23.04.05: To luftige topper på en strålende Sunnmørsalpetur

[Svein]

Opptakten:
Siste 10-12 dager har det vært strålende vær for skiturer i Sunnmørsalpane. Denne lørdagen var intet unntak! Litt planlegging og diskusjon på mail de siste par dager og turen var bestemt: Vestlige Velleseterhorn, så fikk vi se hva mer det var muligheter for. Foruten meg besto turfølget av Geir og Roger.

Brunstad - Storbreskaret:
Vi parkerte på Brunstad lørdag morgen, og var i gang ca kl. 09.00. Med skia på sekken traska vi opp setreveien til Vellesætra. Videre oppover Velleseterdalen var det godt skiføre på skareunderlag. 800 høydemetre lå for tur fra hytta til Storbreskaret, formiddagssola varmet mer enn hva som var ønskelig. Det går jevnt men ikke fort. I Storbreskaret ble det realt sceneskifte, fra alpine fjellvegger i øst til åpent landskap i vest.

Delt turlag:
Vi skled ned på de flate delene av Grøtdalsbreen. Geir hadde ymtet frampå et par ganger om å prøve på Svendtinden, men jeg var skeptisk til å prøve meg på de bratte rennene i vestsida av Velleseteregga Det ble fort enighet om at han prøvde seg på egenhånd, mens jeg og Roger heller tok et besøk til Bjønnatanna. Det ble liten halvtimes pause midtveis oppe på breen, mens vi prøvde å følge med Svendtind-forsøket. Det ble med prøvde, for etter at Geir forsvant opp nedre del av renna, såg vi han aldri igjen

Bjønnatanna (1470):
Vi fortsatte opp på Grøtdalsbreen og nærmet oss den elegante tinden som kneiser luftig over Langseterdalen. Vel oppe, like under toppen, såg vi Geir komme ned i. Tilbakemeldinga var at bestigninga av Svendtinden var vellykket. Vi kneppet på oss stegjerna og klyvde opp på "tanna". En deilig følelse. Noen hundre meter lenger vest ser vi den skarpe toppegga av Vestlige Velleseterhorn. Det blir neste topp. På returen ned fra "tanna" legger vi ut et tau for sikkerhetsskyld.

Skispor bare en vei:
På vei opp mot Bjønnatanna hadde vi lagt merke til skispor som bare gikk en vei, oppover. Disse gikk videre mot Midtre Velleseterhorn og.... vekk var de. Ingen spor på selve Velleseterhornet, heller ingen spor langs Velleseteregga i nordlig retning. En oppmerksom Geir fant skispor i renna mellom Bjønnatanna og Velleseterhornet....

Vestlige Velleseterhorn (1476):
Vi sklir ned på de øvre delene av Grøtdalsbreen, og går vestover. Bjønnatanna ses nå fra kanskje sin flotteste vinkel. Vakkert! Vi setter skia igjen 30-40m under toppegga og stamper opp bratta. Den smale toppegga blir mer enn smal mot høyeste nabben... En rutsjetur verken ned i Grøtdalen eller Langseterdalen er å anbefale Etter å ha foreviget inntrykkene også fra denne toppen, rusler vi ned igjen til skiene. Klokka begynner å bli mye.

Returen:
Det går smått nedover den nord- og vestvendte breen. Vi synker noen cm ned i skaren, så det blir ikke rare farten nedover. Halveis nede får vi muligheten til å komme inn i sørvendt terreng og det blir straks lettere å sette svingene. Nede på Breflata tar vi på fellene og gyver løs på dei knappe 100m opp igjen til Storbreskaret. Ikke rare juicen igjen i beina. Sola varmer også altfor mye. Veskebalansen er forlengst bikket over. Fra Storbreskaret og ned igjen mot Velleseterdalen har slushen frosset til skorpe mange steder, og vi må et stykke ned før vi finner den gode følelsen.

Nok en drømmedag i Sunnmørsalpane føres inn på kontoen for gode minner.

BILDER

[ozzi]

Høres ut som en fin tur. Sporene ned renna mellom Velleseterhorn og Bjønnatanna tilhører tre kamerater av meg, bosatt i Volda.

[Svein]

Verden er ikke stor...