Nautgardstind 28.04.05 - En blå dag på himmelranda

[eaa]

Abstinens
Det hadde vært knallvær halve april, men et tungt jobbprosjekt hadde tatt all min tid, så jeg hadde knapt sett sola likevel. Fjellabstinensen rev i både kropp og sjel, men jeg psyket den vekk, dag etter dag etter dag… Onsdag 27/4 sto eftassola atter rett innpå skrivebordet, og jeg trøstet meg sjøl ved ennå en gang å gå innom Fjellforum. Der havnet jeg på Nils sitt turreferat fra hans tur med Juia og Morten til Holåtindan 24.04.05. Jeg ble sittende fjern å stirre på Nils sitt bilde fra vestre Holåtind, der Morten står og gliser foran de kritthvite kremtoppene østenfor. Der og da kollapset all min motstandskraft. Der og da ble sjefsbestemmelsen tatt - på fredag drar jeg til fjells!

En kollega kom og spurte om noe. Med tomme øyne glodde jeg bare tvers igjennom ham, og svarte omsider med et uengasjert og utmeldt ”Hææ…?” Etterpå sjekket jeg værmeldiga for Jotunheimen på Dnmi.no, og fikk en real nedtur. Fredag var helgrå med regn og snø… Jeg ble et øyeblikk sittende å glane furten inn i skjermen. Er det ikke typisk da, nå som det har vært knall så lenge… Men så fant blikket fram til linja over - torsdagsmeldinga - og den var jo knallgul! Hah, den skal jeg ta på hælen, jeg drar i morra den dag! Målet var hele toppregla fra Stornubben NØ i øst, til Nautgardsoksle i vest. Det ble nok atter en alenetur dette, da fjellkameratene var indisponerte. Lars har tatt noen gamle skruer ut av kneet, Jan Ola bygger hus, og Roger er blitt ”Sugar Daddy” igjen, og løper bare rundt på plenen og sier ”dikke dikk” med tynn stemme!
Så logget jeg meg ut - mentalt, av nettet, og av samfunnet for øvrig…

Kort natt
Vi hadde en liten familiesammenkomst på kvelden, sjølsagt med kaffe. Og jeg kan ikke drikke kaffe for sent utpå, for da får jeg ikke sove. Og slik gikk det. Jeg får si som en kamerat uttrykte det: ”Aua på’n sto kvite som to fulle dassruller i mørket!” (slik altså ). Jeg la meg tidlig, men tromlet rundt og rundt, og tenkte bla. på om jeg hadde fått pakket alt. Når ladet jeg kameraet sist forresten? Husket ikke helt, men det er nok ok... Osv osv. Klokka ble 11, og den ble 12 - også jeg som skal oppatt kl. 0215! Måtte krampesovne, og det er som dere vet ikke enkelt. Omsider må jeg ha dormet av, for jeg satt og kranglet med ei hurpe av ei lærerinne som hissig klaget over at hun manglet ”progressive pekere”. Hva det var fikk jeg aldri vite, for da ringte vekkeklokka.

Vårmorgen
Noe trøtt dro jeg nordover, litt forsinket kl. 0310. Jeg hogg instinktivt på bremsene nord for dammen på Hunderfossen, da en diger grå bevegelse dro over vegen i frontrutehøgde, farlig nær bilen i mørket. Tidelen senere så jeg det var ei gråhegre som stupte vekk over autovernet. Da jeg passerte Randsverk skant sola allerede på kvittoppene. Jeg gikk fra bilen v/ Hindsetra kl. 0550. Oppi furuskogen buldret og sjokset orrhaner overalt. Jeg gikk kun noen skritt før jeg tok opp 4 stk, to haner og to høner. Lite snø i skogen, så jeg gikk på bena med skia på sekken over knallharde skareflekker. Det anget nydelig av furubar og skare, og oppe på snaua sang et par tidlige sivspurvhanner lykkelige i morralyset. Snø lå det kun i de bratteste sørhellingene, der drevsnøen hadde samlet seg gjennom vinteren, ellers mange og brede felt med barmark helt opp til 1300 moh. På et av disse feltene satt en orrhane i fullt spill mot horisonten ovenfor meg, sopte i ring rundt seg sjøl, lav og bred som en svart gulvsmopp. Men da den ble vár meg, punkterte liksom hele fuglen, og ble sittende langhalset som et adventslys. Deretter fløy den ned til skogen igjen, med de knallrøde øyekammene godt synlige i sollyset. Jeg humret litt for meg sjøl, da jeg tenkte på Kjell Aukrust sin teori om hvordan bli akseptert og innynde seg på skogsfuglleken:
Skrid diskré sidelengs inn på leken, med et dempet ”tsjokk tsjokk”, og by rundt furunålspastiller!

Lite snø
Jeg holdt meg langs østsida av Stor-Hinde oppover. Flyene hadde lite snø, med store flekkbare områder. Snøflatene ellers var harde og fine, så jeg gikk liksågodt på bena for å slippe å ta skia på og av hele tida. Eneste ordentlige snødekket var nede i selve elvefaret, som ligger delvis djupt og i ly og samler snø… Jeg bestemte meg allerede her for å kjøre der ned igjen. Sola stiger langsomt på himmelen, og i øst ruger Rondane og Snøhetta langt inne i landrøyken. Temmelig disig i motlyset østover egentlig. Jeg tar kursen mot bandet mellom Hindnubban/1898 og Stornubben NØ/2049. Halvveis oppe i lia støkker jeg en fjellrypestegg. Samtidig stopper jeg for en matbit. Jeg ser at spor kommer opp på snøflanken til venstre for meg. En har gått på ski, en annen på bena. Disse spora skulle jeg komme til å gå langs hele dagen…

På himmelranda
Etter pausa går jeg, også nå på bena, over de to toppene på ryggen øst for Stornubben NØ/2049. Begge disse ser ut til å aspirere for 10m-prosjektet. Noen som kjenner PF for disse?
Oppe på NØ er det nesten bart. Stopper for å fotografere litt. En svak sno fra sør kjennes kald, tross solvarmen. Fantomutsikt nordover mot Glittertind og Trollsteinshø-massivet. Myser mot sistnevnte, og memorerer min forrige tur dit… Kvitingskjølen også fin herfra, og langt i nordi Breheimen står Grøhø sitt bergsvarte ansikt vendt mot sola. Vestover og foran meg skinner toppene for enes, i rekke og rad mot Nautgardstind som troner lengst der bak. Langt under meg ser jeg Sjodalsvatna, ei hårtynn svart strek over vidda under Bitihorn påviser vegen over Valdresflya, og mot nord og vest - intet annet enn tinde på tinde, utallige under en djupblå himmel! Herfra synes godt at Galdhøpiggen og Glittertind er høgere enn resten. Jeg formelig sukker av velvære. Dette er en lise for kropp, sinn og sjel, en langlinjet tidløs ro, i diamentral kontrast til vår hektiske digitale hverdag. Så godt å spinne ned turtallet, så godt å bare ha det stilt…

Jubileum
Ferden går videre ned snøfattig ur til bandet mot Vesl-Stornubben/2055. Der nede er det skiføre. Jeg går på sørkanten av bandet ut mot klippekanten, på skavlerota nesten, og videre opp østryggen mot Vesle. Denne ryggen består mye av olivin, den rustrøde bergarten vi kjenner fra bla. Kyrkja v/ Leirvassbu. Fra Vesle ligger Stornubben/2174 som nestemann, og den ser omsider helt snøkvit og fin ut. Jeg labber på perfekt føre de ca.130 hm opp til varden.
Yeeiii - minijubileum - fersk som jeg er i 2k-gamet blir dette min 50. topp!

Tabbe
Sett fra Stornubben dukker nå brebotnen innunder Nautgardstind Austre opp i all sin velde - Hindholet. Over denne ser jeg min neste varde på nettopp Nautgardstind Austre. Bak den igjen rager mektige Nautgardstind, til høyre for den ligger digre Surtningsui, til venstre Besshø, og som tapet på bakerste vegg ligger Gjendealpene. Og til høyre har jeg uendelig med luft under vinga over den massive breutgravde gropa som danner Stornautgarden. Luftig her oppe gitt! Jeg tar et oversiktsbilde vestover, og får et mindre sjokk da jeg oppdager at batteriindikatoren på kameraet nå viser bånn i bøtta! At det går an, jeg tenkte jo på dette i natt… Her nærmer jeg meg turens høydepunkt (bokstavelig talt), nemlig Nautgardstind - et fjell jeg har myst langsynt mot fra alle kanter i 30 år, i soloppgang og i solnedgang, der den gullskimrende alltid har hildret på en fjernblå horisont - sjølveste lengselsfjellet… Og så går jeg batteritom!

Stornubben er også nærmest bar i vestbratta. Jeg går igjen ned til bens, og følger fortsatt i hovedtrekk leia til de andre sporene, som jeg tipper er max to dager gamle. Jeg stikker utom stupkanten mot Hindholet for å tyne et bilde til ut av kameraet. Det går så vidt, men jeg får bare dette ene. Deretter er kameraet dødt. Grenseløst sint på meg selv, pakker jeg det ned igjen, men klynger meg til det lille håp at noen minutter hvile kan stundom hente det siste ut av batterier - slik at jeg kan få et eneste rent bilde av turens hovedmål, lengselsfjellet mitt sett fra Nautgardstind Ø/2194. Vel oppe på Ø, ser jeg en del spor i sørflanken på Nautgardstind. Et par av dem ser velbrukte og kraftige ut, har nok vært en del folk her oppe. Så tar jeg spent kameraet fram på ny. Jeg legger Nautgardstind og Surtningsui til rette i søkeren, ber om et eneste skarve bilde til, og trykker ned utløseren. Bildet går takk og lov av, men ble dessverre det siste.

Sjøl her…
På ski leter jeg meg gjennom stenflatene fra Ø mot Nautgardstind/2258, og følger også her stupkanten mot toppen. Et par steder strekker jeg hals over kantskavlen, og skuer ned de digre stupveggene mot brebotnen langt der nede. Sug i magan, et særs mektig landskap dette. Kun få meter nedefor toppen når jeg det velbrukte ”skisporet”, som viste seg å være av en snøscooter (jfr. bilde)! Denne hadde rent opp mot toppen et par steder, og ellers brutt snøflatene sør- og østover lenger ned. På returen hadde jeg dem langs leia helt tilbake til Stor-Hinde. Sjøl her oppe altså, blir man ikke forskånet fra slikt. Vi får bare håpe at det var oppsynet som var ute…

Utsikten fra Nautgardstind/2258 er bare helt rå. Bildet av Russvatnet laaangt under meg, skinnende mellom Besshø og Surtningsui i aprilsola skulle jeg så gjerne tatt med meg! Likeså den formidable bregryta under den kneisende nordveggen på Nautgardstind. På toppen trekker det noe surere fra vest, så lue og hansker må på. Jeg går videre på knallhard snø ned på bandet mot Nautgardstindoksle/2089. Det hadde også en håndfull andre gjort, etter sporene å dømme. Fra bandet er Nautgardstind intet annet enn imponerende, og på stupkanten langs egga hang noen digre blåhvite og fotogene skavler som forgrunn. Grrrr!
Jeg kjenner nå at jeg er litt sulten, og setter meg og inntar den siste av mine tilmålte 6 brødskiver. Jeg legger så igjen sekken på rasteplassen, og rusler opp til dagens siste topp, Nautgardstindoksle/2089. Jeg nyter synet av den perfekt formede bregryta nordunder denne, før jeg tar fellene av skia, og aker tilbake til sekken. Klokka er nå 1550.

Lettvint retur
Jeg legger litt rødswix på skisålene, og aker videre ned på bandet mot Nautgardstind. Derfra holder jeg kurvehøgda og staker meg rundt hele Nautgardstind til sørsiden. Jeg hadde sett før på dagen at snøforholdene var nydelige fra sørsida og helt tilbake til Stor-Hinde’s kilder. Så jeg benyttet overhøyden og så an veivalget, slik at jeg akte og akte mot øst, med fall hele vegen helt tilbake til elvefaret, for så å ta dette utover de snøfattige Hindflyene. Faktisk så akte jeg kontinuerlig hele 14 km i et strekk tilbake! Ikke bare var det bra med snø langs elva, men det halvt djupe elvefaret lå i ly for snoen, så snøen var solmjuk og nydelig å kjøre i. Sjøl mitt gebrekkelige gamle lægeme klarte noen bra telemarksvinger nedgjennom der! Et sted støkte jeg en kritthvit hare, som skjøt som en champagnekork opp elvebratta, og lenger ned dro fire ryper på vingene. Jeg fulgte elva til nesten nedi skauen, og halvt gikk, halvt kjørte gjennom skauen til dals. Idet jeg forlot elva, gikk jeg rett på vårens første 3 mogoper, som blomstret lavt i det lune lyngteppet. Gromt!
Returen tok 1 t 50 min. Seks 2000-metringer var unnagjort, og jeg var tilbake ved bilen etter 32 km, 1850 hm og 11 t 50 min.
En praktdag var godt brukt, så nå kunne vårregnet bare komme. Deretter kjørte jeg tilfreds hjemover, fysisk sliten, men mentalt nyladet, for neste dag atter å logge meg på samfunnskarusellen igjen…
Og jeg bestilte ekstrabatteri allerede neste dag!

[Pelle]

Erik; For en skrivekunst! Uansett om min higen er etter mer alpine topper og nedkjøringer, ble jeg formelig trollbundet av dine detaljer og skildringer. Den som ikke vil ut på tur etter å ha lest dette er ikke helt riktig skrudd sammen! Takk for en fantastisk turrapport!

[Tom]

Når man ser slike bilder begynner man å lure på om natur ikke bør rangeres før jenter

[Yngve]

Presset bare øker,gir snart fanden i jobb,stuper inn i bildene og blir der.

[Gjest Anonymous]

eaa: fant du TO topper nordøst for 2049?

Fant bare en som aspirerer jeg..

[eaa]

eaa: fant du TO topper nordøst for 2049?

Ja, jeg mener det er to aspiranter der, selv om den ene kanskje er noe tynn...

Jeg hadde planer om å ta et oversiktsbilde tilbake på disse fra Stornubben/2174, men som sagt så gikk jeg batteritom, og ville prioritere de 2-3 siste bildene jeg fikk for turen videre vestover. Jeg tok dog et par bilder nede på disse haugene, men disse viser ikke godt høydeforskjellene. Legger dem ut lell.

For ordens skyld vil jeg her kalle kandidatene Stornubben NA-2 (østligste), og Stornubben NA-1 (beliggende mellom NA-2 og selve NA/2049).

Bildet "Stornubben NA-2" er tatt fra helt øst på ryggen, og er et bilde av det jeg mener kan være NA-2, potensielt den helt østligste 2k-toppen. Det er nok denne som synes med egen ringkurve på kartet.

Bildet "Stornubben NA-1" er tatt fra varden på NA-2, og videre over NA-1 mot selve NA/2049. NA-1 er altså stenhaugen videre fram midt i bildet. Høydeforskjellen i søkket mellom varden og NA-1 synes ikke her, men er kanskje i nærheten av PF10. Bakerst til høyre selve NA/2049.

[Nils]

Herlig rapport eaa!

Betraktelig mindre snø enn det var i Breheimen en uke tidligere, men det er jo normalt da. Men samme været hadde du ihvertfall!

Spesielt med brebotnene i området. Fjellene ser så slake og udramatiske ut, med lange, slake skråninger, som brytes tvers av i fullstendig loddrette stup med bre i bånn.

[Gjest Anonymous]

Høydeforskjellen mellom skaret mot NØ og NØ-1 er kanskje ti meter. Men jeg trodde ikke at høydeforskjellen fra skaret mellom de to knausene og opp til NØ-2 var 10 meteter... hmm. Tror uansett primærfaktoren er større på NØ-1 enn på NØ-2!

[eaa]

Ja, som sagt så tror jeg også at NA-2 er en tvilsom PF10, men på stedet så virket den ikke så veldig underlegen NA-1 faktisk... Den faktiske høyden på dem synes ganske lik. Neste gang (når det måtte bli?) jeg er i området, skal jeg passe på å dukumentere disse fotografisk optimalt ihvertfall. For da her jeg med meg to batterier - nemlig Så vi får appellere til "nestemann" der oppe sålenge, om å kikke nærmere på disse...

[Gjest Anonymous]

Jeg vet at NØ-1 er høyere enn NØ-2. Har sett dem i profil.. Nesten sikker på at det bare er EN topp nordøst for NØ, og at det er knausen nærmest NØ. Har ganske mange bilder som antyder det. Da jeg var der virket det også som sikkert.

[eaa]

NA-1 er nok den høgeste, ja. Men det ligger en haug til lenger ut østover ryggen, det er sikkert - bare snakk om hvor stor PF sistnevnte har. Faktisk ligger ytterligere en tredje liten kul ytterst og lengst øst (den du først kommer oppå fra bandet mot Hindubbene), men denne har klart ikke PF10 og kan glemmes i denne sammenhengen...

[Gjest Anonymous]

Ja, enig.

[Tom]

At dere orker...

[Gjest Anonymous]

Nesten sikker på at det bare er EN topp nordøst for NØ...

"Nordøst for NØ..." Hvor blir det mon tro? Ikke lett å formulere temaer som dette

Minner meg om en kamerat som la ut poster for et O-løp engang. Da deltakerne fikk kartet på start, så sto det på en av postbeskrivelsene: "Nordøst for Sydvest". Folk skjønte ikke bæra, men smartingen hadde hengt ut en gul sydvest i skogen (en sånn du har på hue i regnvær altså), og flagget hang nordøst for denne!

[eaa]

Også var det meg og innlogging da...

[eaa]

At dere orker...

Mener du diskusjonen, eller turen...?

[Nils]

Minner meg om en kamerat som la ut poster for et O-løp engang. Da deltakerne fikk kartet på start, så sto det på en av postbeskrivelsene: "Nordøst for Sydvest". Folk skjønte ikke bæra, men smartingen hadde hengt ut en gul sydvest i skogen (en sånn du har på hue i regnvær altså), og flagget hang nordøst for denne!

Ble en fin liten misforståelse der ja. Er ikke bestandig så greit når et ord har flere betydninger...

[coni]

til tom.

rangeres ikke fjell før jenter???

[Gjest Anonymous]

Var på nevnte haug (NA 1) sammen med en kompis i går. Vi følte oss ganske sikre på at den hadde mer enn 10 i PF, men sikkert ikke så mye mer. Umulig å si riktignok før den blir ordentlig målt.

Den andre haugen (NA 2) så lavere ut. Jeg lurer på om den er under 2000 meter. NA1 så ut som om den var såvidt over 2000 på kartet.

[eaa]

Den andre haugen (NA 2) så lavere ut. Jeg lurer på om den er under 2000 meter. NA1 så ut som om den var såvidt over 2000 på kartet.

Syntes sjøl at haugene så noenlunde jamnhøge ut. Tror videre det er NA-2 som har egen ringkurve (2000 moh) på kartet. Men kan ikke si noe sikkert... Disse bør GPS-måles med både koord. og høyde.

[kjesso]

erik - gratulerer med 50 toppar. planen min var å leggja inn eit minijubileum (40 toppar) over same ryggen i går. eg gjekk opp frå storkroken, og møtte skodda rundt 1900 moh. eg gjekk opp til Stornubben NA/2049, sat der ein gyllen halvtime utan å sjå anna enn skodde, og tusla ned att til teltet.

E