En liten GPS historie

[REs]

Etter å ha overlevd mange og også noen lange turer i fjellet de siste 30 åra uten GPS, var det nettopp en GPS som stod på ønskelista til min fødselsdag for snart to år siden. GPS ble det, en Garmin Dakota 20, og selvfølgelig var jeg glad for det. Ikke akkurat den modellen jeg hadde øverst på lista, men likevel.

Samme kveld ble instrumentet åpnet og det viste seg da at den allerede hadde vert med på en båttur fra Tananger til Eigersund.

Neste helg ble den byttet i et nytt og ubrukt eksemplar.

Det fulgte også med en kartpakke, Norgesserien for garmin GPS, Sørnorge vest, som ble installert og så skulle vel alt være i orden.

Men, første gang vidunderet ble teste var heldig vis hjemme i stua. Den fikk kontakt med et utenomjordisk vesen som kalles satelitt og alt så ut til å gå etter planen. Så var det bare å finne veien. F.eks. til butikken.

"Men hvem i huleste er det som kan finne veien på et slikt lite kart!?"

"Kanskje lurt å forsøke å sóme litt?".

Når mann er vandt til å lese kart hvor kartutsnittet i vinduet på kartmappa dekker minimum 10 x 10 kvadratkilometer så ble dette mikroskopiske kartet bare en vits. Koordinater etc. er vel og bra, men jeg vil se terrenget der hvor jeg skal gå. For å planlegge ruta så er det jo greit å se hvordan det ser ut der fremme, og det kan man gjøre ved å se på kartet.

Et forslag fra kona var at jeg skulle planlegge turen på mitt gamle kart, legge inn koordinater på GPSen og så ville sikkert den fortelle meg retningen jeg skulle gå og om jeg fulgte riktig kurs.

Ok, kanskje ikke så dumt det, men dette har jeg jo i alle år brukt kart og kompass til.

"Men hva med tåke eller mørke?"

Jo, sikkert bra det, men slike situasjoner har jeg jo komet meg gjennom før også uten problemer.

Som sikkert mange nå skjønner så var jeg en smule desillusjonert over dette "vidunderet" som nå lå på bordet foran meg. Er det jeg som har missforstått et eller annet eller er jeg bare for gammel for slike "fantastiske nyvinninger? Er noe galt eller har jeg rett og slett bare fått meg et stykke av "Keiserens nye klær?".

Kanskje jeg skulle forsøke å lese bruksanvisningen en gang til?

Hvordan det nå er så har jeg faktisk, etter nesten to år, en fin ny GPS som fremdeles ligger ubrukt i esken sin, mens noen av mine M711 kart er modne for utskiftning.

Men turer blir det uansett, og selvfølgelig kan jeg jo legge GPSen i sekken når jeg drar, og når så noen begynner å trekke frem og diskutere disse fantastiske dippeduttene så kan jeg jo ta den frem og si: "Jeg har en sånn", rette ryggen, sette opp en litt overlegen mine og si, "Men det er ikke så ofte jeg har hatt bruk for den."

Kanskje noen da tror at jeg er en så gjennombarket friluftsmann at jeg har utviklet min egen GPS inne i hodet, eller kanskje de bare rister oppgitt på hodet over denne gammeldagse, bakstreverske raringen som ikke har forstått noe som helst.

Hvem vet, vi får nå se.

"Men hvor var det nå jeg la denne esken da?"

[tiboine]

GPS er vel og bra, men slår nok ikke vanlig kart og kompass. Nå har jeg verken brukt det ene eller det andre. Men er en teknonerd av natur. Men ville uansett orientert meg etter kart og kompass. Rett og slett for at kartet ikke kan gå tom for strøm, eller ikke har en skjerm som kan bli ødelagt:) Hvordan skal man ellers overleve når all verdens elektronikk blir svidd av en solstorm?

Mén, en GPS er fin å ha i tillegg til kart og kompass.

Blir en tur til Femunden i Juli, og da blir det god gammeldags kart og kompass, med smartmobilen som GPS i tillegg for morro skyld

[Kristina Martine]

Hehe, kan jo trøste deg med at jeg som er tidlig i mine 20 også sverger til kart og kompass. GPS er backup, men bruker ikke det i planlegging av tur.

[TurNisse]

Når er jeg litt skjev andre veien, jeg eier ikke et eneste papirkart (klarer ikke finne kart for "mitt" område på lager.. Blåfjell/Sjækerfjell)

Men hvert sitt bruksområde, papirkartet er overlegent på oversikt og pålitelighet.

GPS er mer for de som liker mer "løpende" informasjon... Man får samme info på papirkartet også, høyde over havet, km igjen til hytte/teltplass/leir/bil... Hvor gikk jeg på tur opp, hvor langt har jeg gått osv osv osv...

Planleggingen av turen blir litt anderledes..

Jeg planlegger løypa på PCn i Mapsource, tegner inn ruta der å overfører til GPS, sammen med punkter og topper og fiskevann å ting jeg vil sjekke ut på turen...

Har alltid med 2-3sett batterier (har samme batteri i kamera også).

GPS er gøy og praktisk det, men man MÅ ikke ha det... Gadget-freaks må ha det... Jeg har 5stk inkl mobiltelefon og bil..

Papirkart dekker 100% av behovet for oss alle, egentlig...

[Kristina Martine]

Kart for blåfjell/skjækerfjella brukte jeg på tur i fjor. Om du skulle være interessert har du informasjon om kjøp av turkart her http://www.nasjonalparken.no/?side=107&nyhet=11

[lph]

Jeg bruker GPS i jobben, men har aldri følt behovet for å bruke den privat, selv om jeg innimellom har tenkt tanken på å ha den liggende i bånn av sekken som en nødreserve. GPS er gull å ha når du skal orientere på en ganske formasjonsløs flate som på bre, snøvidder eller hav, men på de bratte fjellturene jeg liker å gå har jeg fint lite glede av den.

[REs]

Planleggingen av turen blir litt anderledes..

Jeg planlegger løypa på PCn i Mapsource, tegner inn ruta der å overfører til GPS, sammen med punkter og topper og fiskevann å ting jeg vil sjekke ut på turen...

Slik planlegging duger nok ikke for meg. Jeg er nok litt for impulsiv til det. Jeg går for det meste etter prinsippet om at "veien blir til mens du går". Jeg har som regel et mål, men hvor jeg går bestemmer jeg etter hvert.

Kristinamartine:

Fin lue, den skulle vel ikke høre hjemme på KNM Harald Hårfagre på Madla?

I så fall så sykler jeg forbi der, morgen og kveld, nesten hver dag.

[Kristina Martine]

Takk for det, har vært på Madla i to måneder, men er nå stasjonert i Bodø (og var det luen i særdeleshet du var interessert i så fikk jeg den i Bodø.. hehe)

[JEKA]

Jeg tar alltid med kart og kompass i tillegg til GPS. Jeg syns at kombinasjonen kart og GPS er veldig bra i mørke og dårlig sikt.

Zoomer du inn får du nokså detaljert kart i umiddelbar nærhet av der du er. Du får ikke god oversikt, men kan være nytting sammen med kart dessuten kjenner du igjen terrenget.

Ellers er det noen andre ting med GPS jeg liker:

* Planlegge turer på forhånd på PC, legge inn en grov rute (veien blir ofte til underveis), legge inn veipunkter til f.eks. fiskevann, leirplass osv.

* Informasjon underveis, som hvor langt jeg har gått, ca. hvor langt det er igjen, osv.

* Markere posisjon hvis jeg f.eks. dumper sekken et sted for å hente den senere, markere interessante ting underveis som fine leirplasser, fiskevann.

* Dokumenterer turen og kan se i ettertid nøyaktig hvor jeg gikk. Dette bruker jeg ofte ved planlegging av nye turer i samme område. Da vet jeg hvor det var bra/mindre bra å gå, og hva som evt. kan gjøre ruten bedre.

* Bruker ruten jeg gikk til å merke bilder med posisjon (geotagging)

Jeg anbefaler deg å ikke pakke ned GPSen med det første. Ta den med, bruk den og bli vandt med den. Til å begynne med så jeg ikke helt bruksområdene selv, men har etterhvert funnet ut at det både er nyttig interessant å ha med

[::M]

Startet i vinter med å alltid ha med GPS i sekken, og priser den for sine egenskaper som backup. Ingenting slår vel kartet så lenge sikten er god, det er vel mange av oss enige om. Men jeg ser spesielt verdien av å kunne velge nøyaktige ruter i snøskredterreng, siden jeg ikke syns noe om å gå bratt om sikten er dårlig. Uten å kunne se hva som er over og under deg tar det lang tid å gjøre presise rutevalg innenfor noen få meter med kart. Muligheten for å kunne gjøre 100% konservative valg er viktig om jeg vil fullføre en tur i dårlig sikt.

Ved to tilfeller i vinter brukte jeg GPSen der jeg ellers ville brukt lang tid med kartet:

1. På veg til Kamtjønnkoia i Trollheimen i tåke og mørke: Her er det bratt på mange kanter og koia ligger i et værutsatt område. Her kunne vi ha klart oss med kompasskursen, men hadde vi mistet (nøyaktig) posisjon hadde det vært vanskelig å vite hva som var over oss.

2. På en klassisk og relativt enkel topptur, men i whiteout og sterk kuling. Ved hjelp av GPSen navigerte vi oss inn i riktig renne, slik at vi unngikk fossen på venstre side og brattere terreng på høyre side.

[Gjest PaperCut]

Jeg er også en av gadgetfreakene som liker live informasjon underveis på tur. Jeg planlegger turene på forhånd i mapsource - men går selvfølgelig etter terrenget og turlysten når jeg først er ute.

Det er kjapt å måle avstander på PC-kartet og jeg synes det er greit å måle opp noen alternative ruter.

Når jeg har bestemt meg for rute® legger jeg inn waypoints for aktuelle topper og punkter jeg tror jeg vil gå via. Jeg prøver å holde antallet under 10, slik at det er lett å huske hvor de hører hjemme på kartet. I tillegg legger jeg et løpenummer i navnet på hvert waypoint for å indikere rekkefølge.

Kompass har jeg alltid i sekken, og hvis terrenget er ukjent printer jeg et oversiktskart og legger med kompasset.

Jeg har ingen ide hvordan kart og kompass kan brukes i en whiteout eller i mørket....

[REs]

Takk for det, har vært på Madla i to måneder, men er nå stasjonert i Bodø (og var det luen i særdeleshet du var interessert i så fikk jeg den i Bodø.. hehe)

Siden norske politikere for tiden ser ut til å gjøre hva de kan for å fjerne de stedene som utdanner de som skal forsvare dette landet hvis det skulle bli nødvendig, så er vi glade for at vi fremdeles har Harald Hårfagre. (Så lenge det varer. )

Først fjernet de HTKSØ på Vatne, så slo de sammen IR 8 med IR 7 og nå vil de visst ta fra oss HV også. En tid spøkte det også for Natos hovedkvarter på Jåttå. De få av den norske ungdommen som er i stand til å gjøre en slik jobb, blir sendt ut i øst og vest for å kjempe i kriger og konflikter som stort sett er skapt av "storebror" i vest eller av sinnssyke despoter som sikkert nesten ikke har hørt om Norge en gang.

Eks.: Saddam Hussein måtte tas. Vi kunne visst ikke sitte stille å se på et han terroriserte og drepte sivile i sitt eget land, men systematisk utryddelse av sivilbefolkningen i Øst Timor kunne få pågå i over 20 år uten at noen løftet en finger. Og hva med Burma, Burundi, Rwanda osv, osv. Denne listen kunne vert lang, men de har visst ikke olje eller ligger strategisk til for rørledninger som kan transportere olje. . . . . . .

Nei det er ikke lett å forstå seg på.

På 1930 tallet hadde fredsbevegelsen i Norge ganske stor oppslutning og mange gikk rundt med et brukket gevær på jakkeslaget.

Den 9. april 1940 ble vi tatt med buksa nede så det holdt. La oss endelig håpe at det ikke skjer igjen.

Holdningene angående forsvaret i dagens samfunn har ganske mye til felles med 1930 tallet.

Hvor mange er vi igjen her som kan gjøre det som vi synger i de to siste linjene i det siste verset av nasjonalsangen hver 17. mai?

Nei det var ikke primært lua di jeg var interessert i, jeg synes bare det er flott at noen fremdeles velger å ta en slik utdanning.

Jeg har forresten en del gode minner fra noen sankthansfester i offisersmessa på Madla også.

Selv hadde jeg en lue som var umbragrønn, men da hette kongen Olav.

Jeg hadde en fin tid med mye friluft, primus og knappetelt, noe av den helt sør i Pasvik, og det stemmer nok det som stod i sangen vår: "Han glemte aldri lua si." (Og forhåpentlig vis heller ikke for mye av det jeg lærte i denne tiden.)

[Kristina Martine]

Helt klart viktig at ungdom velger denne utdanningsretningen, men det må også legges til rette for det. Kjempesynd at det bare blir færre og færre, og tilstedeværelsen krympes til bare noen få steder i vårt store land.

Forsvaret handler om så mye, og man får mye igjen for det i form av både utdanning, erfaring, samhold, verdier etc.. Angrer overhodet ikke på at jeg gikk inn.

I video nr to var det mye kjent, gassbua var ikke veeeldig behagelig akkurat og alle timene vi øvde på magasinskifte for å bli så rask som mulig.. Haha

[Joker]

Det er lett å trekke på smilebåndet når folk nekter å ta i bruk nye hjelpemidler til navigasjon nærmest fordi det er nytt og moderne, og i tillegg begynner å trekke inn en hel del ulemper ved de nye hjelpemidlene. Jeg er sikker på at den samme diskusjonen fant sted for hundrevis av år siden, bare at da var det kart og kompass som var det nye. "Nei, jeg har alltid navigert etter stjernene, og stort sett aldri rotet meg bort........... ja, bortsett fra den ene gangen da, da jeg skulle til India."

Gps er et navigasjonsverktøy som er i utstrakt bruk i den proffesjonelle verdenen og jeg ser ingen tegn på at de har tenkt å kutte den ut. Da har jeg heller ingen betenkeligheter med selv å ta den i bruk, men forutsetningen er selvsagt at man lærer seg hvordan den virker. Det gjelder forøvrig også med kart og kompass. Jeg klarer ikke med min beste vilje å se at det finnes noen bakdeler ved å kunne bruke gps i tillegg til kart og kompass.

[Kjell Iver]

Jeg klarer ikke med min beste vilje å se at det finnes noen bakdeler ved å kunne bruke gps i tillegg til kart og kompass.

Støtter dette 100%. Jeg er såpass gammel at jeg har opplevd en tid uten GPS, der man var ganske hjelpeløs uten. Med overskyet vær over mange dager var det ikke sjelden vi hadde svært store problemer med navigeringen. Jeg snakker om min tid som styrmann på langfart. Selv så sendt som i 1988-89 hadde vi ikke annet enn sekstant og kronometer som hovednavigeringssystem. Decca var bra ved kysten, Loran C og radiopeiler fungerte sånn noenlunde enkelte steder. Omega var ubrukbart.

I fjellet kan et kart bli vått eller blåse ad-undas. Hvem har ikke opplevd det? ja takk - begge deler. En GPS posisjon uten et kart av noe slag er verdiløs i seg selv..

[::M]

Jeg synes det likevel ligger et snev av fornuft i "konservativismen": man burde lære å gå før man kan løpe. Etter hva jeg hører sparker enkelte ned varder(umerkede, riktignok), slik at det ikke skal være for lettvint å navigere i fjellet. Den er drøy, men jeg tar poenget. Det samme gjelder vel med GPS?

[mindviruz]

Spesielt vinterstid da det er lett å rote seg bort i uoversiktlig terreng i kombinasjon med tåke som lett kan føre til "white-out". DA er det greit meden gps, for å kunne finne ut av hvor du er på kartet, og så bruke kartet for å planelgge den videre ferden.

Stølsheimen vinterstid med 1000 helt identiske vann, som ligger symmertrisk plassert i terrenget kan få selv den beste navigatør til å blir forvirret når tåken kommer (som Stølsheimen er kjent for).

Det er lett å være sikker på hvor du er, og gå til neste "sikre punkt" til det neste, bare for å finne ut at ruten ble helt lik til den du egentlig hadde tenkt å ta, men du havnet på ett helt feil sted.

Da er det kjekt å kunne dra GPSen opp av lommen, og finne ut nøyaktig hvor du befinner deg, og fortsette ferden videre.

Vel og merke er en dakota 20 vanskelig å bruke med hansker, da er det knapper som gjelder.

I oversikltig terreng blir den liggende i sekken eller lommen, helt til tåken "kommer og tar deg".

[Gjest Srx (Ron)]

Er også av den typen som i utgangspunktet ikke hadde behov for gps. Hva skal jeg med gps????? Har gått på fjellet i 25 år uten. Bare amatører trenger gps.......

Men.... i fjor gikk vi (jeg og svigerbror) en 5 dagers tur i Vest-Finnmark. Jeg sjekka værmeldinga og den viste stor fare for at vi kom til å få skylaget tredd ned over hodet. Hva da? Det terrenget vi skulle i hadde lite faste holdepunkter og ikke var vi kjent. Vi lånte med oss en gps, hadde bergas godt uten men hadde nokk vært mere skeptisk til dagsturene bort fra leiren når fare for tåke/lavt skydekke var overhengende. På det verste hadde vi faktisk veldig dårlig sikt.

Jeg ble fascinert av dingsen. Marsj hastighet, snitthastighet, høydemeter, avstand, vite hvor langt vi har gådd (nøyaktig), og så lett det var å finne frem. Kjøpte en ny når vi kom ned. Men har alltid med kart og kompass uansett.

[REs]

Gps er et navigasjonsverktøy som er i utstrakt bruk i den proffesjonelle verdenen og jeg ser ingen tegn på at de har tenkt å kutte den ut. Da har jeg heller ingen betenkeligheter med selv å ta den i bruk, men forutsetningen er selvsagt at man lærer seg hvordan den virker. Det gjelder forøvrig også med kart og kompass. Jeg klarer ikke med min beste vilje å se at det finnes noen bakdeler ved å kunne bruke gps i tillegg til kart og kompass.

Da er vi nok ikke så uenige like vel.

Mitt innlegg var vinklet i retning av at min nye GPS skulle erstatte kart og kompass. Ikke det at jeg nødvendigvis tror at den kan det, men da GPS ble allemannseie kunne man lett få intrykk av dette.

Som et tillegg til kartet og kompasset så er det selvfølgelig en nyttig ting, men alene ville jeg nok være mer betenkt, og som elektronisk kompass fungerer den jo også bra.

[Fimax]

Jeg kjøpte GPSen min etter å ha lett tre timer etter Hellvassbu i tåkehavet. Må ha vært mindre enn 100 meter fra hytta. Etter å ha tråkket fram og tilbake på vannet og fjellsiden fire - fem ganger gikk jeg lengre østover - og fant tre andre hytter på en snor. Da hadde jeg i allefall posisjon og kunne ta kompasskurs videre.

[+Grimner]

Veldig glad i GPS når tåka kommer, kartet spinner, kompassnåla lyver og hodet mitt blir til graut - da er det greit å tenke på at en drøss dyre satelitter, atomklokker, relativitetsteorien, radiosignaler og en liten dings forteller meg hvor jeg er. Veldig fin å ha i bakhånd. Litt som guder altså, bortsett fra at GPS virker.

Men dagens bokser med knøttsmå skjermer som sluker strøm erstatter ikke kart - og i alle fall ikke kompass.

Den dagen noen (gründere - noter!), tar en e-ink skjerm (som f.eks en Amazon Kindle), legger solceller på baksiden sammen med et godt batteri og en GPS-mottaker og masse plass til kartdata både i minne og på skjermen OG gjør den vanntett, robust og klar til å henge på brystet som en kartmappe - vel, det er ikke utenkelig at jeg står først i køen når den kommer i salg.

Inntil da, kan jeg bare applaudere utsagn som:

Men turer blir det uansett, og selvfølgelig kan jeg jo legge GPSen i sekken når jeg drar, og når så noen begynner å trekke frem og diskutere disse fantastiske dippeduttene så kan jeg jo ta den frem og si: "Jeg har en sånn", rette ryggen, sette opp en litt overlegen mine og si, "Men det er ikke så ofte jeg har hatt bruk for den."

Og Columbus hadde riktig kurs til India, det lå bare et ukjent kontinent i veien...

[qwer993]

Gpsen er et fantastisk hjelpemiddel i kombinasjon med kart. Jeg bruker sjelden kompasset lenger. Ulempen med gpsen er at litt av spenningen ved å orientere på en måte forsvinner. Det blir rett og slett litt for lett å finne frem.

[Venke]

Heisann - ny her på forumet og ny i GPS verdenen.... Ser at noen av dere planlegger turen i MapSource - lett å ta ut distaner leser jeg... har ikke blitt venn med hverken GPs eller MapSource ennå.... Skulle gjerne hatt et kurs i begge, finnes noe online?? Spes MapS.. er for min del ikke lett, kanskje jeg gjør det for vanskelig. Tips mottas med takk, da jeg ser behovet for både kart/kompass og GPS (ikke minst for å tracke treningsturer med hundene ).

[nyh]

Heisann - ny her på forumet og ny i GPS verdenen.... Ser at noen av dere planlegger turen i MapSource - lett å ta ut distaner leser jeg... har ikke blitt venn med hverken GPs eller MapSource ennå.... Skulle gjerne hatt et kurs i begge, finnes noe online?? Spes MapS.. er for min del ikke lett, kanskje jeg gjør det for vanskelig. Tips mottas med takk, da jeg ser behovet for både kart/kompass og GPS (ikke minst for å tracke treningsturer med hundene ).

Vil anbefale at du laster ned BaceCamp i steden for Map Source da Bace Camp er en nyere utgave.Trykker du Hjelp i verktøylinja vil du få

mulighet til video veiledning pluss div.andre tips og råd

[Hege P.]

Hehe! På tur synes jeg det er stress nok å holde liv i mobiltelefonen. Hadde noen tanker om disse tekniske greiene på min egen hjemmesiden for en stund siden: Teknisk turutstyr -en sovepute?

Som sagt tidligere i tråden: kart og kompass trenger ikke strøm.