Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

Fant ikke noen tråd som kunne hjelpe meg med dette. Har en vedstabel som har stått over en vinter og en sommer, dessverre med litt mye presenning over, så det har blitt dårlig luft og litt mugg i endene. Jeg lurer på hva jeg kan gjøre med det. Fins det noe middel jeg kan spraye på, eller vil dette forsvinne nå i sommer når den får bedre lufting? Det er snakk om bjørk og gråor stort sett.

Annonse
Skrevet

Mugg er en sopp. Det finnes uendelig mange typer sopp, men jeg har aldri hørt at noen bruker kjemikalier på ved. Soppen går i dvale med en gang veden blir tørr. Ofte når vanninnholdet kommer under rundt 20% av tørrvekten.

Fuktig ved bør man antagelig la ligge utendørs helt til den skal brukes pga at sopp produserer soppsporer. Disse kan være giftige og eller være farlige for folk med astma eller allergi. De kan også fremkalle slike plager.

Det kan også være råtesopp. Denne går også i dvale når veden er tørr. Men sannsynligvis har den "spist" litt av veden. DVS at tørrvekten har minket og brennverdien har minket tilsvarende. Men brenner gjør den.

Skrevet

Jeg opplevde en gang å kjøpe ved som var muggen og som også var sur. Veden var ikke til å få fyr på og selv om jeg tørket den inn i ett år var den like våt og sur.

Ellers er vel sopp på ved ganske normalt, men ikke noe kvalitetstegn akkurat :)

Skrevet

Det selges utrolig mye dårlig ved med alt for høyt vanninnhold. Ofte blir veden hugget om sommeren og solgt på høsten. I praksis tørker veden best på senvinteren og våren. Utover i august tørker den nesten ikke i det hele tatt på grunn av kortere dager og høyere luftfuktighet.

En vedkubbe tørker ganske raskt ned til ca. 30%. Vannet som overstiger dette er som regel fritt vann som forsvinner ganske raskt. Fuktighet fra ca. 30% og nedover er gjerne bundet i celleveggene og trenger lengre tid på å tørke bort. Det er slik fuktighet råtesoppene liker.

Hvis det er varmt og godt, og fuktigheten ligger mellom 20 og 30% kan vedens tørrvekt halveres i løpet av noen sommermåneder. DVS råtne bort.

Når råtesoppen jobber for fullt forbrenner den cellolose akkurat som når vi forbrenner karbohydrater. Da dannes det både vann og varme. På denne måten kan soppen faktisk hjelpe til med å holde fuktigheten i veden på et "passe nivå".

Skrevet

Jeg fikk for øvrig demonstrert et triks for å sjekke om en vedkubbe er tørr. Spytt på den ene enden og blås på motsatt side. Bobler det er den tørr. Trodde det ikke før jeg så det.

Er det noen som vet hvor lang tid det tar før veden begynner å tape brennverdi? Hvor mange år kan veden ligge tørt før den bare forsvinner opp pipa uten å svgi særlig varme..?

Skrevet
Jeg fikk for øvrig demonstrert et triks for å sjekke om en vedkubbe er tørr. Spytt på den ene enden og blås på motsatt side. Bobler det er den tørr. Trodde det ikke før jeg så det.

Er det noen som vet hvor lang tid det tar før veden begynner å tape brennverdi? Hvor mange år kan veden ligge tørt før den bare forsvinner opp pipa uten å svgi særlig varme..?

Jeg vet trikset med å blåse gjennom veden var vanlig under krigen da man skulle kjøpe "generatorknott" til bilene. Da brukte de helst korte orkubber. Men mange tretyper er nok vesentlig tettere enn orved.

Den eneste vedtypen jeg har erfart at kan svekkes vesentlig pga alder er gran. Harpiksen i veden damper antagelig bort. Veden varmer fremdeles men brenner bare hvis man skrur trekken opp skikkelig. Ellers er det nok bare råtesopp som kan ødelegge veden slik at den blir ubrukelig som ved. Men da må fuktigheten holde et visst nivå over litt tid.

Skrevet
Det selges utrolig mye dårlig ved med alt for høyt vanninnhold. Ofte blir veden hugget om sommeren og solgt på høsten.

Hugger du ved på sommeren så er vanninnholdet MYE høyere enn på vinteren. Trærne beskytter seg mot frost ved å ha minst mulig vann i grener og stamme om vinteren. Den beste tiden for hogst er vinteren eller tidlig vår, før sevjen stiger. Litt senere på våren kan og gå bra, men da krever det litt andre tricks.

Og ja, boka "Hel ved" anbefales. Det jeg skriver her har jeg lest der... (noe har jeg hørt før, men ikke like godt forklart).

Hvis veden ikke får tørke skikkelig kan du få muggdannelse inne i veden. Dette kapsler inn fuktighet i en slags slim. Denne fuktigheten får du ALDRI ut, uansett hvor lenge du tørker. Det er derfor ved som ikke har fått tørke skikkelig er og blir surved, uansett hva du gjør.

Skrevet

Hvis veden ikke får tørke skikkelig kan du få muggdannelse inne i veden. Dette kapsler inn fuktighet i en slags slim. Denne fuktigheten får du ALDRI ut, uansett hvor lenge du tørker. Det er derfor ved som ikke har fått tørke skikkelig er og blir surved, uansett hva du gjør.

Er det ikke helst de såkalte "råtesoppene" som skaper fuktighet i veden? Jeg trodde muggsopper var en litt annen kategori av sopper?

Skrevet

Det er noen sopper som kan transportere fukt fra for eksempel bakken og til det området den spiser. En av disse er Hussopp.

En annen ulempe med å ha ved som har en påbegynt nedbrytning er at det da er lettere for forskjellige skadedyr å angripe veden.

Men i det store og hele så er det ingen krise så lenge du bruker opp veden innen noen år.

Skrevet

Jeg har noen kubber som nå har blitt liggende ute i regnet i 2-3 dager og blitt våte, og kom til å tenke på, - Tar veden noe skade av det på sikt, eller vil den være like fin igjen når den har tørka? Jeg hørte et sted at veden tåler langt dårligere å ha presenning over seg hele sommeren, enn at den har ingenting over seg og heller får noe regn på seg i ny og ne.

Skrevet
Jeg har noen kubber som nå har blitt liggende ute i regnet i 2-3 dager og blitt våte, og kom til å tenke på, - Tar veden noe skade av det på sikt, eller vil den være like fin igjen når den har tørka? Jeg hørte et sted at veden tåler langt dårligere å ha presenning over seg hele sommeren, enn at den har ingenting over seg og heller får noe regn på seg i ny og ne.

Faktisk et veldig komplisert spørsmål. Det avgjørende er mengden regn, hvor fort treverket suger opp vannet og hvor fort det tørker opp. Det betyr mye hvordan veden ligger i forhold til sol og vind og om barken eller den invendige bruddflaten på vedkubben vender opp. Fuktighet i form av diffusjon trekker seg alltid opp og slipper mye lettere ut gjennom den løsere veden mellom årringene enn på tvers av disse. La alltid barken ligge ned.

Ideelt bør man bruke blekkplater over veden. Presenninger som henger ned på sidene fanger fuktighet på undersiden, og jo høyere luftfuktighet jo mindre tørk.

Det skumleste med presenninger er at de kan skape høy luftfuktighet kombinert med drivhusvarme. Dette faller i smak for alle råtesopper. Det er mye vanskeligere for disse og etablere seg i vanlige vedkubber som ligger til tørk fordi forholdene på overflaten, hvor de først må etablere seg, sjelden er spesielt gode over så lang tid at de får etablert seg inne i veden før denne blir for tørr.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.