Alenetur - hvorfor reagerer folk?

[Veidemannsblod]

Kjør på! Gå på alenetur så mye du vil. Og gjerne ta en tur ekstra for å gjøre folk ekstra "urolige".

Jeg er sterk tilhenger av det enkle liv i ensomhet ute i naturen. Mer enn gjerne i selskap av en hund. Hva er vel bedre? I dagens moderne teknosamfunn er det nærmest et ufravikelig krav om at man "må være tilgjengelig", nesten uan-faen-sett. Folk sitter i kinosalene, på restauranten, på møterommet og i skolesituasjon og oppdaterer fjasbokstatusene sine. I mine øyne er det sykt. Jeg opplever det som respektløst når noen jeg evt sitter over en kaffekopp med, tar fram mobilen sin. Om så bare i et flyktig øyeblikk. Det er helt vanlig i dag. Sikkert bare jeg og noen få andre fossiler som gidder å bry seg om det. Jeg vet jeg "henger etter" i mine meninger her, men jeg står på at jeg synes det er idiotisk. Og trist.

Få ting er deiligere enn å slå av mobilen, melde seg ut av det moderne samfunnet, og komme seg ut på tur.

Nyt alenelivet på tur. Nyt lydene, inntrykkene og lukten av naturen. Det er hva livet dreier seg om. Kanskje vi sees på fjellet! Det blir i såfall på god avstand

[+Grimner]

Punkeren med solbrillene og den digre sekken taler med vett.

"Fjellvettreglene" are a bit like the Code of the Brethren - for guidance.

[TV Sindre]

100%! Opplever å komme mye "nærmere" naturen alene.

Det er jeg helt enig med deg i. Å gå alene på tur er helt greit for meg, fordi da kan jeg ta pauser når jeg vil, høre på radio når jeg vil og jeg kan bestemme tidspunkt for turene alene. Det blir en unik frihet.

Det enkleste er å tenke at man trives med å gå tur alene og så får folk reagere sånn de vil. Jeg er fysisk aktiv hver dag og går hovedsaklig turer i byen, stort sett i sentrum.

Jeg kunne aldri tenkt meg å gått store fellesturer, fordi det har jeg gjort med skolen og da blir det køer langs stiene. Går man alene, er man alene om å gå og kan fortsette uten å vente.

[Hertzzz]

Jeg har i mange år hatt en lengre årlig alenetur på programmet. Det jeg oftest har opplevd når jeg har truffet på folk og vi har kommet i prat er hvor ulik preferanse man har på utstyr og de veivalg man tar. Jeg som går alene og er kvinne for stor oppmerksomhet, mens utstyret de selv har med får en til å lure på hvem som klare seg best om et uhell skulle skje. Går jeg alene så er utstyret mitt optimalt og jeg har en klar tanke om hvordan jeg skal gjøre det om jeg forstuer en ankel eller ryker et kne, noe som jeg anser som stor mulighet for at det kan skje på tur.

Jeg har også merket at går jeg sammen med noen er det altfor lett å senke guarden og følge etter, ofte kan ende med feilnavigering. Jeg stoler best på meg selv og ved å ta føringa så har man den kontrollen og oversikten man trenger for å ta de rette valgene...

[+Grimner]

Største problemet med aleneturer er vel at det ikke er noen andre å skylde på...

[Hermes]

Største problemet med aleneturer er vel at det ikke er noen andre å skylde på...

Joda, bikkja

[Chris B.]

Gå alene er helt klart best. Rett og slett herlig. Men nå har jeg skaffet meg hund, så da blir jeg vel aldri alene igjen på tur..men kos og ha med hund og da. og en og annen tur skal jeg overleve med at noen andre er med..

mitt beste tips er og utforske nærområdene så finner man fort sine egene perler..trenger ikke og dra langt avgårde for og få den skikkelige "alene" følelsen.

[Friluftshund]

Er du på tur alene og må ha hjelp, finnes Spot2 som er en meldingssender som baserer seg på GPS.

http://www.nettbutik...cle&artno=99428

Det er et helt riktig og godt poeng, men for min egen del er ikke noe til 3000 kroner pluss årlige (relativt dyre) abonnement noe jeg prioriterer å kjøpe inn før jeg er på mange, lange turer i områder stort sett langt fra sivilisasjon eller med dårlig dekning. Jeg tror at om man tar i bruk huet underveis på tur og i turplanlegging kan de pengene brukes vel på mange andre sikkerhetstiltak for en middels turgjenger

 

[Utendørs]

Gammel tråd, men interessant tema.

 

Selv er jeg 19 år og denne ferien hadde jeg egentli planlagt å endelig dra på min første telttur alene som jeg har drømt om i flere år, men tiden forsvant på en blunk og det ble kun 2 teltturer, en med familien og en med en kompiss. Men, jeg tenkte over det i kveld og jeg tror jeg skal ta meg en tur i slutten av august. Liker egentlig best sommerturer (fisking er min lidenskap), så jeg må ta den helst før september kommer, men selv om jeg har mye å gjøre fremover (flytting og alt mulig) så håper jeg virkelig jeg får det til. Brukte tross alt 90% av feriepengene på turutstyr så jeg burde jo få brukt det mer enn 2 turer

 

Jeg har også merket reaksjoner på det å gå alene, fortalte foreldrene mine at jeg hadde tenkt å dra alene på telttur, og de sa det hørtes ensomt ut. Men de skjønte poenget mitt når jeg sa at det kunne virke umulig å få folk med, de er nesten alltid opptatt.

Var også alene på en kort fiskedagstur ifjor (15 min gåring, 10 min fra huset) og bare på den turen fikk jeg reaksjoner fra familie: "er det ikke ensomt?"

Har aldri vært en som liker å "skille seg ut", men min glede over naturen er større enn at jeg bryr meg om det.

 

Har vokst opp i en turfamilie så vi er egentlig ikke så redde for ting som kan gå galt, siden de fleste av oss er vandt til turlivet. Men som årene gikk har mindre å mindre familiemedlemmer gått på tur. Før gikk vi gjerne 2-3 hele familer på helgetur langt på fjellet, nå så er det nesten ingen lengre. Begge mine 2 mindre søsken som alltid var med på tur før, gjør det så å si aldri nå mer. Vet ikke hvorfor, men det er utrolig få ungdommer nå til dags (som jeg kjenner) som går på fjelltur. Av mine venner er det kun 1 som gjør det, synes det er litt synd.

 

Uansett, skal prøve å få til en alenetur snarest, men blir dessverre kun en overnatting siden det er så tungt å finne tid :/ Hadde tenkt meg til en øy som rommer mange gode fjellvann, og det er ikke så langt å gå, kanskje 30 min. Klarer lett å gå i 3 timer (utrolig nok, har elendig kondis men får super motivasjon når jeg går i naturen), men 30 min er greit til første telttur å være. Har lest at det går en traktorvei nesten helt opp dit, men jeg kommer sikkert til å gå i skogen da dette gir mer utfordring og føles mer vilt ut.

[Findus]

Ja, jeg har også undret meg over hvorfor enkelte reagerer på at kvinner ønsker å tilbringe tid alene.

Mulig noe ligger i at manges erfaringer med damer i fjellet består i venninnegjenger på turisthytter med hver sin kartong med vin

 

Det virker som det er "allment akseptert" at menn legger ut på tur alene, siden Bear Grylls tross alt har bevist at det går an( sarkasme).

 

Det jeg fikk høre i begynnelsen når jeg begynte å gå alene, var bekymringene for alle farene der ute. Det være seg faren for skader, manglende mobildekning, været og ikke minst enslige menn som har forflytet seg fra bygden og opp i fjellet for å leve som einstøinger. Min kjære far ba meg endatil bære håndvåpen på turene mine... 

 

Jeg fikk også kommentarer som "oi, du er tøff" "at du tør!" med en noe skeptisk undertone som kunne indikere at det spredte seg bekymring om min mentale helse.

 

Når jeg la ut på min første ukestur alene, hadde jeg ingen erfaring med friluftsliv annet enn dagsturer til mine nærmeste fjell.  Erfarne fjellfolk ville kanskje sagt at det var tåpelig og utrygt. Jeg valgte å gjøre det slik fordi jeg ville trene meg på bruk av kart og kompass etter et kurs jeg tok, uten å støtte meg på andre. Jeg ville også gjøre det bare fordi jeg ville ut på langtur, og jeg ville være fri til å gå akkurat der jeg ville. Turen gikk fra Aurlandsdalen til Flåm via Kongshelleren og Rallarvegen bare så det er sagt Og det var en nydelig tur!

 

Selvsagt er faren til stede for å skade seg, alene og sammen med andre, men jeg sier til de som bekymrer seg, at om jeg dør på fjellet, så dør jeg lykkelig. Men jeg er mye mer forsiktig på aleneturer enn sammen med andre, så sånn sett anser jeg det som tryggere på alenetur.  Det jeg er mest redd for når jeg er på tur nå, det er å kjøre anleggsveier til stistart... :/

 

Reaksjonene jeg får nå når jeg takker nei til bytur og fyllakalas med begrunnelsen: "Jeg skal på fjellet", er stort sett; "Du er en rar dame". Min omgangskrets synes altså å ha akseptert min livsførsel, uten helt å begripe den. Men så vet de også at når vinteren kommer eller været er for utrivelig for tur, er jeg gjerne med på byn.

 

Kanskje vi kvinner som liker oss ute alene burde trykke opp noen flyers til å dele ut når folk uttrykker skepsis over våre fritidsvalg med teksten:

"Jeg er en kvinne som er glad i å nyte naturen, både alene som nå, og sammen med andre. Jeg har venner. Jeg har jobb. Jeg er i mental balanse. Jeg trenger ikke ipad for å føle meg vel." Uff  

[HegeJohnsen]

Min omgangskrets har (såvidt) akseptert at jeg stortrives med å være alene på tur, men derifra til å forstå det... Nei, det går visst ikke. Men det er helt ok. Jeg trenger ikke å bli forstått så lenge jeg får leve mitt turliv som jeg ønsker. Dog... Jeg tror nok at opphavet skulle ønske at jeg hadde med meg en Spot når jeg går alene.

[Lindap]

Gammel tråd, men interessant tema.

 

Selv er jeg 19 år og denne ferien hadde jeg egentli planlagt å endelig dra på min første telttur alene som jeg har drømt om i flere år, men tiden forsvant på en blunk og det ble kun 2 teltturer, en med familien og en med en kompiss. Men, jeg tenkte over det i kveld og jeg tror jeg skal ta meg en tur i slutten av august. Liker egentlig best sommerturer (fisking er min lidenskap), så jeg må ta den helst før september kommer, men selv om jeg har mye å gjøre fremover (flytting og alt mulig) så håper jeg virkelig jeg får det til. Brukte tross alt 90% av feriepengene på turutstyr så jeg burde jo få brukt det mer enn 2 turer

<....>

 

Foreldre venner seg vel til det. Dessuten er du nå voksen, så de må uansett venne seg til at du ikke lenger er et barn. Dette er en stor overgang i tenkemåte for noen foreldre (jeg har også en slik mor).

 

Det går sikkert bra. Ta turer etter evne og ha det gøy. Kondisjonen blir også bedre om du går turer regelmessig (flere ganger i uken).

[Thoreau]

Hva kan egentlig gå galt på tur alene? Beinbrudd kan spjelkes og man kan humpe til mobildekning eller sti, om ikke veldig øde. Hjerneslag eller infarkt er litt verre for da klarer du ikke å ringe, men hva er sannsynligheten? Olaf Thommesen fikk jo det på joggetur. Spørsmålet er likevel hvorfor man skal bry seg om alt som kan gå galt. Av og til kan en like gjerne la det stå til.

[Det lange seige draget]

I psykoligien heter det at introverte lader batteriene alene, mens ekstroverte lader batteriene sammen med andre.

 

Det er ingenting som lader meg bedre opp en tur alene !

[sjalottløk]

Har alltid dratt på tur alene, man finnner alltid selskab i naturen.

[Miss Winther]

Jeg går alene med en hund eller to. Gjerne i flere dager og helst med telt, ikke hytte. I love it.

[TV Sindre]

I år var jeg på telttur alene i sommerferien på solotur og folk reagerte rart når de så meg. Jeg vet ikke hvorfor. Måtte gå gjennom sentrum for å komme til rutebilstasjonen og ta buss ut i distriktet. Der reagerte folk på samme måten, som folk gjorde i byen. Det virket som ingen andre enn meg går ute med en tur-ryggsekk ute. Ikke en tur jeg savner, men det var en ny opplevelse. Hadde med radioer og værstasjonen i teltet. Jeg har skrytet av teltturen til mange venner og alle ble like mye overrasket. Hadde ikke med hund. Årsaken er kanskje at det er sjelden man ser folk som går på telttur.

[lsa]

Foretrekker også å gå alene, men ettersom jeg bare har holdt meg til dagsturer så langt har jeg egentlig ikke opplevd at så mange reagerer. Mulig det er fordi jeg alltid har vært en "loner" og mine omgivelser er vant til det. Kan forsåvidt forstå at det er mer skepsis når det er snakk om lange turer med mange overnattinger, men så lenge sikkerheten er i fokus, tror jeg ikke jeg ville hatt noe problem med å gjøre slike turer alene.

 

Ingenting er mer fredfylt enn å stå alene på en fjelltopp eller ved et vann og føle friheten i naturen. 

[Skaaningen]

Gikk en del alena i skogsterreng når jeg var yngre. Det er egentlig kun en gang jeg vart litt skremt:

Jeg går gjennom terrenget, da jeg plutsligt hamner i en større privatfest, ved en stuga mitt i skogen. Jeg ser rimelig Tarzan ut etter noen netter i busken. Festdeltakerne har høy faktor hvite jeans, solbriller, og gensere med små diskrete men dyre merker. Naturlig nokk blir noen av damene på festen, temmelig beduggede, litt ... Intressert. Dette var herrene på festen meget lite intresssert av. Eneste gangen jeg har opplevt en flokk manlige rovdyr morra og vise tennene.

Jeg gikk vidare.

[tronn]

Det folk spør meg om, er om det er ensomt å gå alene.

 

Å gå alene er ikke veldig ensomt, da har man nok å gjøre med å bare gå. Men å overnatte i telt uten noe å bruke tiden på kan jeg finne litt ensom. Men det kan kureres med en bok eller lignende.

Å gå hytte til hytte derimot er veldig lite ensomt. Da får man som regel godt selskap over middagsbordet utover kvelden.

[Dag G - Evje]

Går vel ca 3/4 av turene alene.

Så jeg vil heller snu på flisa.

Hva er så gjevt med å alltid gå på gruppetur ?

[Vestlandet]

I psykoligien heter det at introverte lader batteriene alene, mens ekstroverte lader batteriene sammen med andre.

 

Det er ingenting som lader meg bedre opp en tur alene !

So it is

[Vestlandet]

Hva kan egentlig gå galt på tur alene? Beinbrudd kan spjelkes og man kan humpe til mobildekning eller sti, om ikke veldig øde. Hjerneslag eller infarkt er litt verre for da klarer du ikke å ringe, men hva er sannsynligheten? Olaf Thommesen fikk jo det på joggetur. Spørsmålet er likevel hvorfor man skal bry seg om alt som kan gå galt. Av og til kan en like gjerne la det stå til.

Det var et godt spørsmål syns jeg , ser det skrives litt om "bare man er forsiktig" etc, og forstår det hvis man skal på brevandring eller gå lange strekk utenfor "allfarvei". Jeg har prøvd å tenke hva som kan gå galt, men kommer ikke på så mye som jeg tenker at ikke er håndterlig. Skrekkinnspillene fra mine omgivelser består mest i a'la overfall i teltet på nattestid... Men hva vet jeg, er lysegrønn og uerfaren i dette -, og kanskje naivitet er et greit utgangspunkt for å våge seg på tur alene fremfor å bli sittende hjemme

[+Grimner]

Tenkte litt over dette på siste turen. Jeg er alene ikke bare på tur, så risikoen ved å skli på badegulvet eller å skli på en stein er omtrent den samme hvis det kommer til alvorlige skader. Skal man dø, så kan man like gjerne gjøre det i naturskjønne omgivelser.

 

Svak følelse av at "den farlige aleneturen" først og fremst er fantasi fra diverse sofagriser som finner på alle mulige unnskyldninger for ikke å våge seg over dørstokken.

[borgern]

Er jo mange steder å skade seg. F.eks sykle til og fra jobb i Oslo.

Skal man tenke på alt "farlig" som kan skje dersom-vissom så får man vel egentlig ikke gjort mye.

Når det gjelder hva som er farlig er det vel ikke den reelle fare folk er redd for men det de tenker om det. Er jo grunnlag for angsrelaterte lidelser, spådomskunst.

F.eks høydeskrekk. Det er ikke farlig å stå på en høyde å se ned, det er det å falle ned som er farlig. De som på forhånd tenker at de kan falle ned etc vil få en opplevelse som er deretter.

 

Drar mye på tur alene selv med bikkja. Men blant de jeg kjenner får jeg sjelden kommentarer. Sikkert vært annerledes hvis jeg dro helt alene.