Alenetur - hvorfor reagerer folk?

[Haakon]

Mine beste opplevelser har vært mine aleneturer, noe som gjør at jeg faktisk foretrekker aleneturer. Da kan jeg gå hvor jeg vil uten diskusjoner, i tempoet som passer meg og ikke minst: dra på været; dvs dra dit/når det er fint vær uten masse pes og koordinering og avbud og avmeldinger etc etc. Og så kan jeg jo ljuge fritt, høyt og stort om mine utrolige opplevelser... 

[Elemeledutki]

Jeg deler din oppfattning, TS. Men det gjelder ikke bare å gå fjelltur alene. Jeg reiser nesten hele tiden alene, løfter tunge vekter, lærer å skytte, mye rart som ikke kan gjøres i rosa designer sko. Det er liksom ikke festet seg i A4 mentaliteten til folk flest at jenter er tøffe de også. Jeg bare svarer at skulle jeg vente til vennene mine har tid og lyst å gjøre det jeg gjør, så hadde jeg aldri fått gjort noenting enn å vente. Og jeg har faktisk ingen turglade venner.

[SRM]

Jeg tror det er vanskelig å finne et fasitsvar på spørsmålet. 

 

Etter mitt skjønn tror jeg ikke dette nødvendigvis handler mest om kjønn. Det at det er snakk om en jente/dame vil vel heller kanskje forsterke en reaksjon. De fleste personene som eventuelt reagerer tror jeg også ville reagert om det var en gutt/mann.

 

Det at mennesker reagerer på at enkelte drar på kortere og lengre turer (snakker i hovedsak om turer som innebærer overnatting/er) er nok sammensatt. Et av hovedelementene tror jeg allikevel dreier seg om uvitenhet. Jo mindre man vet om hva dette faktisk innebærer jo fjernere og mer skremmende vil det fortone seg. Det er nå en gang slik at det å dra på overnatinngsturer alene ikke er normen. Det er faktisk ganske langt fra normen. Jo lengre unna normen du kommer jo flere og sterkere reaksjoner vil du få. Dette gjelder også andre temaer og areaner i samfunnet.

 

For mitt vedkommende så ser jeg en ganske markant forskjell. Mine nærmeste som er vant med at jeg drar på aleneturer og vet at jeg har fartet i skog og mark siden jeg var guttunge reagerer lite eller ingenting. Det samme gjelder "artsfrender" som bedriver samme type friluftsliv. Det er først når det blir kjent blant mennesker som ikke har noen erfaring med nevnte friluftsliv det blir reaksjoner.

 

Uten at jeg har fundert nevneverdig over det er dette til syvende og sist kanskje ganske så naturlig.

 

 

SRM

[Sasojen]

Jeg har tidligere vært på en del overnattingsturer alene, men da bare en natt. Jeg går mye dagsturer alene, men også mange kortere turer sammen med venner. Ettersom vennene mine her jeg bor nå har liten interesse av turer utover dagsturer og koslige hytteturer har jeg sakt at til sommern blir det ukestur (+/-) alene. Det er ingen som tviler på kunnskapen eller ferdighetene mine, men alle reagerer på at jeg skal gå alene i fjellet. Foreldrene er selvfølgelig på "tenk hvis det skjer noe". Den er forsåvidt grei, og noe som selvfølgelig bør tenkes gjennom. Men så kommer alle spørsmålene om hva jeg skal gjøre, om det ikke blir ensomt, skummelt og gud vet ikke hva. Samtidig kjenner vi alle sammen menn (litt eldre enn meg) som går turer alene og ingen reagerer på det. Hvorfor er det forskjell? Er det noe rart med ei jente som syns det er greit å gå alene? Har samfunnet innprenta i oss at jenter ikke skal være alene? Hva er forskjellen i at jeg går dagsturer alene og lever alene hjemme i leiligheta mi mot at jeg går alene tur på fjellet og sover i telt? Hvorfor er jeg hu asosiale skrulla (en kommentar jeg forøvrig er halvhumoristisk ment og jeg ikke tar meg nær av, jeg bare lurer på hvorfor) når jeg vil tilbringe en uke i naturen alene, mens det er helt naturlig at menn gjør det samme?

Det er foresten veldig hyggelig med tur sammen med folk også altså, så ikke missforstå hehe

 

Har hatt litt av de samme spørsmålene fra folk, spesielt "Er det ikke skummelt når det blir mørkt?". Nei, jeg har da hodelykt. "Hva hvis det kommer dyr?". Du møter ikke på noen skumle dyr her, eneste må være møll

 

Jeg bor i Finnmark, og ser sjelden dyr når jeg er ute å går tur. Har møtt på sauer, rever og rein. Jeg blir ikke irritert og oppgitt over alle disse "dumme" spørsmålene, jeg synes bare det er artig å svare og å få de til å tenke annerledes.

 

Folk rundt meg er vant til at jeg går mine egne veier, som 17-åring flytta jeg fra Alta til Haugesund, og der ble jeg nesten kidnappet av en narkoman i 40-åra på vei til butikken. Det sier litt om trygghet i skauen i forhold til tettsted/by.

 

Mitt siste sprell var da jeg spontant meldte meg på yrkesdykkerskole, og det kom ingen innvendinger som jenter ville fått normalt. 

 

Hele livet mitt har jeg gått i mot strømmen og gjort det jeg liker best - Å være min egen sjef;) Kanskje derfor jeg ikke finner noe ekte mannfolk, jeg er liksom mer barsk enn disse metroseksuelle guttene i dette landet

 

Stå på du, drit i hva andre sier og bevis at du klarer det så holder de munnen

[zappa73]

Hadde en pussig opplevelse i fjord, da gikk jeg alene fra Skien, opp til Rjukan, videre til Møsvann over fjellet inn til Mogen, videre over vidda og ned til Kongsberg, gikk innom DNT hytta ved Mogen for å tørke opp teltet etter flere dager med regn. Da jeg sto å hengte opp teltet kom en gruppe med folk og lurte på hvor jeg kom fra og hvor lenge jeg hadde gått.Fortalte det som var og at jeg gikk alene. Ene damen i følget ble rasende og spurte om jeg ikke hadde tenkt over hvilke fare jeg kunne utsette meg selv og andre for ved å gå alene utenom DNT stier. Leteaksjoner osv.. Ble ganske paff og argumenterte ikke mot hennes påstander om uforsvarlighet, hadde ikke kommet noen vei uansett .

Men, syntes det sier litt om hvor styrt vi er av frykten for at noe "kan" skje når man tråkker rundt alene i fjellet. Min mening er vel at jeg løper større risiko for skader og andre ting i hverdagen enn jeg gjør i fjellet. 

Heldigvis har vi alle frihet til å ferdes hvor vi vil, om du er alene eller i gruppe..en frihet de fleste burde kjenne på og ta vare på. 

R

[Elisabeth-81]

Samme hva man gjør så utsetter man seg for større eller mindre farer. Det farligste jeg gjør er å dra på jobben, alikevel kan jeg gjøre det hver dag uten at noen kommenterer det. Alle har vel også hørt at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Så da betyr det vel at det er tryggere å være ute i naturen enn hjemme. Har aldri fått noen kommentar på hvor gal jeg er som utsetter meg for den faren det er å være hjemme en kveld. Så har vi alle idrettsskader, og de som har stryki med på fotballbanen. Hvor ofte hører man om noen som har daua i fjellet? Ja, det skjer, men det er hovedsaklig de som ikke er helt klar over egne begrensninger og som aldri lærte "snu i tide". Men det finnes de av oss som tar forhåndsregler og da er det tryggere på fjellet enn i byen. Uansett, jeg vil heller dø på fjellet enn hjemme, på jobben eller på en fotballbane.

Som jente i gutteyrke kan jeg ihvertfall skrive under på at man blir dritt lei av kjønnsretta kommentarer uansett om de er positivt eller negativt ment. Det er vel den uønska oppmerksomheten, den vil jeg helst slippe på jobb og heldigvis har jeg så langt sluppet den i naturen. Tror noen kommentarer nok ikke har noen mening, bere folks intense lyst til å snakke uten å vite hva de skal snakke om og tror at det er en fin ice-breaker.

[LightDan]

Orkar inte läsa alla inlägg här, så unnskyld mig om detta redan är tagit upp.

Jag tror att många reagerar på att jenter går alena av två orsaker.

Dels kompetanse-orsaken, många tror, helt fel att jenter inte kan klara sig utan hjälp i naturen.

Med vilja att lära sig och klara sig själv spelar det ingen roll om man är nan eller kvinna.

Dels fara-orsaken, selv om det inte är större fara att en kvinna skadar sig än en man och de (få) reella faror som finns i Norge inte drabbar kvinnor värre än män.

Jag är mer orolig när min kona går alene i Oslo än på fjället.

För övrigt, skaffa hellre InReach än SPOT. SPOT har EN sattelit, InReach-systemet... många, har för mig det är runt 20 st och global deckning.

[Humbug]

 

 

 Kanskje derfor jeg ikke finner noe ekte mannfolk, jeg er liksom mer barsk enn disse metroseksuelle guttene i dette landet

 

 

Beklager å kommentere en forhistorisk tråd, men jeg lo så godt av dette at jeg sprutet chai-latte utover hele moods of norway-blusen min... 

[Fjellvåk]

Bare hyggelig at sånne tråder dras opp innimellom

 

Folks syn på hva som er farlig er veldig skrudd etter hva som er vanlig. Ingen lar være å sette seg inn i en bil eller gå langs veien, selv om det er en mye større sjangse for ulykker der. Ville dyr har folk en formening om at er skumle, selv om antall mennesker som er skadd av ville dyr i Norge de siste 100 årene taler en annen sak. Gå gå langs veien er hverdagslig, å møte bjørn er noe man ikke har noe forhold til, og derfor skummelt. Mørket er også folk redd for, og dermed også tror at jeg skal være redd for. 

 

Den eneste reelle faren jeg ser at er større ved å gå alene enn sammen med noen er om man faller og slår seg stygt. Da har man ikke en kompis som kan hjelpe deg og/eller gå etter hjelp. Nødpeilesender/spot etc hjelper jo litt, men ikke hvis man blir bevisstløs. Det er jo ikke noe som skjer ofte, men om det uhellet er ute sliter man mer alene enn sammen med noen. Men eller ser jeg det ikke som noen større fare å gå alene enn sammen med noen. Jeg har ihvertfall bedre peiling på hvor jeg er og nøyere med orientering alene enn sammen med andre

 

Når jeg går eller har noe å gjøre (som å slå leir) er det aldri kjedelig å være alene (med  to hunder). Eneste gangene jeg kan savne noen å snakke med er etter leir er ordna og frem til leggetid. Men som noen andre fint sa det lenger opp i tråden; Det ordner seg fint med en god bok