St. Dyrhaugstind 08.05.05 - Med harahjerte på egga...

[eaa]

Valgets kvaler
Lars, Arve og Gaute dro til Turtagrø fredag 06.05.05, med håp om å gå St. Ringstind/2124 på lørdag, mens Roger og jeg gikk i Hestbrepiggene sammen med Morten og Julia (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2858). Vi dro derfor etter til Turtagrø lørdag kveld, og kjørte i flott vindstille vær over Sognefjellet. Lørdagen ble ingen værmessig suksess for de tre førstnevnte, og de gikk en tur inn Ringsdalen, og videre et stykke opp i Midtre Ringstind/2025. Ved ankomst hadde Lars laget middag til oss alle. Nam nam. Vi glemte vel i iveren å takke ham da, så det gjøres herved. La det gjerne bli en vane, Lars!

Værmeldinga var ikke god, med påstand om plaskregn i Luster fra kl. 0500 lørdag morra, og tilsvarende uvær i høgfjellet. Vi tenkte derfor å dra østover å gå Loftet/2170 i stedet, for å komme over kjølen og unna uværet i vest. Men vi så fortsatt sola på Tutragrø kl. 0800, og det var stadig klarvær vestover også. Vi lå derfor litt på været, før vi bestemte oss for å gamble på Dyrhaugsryggen. Vi kom derfor noe sent igang, gikk fra Turtagrø ved 9-tida. Av den grunn lå vel allerede da vår opprinnelige plan om å gå Dyrhaugsryggen ut til Søre Dyrhaugstind/2072 noe tynt an.

Værmeldingsbom
En fjerdel oppe på ryggen, grodde det til og lett nedbør i form av bløt snø gjorde trøya perlende våt. Det var likevel nesten varmt, så man svettet en del oppover bratta. En stund etterpå ser vi brått sola gjennom skydekket, før hele ladden soper vekk, og det blir påskevær! Jippi! Lettlynte jabber vi videre den stygglange mota oppover ryggen. Mye mer er vel ikke å si om oppstigningen, annet enn at det var varmt, og vi drakk en del. Med noen småpauser innimellom, nådde vi endelig stupkanten oppunder fortoppen, hvor sjølve Dyrhaugsryggen åpenbarer seg over Skardstølbreen og bandet over til Midtmaradalen. Langt i sørøst kneiser Stølsnostind/2074 stolt mot horisonten. Oppe på vardetoppen kan også hele Ringsdalen nytes, og tversover denne den imponerende tinderekka med Lauvnostind/1970, Soleibotntind/2083, St. Ringstind/2124 og verstingen St. Austanbotntind/2204. Herfra kunne vi se at noen freaks hadde kjørt ned stupsida fra Lauvnostinden og ned i Ringsdalen! Lite folk og spor å se på Ringstind, trolig grunnet den stygge værmeldinga.

Med harahjerte på egga
På vardetoppen før fortoppen tok vi på stegjern og fant fram isøksene, for å gå til St. Dyrhaugstind/2147 litt lenger sørut langs eggen. Det hadde gått folk utover der før oss, sannsynligvis dagen før, og sporene snirklet seg på solsiden av egga langs de østvendte og overhengende snøskavlene bortetter skarpryggen. Arve hadde nok ikke festet et av stegjernene ordentlig, for dette løsnet etter få skritt. Lars og jeg går derfor forbi ham og Roger, mens Arve fikser stegjernet. Vi to går videre en snau meter nedenfor gamlesporet, men stopper og venter på de andre 20 m lenger fremme. Arve og Roger følger deretter gamlesporet fram. Da de er midt i det lille søkket etter vardetoppen, høres brått et tungt bristende drønn, og hele toppskavla kloss på deres venstre side slipper ut, og forvinner i skyggedjupet ned i avgrunnen ut mot Skagadalen 400 m under oss! Gutta står tilbake i gufset, med harahjerte, men på fast grunn nede i hellinga i motsatt retning, en snau meter fra stupkanten. Heldigvis både høres og oppleves dette verre enn det egentlig er, og særlig når det skjer kloss innpå en stakkar. Det er lite å gå på her oppe. Til høyre stupbratt snøflanke, til venstre eggkanten et sted under toppskavlene. Man skal bare ikke trå for nær skavlekanten! Bunnlinja for fast grunn varierer jo, og skavlebredden med den. I dette tilfellet gikk gamlesporet et hakk for langt ut. Riktignok 70 cm innpå fast grunn, men man bør holde slik avstand at skavlene ikke løsnes...

Retrett
Vi gikk alle tilbake til vardetoppen for å snakke om hva vi skulle gjøre videre. Arve og Roger skvatt jo såpass at de droppet videre ferd mot Store, og det samme gjorde Gaute. Jeg har vært på Store før, men ikke Lars, så vi to ble enige om å gjøre et nytt framstøt, mens de andre klargjorde ski og sekker for nedkjøringa. Lars og jeg gikk til nedunder fortoppen, og beskuet derfra snøflanken over til den lille ryggen som fører opp til Store. Flanken huset enormt med snø nå, evig mer enn på samme tid i fjor. Da vi gikk forbi skavlebruddet, merket jeg meg at bunnsnøen var meget grovkornet og sukret. Jeg vet videre at under den stupbratte snøflanken som nå lå foran oss, så ligger en del sva. Dette borger ikke akkurat for godt snøfeste. Samtidig så vi at ovenfor flanken, de siste 10 nesten vertikale metrene mot egga, der hang kjempemessige snøberg, samt også vestvendte skavledannelser helt øverst. Ikke bare var henget snøtungt i seg selv altså, men særs ”topptungt” også… I tillegg hadde henget vært soleksponert lenge nå, i det varme værlaget. Vi ble da litt i stuss på om vi skulle fortsette. Fra der vi stod hadde dog noen tatt i veg på ski! Først ut på flanken, så videre ut renna ned i Ringsdalen. Lars mente at forutsatt at man kjenner utgangen på renna, så var ikke dette så gæernt. Mulig det, med hans kjørekompetanse, men for en gammel bortovertraver som meg, framstår ikke dette som en opsjon - men som sjølmord! Etter litt vurdering att og fram, ble vi enige om at våre stiplende tråkk over den tunge snøflanken kunne fungere som en bruddpåvisning i den sukrede bunnsnøen, så vi fant det klart forsvarlig å snu. Synd for Lars som ikke har vært på Store ennå, men visse sjanser er bare ikke verdt å ta…

Betaling
Da vi kom tilbake til vardetoppen, hadde de andre tre dratt. Vi klargjorde vårt utstyr, og Lars skjøt nordover og ned ryggen. Sjøl var jeg litt sulten, og tok ei brødskive i sola mens jeg søg inn den vakre fjellrekka over Ringsdalen. Et par fjellportretter ble fotografert, før også jeg tok fatt på nedturen. Med 10 cm fin løssnø oppå såla, gikk dette over all forventning. Jeg syntes jeg kjørte sving på sving i det uendelige… Jeg er ikke akkurat noen råne til å kjøre da, men syntes selv jeg faktisk fikk litt flyt underveis, søkte til og med lengre svinger og større fart innimellom. Kuult jo! Med et par innlagte mysepauser, og uten et eneste tryn (!), kom jeg meg helskinnet og fornøyd til dals. God betaling for svettingen opp dette!

Vel nede gjensto ørlite pakking, før vi tok østover Sognefjellet mot Bøverdalen. Der oppe lå værskillet over Smørstabbene. Østafor disse var det meste borte i blygrått uvær, og nedover Bøverdalen hang søkkvåt nysnø i bjørka nesten helt ned mot barskogen. Tjukke snøéler sopte langs dalen, vinden rev i skogen, og like over denne forsvant alt i skylaget. Så mye for Loftet denne dagen, så mye for værmeldinga… For på østlandet hadde det regnet, snødd og blåst hele dagen. Så for en gangs skyld traff vi med valget av oppholdsted og turmål. Og de mektige Hurrungane gir stadig mersmak, så vi kommer nok igjen, og igjen, og igjen…
Takk til slutt til Turtagrø for et godt opphold i annekset.

[Julia]

Den rapporten kunne du spart deg Erik, så uhyre ergerlig at vi dro tilbake! Og enda mer ergerlig å se de bildene dine...

Men på den andre siden, så ville ikke vi gått Østre og Midtre Ringstind alene (dvs jeg hadde uansett ikke gått de, og Morten hadde nok satt pris på selskap der oppe). Så da måtte vi i tilfelle trasket op lia fra Neosætri enda en gang , for nattur til Storbreatinden rett etter Hestbrepiggane ville vært litt for heavy tror jeg. Og etter det du skriver ble det jo skyfritt rundt toppene først litt ut over formiddagen. (Man må jo ha noe å trøste seg med )

I Valdres sludde det for øvrig, og det var grått og delvis ganske så vinterlig.

[Parbat]

Spennende lesning og fine bilder.

Reiser oppover til Turtagrø i morgen og gleder meg som en unge

[Nils]

Veldig vinterlig i fjellet. Har sett Hurrungane ganske annerledes omtrent på samme tid tidligere år.

Likte spesielt godt det nederste bildet. Stilig med skisporene på store Ringstind, som jo er en utrolig flott topp. Og i bakgrunnen mektige og staselige Austabotntind! Et fantastisk fjell!

[eaa]

Stilig med skisporene på store Ringstind, som jo er en utrolig flott topp. Og i bakgrunnen mektige og staselige Austabotntind! Et fantastisk fjell!

Ja, de imponerer disse to tindene! Legger ved et hakket større bilde for utvidet nytelse

Merk skiløperne på Ringstinds høyre skulder. Der skulle vi ha vøri, Kal...

[Svein]

Store Ringstind på ski har jeg selv lyst på..

Må være en herlig følelse å stå ned den bakken... helst i nylagt tørrsnø

Noen som vet hvor bratt den er siste kneika?

[eaa]

Noen som vet hvor bratt den er siste kneika?

Sjekk bildet, det gir et temmelig korrekt inntrykk av helningen. Tatt 30.04.2004. I bakgrunnen Stølsmaradalstind/2026. Du har noe å glede deg til, Svein!

[Kim]

Bra dere har vett til å snu! I det lange løp lever man lenger med en slik respektfull holdning til fjellet. Det er alltid fjellet som er sjefen, vi mennesker er bare på besøk og må forholde oss til tindenes humør.

Snømengden er interessant. Blir det like kald forsommer i høyden i år får nok høyfjellsryggene en sen sommerstart. I fjor var Styggedalsryggen ok for normale tinderanglere først i begynnelsen av august. All snøen er ihvertfall bra for breene og for vårskiturene!

Fine bilder og smakfull lesning, Erik - fortsett med det!

[Svein]

Sjekk bildet, det gir et temmelig korrekt inntrykk av helningen. Tatt 30.04.2004. I bakgrunnen Stølsmaradalstind/2026. Du har noe å glede deg til, Svein!

Veldig bra, lysten ble ikke mindre

[Ingar]

Fyttirakkarn!

Eg for min del hadde vore vettaskremt ned den hellinga med så luftig utsikt på sidene. Eg kjenner det i magen berre eg ser på bildet. Det har vel kanskje med telemarkferdigheiter å gjere!? Likevel må eg innrømme at det freistar med ein tur i området.

[Parbat]

Kan skrive under på at det er mye snø i Hurrungane. Vi gjorde et forsøk på Store Austabotntind på fredag, men måtte snu på grunn av mye snø og is. Det er likevel gøy/utfordrende å kunne prøve denne turen under såpass "vinterlige forhold" med behagelig temperatur. For de som vil prøve seg anbefales det å beregne god tid(les: start tidlig!) og ha med nok utstyr - spes snøbolter og ankre.

Dagen etter var vi på Store og midtre Ringstind. På grunn av High Camp/Fri Flyt-opplegg var fjellet tettpakket. Fra Midtre så Store Ringstind ut som en maurtue, med cirka 150 personer i saktegående kø på vei opp. Men på en så fin dag med upåklagelig vær var det likevel ingenting å klage på.

I går kom "godværet", og jeg er glad jeg valgte å dra hjemover da jeg ser at RV55 er stengt i dag.

[Svein]

Vi gjorde et forsøk på Store Austabotntind på fredag, men måtte snu på grunn av mye snø og is.

En bekjent var på Store Ringstind fredag, og han såg folk på vei opp på Austabotntinden. Det var kanskje dere det da?

[Parbat]

En bekjent var på Store Ringstind fredag, og han såg folk på vei opp på Austabotntinden. Det var kanskje dere det da?

Mulig det. Vi møtte tre jenter som satt og solte seg der ryggen begynner. Så støtte vi på tre skikjørere like før vesttoppen. De kjørte ned den nordvendte renna mot Berdalsbreen - ganske heftig skikjøring vil jeg tro.

Etter vesttoppen hadde det ikke vært noen andre enn oss nylig, for her var det ingen spor. Så kanskje var det oss han hadde sett

[Gjest Anonymous]

Eg og ein kamerat var på Austabotntind laurdag. Heilt ut på Store. Me gjekk på ski frå skihytta i Fardalen (Årdalssida), så det vart ein dryg tur med vel 17-1800 høgdemeter alt i alt...

Men Å SÅ FANTASTISK! Me sikra heilt frå rapellen ned frå vestre og til topps. Fire snøboltar og eit anker gjorde susen. Me var seint ute pga den lange innmarsjen, men fordi me var godt utstyrt tok me sjansen. Var oppe på Vestre att kl 22, og turen ned til skihytta i Fardalen att var lang. Vart litt tryning i mørket, men hovudlykta gjorde forsåvidt susen. Ein utruleg tur eg kjem til å minnast leeeeenge Var i seng kl 01 med eit STORT smil kring munnen!

Tora

[Tom]

Den kunne jeg gått med bind for øynene, Tora.

[Gjest Anonymous]

I dare you

Tora