Drømmetur i Vest-jotunheimen - 27. til 30 april

[Fimax]

Jeg bråvåknet! Jeg kjente at leggene og undersiden av soveposen var klissblaut. Jeg skjønte med en gang hva det var – Platypusflasken med vann lakk. Jeg hadde byttet korken, men gjengene var tydeligvis ødelagte. Det var bare å stå opp, fyre opp primusen, og begynne tørkejobben. En og en halv time seinere sov jeg godt igjen i en ganske tørr pose.

Dette var første natten på kanskje siste skitur i sesongen. Jeg lå rett ovenfor Fondsbu, i Jotunheimen. Turen startet på fredagen fra Tyin hotell. Det hadde vært tungt å krysse Tyin. Jeg merket at det var lenge siden påsken – og siste treningsøkt, og det var sørpeføre og nysnø og varmt – så varmt at t-skjorten måtte på når sola dukket opp for en kort periode.

Morgenen etter ble jeg liggende lenge. Ute blåste det ganske kraftig, og skydekket lå lavt. Først ved 12-tiden la jeg i vei mot Olavsbu. Føret var meget godt – blå ekstra holdt godt opp de bratte bakkene og ga god fart nedover. Jeg hadde tatt med Åsnes Ingstad med Voilebindinger og Crispi Sydpolen 75mm støvler. Tungt – men utrolig morsomt nedover. Ikke en skavl og ingen antydninger til gjennomslag noen steder. Lysforholdene var derimot elendige denne dagen – og jeg hadde ikke kontrastbriller. I bakkene ned til Olavsbu ble farten høyere enn jeg normalt vil kjøre med 20kg på ryggen, men carving-egenskapene til Ingstad hjalp godt.

Kun to menn på Olavsbu. De advarte mot snømangel når jeg fortalte at jeg skulle ned til Skogadalsbøen (de kom nordfra fra Leirvassbu). Jeg gikk videre. Stoppet ikke før jeg kunne se ned i Utladalen, og fikk et kort glimt av noen av Mannen og Kjerringi før jeg slo leir. Snø var det nok av.

Da jeg våknet grytidlig søndag morgen fikk jeg et fantastisk utsyn mot Jerrvasstind. Leirplassen var valgt med omhu. Jeg lå på Tungehaugene. Ikke en sky, og helt vindstille. Det var bare å komme seg opp. Frokosten ble lagd og fortært utendørs. Nedkjøringen i Utladalen var fantastisk på morgenskaren. Jeg labbet bort til Skogadalsbøen. Der var det kun to jenter.

Sola kom over fjellene og t-skjorten måtte på. Stigningen opp til Uradalen var drøy i varmen. Utsikten mot Storen og resten av Hurrungene var fantastisk. Hadde brukt feller opp, men la om til klister på toppen. Intet sjakktrekk. Litt lengre inn i dalen begynte det å kladde. Jeg var trøtt. Lagde blåbærsuppe og tok en hvil. Ble vekket av nok et lite snøskred. Det bokstavelig rant av sørpeskred ned fjellveggen.

Klister ble fjernet. Ingstad fungerer forbausende greit uten smøring så lenge det er kram snø. Oppunder Uranosbandet gikk det over til tørrsnø. Gikk heller fiskebein opp bakken enn å legge på feller igjen.

Nedkjøringen var igjen utrolig fin. Jeg valgte en leirplass rett under Falketind, med fin utsikt til Uranostind og Helladalstinden. For første gang sov jeg med åpen teltdør på vinterfjellet, slik at jeg kunne titte ut på Falketind - min yndlingstopp siden barndommen.

Litt vemodig å forlate fjellet under slike fantastiske forhold – men hjemme ventet en ustelt hage og jeg var ganske sliten. Så jeg labbet til Tyinkrysset på mandagen, og tok bussen hjem.

Jeg brukte ca det samme utstyret som jeg hadde i påsken (Se: http://www.fjellforu...da-pasken-2012/). Det var aldri mer enn kanskje -6 grader. Bdel Lighthouse-teltet fungerte nå supert, uten kondensproblemer. Soveposen hadde jeg impregnert. Det hjalp litt det også.

En drømmetur!

[Kjellis]

Flott rapport, Firmax!

[Larsdx]

Noen tanker om hvorfor du ikke hadde problemer med kondens denne gangen? Kjekt å vite siden jeg har samme telt...

[Fimax]

Noen tanker om hvorfor du ikke hadde problemer med kondens denne gangen? Kjekt å vite siden jeg har samme telt...

Det har med temperaturforskjellen å gjøre. Epic-duken (og mange andre endukstelt) fungerer mye bedre i plussgrader og dårligere jo flere minusgrader det blir. Er det kaldere enn -10 grader synes jeg teltet fungerer dårlig. Da danner det seg alltid rim på innsiden. Rimet blokker den elllers så eksellente "pusteevnen" til membranen. Hvor god luftgjennomgang man oppnår har også betydning, men min erfaring er at temperatur betyr mer.

For min del får teltet være med på turer jeg ikke forventer lav temperatur, men er det mulighet for mange kuldegrader må det bli hjemme.

[Larsdx]

OK. Jeg har selv opplevd at teltstengene "fryser" på noen turer i nordmarka med temperaturer ned mot minus 20 så mulig du er inne på noe der.

[tonymakkaroni]

dette blir fort en telt tråd, men siden vi er flere med bd firstlight teltet.

Jeg syns hovedproblemet er at det ikke er vanntett når det regner relativt mye, mener ikke enorme regnbøtter, men at dråper "kryper" gjennom duken og litt nå og da..

vet at jeg ikke har vært 100 % flink med forsegling av sømmene, men ser at det skjer også der det ikke er sømmer..

noen med lignende erfaring?

[Fimax]

Jeg er overrasket over hvor mye regn mitt telt tåler. Hadde en helg i Nordmarka med vannvittig mye nedbør. Teltet holdt. Jeg har vært meget nøye, og tatt på mye Seam Sealer. Leste forøvrig diverse brukererfaringer før jeg kjøpte teltet, de spriket veldig - fra at teltet lakk som en sil til at det det var tett.

Hvis teltet er pakket ned vått kan det oppstå gjennomtrengning - fikses lett ved å fyre opp gassblusset litt i teltet.