jakt Hvilken type hagle bør jeg kjøpe?

[Tovekrøll]

Men her er det uansett mange gode råd. Har mer eller mindre bestemt meg på å bruke vinteren, våren og sommeren på å finne den rette haglen og øve. Er jo gode 15 år siden jeg har skutt med hagle, så god tid og ro i magen er vel like greit... Vil gjerne høre flere råd, og kom gjerne med tips om steder jeg kan dra innom for å se på/kjøpe hagle:)

[Tiur3]

@Tiur3 vet jeg er litt petitmetre nå, men du tar feil:)

 

Tro hva du vil. Jeg gidder ikke å diskutere med deg. Og eksemplet ditt, er lattelig.

[Tiur3]

Men her er det uansett mange gode råd. Har mer eller mindre bestemt meg på å bruke vinteren, våren og sommeren på å finne den rette haglen og øve.

Tror du bør stille dine spørsmål på kammeret, som jeg har tipset om.

[Gal Krokfot]

Da skal eg forsøke å gjere entropy's eksempel litt meir forståeleg sidan han har rett.

Om du køyrar ein bil på 1000 kilo i 100 kilometer i timen inn i ei 1000 kilos betongblokk

vil blokka flytte seg litt. Om du gjentek forsøket men aukar vekta på betongblokka til

1200 kilo vil litt meir av energien frå bilen bli absorbert og betongblokka flytte seg litt

mindre.

For å ta fram teskeia, bilen er patronen og betongblokka er hagla.

[Gal Krokfot]

Elles trur eg ho vil få stort sett same svara på kammeret.no. Det ligg forøvrig nokre trådar der

om same tema.
Om rekyl er eit problem er halvauto og/eller kaliber 20 ei løysing.
Og sidan pris var viktig, kjøp brukt.

[Koppen]

Hei Tovekrøll!

 

På midten av 80-tallet kjøpte jeg ved en tilfeldighet et nydelig våpen, en Antonio Zoli. Problemet var bare at jeg bommet. Uansett hva jeg gjorde av skytejusteringer. Tidligere skjøt jeg godt både på bane og jakt.

 

Skal gjøre en lang historie litt kortere, jeg dro med et lass leirduer og ammunisjon til et yndet sted for skyting ved et vann her i Trøndelag. I fortvilelse (og forbannelse) over at jeg ikke fant ut av feilene brente jeg av et skudd der leirduen traff vannet (trodde jeg), men til min store overraskelse så jeg haglsvermen avtegne seg i vannet langt unna der jeg trodde jeg skjøt.

 

Nå hadde det seg slik at "kapasiteter" påstod at haglen passet meg perfekt, derfor lette jeg etter andre feil uten å finne dem. Så kom jeg over og kjøpte en bok av Rune Flodman, "Bedre haglskudd". Du store all verden for en åpenbaring!!!

 

Mitt råd er å kjøpe den eller låne den på biblioteket. Etter å ha lest den vet du MYE mer om hva du skal se etter og ha. Og hvorfor. At ikke dette er å regne for hagleskytingens bibel er meg en gåte.

 

De to viktigste forholdene den tar for seg er (etter min mening) korrekt "skytebilde" og betydningen av tørrtrening framfor planløst å brenne av serie etter serie på skytebanen. Boken er kort og godt fantastisk og underbygges ettertrykkelig av eksempler. Den gir også en grundig utredning rundt kalibervalg.

 

Angående kalibervalg, et forhold jeg ikke ser omtalt her i farten er vekten av ammunisjon en bærer med seg på jakt. En sparer mye vekt på en alminnelig jaktpatron i kaliber 20 vs. 12. Når det gjelder rekyl tror jeg dette i det vesentlige er en vane- og treningssak for de fleste. Jeg skyter vekselvis med kaliber 20 og 12 uten at jeg tenker over eller merker forskjellen.

 

Mvh

[Tiur3]

Da skal eg forsøke å gjere entropy's eksempel litt meir forståeleg sidan han har rett.

 

For å ta fram teskeia, bilen er patronen og betongblokka er hagla.

Dette er tullet å diskutere. Men i ditt tilfelle, så er motoren patronen og bilen hagleladningen! Og betongblokken er våpnet! Men formelen, er likevel; avgitt = motatt. Eller omvendt.

 

Angående følt rekyl, er større forskjell på en "tung" ladning (bly/krutt), kontra en lett ladning (alla lærduepatron), enn et par hekto haglevekt. Bruker en eks. en 32 grams ladning i en kal 20 og det samme i en kal 12 og begge ladninger gir samme hastighet, er følt reklyl omtrent det samme. Bredde på kolbe mot skuldra har også større betydning, for følt rekyl. kN/cm2.

 

Jeg skøt med div. hagler fra jeg var 12 år. Min første hagle (kal. 12) kjøpe jeg selvstendig, da jeg var 14 år og den andre, da jeg var 15. Har skutt en del med både kal. 20, kal 12 også noe med kal 16. For noen ti-år tilbake, var utvalget på hagleladninger begrenset, tross bra utvalg av fabrikk patroner. Og da var hagel ladningene, mer standarisert. Kal 20 en hagl vekt , en annen på kal 16 og en tredje på kal 12. Da ble det noe merkbar forskjell, men ikke betydelig. Rekyl i ei hagle, kan da unger/tenåringer mestre. Så jeg forstår ikke problemet/maset om rekyl. Men det er det siste fra meg, om rekyl. Skal dere diskutere dette videre, får dere diskutere med andre. 

[Lompa]

Er enig med @Koppen i at man kan lese seg opp så man har bedre forutsetning for å velge riktig. Jeg kjenner ikke til den Koppen refererer til. Den er sikkert god. Om du ikke finner den, så kan du prøve denne:  Jaktskyting av P.O. Östergren. Veldig informativ.

 

Spurte en kjenning fra Trøndelag som sier at Sportshytta på Steinkjer er god, og lenger sør, på Heimdal er det en veldig bra forretning som heter Rogne. Begge disse har børsemakere, altså folk som har topp peiling.

[entropy]

@Tiur3 jeg ønsker ikke å diskutere for å vinne, og det er heller ikke noe å diskutere, men stadfeste;)

To hagler med lik ladning. Begge henger fra taket i en pendel med like langt tau.

Den lette haglen vil svinge lenger ved avfyrt skudd enn den tunge.

Dette beskriver kraften, som jo er den du føler på kroppen.

Jeg sier ikke at det er noe å være redd for, selvom det kan være ubehagelig å skyte med ammo til feks gås. Jeg sier bare at det er mer rekyl ved ellers identiske forhold utenom haglens vekt.

Dette har noe å si mtp skudd Nr to og treffmulighet på andre skuddet.

Jeg kjøper argumentet med kolbens flate mot skytter. Større flate fordeler kraften bedre.

Det skal dog presiseresat skytteren kun får utnyttet den delen av kolben som er i kontakt med skulderen, så god kontakt er nok det viktigste.

På generell basis, det eneste idiotiske man gjør i en diskusjon er å benytte seg av ord som inneholder idiot;)

[Tovekrøll]

Hei igjen. 

Har visst blitt en diskusjon ut av dette Jaja. Det er en børsemaker på bygda, vurderer å dra til han for å høre hva han sier. Ellers så liker jeg veldig godt tipsene om bøker...skal se etter disse. Takk for gode tilbakemeldinger:)

[Tovekrøll]

kan vel spørre om en ting til med det samme jeg er her, selv om det er litt på siden av tråden...Må jeg ta opp jegerprøven igjen når jeg ikke finner beviset mitt, eller er jeg registrert noe sted?

[Fuglehundmann]

Mange våpenentusiaster der ute:)

Jeg er ikke en av dem, og tror du kan gjøre det veldig enkelt: Kjøp den du liker best, en standard o/u (ikke er "spesiell") og på en butikk som har en eller annen kampanje slik at prisen blir lav.

Det er av den grunn greit å ha våpenbeviset klart (varer vel 3 mnd?)

Halvauto kan være trøblete vinterstid (og på lengre teltturer), og på støkkjakt er de uhensiktsmessige pga sikringen mener jeg.  

 

Jeg tror du er for ung til å unngå jegerprøven (født før 1969 og jaktet/ løste avgiftskortet før fylte 18?).

 

[Lompa]

Det er registrert i jegerregisteret. 

http://www.brreg.no/registrene/jeger/

[Ståle Sæther]

Har du bestått prøven er du registrert her:
http://www.brreg.no/registrene/jeger/

Er det mer enn tre år siden du betalte jegeravgiften sist så registreres du som passiv jeger og får ikke lenger automatisk tilsendt giro når nytt jaktår begynner, Da må du ta kontakt selv.

[Gal Krokfot]

Angåande Fuglehundmannens kommentar: Sjølv om vi småkjekklar om rekylkonsekvensane tidlegare i tråden vil du

sjå vi alle er einige om at ein bør finne ei hagle som sitt godt. Fyrste og beste hagle på eit kampanjesal kan fort resultere

i ei hagle som sitt dårleg med påfølgande låg treffprosent og minkande jaktlyst.

[Gal Krokfot]

Og ervervtillatelsen er forøvrig gyldig i tolv månad. Kan forlengast med seks månad ved søknad.

[Tovekrøll]

Har da funnet beviset mitt , så det er iorden. Nå sitter jeg med kaffekoppen å ser litt etter hagler på nettet, mens snøen laver. Noen som har erfaring med beretta 302? 

[Lompa]

Jeg har ikke prøvd denne, men har et par generelle komentarer. Beretta er en kvalitetsprodusent, så det er sikkert et bra våpen. Å velge halvauto er jo en måte å redusere vekt og rekyl på. Den blir lettere pga bare ett løp, og mindre rekyl siden den bruker energien fra det ene skuddet til å lade det neste. Ulempen med halvauto er at det bare er ett løp. Man har som regel ulik trangboring i de to løpene på en dobbeltløpet hagle. Da kan man velge et trangt løp for lengre skudd, og et åpent løp for skudd på kort hold. En annen fordel med en dobbeltløper er at den knekkes. Da viser man til andre jegere at våpenet ikke er ladet. Det kan man ikke se med en halvauto. Mekanikken på en halvauto er også litt mer komplisert, så det er større sjanse for at noe går galt. 

[Bjørnen87]

Angåande rekyldiskusjonen så er jo dette i grunn såre enkelt, og kan forklarast ved temmeleg enkel fysikk:

Newtons 2. lov: F = m*a (kraft = masse*akselerasjon) og

Newtons 3. lov: F₁ = F₂ (kraft = motkraft)

 

Om ein set desse inn i kvarandre får ein at F₁ = m₁*a₁ , F₂ = m₂*a₂ , vidare at m₁*a₁ = m₂*a₂

Om ein definerer at m₁ og m₂ er massen til hhv. haglsverm og hagle, får ein at akselerasjonen til hagla (a₂) i motsatt retning av haglsvermen (a₁) får følgjande løysing: a₂ = (m₁*a₁) / m₂

Sidan det er definert at det heile tida blir nytta same patron vil m₁ og a₁ vere konstante storleikar. Akselerasjonen til hagla (a₂) vil då kun bli endra av massen til hagla (m₂). Om massen til hagla aukar vil akselerasjonen minke og omvendt.

 

Den opplevde rekylen vil truleg også variere av andre årsaker, f.eks. om kolbekappa er av tre eller gummi (mjukare kappe vil absorbere større andel av energien), plassering av kolbe mot skulder osv.

[Tiur3]

 

Sidan det er definert at det heile tida blir nytta same patron vil m₁ og a₁ vere konstante storleikar. Akselerasjonen til hagla (a₂) vil då kun bli endra av massen til hagla (m₂). Om massen til hagla aukar vil akselerasjonen minke og omvendt.

 

Tja.... du er nok inne på noe, av det rette her. Men, er det ikke noe du glemmer? Jeg har ikke "giddet" å sette opp regnestykket og det er mange år siden, jeg regnet med bruk av disse formlene. Så jeg har heller ikke brydd meg med, å sjekke formlene dine. Mulig en annen her, gidder å sette opp et riktig regnestykke.

 

Men jeg har lest det du skriver og det ser ut til, at du kun har funnet akselerasjonen og muligens hastigheten på det rekylerende våpnet. Men DET, er jo ikke KRAFTEN (les, rekyl), en føler mot skuldren! En må gange hastigheten, med vekten av våpnet, så får en kraften (rekylen). Og svaret kommer da i N/mm2 eller kg/cm2.

 

Men uansett, så er dette tullete å diskutere. Alle friske voksne folk, hånterer greit rekyl fra lette hagler, hvis de lærer seg riktig oppkast og med tilfredstillende press fra kolben mot skuldra. Lær heller nybegynnere elementære ting om hagleskyting, enn å gjøre et poeng av dette med rekyl på hagler.   

[Bjørnen87]

Og om massen til hagla går mot uendeleg stor, korleis vil du oppleve rekylen?

Ja, krafta er den same med lett eller tung hagle, men det er "rykket" (akselerasjonen) du opplever som rekyl.

Med lastebil mot personbil front mot front er også F1=F2, men eg trur den opplevde akselerasjonen (med negativt forteikn) oppleves forskjellig.

Uansett har du heilt rett at dette er tullete og det er kun av teoretisk interesse. Korrekt teknikk og plassering av hagla betyr langt meir enn 300 g frå eller til.

[Tiur3]

Og om massen til hagla går mot uendeleg stor, korleis vil du oppleve rekylen?

Ja, krafta er den same med lett eller tung hagle, men det er "rykket" (akselerasjonen) du opplever som rekyl.

Med lastebil mot personbil front mot front er også F1=F2, men eg trur den opplevde akselerasjonen (med negativt forteikn) oppleves forskjellig.

 

Når massen er så tung, at kraften som påvirker massen, ikke klarer å flytte massen, så står massen stille. Ingen følt rekyl. Men det er vel ikke det vi diskuterer her. Her er det en masse, som forflyttes med en viss kraft.

 

Det er "massens fart", en kjenner på kroppen! Og den må regnes i kraft/areal! 

[Bjørnen87]

Me blir visst aldri enige i dette, uansett kor mykje me diskuterer. Kan hende me bør finne eit fysikkforum å diskutere på.

I alle tilfelle, tråden har nok spora av for lengst, er best me held oss til tema.