13.05.05: 4 topper helt øst i Sunnmørsalpane

[Svein]

Jeg og Geir ble tidligere i uka enige om å prøve å få til en tur til Blåhorna øst for Strandadalen hvis været tegnet å bli bra. Torsdag kveld var det liten tvil om at fredag skulle bli beste muligheten, og vi avtalte å møtes på fergekaia på Stranda fredag morgen. Siden levering av barn i barnehage sto på morgenprogrammet, møttes vi først kl. 09.45. Det var lett skydekke som forhåpentligvis ville lette enda mer, slik meterologene hadde lovt oss på forhånd. Det skulle bli godt å komme seg opp i høyden igjen.

Turmålet
Dagens topper skulle bli Røsethornet (1085), Løfonnfjellet (1178), Heimste Blåhorn (1352) og Fremste Blåhorn (1478). 1450-1500 høydemetre totalt. Geir hadde ymtet frampå om å prøve nordryggen av Heimste Blåhornet, og sms'n kvelden før lød "tar med stegjern og isøks". Returen hadde vil blinket ut i østsida av Fremste Blåhornet, bort i mot 1000 sammenhengende nedkjøringsmetre med, på kartet, fin nedkjøring. Ei sommerrute opp fra Vasset går opp langs denne sida.

Adkomsten
Vi kjørte til Opshaugvik og fant etter litt feilkjøring grusveien som går opp til sætrene ved Vassetvatnet. Ei lita snøfonn sperra veien helt oppe, så vi parkerte og gikk de 3-400m bort til Vassetsætra hvor vi kunne spenne på oss skiene. I grovkornet og våt snø gikk vi i slakt terreng opp den åpne skogen med nordryggen av Heimste Blåhornet til venstre for oss. Vi hadde sett på ryggen med kikkert, og skavler i toppartiet skulle kunne være mulig å passere. Jeg hadde mest lyst også å få med meg Røsethornet og topp 1178, som jeg i dag har fått vite at heter Løfonnfjellet. Det ble derfor til at vi gikk opp nord for Blåhornvatnet og inn på nordryggen av Røsethornet.

Røsethornet og Løfonnfjellet
Ryggen mot Røsethornet var relativt lettgått på oppblåste skavler. Vi finner en varde på kanten mot Strandadalen, noen meter nedenfor høyeste toppen. Vi sklir videre ned i skaret mot Løfonnfjellet, mens vi betrakter en stor tverrgående skavel. En mulig oppgang kunne vært til høyre, klyving på tørt underlag, men vi velger på venstre side. Skavlen har ei 3-4m bred hylle som vi skrår opp langs. Geir prøver seg på de siste 6-7 meterne med ski på beina, men det blir for bratt. Prøver å ta av ene skia å sparke trinn i skaren, men det er for hardt. Går noen meter tilbake og prøver igjen, og han kommer seg over. Jeg har halveis begynt å leite fram stegjern, men snurrer igjen sekken og følger etter. Jeg sonderer etter gode fotomotiver, knipser litt og vi tar matpause på toppen. Været varierer, det er fortsatt overskyet. Noen mørke skyer kommer og går, det samme gjør solen. Men mest på nabotoppene

Blåhorna
I dels flatt lys kjører vi ned i skaret mot Heimste Blåhornet. Opp vestsida er bratt, sikkert med skare, så vi velger å runde inn i sør/sørvestsida og følge denne til topps. Geir går jevnt foran med meg slitende et stykke bak. Etter knappe 400 høydemetre fra skaret mot Løfonnfjellet, når vi toppen. Nå kommer de første tåkeskyene sakte glidende inn og legger seg forsiktig rundt toppen. Noen snøfnugg merkes også. Vi burde nå ha flott utsikt mot Storfjorden og ruta videre mot siste toppen, Fremste Blåhornet, men nei. Etter å ha kjørt ned den slake sørryggen legger vi på fellene for siste gang. Jeg tar fram mobilen for å sende en sms-beskjed, og får samtidig en selv: "Sitter på toppen av store ringstind, sol, vindstille og blå himmel. Kan livet blir bedre?". Jeg er et øyeblikk misunnelig på Torgeir som sendte meldingen, og returnerer "tåkeskyer og dårlig sikt her, men bra føre".... De som valgte Hurrungane tors-fre-lør hadde gjort et godt valg.

Geir har gått i forveien for å lete etter muligheter for å passere skavlene i østsida (returen). Jeg går etter, og han har funnet et sted hvor skavelen er bratt men ikke overhengende. Men sikten er dårlig og lyset flatt. Vi går til topps på Fremste Blåhornet, og ser at noen kilometer lenger sør er det sol og finevær, men det kan vi uheldigvis lite gjøre med. Det er ingen vind som kan sette fart i skydekket. På toppen står en teknisk installasjon, ser ut som en mottaker av etter eller annet slag. Vi tar ei pause og vurderer å vente for å se om det blir lettere. Det begynner å snø igjen, og sikten er dårligere enn noen gang. Det blir rask retur ned fjellet, men først sklir vi utom ryggen som leder ut mot vest. En varde står på kanten og det er flott utsikt ned mot Strandadalen. Kunne i alle fall vært det. Vi legger i vei videre nedover, og returen legges ned langs Blåhornvatnet. Det går vel ikke mer enn en halvtime, så merker vi at vinden har begynt å tilta. Ikke lenge etter var det sol og finevær. Var det noen som sa fredag den trettende

En bilderapport er lagt ut på http://www.tinderangling.net/info/Bilder/Sunnmorsalpebilder.htm

Har laget et kart som viser ruta.

[gi]

Var det noen som sa fredag den trettende

Nevner i tillegg glemt sokkeskift, sportstape og solkrem. Ingen tvil om datoen nei

Uansett var det en fin tur, 4 nye topper og masse trim. Kjekt med et "kartbillag" i rapporten.

Geir