Nordmenn gidder ikke gå ned fra fjellet selv

[jsk]

Hva med å følge noen fjellvettregler? Snu i tide?

Lytt til erfarne fjellfolk osv....

Hadde folk brukt sunn fornuft ville nok minst halvparten av rednings aksjonene vært unngått.

Selv har jeg alltid basic oppakning i sekken uansett om jeg skal på en timestur eller langtur. Dette er for å få trening og være komfortabel med sekken og vekten på lengre turer.

Men vi er alle forskjellige

[+Grimner]

Selv har jeg alltid basic oppakning i sekken uansett om jeg skal på en timestur eller langtur. Dette er for å få trening og være komfortabel med sekken og vekten på lengre turer.

Men vi er alle forskjellige

 

Det tror jeg er meget fornuftig - grøsser litt over de lange dagsturene mine uten annet enn klærne på kroppen.

[Endre Olsen]

For meg handler det om respekt ovenfor dem som jobber med å redde folk ut av kritiske situasjoner. Når du går på jævla Preikestolen er det forventet at du klarer å komme deg selv ned når du har klart å komme opp. Det er mangel på respekt å tilkalle hjelpemannskap når du kun har problemer med kneet og mener du ikke klarer og komme deg ned. Har du først gjort den tabben og ta en lengre fjelltur enn kroppen din klarer synes jeg man fortjener å slite nedover og heller ta det som lærepenge. Det blir for dumt å utnytte ressursene på den måten. MISSBRUK er ordet som faller meg inn.

 

Terskelen min for å tilkalle hjelpemannskap er HØY. Og det skal den være. Gode forberedelser og erfaring er to nøkkelord som påvirker hvor høy terskelen er til og tilkalle hjelpemannskap. Men jeg utelukker selvsagt ikke at uforutsette ting som skader, skred og lignende kan oppstå og føre til at selv de mest erfarne folk trenger hjelp i fjellet. Jeg synes vi alle skal ha respekt for hjelpemannskapet og la det være de uforutsette tingene som gjør at vi har behov for å tilkalle dem og ikke la dårlige forberedelser og lavt erfaringsnivå være hovedgrunner til at man trenger hjelp.  

[REJOHN]

Muligens jeg roter det til, men mener du at om noen kommer opp i en situasjon der de føler at de trenger hjelp, så bør de ikke tilkalle hjelpemannskaper om situasjonen skyldes et dårlig erfaringsgrunnlag?

 

For meg handler det om respekt ovenfor dem som jobber med å redde folk ut av kritiske situasjoner. Når du går på jævla Preikestolen er det forventet at du klarer å komme deg selv ned når du har klart å komme opp. Det er mangel på respekt å tilkalle hjelpemannskap når du kun har problemer med kneet og mener du ikke klarer og komme deg ned. Har du først gjort den tabben og ta en lengre fjelltur enn kroppen din klarer synes jeg man fortjener å slite nedover og heller ta det som lærepenge. Det blir for dumt å utnytte ressursene på den måten. MISSBRUK er ordet som faller meg inn.

 

Terskelen min for å tilkalle hjelpemannskap er HØY. Og det skal den være. Gode forberedelser og erfaring er to nøkkelord som påvirker hvor høy terskelen er til og tilkalle hjelpemannskap. Men jeg utelukker selvsagt ikke at uforutsette ting som skader, skred og lignende kan oppstå og føre til at selv de mest erfarne folk trenger hjelp i fjellet. Jeg synes vi alle skal ha respekt for hjelpemannskapet og la det være de uforutsette tingene som gjør at vi har behov for å tilkalle dem og ikke la dårlige forberedelser og lavt erfaringsnivå være hovedgrunner til at man trenger hjelp.  

[afe]

 

Muligens jeg roter det til, men mener du at om noen kommer opp i en situasjon der de føler at de trenger hjelp, så bør de ikke tilkalle hjelpemannskaper om situasjonen skyldes et dårlig erfaringsgrunnlag?

 

Feilen er allereie gjort når ein er i ein situasjonen der ein treng hjelp.

[nomore]

Men når man da først er i situasjonen, skal man da ikke tilkalle hjelp?

 

Er det bedre når hjelpemannskap blir sendt ut på leteaksjon etter antatt omkommet når pårørende melder en savnet?

[REJOHN]

   

Feilen er allereie gjort når ein er i ein situasjonen der ein treng hjelp.

Jeg er ikke sikker på om jeg helt forstår hva du mener?

[afe]

For å unngå å setje i gang ein redningsaksjon, må ein unngå å koma i ein slik situasjon at ein treng hjelp. Altså må ein unngå å legge ut på tur over evne.

Fjellvettregelen om å ikkje legge ut på langtur utan trening, handlar ikkje om å pumpe jern. Det handlar om å tilegne seg nødvendig erfaringsgrunnlag for å kunne gjennomføre turen på ein trygg måte. Og det handlar om å lære å kjenne sine eigne grenser, og på den måten vite kva ein er i stand til å gjennomføre.

[Curling-generasjonen]

Eg meiner terskelen for å tilkalle hjelp ikkje må bli for høg. Det som er viktig er å planleggje turen på ein sånn måte at hjelp ikkje trengs. Men dersom ein har bæsja på leggen og treng hjelp så bør ein ikkje vere altfor sta til å ta i mot hjelp. Då blir det berre verre på sikt.
Om eg rotar meg vekk i fjellheimen, er våt, kald og tom for mat så kjem eg til å vere svært flau, men samstundes vil det vere fornuftig å ringe etter hjelp i staden for å gjere fleire dumme og meir katastrofale ting. Når det er sagt så har eg ingen planar eller ønskje om å rote meg vekk i fjellheimen og ringe etter hjelp. Difor prøver eg å skape meg den naudsynte marginen for å unngå dette på alle turar.

[Joker]

For å unngå å setje i gang ein redningsaksjon, må ein unngå å koma i ein slik situasjon at ein treng hjelp. Altså må ein unngå å legge ut på tur over evne.

 

Sagt på en annen måte. Man må unngå å gjøre feilvurderinger. Dette er selvsagt en fullstendig utopi.

 

Jeg tror det norske folk skal være glad for at det ikke er en del av disse jernmenneskene i denne tråden som skal vurdere om folk skal få hjelp eller ikke. Vi har en gratis redningstjeneste i Norge bestående av både proffesjonelle og frivillige. Det er de proffesjonelle som bestemmer hvilke og hvor store resurser som skal settes inn, og jeg tror de klarer å gjøre den vurderingen helt utmerket.

[mila]

Et minimumskrav til en hver som legger ut på tur må være at man er i stand til å dekke sine grunnleggende behov. Det innebærer å få nok søvn/hvile, nok mat og drikke, og holde seg varm. Helt innlysende saker som jeg trodde var automatisert hos de fleste turgåere/fjellfolk, helt til jeg dro på tur sammen med en person som syndet mot hvert eneste av disse elementene. Vi var mange, da, jeg var heldigvis ikke alene med ham. Når han i tillegg ga blanke f.. (ikke lov å banne her, nei?) i forhåndsutsendte utstyrslister og møtte i joggesko og treningsress, spiste og drakk minimalt, var oppe halve natta og ville ikke finne seg ei seng på hytta, da er man så lite klar for morgendagens etappe som man kan bli. Sterk vind, høy vannføring i elvene og regn ble selvsagt for mye for mannen. Han gikk fullstendig næringstom, ble isende kald og generelt utmattet. Han ble også betydelig svekket mentalt, Snublet seg avgårde, helt til han ramlet og slo kneet såpass at han vissnok ikke var i stand til å gå videre. Rasende festlig for resten av gruppa. Vel, han ble værende der oppe på 1000 meters høyde en god stund, nærmere bestemt i 18 timer, været var altfor dårlig til at helikopteret kunne komme inn. Dette var en hendelse som var 100 % selvforskyldt, men det var jo ikke forsvarlig å la ham være igjen alene der oppe, så noen i gruppa ble igjen og frøs seg gjennom natta sammen med ham. Norsk folkehjelp kom oppover etterhvert med litt ekstra mat, tepper og telt, og neste dag da været roet seg blr det også mulig for helikopteret å fly inn.

 

Slike hendelser er misbruk av redningstjenesten. Ikke at han ikke trengte redning etter fallet, men foregående døgn gjorde den karen absolutt alt han kunne for å sette seg selv - og andre - i ei skikkelig klemme.

 

Jeg tenker at man så langt det er mulig er forpliktet til å legge forholda til rette for en sikker tur. Ta hensyn til grunnleggende behov, bruke fornuft, lære av erfaringer, tåle ubehag og lytte til råd. Skulle man på tross av dette være uheldig å brekke beinet, så er det etter mitt syn helt kurant å ringe 113.

 

Be safe.

[nomore]

Vel, eg misliker at dette omtales som misbruk av redningstjenesten. For det er det faktisk ikke. Så lenge det er ett reelt behov for hjelp/bistand så er det korrekt bruk av redningstjenesten(både den profesjonelle og frivillige), og det er faktisk derfor vi er her.

 

Og når man ligger der med skadet kne, knekt ben, utmattet og/eller nedkjølt, ja da er det ett reelt behov for hjelp - uavhengig av forløpet til situasjonen.

 

Unødvendig og risikabel oppførsel og skjødesløs omgang med egen sikkerhet og vel - det er det. Men IKKE misbruk av redningstjenesten.

[tronn]

Man kan jo bare håpe og tro at slike idioter lærer av sine feil, og ikke bruker samme hjemtransport flere ganger.

[mila]

Vel, eg misliker at dette omtales som misbruk av redningstjenesten. For det er det faktisk ikke. Så lenge det er ett reelt behov for hjelp/bistand så er det korrekt bruk av redningstjenesten(både den profesjonelle og frivillige), og det er faktisk derfor vi er her.

 

Og når man ligger der med skadet kne, knekt ben, utmattet og/eller nedkjølt, ja da er det ett reelt behov for hjelp - uavhengig av forløpet til situasjonen.

 

Unødvendig og risikabel oppførsel og skjødesløs omgang med egen sikkerhet og vel - det er det. Men IKKE misbruk av redningstjenesten.

Beklager, klønete formulering fra min side. Det er den åpenbare manglende viljen til handle fornuftig i forkant som er kritikkverdig, Ikke det å kontakte redningstjenesten når skaden først var et faktum.

[nomore]

Da er vi enige i det, men det er fortsatt ikke misbruk av redningstjenesten. Skaden er tross alt sannsynligvis veldig reell, og problemene ofte veldig uhåndterlige av vedkommende.

[afe]

 

Sagt på en annen måte. Man må unngå å gjøre feilvurderinger. Dette er selvsagt en fullstendig utopi.

 

 

Dersom du har så små marginar at einkvar feilvurdering fører til behov for ein redningsaksjon, har du altfor små marginar etter mitt syn. Så, nei, det er ikkje innlegget mitt sagt på ein annan måte.

[+Henrik]

Som allerede nevnt ovenfor så er jeg helt enig med @mila og @nomore om at når uhellet først er ute så er det ikke misbruk av redningtjenesten når det har oppstått et reelt behov for redning. Dette er uavhengig av hvordan man havnet oppi situasjonen.
Men det som ligger noe implisitt i det hele er hvem skal betale for ressursene som blir benyttet?
 
Jeg vet dette er litt utenfor trådens tema, men jeg kommer til å skille ut avsporingen i en egen tråd avhengig av responsen.
 
Hvem skal betale for redningsaksjonene?
 
I NOU 2003:31 står det at det er de enkelte offentlige etatene som selv dekker utgiftene i redningsaksjoner innenfor deres økonomiske rammer. De frivillige etatene får dekket sine utgifter gjennom fastsatte satser.
 
I NOUen står det at "Vilkåret for refusjon av redningsutgifter for øvrig er at det er utvist grov uaktsomhet, og det rettslige grunnlaget er det ulovfestede erstatningsrettslige skyldansvar".
 
I en sak for Høyesterett i Rt. 1986 s. 292 (også kalt fallskjermhopper-dommen) som omhandlet to fallskjermhoppere som foretok mislykkede fallskjermshopp gikk Høyesterett inn i saken og så om staten hadde krav på erstatning fra fallskjermhopperne. De gikk da inn og vurderte hva som var grov uaktsomhet.
 

Etter vanlig språkbruk vil man kanskje ikke tale om uaktsomhet i forbindelse med risikofylte sportslige prestasjoner i seg selv. Ved den erstatningsrettslige vurdering er det imidlertid avgjørende om slike vågestykker kan karakteriseres som grovt uaktsomme i forhold til de utgifter til redningstiltak som refusjonskravene omfatter. Jeg finner det ikke tvilsomt, og viser til den vurdering av risikoen ved fallskjermhopping som framgår av herredsrettens dom og av statens anførsler. Teoretiske beregninger viste en ulykkesfrekvens på rundt 1:30. Beregningene omfatter risikofaktorer som er innebygget i virksomheten, og som ikke kan elimineres ved sakkyndig opptreden. I tillegg kommer så de personavhengige risikofaktorene. Disse beregningene bekreftes av praksis. Disse tall viser først og fremst risikoen for hopperen selv, men det ligger i situasjonen at en ulykke regelmessig vil nødvendiggjøre en redningsaksjon som vil være både risikofylt og ressurskrevende. De ankende parter har på bakgrunn av sin erfaring vært i stand til å vurdere dette.

Høyesterett bruker først objektive måleenheter for risikoen. Altså hvor stor risiko innebærer begivenheten i seg selv, objektivt sett? I tilfellet i denne saken var risikoen tilstede til enhver tid og kunne ikke elimineres.

Og for det andre ser de på de subjektive sidene til personene som hoppet. Hvilke forberedelser var det som ble gjort, hvor mye erfaring hadde de. Altså hvor stor risiko i seg selv manifesterer seg i personene.

 

Så dersom man ser på hvordan været er på fjellet, kan dette være varierende. Objektivt sett kan risikoen være varierende i fjellet pga. værforholdene eller hvor man i det hele tatt beveger seg. Den subjektive skylden vil da være varierende avhengig av erfaringsnivå man har. Er man f.eks. helt nybegynner å gå i fjellet, og ikke vet hvordan man skal te seg vil dette kunne være formildende omstendigheter. Er man derimot erfaren og likevel velger å utsette seg for fare i større grad enn nødvendig, vil dette være skjerpende. Dersom man også blir advart mot å reise på tur av andre som har mer erfaring eller lokalkunnskap, men velger å trosse anbefalingene vil dette også være momenter som kan tale for at man har utvist grov uaktsomhet.

[mila]

Da er vi enige i det, men det er fortsatt ikke misbruk av redningstjenesten. Skaden er tross alt sannsynligvis veldig reell, og problemene ofte veldig uhåndterlige av vedkommende.

 

Enig, helt klart ikke.

[REJOHN]

Som jeg tidligere har hevdet: du må opptre "kørka dumt" for å bli erstatningspliktig.

Ikke noe nytt der.

r.

Som allerede nevnt ovenfor så er jeg helt enig med @mila og @nomore om at når uhellet først er ute så er det ikke misbruk av redningtjenesten når det har oppstått et reelt behov for redning. Dette er uavhengig av hvordan man havnet oppi situasjonen.

Men det som ligger noe implisitt i det hele er hvem skal betale for ressursene som blir benyttet?

 

Jeg vet dette er litt utenfor trådens tema, men jeg kommer til å skille ut avsporingen i en egen tråd avhengig av responsen.

 

Hvem skal betale for redningsaksjonene?

 

I NOU 2003:31 står det at det er de enkelte offentlige etatene som selv dekker utgiftene i redningsaksjoner innenfor deres økonomiske rammer. De frivillige etatene får dekket sine utgifter gjennom fastsatte satser.

 

I NOUen står det at "Vilkåret for refusjon av redningsutgifter for øvrig er at det er utvist grov uaktsomhet, og det rettslige grunnlaget er det ulovfestede erstatningsrettslige skyldansvar".

 

I en sak for Høyesterett i Rt. 1986 s. 292 (også kalt fallskjermhopper-dommen) som omhandlet to fallskjermhoppere som foretok mislykkede fallskjermshopp gikk Høyesterett inn i saken og så om staten hadde krav på erstatning fra fallskjermhopperne. De gikk da inn og vurderte hva som var grov uaktsomhet.

 

Høyesterett bruker først objektive måleenheter for risikoen. Altså hvor stor risiko innebærer begivenheten i seg selv, objektivt sett? I tilfellet i denne saken var risikoen tilstede til enhver tid og kunne ikke elimineres.

Og for det andre ser de på de subjektive sidene til personene som hoppet. Hvilke forberedelser var det som ble gjort, hvor mye erfaring hadde de. Altså hvor stor risiko i seg selv manifesterer seg i personene.

 

Så dersom man ser på hvordan været er på fjellet, kan dette være varierende. Objektivt sett kan risikoen være varierende i fjellet pga. værforholdene eller hvor man i det hele tatt beveger seg. Den subjektive skylden vil da være varierende avhengig av erfaringsnivå man har. Er man f.eks. helt nybegynner å gå i fjellet, og ikke vet hvordan man skal te seg vil dette kunne være formildende omstendigheter. Er man derimot erfaren og likevel velger å utsette seg for fare i større grad enn nødvendig, vil dette være skjerpende. Dersom man også bli advart mot å reise på tur av andre som har mer erfaring eller har lokalkunnskap, men velger å trosse anbefalingene vil dette også være momenter som kan tale for at man har utvist grov uaktsomhet.

[+Grimner]

Et minimumskrav til en hver som legger ut på tur må være at man er i stand til å dekke sine grunnleggende behov. Det innebærer å få nok søvn/hvile, nok mat og drikke, og holde seg varm. Helt innlysende saker som jeg trodde var automatisert hos de fleste turgåere/fjellfolk, helt til jeg dro på tur sammen med en person som syndet mot hvert eneste av disse elementene. Vi var mange, da, jeg var heldigvis ikke alene med ham. Når han i tillegg ga blanke f.. (ikke lov å banne her, nei?) i forhåndsutsendte utstyrslister og møtte i joggesko og treningsress, spiste og drakk minimalt, var oppe halve natta og ville ikke finne seg ei seng på hytta, da er man så lite klar for morgendagens etappe som man kan bli. Sterk vind, høy vannføring i elvene og regn ble selvsagt for mye for mannen. Han gikk fullstendig næringstom, ble isende kald og generelt utmattet. Han ble også betydelig svekket mentalt, Snublet seg avgårde, helt til han ramlet og slo kneet såpass at han vissnok ikke var i stand til å gå videre. Rasende festlig for resten av gruppa. Vel, han ble værende der oppe på 1000 meters høyde en god stund, nærmere bestemt i 18 timer, været var altfor dårlig til at helikopteret kunne komme inn. Dette var en hendelse som var 100 % selvforskyldt, men det var jo ikke forsvarlig å la ham være igjen alene der oppe, så noen i gruppa ble igjen og frøs seg gjennom natta sammen med ham. Norsk folkehjelp kom oppover etterhvert med litt ekstra mat, tepper og telt, og neste dag da været roet seg blr det også mulig for helikopteret å fly inn.

 

Så idioten var på full fart til å fryse ihjel. Da gjorde dere akkurat hva som må gjøres.

Men for andre og fremtiden: når man møter ett vaskeekte fjols til fjells, så er det lov å sette ned foten og si nei på et tidlig tidspunkt. Ikke alltid like lett, for vi skal være høflige og snille og ta hensyn og respektere... det er ikke alltid like heldig når det står om liv.

 

@Henrik Det der er ingen avsporing, men et godt poeng som burde vært slått større opp.

[Humle]

Nå var ikke dette på høyfjellet. bare en 400-500 m.o.h, men det var sludda, det blåste....skikkelig drittvær var det blitt. hadde akkurat kommet meg opp på flatfjellet....der møter jeg en kar iført shorts, ei pissbløt t-shirt og jogggesko. Alt han hadde med seg var ei vannflaske i den ene handa. Kompisen hans var likt kledd i men hadde joggebukse. Begge skalv som aspeløv, og hadde de ikke vært på tur ned og hadde hverandre, og de var 20-30 minutters gange fra parkeringsplassen, tror jeg faktisk jeg måtte ha lagt dem i fjellduken min, og ringt etter hjelp...de sa det v ar så varmt og fint da de gikk opp om formidagen...

[HannKatta]

Ifølge politiet er turgåeren tynnkledd i joggebukse og ei tynn jakke, og ikke kledd for å sitte oppe på fjellhylla.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/tynnkledd-turgaaer-hentet-ned-fra-fjellhylle/a/10122955/

Tynnkledd mann berget fra fjellhylle

Mannen satt fast i over tre timer.

Ble berget ut med helikopter i firetiden torsdag morgen.

http://www.ba.no/nyheter/article7357015.ece