Norge på langs - barføtt

[fiskeild]

Hei, jeg har en stund hatt en liten drøm & plan om å gå Norge på langs, vil uansett vente til bikkja er gammel nok (er 4 mnd. nå)

Så tenkte jeg at det er jo gøy å gjøre noe ekstra, noe som ingen har gjort før meg.

Hva syns dere om å gå Norge på langs barbeint?

Jeg vet om en survival-ekspert som alltid går barbeint, han påstår at det gir han bedre kontakt med naturen og moder jord ved å gjøre dette. Han har jo et poeng.

Hva syns folket om denne ideen? Bør vel begynne å herde bena et års tid i forvegen.

[Kjell Iver]

Det er en gammel ide som ikke har vært gjennomført i praksis, men i 2005 gikk 2 jenter under slagordet: "Barfot Norge på langs i friluftslivets år" Du finner mye om det på nett.

Skulle vel la seg gjøre om man padlet eller syklet Verre på ski og til fots skulle jeg tro...?

[utemannen]

Da slipper du tåfislukt i teltet

[fiskeild]

Det er en gammel ide som ikke har vært gjennomført i praksis, men i 2005 gikk 2 jenter under slagordet: "Barfot Norge på langs i friluftslivets år" Du finner mye om det på nett.

Skulle vel la seg gjøre om man padlet eller syklet Verre på ski og til fots skulle jeg tro...?

Hm... kan ikke si jeg fant så veldig mye om det men? Gikk de barbeint eller hva var poenget med den tittelen på ekspedisjonen egentlig?

Nei ikke noe padling eller sykling, det blir rett og slett god gammeldags barfot-gåing fra sør til nord. Ikke noe juks.

Spørsmålet blir vel om føttene tåler det, men om man begynner med målrettet herding et års tid i forvegen så vil jeg vel tro at det skal gå bra? Er litt pinlig å måtte avbryte turen etter 4 dager fordi man har blitt sår på føttene.

[fiskeild]

Da slipper du tåfislukt i teltet

Ja, ulempene kan fort veie opp for fordelene! Slipper å tenke på våte sko og sokker også.

[Kjell Iver]

Hm... kan ikke si jeg fant så veldig mye om det men? Gikk de barbeint eller hva var poenget med den tittelen på ekspedisjonen egentlig?

Det var mye om det den gangen - det var en gimmick som de fikk en del oppmerksomhet og sponsing for. link

Norge på langs har ellers blitt den store folkesporten. Flere NPL'ere enn vanlige fjellvandrere i Børgefjell snart

[Dag G - Evje]

Sitat "Hva syns dere om å gå Norge på langs barbeint? "

Gammelt nytt tydligvis. Hva med å gå på hendene eller baklengs......

Eller siden nakenstunt er på toppene så kunne turen gå i nettoen.

[SuperTed]

Vel.. Han du tenker på fikk jo reale problemer med beina på alle turene i dual survivor. Går sikkert greit i Arizona men ville ikke prøvd det i norge.

[Hege P.]

Hmm..lurer på om noen har krabbet på hender og knær Norge på langs? Kunne være artig å forsøke en gang. Eller rulle. Men da vil nok ryggsekken bli litt slitsom å håndtere. Men før sykkelturen min i 2010 vurderte jeg sterkt på bruke rullator. Bare for å ha noe å henge sekken på som ikke var ryggen.

[Edsson]

Spør du meg er det knakende likegyldig om man går barbent, ruller, hinker eller går baklengs. Er hele poenget å gjøre noe annet som ingen andre har gjort, bare for å "vise at man er noe", som en "sminke" på manglende selvfølesle, eller er det en annen misjon jeg ikke har skjønt? Jeg spør fordi jeg hadde syntes opplevelsen av å gå landet på langs, tvers eller bare en enkel tur i skogen uten å syntes i det hele tatt er en del av opplevelsen, uten å måtte gjøre noe ekstravagant ut av det og broadcaste det til en hel skokk mennesker først.

Jeg tror ikke du får svar på hvordan det vil være å gå landet på langs, fordi jeg tror ingen har funnet grunn til å gjøre det. Jeg foreslår at du gjør det selv og skriver en "nyttig" bok om det etterpå, så får de som evt er interessert og finner nytten av å lese om andre som har gjort noe annet som ingen andre har gjort før kose seg glugg ihjel..

God tur!

[fiskeild]

Spør du meg er det knakende likegyldig om man går barbent, ruller, hinker eller går baklengs. Er hele poenget å gjøre noe annet som ingen andre har gjort, bare for å "vise at man er noe", som en "sminke" på manglende selvfølesle, eller er det en annen misjon jeg ikke har skjønt? Jeg spør fordi jeg hadde syntes opplevelsen av å gå landet på langs, tvers eller bare en enkel tur i skogen uten å syntes i det hele tatt er en del av opplevelsen, uten å måtte gjøre noe ekstravagant ut av det og broadcaste det til en hel skokk mennesker først.

Jeg tror ikke du får svar på hvordan det vil være å gå landet på langs, fordi jeg tror ingen har funnet grunn til å gjøre det. Jeg foreslår at du gjør det selv og skriver en "nyttig" bok om det etterpå, så får de som evt er interessert og finner nytten av å lese om andre som har gjort noe annet som ingen andre har gjort før kose seg glugg ihjel..

God tur!

For min del så er det flere poeng med det. For det første, det å gjøre noe som ingen andre har gjort gir ekstra motivasjon. Det sier seg vel i grunn selv at det å være en pioner, bryte nye grenser osv. kan være ekstra spennende og fascinerende.

Jeg mener ikke at det er en stor prestasjon å gå barbeint i motsetning til å gå med sko, men det kan gi turen en ekstra dimensjon. Og som sagt, noen mener at det å gå barbeint gir dem en ekstra kontakt med naturen. Det er også et poeng.

[Kjell Iver]

Jeg skjønner veldig godt det poenget og om jeg skulle gjort en slik tur ville jeg helt sikkert hatt høy sigar med egen nettside og blogg.

Samtidig så er det faktisk noen som tar turen og som ønsker minst mulig oppmerksomhet og det står det også veldig stor respekt av. En bekjent har gått npl to ganger og syklet to ganger uten at han ønsker noe som helst snakk om det. Det mener jeg er flott! I bunn og grunn tar man vel en sånn tur for som egen del - ikke for andres...

[Edsson]

For min del så er det flere poeng med det. For det første, det å gjøre noe som ingen andre har gjort gir ekstra motivasjon. Det sier seg vel i grunn selv at det å være en pioner, bryte nye grenser osv. kan være ekstra spennende og fascinerende.

Jeg mener ikke at det er en stor prestasjon å gå barbeint i motsetning til å gå med sko, men det kan gi turen en ekstra dimensjon. Og som sagt, noen mener at det å gå barbeint gir dem en ekstra kontakt med naturen. Det er også et poeng.

For noen er det sikkert motiverende å være en pioner på mange måter. Personlig trenger jeg ingen andre motivasjoner enn turene i seg selv uten at jeg må være et blikkfang/skriveri for resten av verden. Poenget mitt, er at det i noen tilfeller (nå mener jeg ikke ditt) nesten er abnormt hva folk gjør bare for å få omtale eller bilder i medier. Som de siste dagene hvor "lykken" er å bli tatt bilde av naken på en eller annen topp, strand, you name it. Hva blir det neste? Å pisse på hver varde landet over? De kan muligens kalles pionerer, men jeg er for gammeldags til å la meg imponere av slikt og synes snarere det minner om lav selvfølelse i utganspunktet, og at de trenger en ytre bekreftelse på sine "bragder", og at turene i seg selv ikke er nok lenger. For meg virker det noen ganger bare å være banalt og latterlig, men det er derfor jeg valgte å spørre hva som er meningen, fordi jeg ser den ikke selv uten at din ide sammenlignes med "nakne folk på topper, strender", etc..

Igjen ønsker jeg deg god tur!

[fiskeild]

Jeg skjønner veldig godt det poenget og om jeg skulle gjort en slik tur ville jeg helt sikkert hatt høy sigar med egen nettside og blogg.

Samtidig så er det faktisk noen som tar turen og som ønsker minst mulig oppmerksomhet og det står det også veldig stor respekt av. En bekjent har gått npl to ganger og syklet to ganger uten at han ønsker noe som helst snakk om det. Det mener jeg er flott! I bunn og grunn tar man vel en sånn tur for som egen del - ikke for andres...

Jeg er veldig glad for at det finnes folk som skriver om turene sine. Dersom alle hadde holdt slikt for seg selv hadde vi ikke hatt bøker og dokumentarer fra slike turer. Det er stor forskjell på skryt og på formidling. Han som bodde 30 år i ødemarka alene i Alaska og skrev om det (Alone in the wilderness) ser jeg på som noe svært interessant, og jeg er veldig glad for at han dokumenterte livet sitt der oppe.

[Eirik78]

Uten å ta stilling til meninger så vil jeg stille et spørsmål jeg selv og andre har lurt på i lang tid og som noen her kanskje kan besvare:

Hvordan kan man ta seg fri fra jobb over så lang tid?

Man skal både betale de faste utgiftene man har hver mnd uansett, og en arbeidsgiver er som oftest avhengig av deg ettersom han har deg i jobb. Hvordan kan man utebli fra jobb og annet i mange mnd uten at det får konsekvenser?

[Tor Magnus]

Hva syns dere om å gå Norge på langs barbeint?

Jeg vet om en survival-ekspert som alltid går barbeint, han påstår at det gir han bedre kontakt med naturen og moder jord ved å gjøre dette. Han har jo et poeng.

Hva syns folket om denne ideen? Bør vel begynne å herde bena et års tid i forvegen.

Synes det er helt fint dersom det faktisk er noe du har lyst til å gjøre. Som andre har påpekt så er ikke barbeint så veldig banebrytende, eller så utrolig vanskelig mener jeg. Selv bruker jeg barfotsko og synes det er nok og veldig behagelig. Og som du sier er dette noe du må venne føttene dine til. Og da snakker vi ikke om å gå noen turer barfot, men å legge om livet til et liv uten sko. Det er ikke bare føttene du må venne til dette, men hjernen din og.

Når det kommer til moder jord og hvadetnåskalvære så blir det litt vel alternativt for meg. Behagelig å gå uten sko, og det kan vel være nok?

[fiskeild]

Uten å ta stilling til meninger så vil jeg stille et spørsmål jeg selv og andre har lurt på i lang tid og som noen her kanskje kan besvare:

Hvordan kan man ta seg fri fra jobb over så lang tid?

Man skal både betale de faste utgiftene man har hver mnd uansett, og en arbeidsgiver er som oftest avhengig av deg ettersom han har deg i jobb. Hvordan kan man utebli fra jobb og annet i mange mnd uten at det får konsekvenser?

Vel, det kan vel være at man tar ut ferie og avspasering, eller rett og slett søker om permisjon? Når det gjelder det økonomiske, så har vel folk flest så god råd at det ikke er noe problem. Minimere de faste utgiftene og spare opp nok penger til å finansiere turen og husleie/boliglån/billån mens man er borte må vel være en ganske grei sak.

[Edsson]

Det er stor forskjell på skryt og på formidling. Han som bodde 30 år i ødemarka alene i Alaska og skrev om det (Alone in the wilderness) ser jeg på som noe svært interessant, og jeg er veldig glad for at han dokumenterte livet sitt der oppe.

Jeg er også enig i at jeg synes det er interessant med bøker hvor jeg kan nyte erfaringer og lære. Jeg finner derimot liten læring av at folk stiller seg opp nakne på en fjelltopp. Nå føler jeg heller ikke for at det å gå barbent heller er noe nyttig læring for MEG, da jeg trives med å gå i sko/støvler og ikke føler behovet for å gå milevis barbent, men det betyr ikke at det ikke er nyttig for andre, slik som sikkert er tilfelle for deg. Det var også derfor jeg lurte på om det var nyttig for deg, eller bare skryt.. At du finner det nyttig å gå landet på langs av læring eller annet er jo bare bra, selv om det for meg verken er nyttig som verken motivasjon eller læring. M.a.o. så har vi jo mer eller mindre personlige saker som vi motiveres og lærer av, men når det (igjen) gjelder det å vise seg naken synes så har jeg vanskelig for å finne hva det har med motivasjon og læring å gjøre.

Ønsker deg oppriktig god tur nok en gang.

[fiskeild]

Jeg er også enig i at jeg synes det er interessant med bøker hvor jeg kan nyte erfaringer og lære. Jeg finner derimot liten læring av at folk stiller seg opp nakne på en fjelltopp. Nå føler jeg heller ikke for at det å gå barbent heller er noe nyttig læring for MEG, da jeg trives med å gå i sko/støvler og ikke føler behovet for å gå milevis barbent, men det betyr ikke at det ikke er nyttig for andre, slik som sikkert er tilfelle for deg. Det var også derfor jeg lurte på om det var nyttig for deg, eller bare skryt.. At du finner det nyttig å gå landet på langs av læring eller annet er jo bare bra, selv om det for meg verken er nyttig som verken motivasjon eller læring. M.a.o. så har vi jo mer eller mindre personlige saker som vi motiveres og lærer av, men når det (igjen) gjelder det å vise seg naken synes så har jeg vanskelig for å finne hva det har med motivasjon og læring å gjøre.

Ønsker deg oppriktig god tur nok en gang.

Kjøper du boka da hvis den kommer?

[TL]

Jeg er veldig glad for at det finnes folk som skriver om turene sine. Dersom alle hadde holdt slikt for seg selv hadde vi ikke hatt bøker og dokumentarer fra slike turer. Det er stor forskjell på skryt og på formidling.

Veldig godt sagt! Spørsmålet er om vi hadde hatt bøker i det hele tatt, om alt skulle holdes for seg selv...

[Edsson]

Kjøper du boka da hvis den kommer?

Ikke regn med det. Må lese omtalen først.

[Edsson]

Apropos han du har sett på Dual Survival som går barfot.. Jeg tror jeg hadde forsøkt og satt meg mer inn i hvor lenge han har herdet føtter, muskulatur, sener etc for å kunne landet på langs i månedsvis uten å få varige mén av det. Vet om haugevis av skader man kan få dersom man ikke er godt forberedt, og turen i seg selv er så lang at selv med dårlig fottøy er risikoen stor for skader. En av episodene nevnte han at selv etter 20 år med å gå barfot var han fremdeles ikke helt vant til f.eks. kulde, og tro om ikke det tar en god stund å bygge opp resten også. Kan hende et år er mer enn nok for alt jeg vet (eller ikke vet), men dersom det å gå landet på langs barfot er "prioritet nr. 1", hadde jeg forsikret meg at jeg ikke måtte gi opp før Sinsenkrysset pga for lite tilvenning og forberedelser. Ikke vet jeg om han vandrer milevis på asfalt det første året heller, men det skal kanskje ikke du heller?

Det jeg er mest fascinert av, er hvor forskjellige vi mennesker er av hva vi motiveres av etc..

[Perpålsa]

Hvis du har tenkt til å gjennomføre ideen din anbefaler jeg deg å planlegge ruta veldig godt, og å være pinlig bevisst på hva du putter i sekken mtp. vekt. En ting er å herde fotsålene sine nok til at de tåler halvskarpe steiner og spisse kvister. En annen ting er at du mister all ankelstøtte som en god støvel kan gi deg i ulendt terreng, og grep ved balansering på glatte elvesteiner. I tillegg mister du verdifull demping til fotblader, ankler og knær - uansett hvor hard hud du har under føttene vil ikke knærne dine like 30 kilos belastning fra sekk når du ikke har noe mer til å dempe støtene fra hvert steg.

Mitt stalltips må bli å legge opp til korte etapper, slik at du kan pakke litt mindre mat og dermed spare vekt.

(Tenker med gru på hvordan det vil føles når et par litt for lange tånegler rives av i det du sklir i en steinrøys )

[mindviruz]

Hvis du har tenkt til å gjennomføre ideen din anbefaler jeg deg å planlegge ruta veldig godt, og å være pinlig bevisst på hva du putter i sekken mtp. vekt. En ting er å herde fotsålene sine nok til at de tåler halvskarpe steiner og spisse kvister. En annen ting er at du mister all ankelstøtte som en god støvel kan gi deg i ulendt terreng, og grep ved balansering på glatte elvesteiner. I tillegg mister du verdifull demping til fotblader, ankler og knær - uansett hvor hard hud du har under føttene vil ikke knærne dine like 30 kilos belastning fra sekk når du ikke har noe mer til å dempe støtene fra hvert steg.

Mitt stalltips må bli å legge opp til korte etapper, slik at du kan pakke litt mindre mat og dermed spare vekt.

(Tenker med gru på hvordan det vil føles når et par litt for lange tånegler rives av i det du sklir i en steinrøys )

Jeg tror at når man har vent seg til å gå med sko ett helt liv, så blir dette vanskelig. Men det er fremdeles steder i verden der de går barføtt hele tiden, mens de jobber og bærer tungt hele dagen.

Dette du nevner med demping og støtte er helt feil.

Når det gjelder støtte, er en grunn til at vi vrikker føttene det at vi ha en oppbygging under foten. Når du går barfot er du så nær underlaget at det skal ufattelig mye mer til for å vrikke en fot. Desto tykkere såle du har, desto større er kjangsen for å trakke over. Dessuten får du veldig god føling med underlaget.

Men konsekvensen av å trakke over, hvis du skulle gjøre det kan sikker være mye større.

Når det gjelder demping kan ingen myk sko gi like god demping som riktig gange. Dagens løpesko og vanlige sko har vanligvis oppbygd hel. Dette tvinger oss til å lande på helen når vi går og løper. Det blir en vodsomt kontant kraftoverføring. Den naturlige måten å løpe på, er også den måten enkelte gode løpere klarer å løpe på. Det er altså å lange på forfoten, og dempe nedslaget på den måten. Du får en mye bedre demping enn med allverdens tekniske gelè såler.

Men å vende seg til å løpe/gå på denne måten hvis du ikke har anlegg til det, og alltid har gått på "lande-på-hel" metoden er sikkert veldig vanskelig.

Gåing på skarpe stener, og skli nedimellom en steinrøys når det er glatt er sikkert grusomt uten gode sko.

Tror det å gå barfot så langt blir veldig vanskelig.

MEN jeg har sett folk løpe opp på fjellet (når det var tørt ute) med barfotsko. Han løp oppver steinrøysen og spiss grus som ingenting. Jeg tror at med en barforsko, så kan det vøre mulig å gjennomføre det. Men du må trene deg opp til å gå med slike sko. Fotbuen må styrkes, og tenknikken må innøves.

Men allikevel blir ikke barfotsko og barfot helt det samme.

Info om barfotløping:

http://atletfysio.no/barfotl_ping/faq/

Eks. tilvenningsprogram for barfotsløping:

http://www.loplabbet.no/tilvenning-til-barfotsko-ovede-lopere

Eks barfotsko:

http://www.oslosportslager.no/produkt/vibram-fivefingers-kso-lopesko-herre-26753.aspx

Eks. barfotsko for forfotsløping:

http://www.oslosportslager.no/produkt/saucony-hattori-aw-lopesko-herre-27905.aspx

[Perpålsa]

Når det gjelder støtte, er en grunn til at vi vrikker føttene det at vi ha en oppbygging under foten. Når du går barfot er du så nær underlaget at det skal ufattelig mye mer til for å vrikke en fot.

Du har sikkert rett i det du skriver, det høres fornuftig ut. Dog en ting man bør huske på i akkurat denne sammenhengen som trådstarter tar opp spørsmålet sitt i er at dette er en ganske lang tur! Et lite anslag om tider og avstander for Norge på langs, og her tar jeg absolutt ikke i: Ca 2 mil pr. dag, 7-8 timers marsj pr. dag - Nesten hver dag i +-5 måneder. Det VIL oppstå situasjoner hvor man tråkker over i løpet av denne tiden, nesten garantert!

Se for deg at du er sju og en halv time ut i marsjen, det er en uke siden forrige hviledag, myggskya ligger tett rundt hodet ditt og den tilsynelatende uendelige steinrøysa ligger klissvåt etter forrige regnskur, du er sulten og trøtt, og det eneste du vil er å finne en egna teltplass... De 28 kiloene du drasser på i sekken gjør også sitt for å redusere balansen - Alt ligger til rette for at konsentrasjonen skal svikte et kritisk sekund.

Kan hende man får flere nestenulykker med støvler på beina, men de vil som oftest forbli nestenulykker, fordi en god støvel stopper bevegelsen. Uten støvelen blir det ankelen alene, mot kanskje 100 kilo vekt i en unaturlig vinkel.

Det du sier om demping, Mindviruz, skal jeg ikke kverrulere på, men det er som du sier helt sikkert vanskelig å tilvenne seg en god (nok?) teknikk til at kroppen gleder seg over at du velger barføtt fremfor med sko/støvel.

Å løpe opp et fjell barføtt, eller barføttskodd synes jeg ikke blir så veldig relevant, da det foregår over så veldig mye kortere tid. Det er stor forskjell på å konsentrere seg og prestere i kanskje to timer,kontra over et så stort tidsrom som skissert over.