Stabben/Innerbergsalen på Aure "extended expedition"

[Ole-Petter]

Siden været var flott, og dagen fortsatt ung, foreslo jeg en skikkelig ekspedisjon for Chris, som straks syntes forslaget var bra. Da vi fem timer seinere plundret oss ned den store renna fra toppen, er jeg ikke sikker på om han var like enig…

Vi satte igjen en bil ved gården Stabben, ved Sålåsundet, (vest for Stabben 827 m)med tanke på returen på kvelden. Nedenfra så renna fra toppen ut til å være grei skuring helt ned igjen – med mulighet for å søke inn på den skogkledte bratte ryggen dersom uforutsette problemer. Så fortsatte vi med bilen min, helt ned til gården Innerberg i sør, og forbi denne.

Nå ble veien langt dårligere og smalere, og jammen møtte vi en elektriker i bilen sin her. Passeringen gikk på utrolig vis, og Chris ropte begeistret og høyt av glede for at det var jeg – og ikke han – som satt bak rattet. Jeg satte opp et telt ved veien her, før vi ruslet videre til stolpe nr 29. Her begynte stien, og her sto en bil parkert på p-lomma også. Flere folk oppi her?

Utydelig og gjengrodd sti opp i sør

Stien var svært bratt, og ganske så gjengrodd av einer og kratt. Men vi søkte som sporhunder, for å miste stien opp i dette terrenget, ville være håpløst tungt. En formidabel mengde fluer holdt meg med selskap underveis, og stadig nye venner og slekter småkryp sluttet seg til supporterne. Stien endte i et flott utsiktspunkt, der vi knipset litt, før vi gikk videre, nå mot NV.

Vi møtte en far og sønn som mente å ha glemt kartet på toppen, men det så vi aldri noe til. Vi fulgte etter hvert en del stein, tidvis løst, men rimelig greit opp til SV-egga på 800 moh. Her tok vi en liten pause, før den lettere delen opp til topps. Innerbergsalen (908m) kalles også Stabben, men da forveksles det lett med den lavere nordtoppen på fjellmassivet her. Kjempevarde her oppe, og en ørliten notisblokk som ikke sto i forhold til varden i alle fall.

Videre nordover ryggen

Fluer og kryp hadde forlatt oss nå, og den lette morsomme biten gjenstod: Ryggen nordover! Herlig utsikt til begge sider i kveldssola, vindstille og lettgått grassterreng! Vi var snart over Nonsknubben (796m) og Søre Stabben (798m). Men nå var vi spente, for veien videre så meget spennende ut: Tre små forrevne spisse topper måtte forseres, før den bratte hammeren opp til den nordligste og høyeste toppen, som måtte være Stabben (827m.)

Klyvinga ned i det første skaret var grei, og vi satte igjen stavene og sekkene her. Klokka var alt 20, og jeg var litt spent på tida. Det var tross alt langt ned til fjorden igjen, om det da gikk an å ta seg ned dit den veien vi tenkte. Godt å vite at jeg hadde hodelykt i sekken, i alle fall. Vi så ned renna som førte mot fjorden, og det så rimelig greit ut så langt vi kunne bedømme det – og det hadde det også gjort nedenfra også.

Tøff klyving

Nå skulle vi opp på den første av de tre små toppene. Et tråkk var tydelig her, men jammen ble det ganske så utsatt og luftig. Jeg merket av på gps-en, for her må en gul trekant settes. Et blått nylontau var lagt ut, men vi kløv opp uten å bruke dette. Ikke før var vi oppe, før tråkket gikk nedover igjen, og stoppet i en bratt hammer. Hva nå? Jeg var innstilt på å snu, for jeg var redd for at tida gikk i fra oss, men Chris nektet å gi seg her, og kløv ned et sva til venstre for hammeren. Det viste seg å være ganske lett, så jeg fulgte på. Joda, maks 2- her, og ikke så veldig utsatt i grunnen. Vi døpte svaet Chris’ sva, og var nede i neste skar.

Omgåelse av pinakkel

Den neste toppen var det ikke snakk om å klyve over uten tau – reneste pinakkelen dette. Tråkket gikk da også et stykke nedover i renna til venstre her, og snart rundet vi toppen nede i vestsida. Jeg satte et gps-punkt til hjelp for andre: 32 V 460037 7007119 755 moh. Nå var det grei klyving oppover på neste topp, den tredje.

Fra den tredje toppen så det igjen tøft ut videre opp til Stabben (827m). En bratt hammer så umulig ut, men vi gikk nå ned i skaret før denne, og her så vi at tråkket krysset egga like under den bratte hammeren under en diger og løs steinblokk. Etter at vi var forbi denne, sendte jeg den utfor i renna, fysj så skummel! Tråkket gikk nå bortover i den skyggefulle østsida på noen utsatte hyller som Chris slett ikke likte. Så gikk det bratt opp – og vips så var vi oppe på en smal egg med en liten busk av alle ting, og så var det lett bort til varden på 827m. Et trigonometrisk merke eller noe var ramlet ned her.

Vi knipset og var storfornøyde med ruta opp hit, men somlet ikke. Jeg minnet om tida; nå var klokka 21! Om to og en halv time var det mørkt. Vi fulgte samme vei tilbake, og etter en snau halvtime sto vi igjen i skaret med sekkene og stavene.

Tøff retur for Chris

Nedover renna var det ganske bratt og uhyggelig løst mange steder, og Chris var aldeles ikke komfortabel. Han holdt bare halvparten av farta jeg hadde, og klaget høyt sin nød. Det var bare å ta tida til hjelp, enten det ble mørkt eller ei.

Nede på 460 høydemeter var det mulig å komme seg ut på den skogkledte bratte ryggen, og alt var bedre for Chris enn å fortsette i renna, så vi lot det stå til. Det var et lurt valg, for det gikk en del raskere nå, og føltes mindre utsatt. Det var begynt å skumre da vi nådde ned til en skogsvei, som vi fulgte lett ned til bilen. Klokka var nå 23.20, og jeg slapp akkurat å ta fram hodelykta!

Skulle jeg gått opp på Stabben 827 m tror jeg jammen at jeg ville valgt denne renna opp; og slippe den tette vegetasjonen som er overalt ellers, og heller gått ned stien i sør – ved Innerberg. Forslag; gå altså turen motsatt vei!

Gps-track m.m kan lastes ned her:

http://peakbook.org/tour/40287/Stabben+%28Innerbergsalen%29+%22extended%22.html

[Blackbrrd]

Utrolig flotte bilder og så ut som en spennende tur.

En ting jeg lurer på er hvordan det er å gå med staver vs uten staver?

[Kjellis]

Artig å se en turrapport fra min hjemkommune

[martin.m]

Setter stor pris på dine grundige rapporter Ole-Petter! Flotte bilder som vanlig.

[stormåsen]

Skikkelig fin tur dette, men biten fra Inderbergsalen til Stabben er skummel med mindre det er tørt.

Skal kikke etter stolpe 29 neste gang jeg er der inne; parkerte du der det står en vedmaskin og ligger en haug med ved? Jeg går opp på en sti på bakketoppen etter denne, den er ikke så synlig de første meterene men blir veldig tydelig etter ca 100meter. Stien går nokså rett opp her, litt klyving i noe storstein før en kommer opp på en gammel setervoll. Det står murer inntil bergveggen, gå forbi disse og en finner veldig bra sti opp på fjellet. En kommer opp på sør-øst hjørnet omtrent rett overfor den første gården.

Det er også grei sti som går opp fra et beite rett før en kommer inn i Fjellingsdalen; i bakken ned mot elva er det en avgravd vei opp til venstre inn på dette beitet-følg den og en finner stien opp.

[Molg]

En veldig god tur-rapport av en sikkert enda bedre tur! Du formulerer deg veldig godt! Skulle likt å gått samme ruta selv

[Ole-Petter]

Utrolig flotte bilder og så ut som en spennende tur.

En ting jeg lurer på er hvordan det er å gå med staver vs uten staver?

Jeg opplever det som bare fordeler: 1) Avlaster knærne både i motbakker (+ en viss skyvekraft) og nedover - også i steinur 2) Balanse i steinura - har bare ramla en gang på flere år med massevis av turer 3) Balanse og ekstra støtte på skrå snøfelt 4) Balanse og støtte ved evt vading og ved kryssing av bekker 5) Skyver til side greiner i skogen 6) Tester snøbruer

Det er bare når klatringa når grad 2 og mer, at jeg skyver teleskopstavene sammen og legger dem i sekken.

[Ole-Petter]

Skikkelig fin tur dette, men biten fra Inderbergsalen til Stabben er skummel med mindre det er tørt.

Skal kikke etter stolpe 29 neste gang jeg er der inne; parkerte du der det står en vedmaskin og ligger en haug med ved? Jeg går opp på en sti på bakketoppen etter denne, den er ikke så synlig de første meterene men blir veldig tydelig etter ca 100meter. Stien går nokså rett opp her, litt klyving i noe storstein før en kommer opp på en gammel setervoll. Det står murer inntil bergveggen, gå forbi disse og en finner veldig bra sti opp på fjellet. En kommer opp på sør-øst hjørnet omtrent rett overfor den første gården.

Det er også grei sti som går opp fra et beite rett før en kommer inn i Fjellingsdalen; i bakken ned mot elva er det en avgravd vei opp til venstre inn på dette beitet-følg den og en finner stien opp.

Vi parkerte (og slo opp telt) på en tidligere plass. Det stemmer ellers bra med stibeskrivelsen din, men jeg husker ikke noen setervoll med murer. Noen veldig bra sti fant vi aldri, så det kan være snakk om en annen (og kanskje bedre) sti.

[stormåsen]

Var merket løype slik jeg beskriver tidligere men mener skiltet som stod ved veien er borte nå. Skal sjekke stolpenr og oppdatere etetrhvert.

[stormåsen]

Sjekket idag; om en finner strømstolpen merket "29" er det godt merket sti opp på fjellet slik jeg beskrev den litt lengere opp i tråden. En eller annne har tydeligvis merket den opp nå i høst.

Noen meter før stolpen står det et skilt spikret på en furu, dette er starten på stien. Parkering for 2-3 biler litt nede i bakken.