslår den nye konsesjonen pga for strenge vilkår plikter han å fjerne installasjonene.

Et annet problem er at de eldste konsesjonene, fra tidlig på 1900-tallet, er gitt på ubegrenset tid...

Hørt om "heimfall"..? De fleste store konsesjonene er gitt med tidsbegrensning, og etter konsesjonens utløp tilfaller anlegget STATEN v/Statkraft. Konsesjonstid blir ofte satt til 60 år, og etter den tid skal altså staten overta driften. Dette har allerede skjedd med flere anlegg på Vestlandet. Såvidt meg bekjent har aldri et kraftanlegg blitt fjernet her i landet. Enkelte kraftstasjoner/rørgater er revet, men bare fordi vannet utnyttes i nyere kraftstasjoner inne i fjellet bakenfor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jada, det er helt off-topic: En annen ting med hetsen av de stakkars tømmerhuggerne i regnskogene: Eucalyptus-trærne til Lorentzen får jaggu skylda for kimaendringer de også, enda de produserer minst like mye oksygen som villskog. Usakligheten lenge leve. Og hva skulle den stakkars eucalyptusbillen gjort uten eucalyptustrær? Hvorfor er issoleie noe å spare på i norske fjell, når den ikke har vært her i mer enn 90 år (innført av sibirske flyttsamer (skolter) rundt århundreskiftet)? Nei, takke meg til en god HB med einerbær framfor to eucalyptuspastiller i nesa en varm vinterdag. Jeg forbeholder meg retten til å sprette min sjampis på en hvilken som helst DNT-hytte og rope ut en høylydt hyllest til norske vannkraftpionerer som har skaffet oss strøm til leselys på de samme hytter slik at man numere kan nyte sin medbragte pornografi under dyna uten å utgjøre en brannfare for de andre gjester. Såpass hensyn må man da ta! Lenge leve de stramme stålwire over de nøgne norske fjellrygge, de som driver min MP3-spiller jeg så muntert nynner til der jeg vandrer oppover de schkarpe egghe, rundt de runde knause der oppe i de vilde fielde. MP3 er forresten sterkt undervurdert som fjellfølge, da de som regel kan tilkoples DNT-hyttenes (om enn ringe) stereoutrustning og dermed fylle disse med relevant trance-beat av høyeste kvalitet til velfortjent fortrengelse for de utdaterte toner fra Kurt Foss og Reidar Bøe. Da snakker vi nok et party til glede og oppmuntring for alle kraftsosialister og andre drikkfeldige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Torgeir: Jeg kjenner til to små. Det ene var på Bjørke i Hjørundfjorden, privat utbygget. Lite etter dagens målestokker. Noe annet er at det pågår utredning som går på å bygge ut igjen, men i større målestokk bl.a med regulering av vannet i Bakkedalen. Det andre er faktisk i spjelkavika, en liten kilometer fra der jeg bor. Spjelkavikelva var ledet i rør ned hvor utløpet i fjorden går. Står fortsatt restene av bygget og rørledningene, så nå er kulturminne (mener jeg).

Jeg kan omtrent garantere at det finnes massevis av slike små, kraftverk som ikke lenger er i bruk. Noen steder er nok installasjonene fjernet, mens andre steder er de ikke. Spor etter "hver bygd sin egen kraftkilde".....

50 års konsesjoner trodde jeg var mest vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svein, jeg tenkte mest på de større anleggene, med dammer av betong eller naturstein. Og selv de små anleggene du snakker om står der fortsatt, de er nedlagt, ikke revet. Husene er kanskje borte, men dammene er ikke fjernet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Større anlegg er av nyere dato, er de ikke det da? De jeg snakker om er vel 1.generasjons utbygging der formålet var å lage kraft til lokalmiljøet. Og de har, naturlig nok, blitt verneverdige....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er bare at elver og fosser som legges i rør aldri vil bli sluppet fri igjen... Vannkraft er ikke noe reversibelt inngrep som man bare kan kutte ut når det måtte passe. Det er behov for energi, og det går heller i retning av utvidelser av anlegg enn nedlegging. En foss i rør er tapt for alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brage, jeg har ikke tatt til orde for kullkraft. Jeg registrerer dog at du gir blanke blaffen i norsk natur, mest sannsynlig fordi den ikke interesserer deg. Mer er det vel ikke å si om den saken. Du burde hatt en real omgang juling. Dessverre er jeg like mye imot vold som jeg er imot ytterligere vassdragsubygging.

Tom ! Ser at du ikke har tatt til orde for kullkraft. Det som da står igjen som realistisk er så vidt jeg kan se: 1. Overskuddskraft i form av vann- og/eller atomkraft fra i hovedsak Sverige (Vattenfall) 2. Gasskraft hvis/når den kommer.

La oss håpe at gasskraften kommer tidsnok til å avverge en krise.

Hvis jeg hadde gitt blaffen i norsk natur så hadde jeg neppe brukt hver bidige sommer (mange vintre) til å traske rundt i de skandinaviske fjell fra indre Troms til Hardanger hvor jeg på mine vandringer har sett ganske mange vannkraftutbygginger. Det er bl.a.derfor jeg tillater meg å hevde at jeg har litt å fare med i denne tråden.

Kjære Tom, enn om du la deg på et litt høyere saklighetsnivå og lot være å skjelle ut folk når du mangler argumener.

Suaviter in modo fortiter in re.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan da ikke være så mange øko.interessante vassdrag igjen pr.idag,synes meg som om det ev. må være en siste rest!!

Kraftutbyggingen har jo etterhvert en lang historie,og tersklen for hva vi tillater er høynet i takt med behovet,og som jeg ser det,vil dette fortsette.

Behovet for kraft,estetikken rundt utbygginger og hvordan man rent personelig

reagerer følelsesmessig har dere virkelig debatert.

Uberørt natur pr. def finnes kun flekkvis her til lands,resten er mer el.mindre berørt,og det er vel den andelen mindre berørt vi er redde for i tiden som kommer.

Personlig synes jeg vi må bevare,særlig de inntakte elvesystem,men også mer estetiske betingede elver/fosser/stryk o.l,som vi har igjen

Reiselivet vårt begynner også mer og mer innse verdien av å kunne presentere

minst mulig berørt natur,det er blitt ett salgsargument,fordi Europa etterspør det.

Det er med andre ord økonomisk interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er bare at elver og fosser som legges i rør aldri vil bli sluppet fri igjen... Vannkraft er ikke noe reversibelt inngrep som man bare kan kutte ut når det måtte passe. Det er behov for energi, og det går heller i retning av utvidelser av anlegg enn nedlegging. En foss i rør er tapt for alltid.

Jeg tror ikke det. Når andre og mer effektive energiproduksjonsformer kommer, vil det tvinge seg fram selv. For det handler om økonomi. Kostnaden ved vedlikehold av eksisterende anlegg vs investering i andre produksjonsformer. Så lenge det dreier seg om et være eller ikke-være for kraftselskapene, må de følge med på utviklingen. Hvis de ikke gjør det er de out-of-business, ganske enkelt. Og dersom det da i konsesjonsvilkårene er angitt som et vilkår at tilbakeføring skal skje, ja, da gir det seg vel selv. Med mindre de knekker ryggen pga konkurransen, og det blir et offentlig problem.

At vi ikke har opplevd tilbakeføring, skyldes vel at vannkraft er lønnsomt, det er "ren" energi, og at vi fortsatt er i en utbyggingsfase av denne type kraftproduksjon. At tilbakeføringer vil komme, det er jeg temmelig sikker på. Det er bare et spørsmål om tid. Så generasjoner etter oss vil få glede av dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


Annonse


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.