jakt Lite med Ryper i år.

[Aspiranten]

Sjølv jakter eg for matauk og for å forvalte ein naturressurs.

Småviltforvaltninga har eg aldri forstått meg på, og derfor jaktar eg heller ikkje småvilt. Men dersom småviltjegrane jaktar for rekreasjon og mestringsfølelse, forstår eg at det kan vera ei forvaltningsmessig utfordring.

For min del er det mye mer økonomisk å kjøpe kjøtt i butikken, enn å bruke timer og døgn ute i skogen på gamlemåten. Slik er det også for folk flest. Det er jo annerledes hvis du har tilgang på storvilt via venner/slekt/gårdsbruk selvfølgelig

[SturlaS]

Jeg tør påstå at de aller fleste som jakter med hund tar mindre enn støkkjegerene.

Men det er en seiglivet myte, spesielt blant grunneiere, at vi som jakter med hund rensker terrengene for fugl.

[Aspiranten]

Innanbygds m/ hund tar desidert mest rype

Innanbygds u/ hund tar nest mest

Utanbygds m/ hund tar nest minst

Utanbygds uten hund tar nesten ikke ryper...

Hentet fra den store boken "Alt om rypa", basert på rypeforsøkene ved Hjerkinn.

Det vi kan se her, er at det i hovedsak handler om å kjenne terrenget og de lokale forhold. Deretter kommer hunden som faktor.

[Gjest Pikachu]

Bensin på bålet.. http://nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.8300020

Jeg tør påstå at de aller fleste som jakter med hund tar mindre enn støkkjegerene.

Men det er en seiglivet myte, spesielt blant grunneiere, at vi som jakter med hund rensker terrengene for fugl.

Og hvordan begrunner du det? De gangene jeg har gått på skogrypejakt uten hund har jeg ikke klart å skyte en eneste fugl. De få rypene jeg da har klart å støkke har flydd opp når jeg har vært totalt uforberedt og da ender det med bomskyting hver gang... Når jeg går med andre jegere som har hund da finner vi i det minste rypa og vi er forberedt og klar til å skyte når den flyr opp. Jakt med hund er utvilsomt mye mer effektivt enn støkkjakt...(snakker om skogrypejakt nå)

Personlig går jeg mest på fjellrypejakt og det finnes heldigvis ikke noen takseringer for fjellrypa, like spennende hvert år!

[+Grimner]

Hva slags støkkjegere? Snakker vi om 8-10 innenbygds som kjenner terrenget, går på linje og blåser vekk et kull så snart de får sjansen? Eller enkelt jegere uten hund?

Jeg skal uansett våge den påstanden at hvis det er brukbart med rype, så kan en dyktig støkkjeger fylle kvota like godt som hundejegeren. Det er når det er tynt med fugl at hundejegeren har en fordel ettersom bikkja flyr over mye mer terreng enn oss tobeinte treginger.

Tyranitar: Pausene er din venn. Stopp, hvil armer og håndledd, la tankene fly i noen minutter, observer, tenk over hvor du har gått og ikke sett fjøra, kanskje på tide å skifte beite? Og ikke les tull om "Hvor finner du rypa". Fugler kan ikke lese - kanskje med unntak av tiuren. Støkkjegeren har forresten også den fordelen at hun/han kan gi blaffen i hele jakta og stikke en tur opp på nærmeste utkikkspunkt for turens skyld - og slumpe på kull på hjemveien over bare rygger; altså ikke i bjørka som man har trålet hele dagen.

[Gjest Srx (Ron)]

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.8300020

[Tickle]

Små kvoter:

http://www.statskog....Rypekvoter.aspx

...men setter de ned prisen på jaktkortene av den grunn.... neppe.

[afe]

Skal ein bruke pris som virkemiddel, må ein setje opp prisen i dårlege år. Å redusere prisane for å få mindre jakttrykk ville vera dumt.

[SturlaS]

Og hvordan begrunner du det?

For egen del skyter jeg mye mindre med hund enn jeg gjorde som støkkjeger. Da gikk jeg med hagla klar og skjøt så fort det bød seg en skuddsjanse.

Med hund er det mye fokus på hunden; at situasjonen er god, at reis og ro i oppflukt er OK osv. Hunden er ikke med for å finne rype til meg som jeg skal skyte på. Vi er ute på et samarbeidsprosjekt der det å finne rypene bare er en av mange momenter. Jeg ser veldig mange flere ryper men skyter etter færre.

Jeg er neppe noe gjennomsnitt for norske rypejegere men jeg har mange kompiser og bekjente som sier akkurat det samme. Selvsagt finnes det idioter som går "manngard" med flere fuglehunder og skyter alt som flyger opp uten tanke for hva hunden gjør.

Undersøkelsen det refereres til har jeg også sett og den tror jeg begynner å bli gammel (?). De siste årene har mange fuglehundeiere slått seg på jaktprøvesporten (antall prøver har økt og det er bingo om man får starte på mange av prøvene). De som stiller hundene sine på prøve vil ganske sikkert ha samarbeidet i orden også under jakt. Lar du f.eks. hunden gå etter rypene på jakt er det tungt å "stramme inn" til jaktprøvene.

[larka]

Ingen fare for rypene i Finnmark.

Det er Høgskoledosent Torstein Storaas ved Høgskolen i Hedmark, Evenstad, som i en pressemelding avslører resultatet av årets berekning av rypetetthet.

Det er ingen alarmklokker som kimer for Finnmark.

- For rypene i Norden er det ingen panikk, men man bør følge med på utviklingen på Østlandet og i Trøndelag der det har vært en betydelig nedgang, påpeker han.

http://www.altaposten.no/lokalt/nyheter/article577488.ece

[Trailman]

Mange steder med avlyst rypejakt i år; andre med sterke begrensninger på antall fugl og jegere. Dystre takseringsresultat fra de fleste steder, og jegere som ivrig tråler nettet på jakt etter steder med "litt fugl," så de kan legge jakten sin dit i år.

På tide å innse at rypene trenger hjelp, og den gir vi ved å dra på predatorjakt i år. Vi har tatt for gitt at rypene skulle hente seg inn igjen, og stukket ut for å skyte noen med dårlig forståelse for samspillet. De som innbiller seg at jakt ikke er en medvirkende faktor glemmer noen momenter:

1. Før ble det jaktet ivrig på rovdyr og rovfugl som var trusler mot hønsefugl.

2. Antallet jegere som dro på rypejakt med hagle var få sammenlignet med dagens motoriserte skarer som drar opp med ferdigrulla ammo.

Vi har sluttet å gjøre noe med 1 (i stor utstrekning), og vi ser ikke konsekvensene av hva 2 betyr. F.eks. at hunden nå har GPS med standvarsler, og at jegeren får øyeblikkelig varsel om retning og avstand til situasjonen - der man før mer vilkårlig kom på fugl i stand om den hadde gått utenfor synsvidde.

Og selv har jeg hørt en jeger avfyre mer enn to skudd så mange ganger nå at jeg har sluttet å bli opprørt over det. Selv Dæhlie hadde syv skudd i bøssa på "måkejakt" i TV.

Det er mye vi kan gjøre med jaktkulturen vår, for å redde rypa.

[7homas]

Hva har f.eks en kald og våt vår å si for klekkingen? Hva med flere slike vårer etter hverandre?

På lang sikt ? Rypa utvikler seg til å bli vadefugl

Det positive er jo at da begynner rypejakta 21. august istedetfor 10. september

[7homas]

Blir rovdyrjakt til høsten ser jeg

Bare synd de aller fleste jegere føler seg alt for høyt hevet over slik en slavejakt. Og jeg som trodde vi jaktet for rekreasjonen og mestringsfølelsens skyld

Kråka er jo lovlig felt fra 15. juli, måke og ravn fra 10. august så du trenger egentlig ikke vente til høsten

http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20120301-0190.html

[SturlaS]

Jeg har stor respekt for arealforvaltere som stenger på bakgrunn av fakta. Noen hiver seg kanskje på uten å ha konkrete tall for sitt område, men slik vil det vel alltid være. Av egen erfaring vil det alltid være store lokale variasjoner i rypebestanden.

Det jeg synes er totalt latterlig er de terrengene som åpner til vanlig tid men stenger etter 2 uker. Når er det høyest jakttrykk i ethvert rypeterreng? Jo; i uke 1 og 2. Med en slik ordning vil det om mulig bli enda større trykk.

[REs]

Skyt og fangste smårovvoilt; det funket før og funker nå, men er kommet litt i posisjon hvor det sees på som en slags ekstremisme; naturen skal regulere seg selv må vite..

Og ikke minst-skyt måser på fjellet.

Rovvilt, kråke og ravn har tatt ut sin del i alle år, helt siden tidenes morgen. Det er et visst middelaldersk preg over ideen om at vi kan drive naturen som vi driver en bondegård. Kanskje utgjør jegeren en relativt liten del når vi f.eks. teller døde ryper i løpet av en sesong, men det er faktisk den eneste faktoren vi har kontroll over. En dårlig sommer, som den vi har hatt dette året mange steder i landet, reduserer overlevelsen av rypekyllinger betraktelig, og hvis det er mye turister i et område så blir effekten av dårlig vær enda større. Når rypa flyr opp så løper kyllingene ut i terrenget og hjemmer seg, og når rypemor lander igjen så roper hun på kyllingene for å samle dem og varme dem. I dårlig vær kan kyllingene bli så kalde at de ikke klarer å komme frem til mor, og da blir de bare liggende til de fryser ihjel.

Ja, det er sikkert riktig å skyte måker i fjellet, men hvorfor er det måker her. Måkene er dårlige flyvere og de har en farge som ikke akurat er en fordel i fjellheimen. Måkene etablerer seg i fjellvann på grunn av at det er alt for lite rovfugl til å holde dem borte. Måker er et veldig enkelt bytte for en rovfugl.

Nå er også toppskarven i ferd med å etablere seg i vann og vassdrag i fjellet. Hvorfor det? Er det ikke fisk nok i sjøen?

http://www.nationen.no/2012/09/07/landlig_livsstil/jakt/smavilt/smaviltjakt/jegere/7639659/

Jeg har sikkert sakt det før, men sier det igjen.

På Jæren klager man over tilbakegangen i vipebestanden og innfører skuddpremie på kråka. Sannheten er at alle, både vadefugler, ender og riksefugler er sterkt redusert de siste tiåra. Men er det kråka sin feil? Nei, den er også redusert.

Sannheten er at hele Jæren nå enten er dyrket eller bebygd. Vadefugler, ender og riksefugler trenger våtmarksområder både for å hekke og for å finne mat. Når så disse områdene forsvinner så forsvinner også fuglene. Det er ikke mer komplisert enn som så, men å påstå at landbruket selv har skylda vil sansynligvis være som å riste på et vepsebol.

Svarthalespove er en av få fugler som reagerer på menneskelig trafikk i hekkeområdet, men når myndighetene vil verne denne protesterer jærbøndene. Det er greit å skyte kråke for å bevare vipa, men ikke å redusere ferdselen for å bevare svarthalespoven. ? ?

De fleste hekkende fugler aksepterer trafikk av mennesker i hekkeområdet så lenge trafikken holder seg til faste ruter og stier, men hvis en turgåer tar en avstikker fra stien så går alarmen og hele hekkekolonier kan være på vingene på få sekunder.

Det finnes mange myter om vilt, rovvilt og naturforvaltning.

NINA, Norsk institut for naturforskning har laget en del rapporter angående bruk og forvaltning av naturen.

Kanskje lurt å ta en titt innom her før vi uttaler oss for bastant om jakt og rovdyr.

Kanskje en og annen vil få seg en liten overraskelse.

http://www.nina.no/

http://www.nina.no/a...rt/2012/851.pdf

http://www.nina.no/a...ort/2005/87.pdf

[+Grimner]

Nyss tilbake etter å ha trålet et nydelig rypeterreng på Hardangervidda. Så 7 - syv - ryper på en uke. En stand. Tre skudd avfyrt i ren frustrasjon. Litt bedre for et par av de andre jegerne, men jevnt ganske elendig.

100% enig i hva REs skriver om at jakta er det vi har kontroll over. Applaus til alle som stenger terrengene.

Urolig for utviklingen: en ting var lite rype, men også svært lite annet med vinger; småfugl, trost - selv ravn og rovfugl glimret med sitt fravær.

[REs]

Nyss tilbake etter å ha trålet et nydelig rypeterreng på Hardangervidda. Så 7 - syv - ryper på en uke. En stand. Tre skudd avfyrt i ren frustrasjon. Litt bedre for et par av de andre jegerne, men jevnt ganske elendig.

100% enig i hva REs skriver om at jakta er det vi har kontroll over. Applaus til alle som stenger terrengene.

Urolig for utviklingen: en ting var lite rype, men også svært lite annet med vinger; småfugl, trost - selv ravn og rovfugl glimret med sitt fravær.

Hvis det var slik at rovfugl og rovdyr, kråke og ravn var årsaken til at det var lite fugl så skulle det vel ha vert ekstra mye av disse siden de hadde mesket seg med egg og kyllinger, men slik er det ikke. Rovviltet svinger i takt med de andre bestandene. I lemmenår så er det både mye rovvilt og mye jaktbart vilt, og i "tørrår" er det lite av alt.

[7homas]

Men det var vel et toppår i fjor hva angår gnagere, følgelig er det mer mink, rev, røyskatt, mår osv i år.

Når det i tillegg var såpass spesiell vår med tidlig varme og så kulde overlevde lite av første kull. Sommeren vært relativt kald så andre kull har også hatt det tøft.

Her på østlandet er det godt med ravn og kråke, men dårlig med skogsfugl. Jegerne kan begynne med å la røy og høne flkase videre og heller sikte bedre når svarten løfter. Da er det iallefall produserende fugl til våren.

Rovdyrbestanden vil regulere seg etter byttedyrene, men det er en naturlig forsinkelse og vi er nok spesiellt uheldige i år med tanke på høye rovdyr bestander og vanskelig klima.

Her er en flott film og de går vel langt i å antyde at det er skogbruket som har skylda: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/863654/

[Gal Krokfot]

Nyss tilbake etter å ha trålet et nydelig rypeterreng på Hardangervidda. Så 7 - syv - ryper på en uke. En stand. Tre skudd avfyrt i ren frustrasjon. Litt bedre for et par av de andre jegerne, men jevnt ganske elendig.

100% enig i hva REs skriver om at jakta er det vi har kontroll over. Applaus til alle som stenger terrengene.

Forstår ikkje kvifor folk absolutt må ut å skyte nokre fugler før dei forstår att tilstanden er dårleg?

Det er omlag fem år sidan eg var ute ei langhelg med kun ein rypeobservasjon (som eg ikkje skaut på). Etter det har hagla mi vært parkert

i påvente av betre år.

Hvis det var slik at rovfugl og rovdyr, kråke og ravn var årsaken til at det var lite fugl så skulle det vel ha vert ekstra mye av disse siden de hadde mesket seg med egg og kyllinger, men slik er det ikke. Rovviltet svinger i takt med de andre bestandene. I lemmenår så er det både mye rovvilt og mye jaktbart vilt, og i "tørrår" er det lite av alt.

Har ikkje vært så mykje rundtom i fjella i sumar så mine sluttninger er frå eit begrensa geografisk område men rovfugl er eit vanleg syn og korp er eit dagleg syn. Mange seine kveldstimer langs E6'en tydar på ein meget stor revbestand og røyskatt som eg sjeldan har sett tidlegare hadde eg mange observasjoner av i 2010 og 2011 (ingen i 2012).

Som 7homas poengterar vil rovdyrbestanden svinge i takt men med ein "ettersleng". Etter lemenår vil det gå hardare utover anna vilt da det etter kollapsen

vil stå att ei kraftig predatorstamme som plutseleg må finne anna mat.

[stormåsen]

Kråka har gått tilbake? Det må da være et lokalt fenomen på Jæren...

Men abolutt et tankekors at typiske sjøfugl etablerer seg i fjellet; og grunnen er nok som REs nevner -lite fisk i havet.

[REs]

De siste tellingene av kråke på Jæren viser en svak tilbakegang de siste årene, men fra 1960 og 70 tallet så er kråkebestanden drastisk redusert.

Det som imidlertid har skjedd er at veldig mange av overnattingsområdene som kråka bruker høst og vinter er blitt overnattingssted for mennesker, altså bygget ut med hus og næringsbygg, og da blir det ekstra stor tetthet av kråke i de så områdene som er igjen.

Vinterstid får vi også mye overvintrende kråke fra andre steder. Her er det da både svartkråke og kornkråke. Mange av disse kommer østfra og noen faktisk helt fra Sibir. Disse overvintrer her på Jæren og drar hjem igjen på våren.

Et annet fenomen som er veldig tydelig her er svingningene i revebestanden. Hare og andre gnagere blomstrer opp i perioder og da følger reven etter. Så kolapser gnagerbestanden og det er mye rev og lite mat. Reven blir da ganske raskt rammet av reveskabb og i løpet av et par vintre så er revebestanden sterkt redusert.

Mange måkearter sliter også og ternene har problemer med å få frem unger på grunn av at de ikke finner mat. Bestanden av tobis, lodde og kolmule er så godt som fjernet fra havet på grunn av oppdrettsnæringa. Dette skulle vert mat for terneungene som nå sulter i hjel i reiret.

Den største ulykken for naturen er utvilsomt mennesket, men ingen dyreart lever evig på jorden og etter oss blir det kanskje bedre.

[afe]

Betre avfallshåndtering har nok også gjort det litt verre for kråkene (og måker med fleire) dei siste tiåra.

[REs]

Nå er kråka, i likhet med f.eks. skjæra, en opportunist som stort sett beiter på alt som har en smule næring. Dette gjør at den overlever i de fleste områder og miljøer. Her hos oss hvor det er lite snø om vinteren kan vi vinterstid se store kråkeflokker som beiter på dyrket mark. Her går den og leter etter innsekter og andre småkryp. Noen plasser finner den nok også korn etter sommerens kornavling.

I Sverige ble det for en del år siden skutt ut store mengder kråke. Dette resulterte blant annet i at angrepene av diverse skadeinnsekter som biller og stankelbein på bøndenes åkre økte i takt med at kråka forsvant. Bøndene svarte da med økt kjemisk krigføring eller sprøyting som de visst kaller det.

Problemet ble mindre når kråkebestanden økte igjen.

F.eks. stankelbein kan ganske effektivt legge ned store deler av en gress, korn eller grønnsakåker hvis den får herje fritt. Stankelbeinen overvintrer som puppe like under overflaten på jorda og er god mat for kråka om vinteren.

Selv om kråka nok spiser en del ting som vi ikke liker så er det ikke bare negativt at den er her.

Flere hakkespetter spiser også andre fuglers unger uten at vi hater dem for det.

Er jeg en "kråkevenn"?

Ja sikkert. Hvis man tar seg tid til å følge litt med på kråkas gjøren og laden så er det nok stor fare for at andre enn meg også kan bli litt fasinert av denne fuglen.

[snooze]

Mja, innanbygdsjegar utan hund tar ifølge forskning mykje meir fuggel enn utanbygdsjegar med hund

Gammelt utsagn. Hørte det samme da jeg begynte å jakte for 30 år siden. Stiller meg tvilende....

Bedre å sammenligne samme jeger med og uten hund, og da er det ikke tvil om at hund er effektivt.

Pga at jeg stort sett jakter i samme områder nå som tidligere, må jeg legge bånd på meg selv uavhengig av bag-limit ol. Hvis ikke ville jeg beskattet for hardt. Har med hagla bare nå og da, og nyter tur og hundearbeid resten.

Edit: nå så jeg at denne tråden hadde en side 2 ,der mye av det jeg mener er poengtert.

[larka]

1,2 millioner for rypejakt.

Bestanden er lav i år, men i flere private terreng er det fortsatt bra med ryper. Nå frykter flere at jakten blir for eksklusiv.

Sjekk DN: http://www.dn.no/dna...icle2472730.ece