Trollatraversen

coni · 17. august 2012

15.-16.august i Innerdalen:

Etter at barna var lagt dro jeg til Gardemoen for å møte Helge. Kl 23:00 gikk flyet til Molde. En grisedyr leiebil sto klar og kl. 02:00 var vi på parkeringen i Innerdalen. Ikke mer enn 3 timer søvn før mobilen ringte for å vekke oss. 05:15 var vi i gang. Målet var Trollatraversen. Været var fortsatt litt grått men yr meldte knallvær ut dagen, med enkelte mulige ettermiddagsbyger. Vi nådde NTK hytta kl 8 og etter å ha parkert teltutstyret fortsatte vi ferden mot Snøskaret. Det ble en del snøtraversering uten økser og høyfjellssko men det var ikke bratt og hardt nok at det skulle by på problemer Etter 5 timers anmarsj var vi i snøskaret og traversen kunne begynne. Det begynte helt forferdelig med masse fuktig mose og løst steingods. Heldigvis bare en taulenge som Helge selvsagt ledet. Etter det var det litt morsommere klyeklatring før det ble litt tøffere igjen mot Nordre Trolla som vi nådde rundt halv 1. Solen tittet fram og varmet men knallvær var det ikke enda. Det gikk greit ned fra Nordre Trolla og videre før en hammer satt klatreferdighetene på prøve igjen. Ikke at klatringen er så vanskelig men fuktige forhold og mose gjør at en 3er føles som en 5er. I hvert fall for meg. Siste stykket opp til Store Trolla er en sylskarp egg. Grad 4+. Vi var nok litt småstresset grunnet byggene som sørget for noen regndråper og omgikk cruxet på venstre siden. Kanskje en feil beslutning fordi denne siden er i skyggen, våt, løst og mosete. Rett og slett ekkelt. Men Helge var suveren og vi kom oss opp til toppen av Store Trolla. Klokken har blitt 15:45. Byggene forsvant fort og nå ble det bare bedre og bedre. Fjellet var tørt og fastere og de største utfordringene bak oss. Men traversen er på ingen måte slutt. Den er ufattelig lang. Eggen over til P. 1770 er lengre enn det ser ut. Fantastisk og eksponert klyving og klatring på løpende sikringer. Ned fra P.1770 fulgte to tøffe rappeller, delvis hengende, men man landet fint og 60 meter tauet holdt akkurat. Men det er fremdeles ikke slutt enda (som vi tenkte først). Nå går det ned langs eggen i pinakkelskaret. Plutselig sto vi foran et stup. Vi så ingen rappelfeste noe som egentlig var litt pussig. Vi satte en slynge og etter nok en morsom 25m rappel ned til en slags grotte var vi i pinakkelskaret. Vi klatret ikke over alle pinakklene men gikk forbi på høyre side og klyvet opp på siste topp. Klokken var 20:15. Skyer var det ingen å se mer, solen var på vei ned og 10 timers klatring og full konsentrasjon var slutt. En utrolig fin følelse av lettelse og tilfredshet. Tauet forsvant i sekken. Vi fortsatte langs eggen over Hoåstind. Og småklyvingen ned fra denne toppen var helt fantastisk. Solnedgangen kombinert med 1200 meter stupet ned til Sunnadalen tar pusten av en. Vi tuslet ned til Giklingsdalen og klokken har blitt 22:00. Autopiloten har for lengst blitt aktivert og føttene gikk av seg selv. Kl. 23.50 var vi fremme ved teltplassen på NTK hytta. Sammen med Weisshorntraversen med Terje den lengste turen jeg har gått i mitt liv. Vi var utslitt men motivasjonen var det ingenting i vei med. Så før vi dro hjem dagen etter ble Innerdlastårnet besteget. Vi orket ingen klatring mer, så det ble normalruta.

Kjell Iver · 17. august 2012

Mitt turutstyr

Dag G - Evje · 18. august 2012

Innerdalen ja. Oi for en fin tur og bilder. 19 timer underveis er en god dag. Skal ha utreise på Kristiansund til vinteren. Det burde gi mulighet for en Innerdalstur.

martin.m · 18. august 2012

Hei coni, takk for bilder og ord om skikkelige tinder

HegeJohnsen · 18. august 2012

Herlige Trollheimen; like flott som alltid.

Ikke vært der siden juni pga. denne hersens hælbetennelsen, men lysten og savnet blir ikke mindre av slike turrapporter (selv om noen Trollatravers aldri kommer til å bli aktuelt for min del).