Spennende tur til Surtningssue m.m

[hakristian]

Gøyal tur med kanskje noen nyttige erfaringer. Fikk lyst til å skrive referat fra turen

Tirsdag kveld 7.august kl 22:30 sitter jeg foran skjermen og kikker på yr og storm. Det er meldt fint vær rundt surtningssui, og 20 minutter senere sitter jeg i bilen på vei sørover fra Nord-Trøndelag. Sovepose og diverse klær og utstyr hang fortsatt til tørk i stua fra en tur et par dager i forveien, så pakkingen gikk rekordfort!

Jeg tok meg tid til noen timers søvn på dovre, og satset på å rekke ihvertfall en av båtene til memurubu. Gå var uaktuelt.

Da jeg ankom og fant meg en parkeringsplass i turiststimen ved Gjende, la båten elegant fra kai og jeg måtte pent vente til neste båt. Overhørte at denne visstnok var stappfull så det hadde ikke hjulpet å komme tidligere
Jeg fikk da tiden til å gå. Trålet gjennom sekken, kjøpte snop,batterier og litt mat. 1020 kom båten og jeg kunne legge ut på tur mot surtningssue ca 1100.

Målet med turen var å ta så mange topper som mulig, og jeg var forberedt på at det var overveiende sannsynlig å måtte overnatte i fjellheimen. Sovepose og underlag + div var derfor med. Turen gikk rett til den kjempeflotte nødbua nedenfor stortoppen for å legge igjen litt ballast. Da hadde jeg brukt nesten 4 timer opp ura, som var tung med den sekken jeg bar på ryggen. Etter en kjapp rast begynte ferden. Målet var alle toppene f.o.m stortoppen t.o.m søre veotind og tilbake til steinbua. Uten ballast på ryggen kom toppene som perler på en snor og etter en times tid med småløping sto jeg på sørvestre styggehøbretinden. Jeg må si at å klyve opp på denne toppen bør gjøres med tunga rett i munnen. Aldri i livet om jeg hadde gått opp på denne uten at det var tørt. Selve eggen er vel på det minste en liten meter bred, og det er noen hundre meter ned på nordsiden, og et slags sva med mye løsgods på sørsiden, som igjen fører i et langt fall ned på blåbreen. Eggen er ikke mer enn 6-7 meter lang ut til toppen.

På fast grunn igjen kikket jeg opp mot søre veotind, som nå var tåkelagt sammen med memurutindene. Snødde gjorde det også på dette tidspunktet, selv om sikten var utmerket mot Gjende og himmelen delvis blå. Jeg kjente turen i beina, var svært tørst og hadde ingen forkunnskap om denne toppen. Jeg valgte derfor å snu for å slippe å rote meg borti noe mannevondt i tåka der borte. Turen tilbake tok jeg litt med ro, for det blåste litt opp og det var faktisk en del høydemeter mellom disse toppene! Jeg ankom vel steinbua rundt 1800 og da satt det en dansk familie på 4 der inne og koste seg med matpakker! Jeg ble påspandert en slags korv som smakte litt snålt men de hadde også mors flatbrød med, så det gikk ned da ned! Det var riktig trivelig der inne og vi ble sittende en stund og prate til de gikk ned igjen. Jeg hadde egentlig da litt dårlig tid, for klokka var godt over 1900 og jeg skulle videre til surtningssue søre. Turen dit gikk veldig greit og været var veldig fint. Ble litt skuffa da jeg så at midtre surtningssue kun var en liten rapell unna, og noe utstyr hadde jeg ikke med. Dårlig research! Her hang det noen lange slynger rundt en klynge av store steiner, så rapellstedet er godt markert i rosa og blått!
Det var fotstpor ned breen fra denne toppen så her hadde det vært folk på ferde ganske nylig. Det ligger flere topper innen rekkevidde når man først er nede på denne breen, men det er lov å gå 2 turer

Været holdt seg ganske bra på vei ned fra Søre og jeg satte meg ned for å skue på de stygge greiene enda lengre sørover. Det var ingen tvil om at ihvertfall 1 av disse var en 2000m-topp, for den toppen som ruver 19xx lengre nede i dalen var mye mye lavere.
Pausen gikk etterhvert over i tvil, for disse var virkelig stygge men overmotet tok til slutt fornuften og jeg smøg meg nedover for å se an forholdene. Selv med noen snøkorn her oppe så var det veldig tørt og fint, og dette aå ikke verre ut enn klyvingen opp til søre styggehøbretinden, bare at denne eggen var mye lengre. Mye barndomslærdom ble tatt i bruk og det kunne til tider minne om krabbing..
Jeg vurderte å snu et par ganger men det føltes riktigere å bare fortsette. Det står jo varder der ute, så noen må da ha gått denne helveteseggen. Det var ikke egentlig spesielt farlig, bare jævlig skummelt og man må ha tunga i rett munn! Noen få klyvinger som ikke byr på utfordring på tørre fothold for noen med klatreerfaring. Lettere å gå opp den greia som stikker opp på eggen, enn ned. Om det er en stein eller topp kan man jo spørre seg om. Ca midtveis lå den toppen som ruver høyest og hvis noen har funnet flere topper lengre ned, får det bare være! Jeg krabbet meg tilbake og satte kursen mot bua igjen, helskinnet og muligens med noen flere hår på brystet. Det hadde blitt ganske sent nå, og jeg var litt usikker på når det ble mørkt. Klokka var nå nesten 2100 og jeg vurderte om jeg kunne komme meg ned i lavlandet på en times tid, og derfra bruke hodelykt ned siste del av stien. Memurudalen var egentlig det mest aktuelle alternativet, for det er sikkert ikke mørkt før 2230+ og stien derfra skal være grei å følge. Alle disse alternativene ble skrinlagt det sekundet jeg satte meg ned på benken inne i nødbua. Mitt nye liggeunderlag ble rullet ut, og noen minutter senere sov jeg som en stein i steinbua

ps: døra kan ikke stenges fra innsiden, så ta med et tynt tau på ca 1m og vær litt kreativ.

Jeg sto opp i 5-tia for å se an forholdene men da var det tett tåke så jeg la meg lett til å sove igjen. 0730 var det frokost, som besto av tidenes mest svette matpakke med salami og synnøve finden. Matpakken var strategisk plassert inne i soveposen pga minusgrader. Brødskiver smaker enda verre når de er spekt! Jeg var mer skeptisk til camelbaken, om vannet hadde frosset. Jeg pakket den inn i klær, div trekk og et sitteunderlag i ull, inne i sekken og vannet kunne ikke vært mye over 0 grader. Hadde nok frosset ved et par grader lavere temperatur

Fra steinbua er det noen topper blant østre og vestre memurutinder som ser svært fristende ut. Jeg hadde lyst til å prøve meg på de 3 nærmeste toppene i vestre memurutinder, for så å gå memurudalen tilbake. Tåka lå derimot fortsatt over disse tindene så jeg satte kursen mot memurubu. Tåka letnet selvfølgelig når jeg var nede på rundt 1800m og det hadde sikkert blitt en fin tur opp. Det begynte derimot å regne rundt 1330-tia og tåka la seg på ny, så jeg var glad jeg gikk ned til memurubu for å kjøpe en etterlengtet sukkerdrikk og kaffe! Båten gikk ikke til Gjendesheim før 1640 så jeg hadde svært god tid. Leste hele boka "Fotturer i Jotunheimen" over x antall kopper kaffe på denne tiden. Kjempebra bok!

Om jeg trekker fra overnattingen så var jeg vel borte ca 12 timer på tur.

Topper i rekkefølge.

Surtningssue
Søre Blåbrehøe
Midtre blåbrehø (navnet denne toppen har i boka jeg leste)
Nordre blåbrehø
Nord for Nordre blåbrehø (pf 20 ifølge peakbook)
Sørvestre styggehøbretind
Surtningssue sørtoppen
Nestsøre surtningssue (for et navn!)
Søre surtningssue

Jeg glemte kamera, og batteriet på tlf ble kun brukt til å sjekke hva klokka var. Steder jeg gjerne skulle lagt ut bilder av er de utsatte partiene, men jeg håper det jeg skriver kan brukes som nyttig erfaring. Fellesnevneren for trygg ferdsel her er tørt føre! Vått=snu.

Kjempefint fjellområde som skal besøkes om ikke lenge. Da blir det opp memurudalen og raske med seg noen av disse spisse memurutindene som danner et halskjede rundt memurubreene.

[Blackbrrd]

Har hatt lyst til å gå opp på Surtningssui, men har vel funnet ut at kjæresten ikke akkurat liker å gå i høyt tempo i ur, så ser vel ut som det kan bli en drøy tur fra Memurubu, så det blir vel med tankene...

Takk for en flott turrapport, synd du glemte kameraet