Søndagstur på Snøholstind 20.07

[morten]

Kl. 06.00 fra Skrautvål og kl. 07.30 fra Eidsbugarden. Deilig, småkjølig sommermorgen i fjellet. Frisk luft, friske dufter og lyden av elver og stryk. Vi fulgte stien mot Olavsbu og tok av ned mot bandet mellom Snøholsvatna. Opp vestflanken og senere sydvesteggen. Morsom klyving. Herlig topp. Herlig dag. Ned igjen bakte solen ubarmhjertig, og det var dagens høydepunkt å kunne bade i bekken mellom de nevnte vatna på ca. 1480 moh. Returen la vi om andre siden av Høgdbrothøgdi. Flott dagstur, akkurat passe tilbake da det begynte å regne...

[werdna]

Jeg var på samme toppen 3 dager før. Gikk fra Olavsbu til vestflanken og dumpet sekken i 1600 meters høyde. Vi gikk så opp i retning 1922-toppen. Derfra ca 100 høydemeter med artig klyving. Ruten var ikke vardet, men jeg la igjen noen varder for returen vår. Nesten litt sjarmerende når man må selv velge rute opp og ikke bare følge andres varder.

Klyvepartiet er ikke spesielt luftig og er nokså trygt samtidig som den er veldig artig. Den er imidlertid vanskelig nok til å stoppe grilldressbermen slik at man får fjellet for seg selv. (De får holde seg til Besseggen).

Mens vi var på toppen kom det skyer og regn - så slo lynet ned på Olavsnuten! Nå var det på høy tid å begynne på returen og ikke leke potensielle lynavledere. Det begynte heldigvis ikke å regne for alvor før vi var nedenfor klyvepartiet. Det var naturligvis glatt som bare det i urpartiet nedenfor 1922.

Så var det på med sekken igjen og rusle til Fondsbu.

Ruten via 1922 er visstnok lettere enn den vanlige ruten opp eggen fra vest. Fjellet er kul, dels fordi det er artig klyving, dels fordi den er vakker alpin topp og dels fordi den er selvstendig. Den står for seg selv og er ikke akkurat en topp man bestiger nesten uten å merke det på vei bortover en travers (som mange av disse 10-metere er).